Redigerer Dovrefjell

{{infoboks geografi}}
[[Fil:Muskus.jpg|thumb|[[Moskusfe]] er et av dyrene man kan finne på Dovrefjell.]]
[[Fil:CargoNet El 14 on Dovrebanen.jpg|thumb|[[Dovrebanen]] krysser Dovrefjell i retning nord-sør. Her et godstog nær [[Dombås]]. {{Byline|David Gubler}}]]
'''Dovrefjell''' er et [[fjellområde]] som danner en geografisk barriere mellom det [[Sønnenfjells|sørlige]] [[Norge]] og [[Trøndelag]]. Dovrefjell er gjerne kjent for å inngå i den såkalte [[Grunnloven|Eidsvoll-eden]] fra 1814:
{{sitat|[[Enige og tro inntil Dovre faller]]}}

Dovrefjell ligger nord for Lesjadalføret i Nord-Gudbrandsdalen. Elven [[Jora]] regnes som vestlig grense, [[Driva]] og [[Innset]] danner en grense i nord, [[Grimsdalen landskapsvernområde|Grimsdalen]] og [[Savalen]] i øst. Området innenfor disse grensene er omkring 4500 km<sup>2</sup>.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sletbak, Nils | utgivelsesår = 1977 | tittel = Fjellstuene på Dovrefjell | isbn = 8252107192 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120305083 | side = }} </ref>

I 2002 ble tidligere ''Dovrefjell nasjonalpark'' (opprettet 1974 – 265&nbsp;km²) betydelig utvidet ved opprettelsen av [[Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark]] (2002) og i 2018 ble utvidet med mesteparten av tidligere [[Hjerkinn skytefelt|Hjerkinn Skytefelt]] til i alt 1&nbsp;830 km².

Områdets vernestatus er med på å bevare en storslagen natur og et uvanlig rikt plante- og dyreliv. Vestre del preges av steile fjell der [[Snøhetta]] rager høyest (2286 moh.). I øst er berggrunnen kalkrik, og her finnes Nord-Europas rikeste plantefjell med sjeldne arter som [[norsk malurt]] og [[dovrevalmue]].  [[Rein|Villrein]] er en karakterart for området og en av hovedbegrunnelsene for vern. Det importerte [[Moskusfe|moskusfeet]] er et annet særmerke for Dovrefjell.  Det er store uttak av [[skifer]] i området, og en tidligere [[gull]]gruve (nedlagt på slutten av 1700-tallet).

[[Nordenfjells]] regnes idag som Norge nord for Dovrefjell.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Knappen, A. E. | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde | isbn = 8203136982 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400017 | side = }} </ref> 

== Berggrunn og landskapsformer ==
[[File:Hans Gude Snøhetta.jpg|thumb|Dovrefjell har lenge hatt en sentral posisjon i [[nordmenn]]s nasjonale bevissthet, blant annet gjennom uttrykk som «[[Enige og tro til Dovre faller]]» (Eidsvollseden) og [[Dovregubben]]. Bildet viser tegningen «[[Snøhetta|Snehætten]] på Dovrefield» av [[Hans Gude]] (1825–1903).]]
Dovrefjell består av to bergartskomplekser: [[Prekambrisk]]e [[gneis]]er og folierte [[granitt]]er i vest og granitt-[[tonalitt]] i øst. Det østlige området tilhører [[Trondheimsfeltet]] med [[kambosilur]]ske bergarter som ble sterkt omdannet ([[Metamorfose (geologi)|metamorfose]]rt) ved [[den kaledonske fjellkjedefolding]]. Høyt innhold av [[kis]] har gitt grunnlag for gruvedrift i [[Folldal Gruver]].

Fjellområdet ligger på [[vannskille]]t mellom [[Vestlandet]] og områdene mot Sverige. Dype daler skjærer seg ned i berggrunnen, og spesielt mot vest er dalene bratte. Landskapet er utformet etter siste istid. [[Morene]]r, [[esker]]e og [[agnordal]]er er andre spor etter siste istid.

== Botanikk ==
Området rundt [[Drivdalen]], [[Snøhetta]] og [[Hjerkinn]] er svært spennende botaniske områder. De tre Knutshøene er særdeles rike på sjeldne fjellplanter. Disse ble fredet allerede i 1905 etter at mange botanikere nærmest hadde rasert Knutshøene. i 1911 ble 50 planter fredet på Dovrefjell.
 
[[Drivdalen]] består av løs [[skifer]] og er rik på kalk. Her finnes mange sjeldne planter. 

[[Fokstumyra naturreservat|Fokstumyrene]] er først og fremst kjent for et unikt fugleliv, men her vokser også mange forskjellige orkideer samt åkerbær i rikt monn. 

Fokstumyrene var godt kjent allerede på midten av [[1800-tallet]]. Området tiltrakk seg samlere fra hele [[Europa]] og i 1917 var det mindre enn 20 hekkende fuglearter igjen på myrene, [[Brushanen]] var også forsvunnet. I 1923 ble fulgelivet på Fokstumyene fredet. I 1969 ble fredningen enda strengere og dette har gitt resultater. Både [[myrhauk]] og brushane er kommet tilbake samt mange andre arter. 

[[Knutshøene]] regnes som Nord-Europas rikeste plantefjell. Her er mange sjeldne fjellplanter vanlige. Det er få fjellplanter som ikke finnes der. Noen planter har fått navn etter voksestedet, som dovreløvetann, knutsørapp og dovrevalmue. Norsk malurt og høyfjellsklokke er også til stede på Knutshøene. Knutshøene ligge like ved [[Kongsvold Fjeldstue]]. 

[[Forstmann]] [[J.B. Barth]] utgav et hefte om plantene på Knutshøene i 1880: «Knudshø eller Fjeldfloraen»

Hjerkinhø har også et rikt planteliv. Området er fredet som landskapsvernområde.

== Litteratur ==
* [[Gro Steinsland]] ''Dovrefjell i tusen år : mytene, historien og diktningen'' 2014 {{ISBN|9788241910715}}
* Terje Skogland m.fl.: ''Dovrefjell''. Grøndahl Dreyer forlag. 1994. {{ISBN|82-504-2045-4}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://ut.no/omrade/4.1272/ Turforslag til Dovrefjell på DNT og NRKs nettsted ut.no] {{Wayback|url=http://ut.no/omrade/4.1272/ |date=20141006070739 }} 
* [https://web.archive.org/web/20060829011341/http://www.utmark.org/utgivelser/pub/2003-2/art/Svarstad_Daugstad_Vistad_utmark_2_2003.htm utmark.org: Om Dovrefjell blant annet som nasjonalt symbol]
* {{Cite web|url=http://digitaltmuseum.no/search?query=dovrefjell&search_context=1&page=1&js=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'dovrefjell' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=12. april 2013}} Dovrefjell - Digitalt Museum - Bilder


{{Dovrefjell}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dovrefjell| ]]
[[Kategori:Fjell i Oppdal]]
[[Kategori:Fjell i Sunndal kommune]]
[[Kategori:Fjell i Dovre]]
[[Kategori:Fjell i Lesja]]
[[Kategori:Folldals geografi]]
[[Kategori:Fjell over 2000 meter]]
[[Kategori:Fjell i Innlandet]]