Redigerer Douglas F4D Skyray

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks fly
|navn=F4D-1 Skyray
|bilde=Douglas F4D-1 Skyray at the NACA Ames Research Center, California (USA), 5 April 1956 (A-21303).jpg
|bildetekst=F4D-1 Skyray
|type=[[Jagerfly]]
|produsentnavn=[[Douglas Aircraft Company]]
|designetav=
|første-flyvning=[[23. januar]] [[1951]] (Eksperiment)<br />
[[5. juni]] [[1954]] (Produksjonsversjon)
|introdusert=[[1956]]
|utfaset=[[1964]]
|status=
|hovedbrukere=[[United States Navy]]
|flerebrukere=[[United States Marine Corps]]
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=491
|enhetspris=
|forrigemodell=
|nestemodell=}}
'''Douglas F4D Skyray''' var et [[Amerikas forente stater|amerikansk]], [[hangarskip]]-basert [[jagerfly]] som ble bygget av [[Douglas Aircraft Company]]. Selv om det var i operativ tjeneste i en kort periode og aldri var i kamp, er det likevel kjent for å være det første hangarskip-baserte flyet som erobret verdens absolutte hastighets-rekord. Flyet var også det første jagerflyet i [[United States Navy|US Navy]] som var i stand til å komme opp i [[Mach]] 1 ved horisontal flygning. Det unike utseende spilte også en rolle for at Skyray er et av de første, jetdrevne jagerfly som folk husker. Kjælenavnet var «''Ford''» etter det engelske «Four» (fire) og «D» i betegnelsen (F4D).

== Historie og utvikling ==
Flyet hadde for datiden en spektakulær klatreevne og -vinkel og satte en ny klatrerekord. Flyet kunne gå fra stillestående og opp til 50&nbsp;000 fot (15&nbsp;240 m) i løpet av 2 minutter og 36,05 sekunder, mens det fløy oppover i en vinkel av 70 grader.

Flytypen fikk senere den nye betegnelsen '''F-6'''. Skyrays delta-liknende vingeform var inspirert av Alexander Lippischs arbeid i [[Tyskland]] under [[Den andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Skyray var konstruert uten hale og med skarpt bakovervinklede vinger med avrundede vingetipper. De tykke vingerøttene inneholdt luftinntakene for turbojet-motoren. Det fantes drivstofftanker både i vingene og dypt inne i flyskroget. «Slats» var plassert i forkant av vingene for å forbedre løfteevnen under avgang og landing, mens bakkanten av vingene hovedsakelig hadde styrefinner.

[[Westinghouse J40]] var den opprinnelige tiltenkte motoren, men heldigvis tok Douglas det mer konservative utgangspunktet og tok heller i bruk andre motorer. J40 viste seg å ha store problemer og ble etter hvert tatt ut av drift, og Skyray ble istedenfor utstyrt med [[Pratt & Whitney J57]] &ndash; en større og kraftigere motor.

Leveransen av den første produksjonsvarianten begynte ikke før tidlig i [[1956]], mens [[United States Marine Corps|US Marine Corps]] mottok sitt første fly i [[1957]]. Total ble 419 fly av '''F4D-1'''-varianten produsert.

Skyray var konstruert utelukkende som en avskjæringsjager som skulle operere i stor høyde, og var dårlig egnet til annet bruk. Grunnet nye behov for multirolle-fly ble det siste F4D tatt ut av operativ tjeneste allerede i [[1964]]. Ett eksemplar var i bruk hos [[North American Space Administration|NASA]] fram til [[1969]].

F5D Skylancer ble konstruert basert på F4D og [[prototype]]r ble også bygget. Men programmet ble kansellert siden bruksområdet var for likt det til [[Vought F-8 Crusader|F8U Crusader]]. En annen årsak til kanselleringen av F5D var at den amerikanske marinen ville unngå å bli for avhengige av Douglas som produsent, siden Douglas allerede produserte flere andre flytyper for US Navy.

== Varianter ==
* '''XF4D-1''' : Prototype.
* '''F4D-1''' : Enseters jagerfly.

== Ny typebetegnelse ==
Da det amerikanske militæret laget et felles typebetegnelsesystem for alle forsvarsgrener fikk F4D den nye betegnelsen '''F-6A'''.

Den gamle betegnelsen, '''F4D''', har tidvis blitt forvekslet med '''F-4D''' som var en variant av [[McDonnell Douglas F-4 Phantom II|F-4 Phantom II]].

== Spesifikasjoner (F4D Skyray) ==
[[File:Douglas F4D Skyray 3sd NAN4-75.jpg|thumb|F4D Skyray]]
{| class="wikitable"
|-
! Tekniske data
! 
|-
| Mannskap
| 1 pilot
|-
| Lengde
| 10,21 m 
|-
| Vingespenn
| 13,8 m
|-
| Høyde
| 10,2 m
|-
| Vingeareal
| 52 m² 
|-
| Vekt (uten last)
| 7&nbsp;268 kg
|-
| Vekt (med last)
| 10&nbsp;273 kg
|-
| Vekt (maksimal avgang)
| 12&nbsp;300 kg
|-
| Motor
| 1 × [[Pratt & Whitney J57]]-P-8, -8A eller -8B &ndash; skyvekraft (uten/med etterbrenner): 45&nbsp;kN / 71&nbsp;kN
|-
! Ytelser
! 
|-
| Maksimal hastighet
| 1&nbsp;200 km/t
|-
| Kampradius
| 1&nbsp;100 km
|-
| Rekkevidde, ikke stridsdyktig
| 1&nbsp;900 km
|-
| Maksimal operativ høyde
| 17&nbsp;000 m
|-
| Klatrefart
| 5&nbsp;598 m/min
|-
| Vingelast
| 198 kg/m²
|-
| Skyvekraft/vekt
| 0,71
|-
! Bevæpning
! 
|-
| Kanon
| 4× 20 mm Mk 12-0 kanoner i vingerøttene (65 runder per kanon, totalt 260 runder)
|-
| Raketter
| 6 rakett-launchere med 7× 70&nbsp;mm raketter, eller 4 rakett-launchere med 19× 70&nbsp;mm raketter
|-
| Missiler
| ''Luft-til-luft:'' 2× [[AIM-9 Sidewinder|AAM-N-9 Sidewinder]]
|-
| Bomber
| 2×907 kg (2&nbsp;000 pund) bomber
|-
|}

<!--
-->

==Eksterne lenker==
{{F-100-serien}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jagerfly]]
[[Kategori:Enmotors jetdrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Douglas-luftfartøy]]