Redigerer Dragvoll

:''For universitetscampus med samme navn, se [[NTNU Dragvoll]].''
{{Infoboks strøk
| bilde = Dragvoll.sommer.20170730 TS.jpg
| bildetekst = Dragvoll med hhv. [[Dragvoll idrettssenter]], [[NTNU Dragvoll]] og Dragvoll gård bakerst. {{byline|Thomas Skogestad (2017)}}
| navn = Dragvoll
| bydel = [[Lerkendal (bydel)|Lerkendal]]
| kommune = Trondheim
| dato = 1667
| naboområder = [[Stokkanhaugen]], [[Lohove]], [[Steinan]], [[Granåsen]]
| navnebakgrunn = Sannsynligvis av ''drag'', navn på Stokkbekken i nærheten av Dragvoll gård og ''voll''
}}
[[Fil:Dragvoll gård - Gnr. 48 53 (6829346599).jpg|thumb|Dragvoll gård, før låvebrannen i 1981]]
'''Dragvoll''' er et sted i bydelen [[Lerkendal (bydel)|Lerkendal]] sørøst i [[Trondheim]], beliggende mellom [[Stokkanhaugen]] i øst, [[Lohove]] i vest, [[Steinan]] i sør og [[Granåslia]] mot nord. Området er i nyere tid mest kjent for sitt [[NTNU Dragvoll|universitetsområde for NTNU]].

== Historie ==
Dragvoll gård tilhørte i middelalderen erkebiskopen og domkapitlet. Den gikk tidligere under navnene ''Draghaull'' (1519), ''Dragouldt'' (1570), ''Drauold'' (1621) og ''Dragwoll'' (1667) før den fikk sitt nåværende navn i 1667. Første del av navnet stammer mest sannsynlig fra bekken (Stokkbekken) i nærheten av gården og siste del av [[voll]].<ref>Grendahl, s. 23</ref> De tidligste nedtegnelser av gården har både kongen og pastor av [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] som begge eier en halvdel hver. Den første nedskrevne gårdbruker var Joon Draguol og hans kone Ingeborg i 1645. Gården ble privatisert imellom 1661 og 1683, og hvor odelsrett for Kaspar Widthagen ble registrert i sistnevnte år. I 1701 ble gården videreført til pastor Wilhelm Sebastian With i Trondheim, som kun stod som eier av Dragvoll og ikke drev gården.<ref name="Grendahl, s. 24">Grendahl, s. 24</ref>

Melcher Brødicher kjøpte gården i 1727 og den gikk siden til flere ulike eiere, fra Anche Bennickmand, Fredrich Fabich, Charles Omilus Lutzow og Morten Simonsen Hoff. Sistnevnte solgte Dragvoll til Fredrik Christian von Krabbe i 1774, som igjen solgte den videre til Johanna Nikolava Ulfers to år senere. Hun beholdt gården frem til den ble overført til Reiner Ulfers. I 1839 gikk den videre til M. Spechman, Engelbright Thun i 1850, Gustav Olsen i 1870, Jacob Høe i 1876 og til Arnt Clemmetsen Grendahl i 1881. Ved siste overdragelse var mye av gårdsbruket fraskilt, og det som stod igjen var 35 hektar med dyrkamark samt skog og eng.<ref name="Grendahl, s. 24"/>

Den siste og nåværende hovedbygningen på Dragvoll gård ble bygget som [[trønderlån]] rundt 1800. Låven ble bygget rundt 1848, med rester av tidligere grunnmur som kan stamme fra middelalderen.<ref>Grendahl, s. 28</ref> Stallen er av nyere dato og stammer fra 1938. I 1981 brøt en ungdomsgjeng seg inn i låvebygningen og tente opp bål, som gjorde at bygningen ble overtent. En uke senere ble restene av låvebygningen og grunnmuren revet ned, hvor riving av grunnmuren var i brudd med vernebestemmelsene.<ref>Grendahl, s. 29</ref>

Selve gården med områdene rundt ble kjøpt opp av staten i 1964 for å gjøre plass til bygningsmasse for det kommende [[Universitetet i Trondheim]]. En bekymring rundt denne tiden var å finne et område som kunne tillate fremtidige utvidelser.<ref>Eriksen, s. 25</ref> [[Norges tekniske høgskole]] var på denne tiden den største utdanningsinstitusjonen i Trondheim og estimerte at den hadde behov for om lag 250 dekar for å kunne ekspandere ved [[Gløshaugen]] i det kommende tiåret.<ref name="Eriksen, s. 27">Eriksen, s. 27</ref> Dragvoll ble til slutt valgt fordi området lå landlig til, hadde areal nok til fremtidig utbygging og areal til annen infrastruktur som grøntareal, parkeringsplasser, idrettsanlegg og studenthybler.<ref>Eriksen, s. 26</ref> Planene om et universitet i Trondheim og utbygging av Dragvoll ble vedtatt i [[Stortinget]] i 1968.<ref name="Eriksen, s. 27"/> Den danske arkitekten [[Henning Larsen]] stod bak vinnerutkastet, og universitetssenteret ble åpnet i 1978. [[NTNU Dragvoll]] ble utvidet tidlig på 2000-tallet og siste gang i 2007.

== Veier på Dragvoll ==
* [[Dragvoll allé]]
* [[Loholt allé]]
* [[Edvard Bulls veg]]
* [[Jonsvannsveien]] ([[Fylkesvei 6660]])
* [[Stavsvegen]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=146
| isbn=978-82-573-1762-1
}}
*{{ Kilde bok
| forfatter=Eriksen, Roald
| utgivelsesår=2007
| tittel=''Hvorfor ble Dragvoll valgt til universitetsområde?'' (Strinda den gang da)
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Strinda historielag
| side=25–27
| isbn=82-92357-07-6
}}
*{{ Kilde bok
| forfatter=Grendahl, Kristoffer
| utgivelsesår=2003
| tittel=''Dragvoll. Storgård – vanlig gårdsdrift – universitet'' (Strinda den gang da)
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Strinda historielag
| side=22–31
| isbn=82-92357-02-5
}}

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Dragvoll «Dragvoll»] hos [[Store Norske Leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lerkendal (bydel)]]
[[Kategori:Strøk i Trondheim]]
[[Kategori:Gårder i Trondheim]]