Redigerer Dorothea av Brandenburg

{{Infoboks kongelig
| navn = Dorothea
| tittel = Dronning
| område = Norge, Danmark og Sverige
}}
'''Dorothea av Brandenburg''' (1430–1495) var dansk-svensk-norsk dronning av fyrstehuset [[Hohenzollern]],<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dorothea – dansk-norsk-svensk dronning|url=https://snl.no/Dorothea_-_dansk-norsk-svensk_dronning|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-12-13|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref> og [[dronning]] av Danmark og Norge i omkring 50 år. Hun var datter av [[markgreve]]n Johan av Brandenburg («[[alkymi]]sten Johan», 1406-64), gravlagt i [[Heilbronn]];<ref>{{Kilde www|url=https://www.findagrave.com/memorial/142111201/johann-von_brandenburg|tittel=Johann “Der Alchemist” von Brandenburg ...|besøksdato=2024-12-13|språk=en|verk=www.findagrave.com}}</ref> og Barbara av [[Sachsen]]-[[Wittenberg]] (ca 1405–65), gravlagt i [[Bayreuth]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.findagrave.com/memorial/149864913/barbara_von_sachsen-wittenberg|tittel=Barbara von Sachsen-Wittenberg (1405-1465) - Find...|besøksdato=2024-12-13|språk=en|verk=www.findagrave.com}}</ref>

Dorothea skiller seg fra alle andre danske dronninger, siden hun var gift med to konger etter hverandre - og ble mor til to andre.<ref>[https://web.archive.org/web/20200616142526/https://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/der-staar-en-kvinde-bag-alt-ogsaa-bag-koebenhavns-universitet Morten Mikkelsen: «Det står en kvinne bak alt»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'', 20 januar 2020, ''[[Wayback Machine]]</ref> 

== Dronning over flere riker ==
Dorothea hadde to eldre søstre: Barbara som ble markgrevinne av [[Mantova]], og Elisabeth som ble [[hertuginne]] av [[Pommern]]. Faren deres frasa seg i 1437 sin førstefødselsrett som [[tronarving]] i markgrevskapet Brandenburg. I stedet fikk han fyrstehuset Hohenzollerns eiendommer i [[Franken]] med residens på [[slott]]et Plassenburg<ref>[https://plassenburg.de/en «Plassenburg»]</ref> i [[Kulmbach]].

Som tenåring giftet Dorothea seg med [[Kristoffer av Bayern]] (av huset [[Wittelsbach]]) etter en avtale fra 1444. 12. september 1445 feiret de bryllup, og to dager senere ble hun kronet i [[Lund domkirke|Lund]], som «erkedronning» over tre nordiske land. Hun rakk å reise rundt i Sverige og bli hyllet av svensk [[adel]] - allerede 5. januar 1448 døde Kristoffer av [[feber]] på [[festning]]en Kärnan<ref>[https://karnan.se/ Kärnan i Helsingborg]</ref> i [[Helsingborg]]. Ekteskapet var barnløst, noe som kan ha bidradd til at den unge enken fikk gifte seg med Kristoffers etterfølger, [[Christian I av Danmark og Norge|Christian 1.]] (av [[huset Oldenburg]]) (1426-81). Dette sparte også penger, for som enke hadde hun krav på en [[livgeding]] som kunne strakt seg over mange år - hun var fortsatt tenåring.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/dorothea-af-brandenburg-ca-1430-1495 «Dorothea av Brandenburg», ''danmarkshistorien.dk]</ref>

Slik kom [[huset Oldenburg|oldenburgerne]] på Danmarks trone, der de satt i over 400 år, helt til [[Frederik 7.]] døde i [[1863]].<ref>[https://web.archive.org/web/20200616142526/https://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/der-staar-en-kvinde-bag-alt-ogsaa-bag-koebenhavns-universitet Morten Mikkelsen: «Det står en kvinne bak alt», ''Kristeligt Dagblad'', 20 januar 2020, ''Wayback Machine]</ref>  Kong Kristoffer skjenket henne i [[morgengave]]brev eiendommer der de tre nordiske landene og [[Bayern]] skulle bidra med en fjerdedel hver. I Danmark fikk hun overdradd [[kjøpstad|kjøpstedene]] [[Roskilde]] og [[Ringsted]], samt slottslenene Haraldsborg og Skjoldenæs.<ref>Troels Dahlerup: ''De fire stænder. 1400-1500'' (s. 198-212), Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie, bind 6. København, 1989. Gyldendal & Politikens Forlag. ISBN 87-89068-08-4</ref> I Norge fik hun [[Jämtland]] og i Sverige [[Örebro slott]] med [[Närke]] og [[Värmland]]. Flyttet hun som enke fra [[Norden]], hadde hun rett til å utløses med 15&nbsp;000 rhinske gylden som hvert nordisk land skulle betale en tredjedel av.<ref>[https://web.archive.org/web/20120418183100/http://runeberg.org/dbl/4/0303.html «Dorothea», ''Dansk biografisk leksikon'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

Områdene hun fikk i de tre nordiske landene beløp seg til samlet verdi på 45&nbsp;000 rhinske gylden, i tillegg til morgengaven på 15&nbsp;000 rhinske gylden på områder i [[Oberpfalz]]. Som enke var Dorothea dermed et godt parti, og faren hennes så på muligheten for å få henne gift med [[Polen]]s konge eller med den yngre broren til [[Fredrik III av Det tysk-romerske rike|keiser Fredrik 3.s]], erkehertug Albrecht av [[Østerrike]]. Imidlertid førte forhandlingene i [[København]] sommeren 1448 til at [[Adolf VIII av Holstein|hertug Adolf 8. av Slesvig]] foreslo sønn av sin søster [[Hedvig av Holstein|Hedvig]] som dansk konge og Dorotheas neste ektemann. Bryllupet blev feiret [[26. oktober]] [[1449]], samtidig som Christian 1. ble kronet til konge. Dorothea ser da ut til å ha gitt avkall på sin første morgengave i [[Danmark-Norge]], men fikk i stedet Kalundborg med [[Samsø]] i Danmark, samt [[Romerike]] i Norge. I tillegg til denne velstanden forlangte hun sin [[medgift]] og farsarv, og lå gjennom mange år i konflikt om dette med sin farbror, hertug Albrecht Achilles,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Albrecht 3. Achilles» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 13. desember 2024 fra [https://snl.no/Albrecht_3._Achilles]</ref> uten at det førte til noe, ettersom faren hennes neppe etterlot seg annet enn gjeld. Morgengavekravet hennes på Sverige utløste krig i [[Norden]] fra 1451. Etter Kristoffers død i 1448 var [[Karl I|Karl Knutsson]] svensk konge, og først i 1457 klarte Dorothea å sikre seg de svenske morgengavegodsene sine.<ref>Olesen, Jens E.: «Dorothea - Christian 1.s dronning» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 13. desember 2024 fra [https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Dorothea_-_Christian_1.s_dronning]</ref> Hun bad paven om å lyse hennes motstandere stormennene Karl Knutsson og [[Sten Sture den eldre|Sten Sture]] i [[bannlysing|bann]], og kom dermed i et motsetningsforhold til de danske interessene i [[Kalmarunionen]].

I ekteskapet med Christian 1. ble det født 5 barn:
* Olaf, død som spedbarn
* Knud, død som spedbarn
* [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]] (født 1455), konge av Danmark, Norge og Sverige
* [[Margrete av Danmark|Margrete]] (født 1456), gift i 1469 med [[Jakob III av Skottland]]
* [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik]] (født 7. oktober 1471), konge av Danmark og Norge

Dronning Dorothea viste seg å være i besittelse av en handlekraftig karakter. Hun var interessert i ektefellens regjeringsanliggender og hun var dyktig til å administrere sitt [[livgeding]], lånte ektefellen penger og ble etter hvert eier av store deler av [[Lolland]], [[Falster]], [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] og [[Holsten]]. 

Kong Christian stiftet [[Københavns universitet]], og under sitt opphold i [[Roma]] i 1474 hadde han nok snakket med paven om dette. Men at [[Sixtus IV]] ga endelig tillatelse 19. juni 1475, hadde nok også sin årsak i det gode inntrykket dronning Dorothea gjorde det året. 6. januar 1475, et [[jubelår]], la hun ut på [[valfart]] til Roma med et følge på 40-50 hester og en vogn. Hun gjorde stopp i [[Ansbach]] i [[Bayern]], der hennes farbrors kone tok vel imot henne. Så til de grader ble damene i Dorotheas følge beskjenket «''at de stod på hodet, og den ene mistet nesten et øye, da hun tok feil av dørene og ramlet med hodet ned mot trappetrinnene''».<ref>Prof. Per Ingesman, «Til jubelår i Rom», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' (s. 8) nr 6/2024</ref> 14. april nådde følget frem til Mantova og besøkte Dorotheas søster Barbara som var gift med markgreven Lodovico Gonzaga. Sønnen deres, Francesco Gonzaga, var [[kardinal]]. 29. april 1475 kom følget til [[Viterbo]], der man la merke til de rundt 40 [[rytter]]ne, alle kledd i hvitt. Dorothea selv var kledd som [[nonne]]. 2. mai 1475 kom de til Roma. Kardinal Gonzaga red dem i møte, og ved [[Piazza del Popolo|Porta del Popolo]] ventet 18 kardinaler til hest og fulgte gjestene til Gonzagas [[palass]]. Dagen etter besøkte Dorotha tre kirker, og 4. mai møtte hun pave Sixtus 4. i ''cortile del pappagallo'' («papegøyegården»)<ref>[https://www.vaticannews.va/it/vaticano/news/2023-08/il-cortile-del-pappagallo-in-vaticano-e-il-giardino-virtuale.html Maria Milvia Morciano: ''Cortile del pappagallo, vaticannews.va]</ref> i [[Vatikanet]]. Hun kysset foten og hånden hans, og etter at følget hennes også hadde kysset pavens fot, fulgte hun ham ut på ''loggia delle benedizioni'' («velsignelsenes losje»)<ref>[https://vive.cultura.gov.it/it/palazzo-venezia/cosa-vedere/loggia-delle-benedizioni ''Loggia delle benedizione, vive.cultura.gov.it]</ref> der han lyste velsignelsen over folkemengden foran [[Peterskirken]]. Dette var [[Kristi himmelfartsdag]], og angivelig stilte rundt 200&nbsp;000 personer for å motta fullstendig [[avlat]] og jubel-avlat i anledning jubelåret. Dette gjaldt også den danske dronningen, som neste dag la ut på en runde til Romas syv pilegrimskirker.<ref>[https://fogtravel.blog/touring-rome-via-the-seven-pilgrimage-churches-part-1/ ''Touring Rome via the 7 pilgrimage churches]</ref> 15. mai tok hun avskjed med paven, og 20. juli 1475 var hun vel hjemme på [[Gottorp slott]] igjen.<ref>Prof. Per Ingesman, «Til jubelår i Rom», ''Skalk'' (s. 9-1+) nr 6/2024]</ref>

I 1481 døde kong Christian, og dronning Dorothea ønsket at begge sønnene, Hans og Frederik, skulle tilgodeses, og helst slik at Frederik fikk hertugdømmene. Dette ønske fikk Hans redusert til at han skulle dele hertugdømmene med sin yngre bror.

Dronning Dorothea grunnla [[Køge]] kloster,<ref>{{Kilde www |url=http://www.datolisten.dk/november.htm |tittel=datolisten.dk:10. november |besøksdato=2010-10-14 |arkiv-dato=2011-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719121810/http://www.datolisten.dk/november.htm |url-status=yes }}</ref> hvor munker av [[fransiskanerordenen]], «gråbrødrene», etablerte seg.

== Reiser ==
Hun foretok to reiser til [[Roma]] hvor hun besøkte kirker og klostre. På begge reisene henvendte hun seg til paven og fikk utstedt [[Pavelig bulle|buller]] mot dem som krenket hennes eiendom. 

Dronning Dorothea levde sine siste år nokså tilbaketrukket på [[Kalundborg slott]] og i huset sitt i [[Roskilde]]. Hun er begravd i et [[kapell]] i [[Roskilde domkirke]].<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/dorothea-af-brandenburg-ca-1430-1495 «Dorothea av Brandenburg», ''danmarkshistorien.dk]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Nils Petter Thuesen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1991
  | artikkel=
  | tittel= Norges dronninger gjennom tusen år
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Tiden Norsk Forlag
  | side=69–71
  | isbn=82-10034-58-8
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088#&struct=DIV186
 }}
== Eksterne lenker == 
* [http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/498/origin/170/query/Dorothea/ Biografi på Dansk Kvindebiografisk Leksikon]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Filippa av England]]|Hva=Dronning av Norge|Startår=[[1445]]|Sluttår=[[1449]]|Etterfølger=[[Katarina Karlsdatter]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Filippa av England]]|Hva=Dronning av Danmark|Startår=[[1445]]|Sluttår=[[1481]]|Etterfølger=[[Christine av Sachsen]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Filippa av England]]|Hva=Dronning av Sverige|Startår=[[1445]]|Sluttår=[[1448]]|Etterfølger=[[Katarina Karlsdatter]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Katarina Karlsdatter]]|Hva=Dronning av Norge|Startår=[[1450]]|Sluttår=[[1481]]|Etterfølger=[[Christine av Sachsen]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Katarina Karlsdatter]]|Hva=Dronning av Sverige|Startår=[[1457]]|Sluttår=[[1464]]|Etterfølger=[[Kristina Abrahamsdotter]]}}
{{Slutt boks}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dorothea av Brandenburg}}
[[Kategori:Svenske dronninger]]
[[Kategori:Danske dronninger]]
[[Kategori:Norges dronninger]]
[[Kategori:Huset Hohenzollern]]
[[Kategori:Personer fra Brandenburg an der Havel]]