Redigerer Drage

{{Andre betydninger}}
[[Fil:Kircher, Athanasius — Mundus Subterraneus — Winged dragon (on the ground) — 1665.jpg|thumb|Den «store dragen fra øya [[Rhodos]]» illustrert i [[Athanasius Kircher]]s ''Mundus Subterraneus'' («Den underjordiske verden») fra 1665. Den allsidige Kirchner (1602–1680) studerte en mengde fagområder, deriblant «dragologi».<ref>[https://drachen.fandom.com/de/wiki/Drachologe Dragologer (på tydk)]</ref> Selv den svenske  naturvitenskapsmannen [[Carl von Linné]] (1707-1778) regnet dragen som en mulighet i naturen så seint som 1735, men avviste siden dyret som rein fantasi.<ref>[https://www.alltomdrakar.se/tag/linne/ www.alltomdrakar.se]</ref>]]
'''Drage'''<ref name="naob">[https://www.naob.no/ordbok/drage Oppslagsordet «drage» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> eller '''drake'''<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=drake&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «drake»], ''Bokmålsordboka''</ref> er et skremmende, ofte [[krypdyr]]liknende [[fabeldyr]] kjent i mange varianter fra [[myte]]r, [[eventyr]] og [[folketro]] over store deler av verden. Dyret blir gjerne framstilt som et fantasifullt [[uhyre]] med kroppsdeler fra både varm- og kaldblodige dyr;<ref>Kværne, Per. (2019, 29. april). drage. I Store norske leksikon. Hentet 11. mai 2019 fra https://snl.no/drage</ref> en [[kinesisk drage]] kan tolkes som en kombinasjon av løve og slange, mens drager i europeisk litteratur, billedkunst, [[kjennetegn]] og symboler ofte har kropp omtrent som en øgle, hode med horn, skjegg og ildsprutende kjeft, og vinger som hos en flaggermus.

Drage kan ha flere betydninger som symbol. I [[våpenskjold]] og kunst fra [[middelalderen]] er det en dyrefigur med flere føtter, for eksempel i en bord på [[Bayeux-teppet]]. Drager er også vanlig i [[stavkirke]][[ikonografi]]en som uttrykk for det onde som bekjempes. I nyere [[fantasilitteratur]] er det omtalt mange drager med forskjellige utforminger og egenskaper.

I overført betydning kan ''drage'' referere til en ondskapsfull person, som regel en eldre kvinne med skarp tunge (som spyr ild og gift).<ref name="naob"/>

== Drager i mytologi ==
[[Fil:Pergamonmuseum Ishtartor 02.jpg|thumb|Den babylonske dragen [[Mušḫuššu]] framstilt på [[Istarporten]] som ble oppført av [[Nebukadnesar II]] (605-562 f.Kr.) og er rekonstruert i [[Pergamonmuseet]] i Berlin. Skapningen har deler fra flere dyr og kan tolkes som en mektig vokter av byen.]]
[[Fil:Nidhogg.png|thumb|[[Nidhogg]] er i [[norrøn mytologi]] en dragelignende kjempeorm som gnager på verdenstreet [[Yggdrasil]]s rot. Illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 1600-tallet.]]
[[Fil:Nine-Dragons1.jpg|thumb|[[Kinesisk drage]] malt av [[Chen Rong]] under [[Song-dynastiet]] i 1244.]]

Opphavet til de eldgamle og verdensomspennende forestillingene om ulike drager er uklar. Den svenske historikeren Bo Eriksson foreslår i ''Drakspår'' (2023) at ideen kan ha spredt seg som vandrehistorier og etter funn av skjeletter av dinosaurer og store urtidsdyr. Eriksson tror også at primatenes tilsynelatende nedarvede skrekk for farlige dyr kan ha spilt inn. Frykten for giftige slanger og krypdyr, kattelignende rovdyr og store rovfugler kan ha blitt samlet i angsten for et udyr satt sammen av alle disse. 

Drager i vestlig tradisjon synes opprinnelig å være mer knyttet til vann enn grotter, for eksempel [[Tiamat]], en kvinnelig saltvannsguddom i [[Mesopotamia]] som tidvis framstilles som et drageliknende sjømonster, og mindre [[linnorm]]er i folketroen. Flere har voktet verdifulle skatter, som i sagnet om [[Sigurd Fåvnesbane]] der dragen er et omskapt menneske forgiftet av begjæret etter skatten. Forestillingen om at drager spruter ild utviklet seg i middelalderen, kanskje som en fri oversettelse av eldre myter der udyret sprutet etsende væsker som svir og brenner. Drager er mektige skapninger som i vesten bare er onde, men i østen kan representere orden og en positiv kraft, for eksempel uttrykt som symbol for kinesiske keisere. I kinesisk folketro er dragen gjerne en luring som må overvinnes gjennom kløkt.  

===Georg og dragen===
[[Fil:Stockholm-Storkyrkan (St.Georg).jpg|thumb|«[[Sankt Georg og dragen (skulptur)|Sankt Georg og dragen]]» i [[Storkyrkan]] i Stockholm viser til [[legende]]n om [[Georg ridderen|Sankt Georg]]. Skulpturen er trolig lagd av [[Bernt Notke]] (født ca. 1440, død 1509). Kampen mot dragen symboliserer [[det gode]]s kamp mot [[det onde]],<ref name="Georgkulten"/> eller kristendommens seier over hedenskap.{{byline|Jürgen Howaldt}}]]
[[Sankt Georg]], en kristen sagnskikkelse og [[helgen]] som angivelig kom fra Kappadokia og ble drept av keiser Diokletian rett etter år 300,<ref name="SNL Georg">Elstad, Hallgeir. (2019, 31. januar). Sankt Georg. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Sankt_Georg</ref> skal ifølge tradisjonen ha reddet en by i Libya fra en drage. Dragen spiste [[sau]]er, og i mangel på sauer gjerne [[jomfru]]er. Sankt Georg kommer nettopp den dagen dragen skal fôres med en prinsesse. Han dreper dragen med ett enkelt støt med [[lanse]]n sin. Som belønning gir kongen ham en stor sum penger, men Georg deler pengene ut blant byens fattige før han rir videre.

[[Kult]]en rundt Georg-skikkelsen  oppstod i den østlige kirken og kom til Roma sist på 600-tallet.<ref name="Georgkulten">Georgkulten. (2019, 27. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Georgkulten</ref> Dragekampen symboliserer [[det gode]]s kamp mot [[det onde]].<ref name="Georgkulten"/> Bildeframstillinger av Georg er svært vanlige i [[kirkekunsten]], særlig i perioden fra 1200- til 1500-tallet.<ref name="Georgkulten"/>

===Norrøn mytologi===
I [[norrøn mytologi]] kalles dragene gjerne [[orm]] eller [[lindorm]].

I sagnet om [[Sigurd Fåvnesbane]] er [[Fåvne]] en ond drage som spyr gift. Sigurd må bruke både list og styrke for å beseire den og vinne skatten og jomfruen som dragen vokter.

Ifølge [[Gylvaginning]] i Snorre-Edda ligger [[Nidhogg]] og gnager på verdenstreet [[Yggdrasil]]s røtter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hultkrantz, Åke | utgivelsesår = 1992 | tittel = Hvem er hvem i norrøn mytologi | isbn = 8290007019 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Arnkrone | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042704034 | side = 68 }}</ref>

== Drager i litteraturen ==
[[File:Air New Zealand, Boeing 777-300ER (Smaug Livery), ZK-OKO - LHR (11344034125).jpg|thumb|Passasjerfly fra [[Air New Zealand]] dekorert med bilde av [[Smaug]], en [[Draker i Tolkiens verden|drage]] fra [[J.R.R. Tolkien|Tolkiens]] [[fantasy|fantasylitteratur]], som reklame for de populære [[Hobbiten (filmserie)|eventyrfilmene om Hobbiten]].{{byline|2023}}]]
[[file:NYCC%202012%20-%20Childlike%20Empress%20(8117626220).jpg|thumb|En [[cosplay]]er ved siden av en figur av Falcor, «den siste lykkedagen i verden» fra filmen [[Den uendelige historien]] fra 1984, som forestiller Fuchur i barneboka av [[Michael Ende]].{{byline|2012}}]]
Drager og andre fabeldyr er vanlige i [[fantasy]]litteratur. Drager fremstilles som regel som onde, og de må bekjempes med list eller i åpen kamp. Drager er skildret som svært sterke og meget farlige. De spyr ild, og kan fly.

[[J.R.R. Tolkien]] har drager i sine historier, for eksempel dragen ''Smaug'' som vokter en stor skatt i historien om ''[[Hobbiten]]''. [[Astrid Lindgren]] har skrevet om en fryktelig drage ved navn ''Katla''  i ''[[Brødrene Løvehjerte]]''. I [[Narnia]]serien finnes en grådig drage i ''[[Reisen til det ytterste hav]]''.

I [[Harry Potter]]-bøkene finnes det ti forskjellige dragearter, jfr artikkelen [[Drager i Harry Potter]].

Den amerikanske forfatteren [[Anne McCaffrey]] har siden 1960-tallet skildret drager i en [[science fiction]]-setting, i serien[[Pern|Dragonriders of Pern]].

I [[Christopher Paolini]]s' ''[[Arven (trilogi)|Arven]]''-trilogi har drager som en stor del av handlingene. Her er det både gode og onde drager, men hvor alle egentlig er gode. Hoveddragen Safira er god mens den onde Kongen Galbatorix' stjålne drage er blitt tvunget til ondskap med magi. En rød drage som dukker opp i oppfølgeren er klekket ut i ondskapen, men den er ikke virkelig ond.

== Drager i heraldikk ==
[[Fil:Flag of Wales (1959).svg‎|thumb|Den firfotede dragen i [[Wales' flagg|flagget til Wales]] i [[Storbritannia]].]]
[[Fil:POL COA Janusz I Starszy.svg‎|thumb|upright|En [[opprett]] firfotet drage i 1. og 4. [[felt (heraldikk)|felt]] i et [[Polen|polsk]] [[slektsvåpen]]]]
Vanligvis avbildes dragen i [[våpenskjold]] med flaggermusvinger, tunge og hale som ender i [[pil]]espisser og føtter med [[ørn]]eklør. Noen ganger har dragen små horn på hodet og en kveil eller krøll på halen. Betegnelsen [[linnorm]] (engelsk: ''wyvern'') brukes når denne figuren bare har to føtter.

Våpen[[figur]]ene drage og linnorm er brukt fra [[middelalderen]] og de finnes i våpenskjold fra de fleste europeiske land. I Norge er dragen med fire føtter ganske uvanlig i våpenskjold. Linnorm, det vil si med to føtter, finnes imidlertid i flere norske [[landskapsvåpen|kommunevåpen]] og  [[slektsvåpen]]. [[Sjøorm]]en i [[Seljord]]s kommunevåpen er en helt forskjellig figur, og den har verken vinger eller føtter. [[Bornholm]]s våpenmotiv er en linnorm, det vil si med to føtter, og den inngår blant [[felt (heraldikk)|felt]]ene i det dansk-norske [[unionsvåpen]]et. Unntaksvis finnes den avbildet med fire føtter som en drage.

==Drager i norsk kunst og kultur==
* {{Commonscat|Dragons in art of Norway}}
<gallery>
File:EB1911 Scandinavian Civilization - oak carving from the Gokstad ship.jpg|Enkelte dyrehoder i vikingtidsdekoren, som denne stolpen fra [[Gokstadhaugen#Gravfunnet|Gokstadfunnet]] i Sandefjord, kan tolkes som drager
File:Billedsteinen fra ca. 1100, som er murt inn i hjørnet av tårnfoten i dagens Oslo domkirke 20090707..JPG|Relieff av drage og løve som angriper et menneske. Billedstein fra ca. 1100 innmurt i [[Oslo domkirke]].
File:Dragon Hopperstad.jpg|Utksåret dragefigur fra [[Hopperstad stavkirke]] i Sogn og Fjordane.
File:HOPPERSTAD_STAVKIRKE_-_an10071203193112.jpg|Detalj fra Hopperstad stavkirke
File:Stave church Fantoft Sigurd saga.jpg|Relieffene på kirkebenkene i [[Fantoft stavkirke]] i Bergen er kopiert fra eldre treskurd med scener fra sagnet om [[Sigurd Fåvnesbane]]
File:NOR-2016-Oslo-Frognerseteren restaurant.jpg|[[Frognerseteren restaurant]] i Oslo er utformet i «[[dragestil]]», en byggeskikk som var populær 1860–1910{{byline|2016}}
File:Winter in Oslo (5321490936).jpg|Detalj fra smijernsport i [[Vigelandsanlegget]] i Oslo
File:Stjørdal komm.svg|[[Stjørdal]]s [[Stjørdal#kommunevåpen|kommunevåpen]] viser en [[linnorm]] med to føtter, symbolet på [[djevelen]] i Stiordølafylkis segl fra 1344. En heraldisk drage har vanligvis fire føtter.
</gallery>

==Se også==
* [[Overnaturlige vesener]]
* [[Kinesisk drage]]
* [[Linnorm]]
* [[Dragestil]]
* [[Drager i Harry Potter-bøkene]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drager| ]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Kryptozoologi]]
[[Kategori:Overnaturlige vesener]]