Redigerer Douglas DC-7

{{Infoboks fly
|type=[[Passasjerfly]]
|bilde = SAS DC-7C OY-KND.jpg
| bildetekst = Et SAS DC-7 i ferd med å lande på Bromma flyplass i Stockholm
|produsentnavn=[[Douglas Aircraft Company|Douglas]]
|produsert-mellomår=1953–1958
|forrigemodell=[[Douglas DC-6]]
|nestemodell=
|mannskap=3–4
|passasjerer=99–105
|lengde=37
|vingespenn=42
|høyde=10,5
|vingeareal=152
|vektutenlast=33 050
|vektmedlast=65 000
|motorer=4 × [[Wright]] R-3350 [[stjernemotor|radialmotor]] <br />(10 140 kW)
|maksfart=650
|marsjfart=570
|rekkevidde=9 016
|marsjhøyde=7 620
|klatrefart=318
}}

[[Fil:Douglas DC-7 cockpit photo D Ramey Logan.jpg|mini|Cockpit]]

'''Douglas DC-7''' er et firemotors propelldrevet passasjerfly produsert av [[Douglas Aircraft Company]] fra 1953 til 1958. Flyet var det siste store propellflyet fra Douglas og kom bare få år før jetflyene [[Boeing 707]] og [[Douglas DC-8|Douglas DC-8 ble introdusert]]. 338 fly ble produsert, og rundt 40 er fortsatt i aktiv tjeneste.

== Flyets historie ==
[[Pan American World Airways]] bestilte DC-7 i [[1945]], som en sivil versjon av det militære transportflyet [[C-74 Globemaster]]. Flyselskapet kansellerte ordren like etter. [[American Airlines]] gjenopplivet prosjektet da de sendte en forespørsel om et fly med større rekkevidde enn [[Douglas DC-6]] for sine transkontinentale ruter. På den tiden var [[Lockheed Constellation]] det eneste flyet som kunne fly uten stop fra tvers over USA fra kyst til kyst i begge retninger. Douglas var motvillig til å bygge flytypen inntil styreformannen i American Airlines, Cyrus Rowlett Smith, la inn en ordre på 25 fly, med en totalpris på $40 millioner, noe som også dekket Douglas' utviklingskostnader.

Prototypen fløy i mai 1953, og American Airlines fikk sin første DC-7 i november. Flyselskapet satte den inn i tjeneste kyst til kyst i USA, noe som tok 8 timer og gjorde at konkurrenten [[TWA]] ble tvunget til å tilby samme tjeneste med sine Super Constellations. Dog var DC-7 preget av ustabile motorer og flere transkontinentale flyvninger ble omdirigert på grunn av motorfeil i luften.

De tidlige DC-7-flyene ble bare solgt til amerikanske flyselskaper. Europeiske selskaper kunne ikke ta fordel av den økte rekkevidden i de tidlige DC-7-modellene. Derfor utviklet Douglas en variant med utvidet rekkevidde; '''DC-7C''' «Seven Seas» i [[1956]]. Pan Am brukte DC-7C på sine første direkte flyvninger [[New York]]-[[London]], og tvang dermed [[BOAC]] til å gå til innkjøp av flyet i stedet for å vente på leveringene av [[Bristol Britannia]]. Flytypen ble også brukt av [[SAS]] på de første flyvningene over [[Nordpolen]] til destinasjoner i [[Nord-Amerika]] og [[Asia]]. SAS ønsket en maskin som kunne fly København-Los Angeles uten mellomlanding, men det viste seg umulig i praksis.

Likevel ble salget av flytypen dårlig på grunn av at Boeing 707 og Douglas DC-8 ble lansert i oktober 1955. I [[1959]] startet Douglas med å konvertere DC-7A og DC-7C til '''DC-7F''' fraktfly, som utvidet flytypens levetid betraktelig. Mange DC-7 ble brukt som brannfly.

== Tidligere operatører av DC-7 ==
{|
|valign=”top”|
* [[Alitalia]]
* [[American Airlines]]
* [[BOAC]]
* [[Braniff Airways]]
* [[Caledonian Airways]]
* [[Conair]]
* [[Delta Air Lines]]
|width="90"|&nbsp;
|valign="top"|
* [[Eastern Airlines]]
* [[Japan Airlines]]
* [[KLM Royal Dutch Airlines]]
* [[Mexicana de Aviación]]
* [[National Airlines]]
* [[Northwest Airlines|Northwest Orient]]
* [[Panair do Brasil]]
* [[Pan American World Airways]]
|width="90"|&nbsp;
|valign="top"|
* [[Sabena]]
* [[Scandinavian Airlines System|SAS]]
* [[South African Airways]]
* [[Swissair]]
* [[Transair Sweden]]
* [[Turkish Airlines|Türk Hava Yollari (THY)]]
* [[United Airlines]]
|}

I dag er flere DC-7 basert i det vestlige USA, og brukt som brannslukkningsfly. Noen få andre er brukt som fraktfly. På grunn av dets motorproblemer hadde ikke DC-7 den samme lange levetiden som DC-6, som fortsatt er i omfattende bruk i forskjellige selskaper. [[United States Air Force|Det amerikanske luftforsvaret]] så heller ikke noe potensial i flyet, men det ble likevel kjøpt inn som transportfly av noen få utenlandske luftforsvar.

== Norskregistrerte DC-7 ==
SAS hadde i årene 1956 til 1967 tilsammen 16 stk DC-7 (14 stk DC-7 og to stk DC-7C fraktfly)

Av disse var fem registrert i [[Norges luftfartøyregister]].
* LN-MOB	''Torstein Viking''	
* LN-MOD	''Guttorm Viking''	
* LN-MOE	''Reidar Viking''	
* LN-MOG	''Leif Viking''
* LN-MOF	''Roald Viking''

== Litteratur ==
* Germano da Silva, Carlos Ari César. "Buraco negro." ''O rastro da bruxa: história da aviação comercial brasileira no século XX através dos seus acidentes 1928–1996'' (in Portuguese). Porto Alegre: Edipucrs, Second edition, 2008. ISBN 978-85-7430-760-2.
* Pearcy, Arthur. ''Douglas Propliners: DC-1–DC-7''. Shrewsbury, UK: Airlife Publishing, 1995. ISBN 1-85310-261-X.
* ''United States Air Force Museum Guidebook''. Wright-Patterson AFB, Ohio; Air Force Museum Foundation, 1975.
* Whittle, John A. ''The Douglas DC-6 and DC-7 Series''. Tonbridge, Kent, UK: Air Britain (Historians) Ltd., 1971. No ISBN.
* Wilson, Stewart. ''Airliners of the World.'' Fyshwick, ACT, Australia: Aerospace Publications Pty Ltd, 1999. ISBN 1-875671-44-7
* Yenne, Bill. ''McDonnell Douglas: A Tale of Two Giants''. Greenwich, Connecticut: Bison Books, 1985. ISBN 0-517-44287-6.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.boeing.com/history/mdc/dc-7.htm Boeing McDonnell Douglas page on DC-7]
* [http://www.airliners.net/info/stats.main?id=191 Airliners.net on the DC-7]
* [http://airandspace.si.edu/exhibitions/america-by-air/online/heyday/heyday09.cfm Smithsonian National Air and Space Museum page on the DC-7] – viser panorama utsyn fra cockpit og fremste cabin
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Passasjerfly|Douglas DC-7]]
[[Kategori:Firemotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Douglas-luftfartøy]]