Redigerer Donghufolket

{{Infoboks folk
| navn = Dōnghú
| bilde = QinEmpireWithOrdos.jpg
| bildetekst = Dōnghú var lokalisert nordøst for [[Qindynastiet]] i det 3. århundre f.Kr.
| befolkning = Oppløst 208 f.Kr.
| område1 = [[Hebei]]
| antall1 = 
| område2 = [[Indre Mongolia]]
| antall2 = 
| område3 = [[Heilongjiang]]
| antall3 = 
| område4 = [[Liaoning]]
| antall4 = 
| område5 = [[Jilin (provins)|Jilin]]
| antall5 = 
| område6 = 
| antall6 = 
| område7 = 
| antall7 = 
| språk = [[Urmongolsk]] eller paramongolsk
| religion = [[Sjamanisme]]
| relaterte = [[Wuhuan|Wūhuán]], [[xianbei|xiānbēi]], [[mongolene]], [[khitanerne]] 
| fotnoter = 
}} 
'''Dōnghú''' ([[pinyin]]; [[International Phonetic Alphabet|IFA]]: [tʊ́ŋ.xǔ]; [[forenklet kinesisk]]:  东胡, [[wenyan|klassisk kinesisk]] og [[tradisjonell kinesisk]]: 東胡, [[Wade-Giles]]: ''Tung-hu'', [[gammelkinesisk]]: ''Tôŋgâ''), ordrett «de østlige utlendinger» eller «de østlige barbarer», var en konføderasjon av [[mongolene|urmongolske]] eller paramongolske [[nomade|nomadiske stammer]] nordøst for [[Kina]]. De levde i det som i dag er det nordlige [[Hebei]], det sørøstlige [[Indre Mongolia]] og de vestlige delene av [[Liaoning]], [[Jilin (provins)|Jilin]] og [[Heilongjiang]] langs [[Yanshanfjellene]] og fjellkjeden den [[store Khingan]].

Dōnghú knyttes til [[den øvre Xiajiadiankulturen]] (1000–600 f.Kr.), en [[bronsealderen|bronsealderkultur]] som utgikk fra bronsetradisjonen på de [[eurasia|eurasiske]] steppene. Dōnghú er omtalt i kinesiske tekster i det 7. århundre f.Kr. under [[vår- og høstannalenes tid]], og muligens så tidlig som i år 1043 f.Kr. under slutten av [[Shangdynastiet]].

Konføderasjonen eksisterte frem til året 208 f.Kr. da den ble ødelagt av stammekonføderasjonen [[Xiongnu|xiōngnú]]. Fra da av ble dōnghú delt opp i de to etniske gruppene [[Wuhuan|wūhuán]] i Yanshanfjellene og [[xianbei|xiānbēi]] i den store Khingan. Den sistnevnte gruppen ga senere opphav til [[Khitanere|khitanerne]] og [[mongolene]].<ref name="Janhunen2006_405_406"/>

==Etymologi==
===Urmongolsk eller paramongolsk egennavn===
Moderne kinesisk [[apologetikk]] tyder på at ''dōnghú'' er en kinesisk [[transkripsjon]] av et [[urmongolsk]] eller paramongolsk [[endonym]].<ref name="Hao2007_17"/> Den virkelige [[etymologi]]en til ordet er ukjent,<ref name="Schuessler2006_281"/> men i denne artikkelen forholder vi oss til ordets betydning på tradisjonell og klassisk kinesisk.

Det har blitt påpekt at ''hú'' var et familienavn blant de fire nordlige stammene, og at etymologien til navnet ''dōnghú'' kan ha sammenheng med dette.<ref name="Mosol2013_144"/>

===«Paramongolsk»===
{{utdypende|Urmongolsk|mongolske språk}}
Med ''urmongolsk'' mener vi et hypotetisk [[urspråk]] som alle moderne [[mongolske språk]] nedstammer fra. Det er ikke et språk som eksisterer, men et rekonstruert språk.

[[Khitansk]], det offisielle språket til [[Liao-dynastiet]] (907–1125), var nært beslektet med mongolske språk.<ref>Herbert Franke, John King Fairbank, Denis Crispin Twitchett, Roderick MacFarquhar, Denis Twitchett, Albert Feuerwerker. ''The Cambridge History of China'', Vol. 3: ''Sui and T'ang China, 589–906. Part 1'', p.364</ref> Sammen med [[tabgachisk]], blir det klassifisert som et ''paramongolsk'' språk.<ref name="Janhunen2003"/> Dette er språk med flere mongolske trekk; de er likevel såpass forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de kan være en direkte forgjenger til dem.<ref name="Janhunen2003"/> De antas imidlertid å ha en felles forgjenger med urmongolsk.<ref name="Janhunen2003"/>

===Forvekslinger med tunguserne===
I enkelte ordbøker er ''dōnghú'' (東胡) blitt forvekslet med ''tōnggǔ'' (通古), som betyr [[tungusere]]. Denne «tilfeldige likheten i moderne uttale», har ifølge [[sinologi|sinologen]] [[Edwin G. Pulleyblank]] «ført til den en gang så utbredte antagelse at de østlige hú snakket et [[tungusiske språk|tungusisk språk]]. Dette er en vulgær feiltagelse uten noe virkelig fundament.»<ref name="Pulleyblank1983_452"/>{{#tag:ref|Et eksempel er å finne i Lee Mosol's verk ''Ancient History of the Manchuria'' (2013). Etter å ha fortalt at den opprinnelige etymologien til ''dōnghú'' er ukjent (fordi den er en [[transkripsjon]] av et [[urmongolsk]] [[endonym]]), forklarer han den som ''tōnggǔ'', «tunguser».<ref name="Mosol2013_145"/> Denne tolkningen er ikke blitt gjort i denne artikkelen. Den forholder seg til språkforskere som blant annet [[Edwin G. Pulleyblank|Pulleyblank]].<ref name="Pulleyblank1983_452"/>|group="lower-alpha"|name="tungus"}}

===Gammelkinesiske rekonstruksjoner===
Den moderne uttalen ''dōnghú'' er forskjellig fra uttalen på [[gammelkinesisk]], som ble brukt under [[vår- og høstannalenes tid]] (722–481 f.Kr.) da ordet først ble nedtegnet.

Gammelkinesiske rekonstruksjoner av navnet inkluderer *''Tûngγâg'',<ref name="Dong1948"/> *''Tungg'o'',<ref name="Karlgren1957_303_334"/> *''Tewnggaγ'',<ref name="ZhouFagao1972"/> *''Tongga''<ref name="Baxter1992_754_763"/> og *''Tôŋgâ''.<ref name="Schuessler2006_215_281"/> [[William H. Baxter|Baxter]] og [[Laurent Sagart|Sagart]] rekonstruerte den gammelkinesiske formen av ''hú'' (胡) som *[g]ˤa.<ref name="Baxter2014"/>

===Etymologi på klassisk kinesisk===
Navnet ''dōnghú'' (東胡) er både klassisk og tradisjonell kinesisk. Det betyr ordrett «østlige hú»,<ref name="Pulleyblank2000_20"/> og er vanligvis oversatt som «de østlige barbarer».<ref name="Liang Shih-Chiu1992"/><ref name="DeFrancis2003"/> Ordet ''dōnghú'' står i kontrast til ordet ''xīhú'' (西胡) som betyr «vestlige hú», og som gjerne oversettes som «de vestlige barbarer» eller «ikke-kinesiske folk i vest».<ref name="Hill2009_59"/>

Navnet ''hú'' (胡) betyr folkegrupper som ikke er [[Han-kinesere]].<ref name="West2008"/><ref name="Wiktionary_Hu"/>{{#tag:ref|I moderne [[standard kinesisk]] har bruken av ''hú'' mistet sin opprinnelige mening, selv om den fortsatt brukes i ord som ''[[erhu|èrhú]]'' 二胡 («to utlendinger»), som er navnet på en kinesisk to-strengers fiolin,<ref name="Liang Shih-Chiu1992"/> ''hútáo'' 胡桃 («utenlandsk [[fersken]]»), som er navnet på en [[valnøtt]],<ref name="Liang Shih-Chiu1992"/> og ''húluóbō'' 胡萝卜 («utenlandsk [[reddik]]»), som er navnet på en [[gulrot]].<ref name="Liang Shih-Chiu1992"/>|group="lower-alpha"|name="standardkinesisk"}} John E. Hill forklarer:<ref name="Hill2009_453"/>

{{sitat|Begrepet ''hu'' 胡 ble brukt til å betegne ikke-Han-kinesiske folkegrupper. Det blir noe feilaktig vanligvis oversatt med «barbarer». Mens det noen ganger ble brukt på denne generelle måten for å beskrive folk som ikke var av Han-herkomst, og bar de samme negative undertoner som det [[engelsk]]e ordet, var ikke dette alltid tilfelle. Mest vanlig blir det brukt til å betegne folk, vanligvis av kaukasoid eller delvis [[den kaukasoide rase|kaukasoid]] type, som levde nord for og vest for Kina.}}

Forfattere som [[Burton Watson]] (1925–2017),<ref name="Watson1993_232-235"/> [[Nicola Di Cosmo]] (f. 1957),<ref name="Cosmo2004_2"/> Edwin G. Pulleyblank (1922–2013)<ref name="Pulleyblank1983_442_446"/> og [[Yu Ying-shih]] (f. 1930)<ref name="Yu Ying-Shih1986"/> oversetter ''dōnghú'' med «de østlige barbarer»;{{#tag:ref|Også benevnelsen ''[[Dongyi|dōngyì]]'' (東夷) blir oversatt som «østlige barbarer». ''Dōngyi'' var en gammel kinesisk benevnelse på en annen etnisk gruppe som var bosatt øst for grensene til [[Shangdynastiet|Shāngdynastiet]] (1550–1045 f. Kr.). Navnet knyttes ofte til den arkeologiske [[Yueshikulturen]] (1900–1500 f.Kr.), som befant seg i det sørlige delen av den moderne [[Liste over administrative enheter på provinsnivå i Folkerepublikken Kina|provinsen]] [[Shandong|Shāndōng]] og i den nordlige delen av provinsen [[Jiangsu|Jiāngsū]].|group="lower-alpha"|name="dōngyì"}} i noen tilfeller benytter Pulleyblank også  benevnelsen «østlige hú».<ref name="Pulleyblank2000_20"/> Pulleyblank forklarer videre:<ref name="Pulleyblank1983_411"/>

{{sitat|Ved historiens daggry finner vi [Han]-kineserne, som identifiserte seg selv med slike begreper som Hsia og Hua, omringet og innblandet med andre folkeslag som de ofte var i konflikt med og som de typisk så ned på som laverestående vesener på samme måte som grekerne så ned på ''[[barbar]]oi'' og, som menneskelige «vi-grupper» i sannhet alltid har sett ned på sine naboer.{{#tag:ref|Kinesisk [[sinosentrisme]] opererer med ''[[Hua–yi dikotomien|huá–yì dikotomien]]'', som skiller mellom ''[[Huaxia|huáxià]]'' (華夏), «kinesere», og ''yì'' (夷) «barbarer, ikke-kinesere, utlendinger».<ref name="Wiktionary_Yi"/> Mange navn ved siden av ''hú'' hadde dessuten opprinnelig [[pejorativ]]e betydninger, deriblant ''[[nanman|nánmán]]'' (南蠻, «sørlige barbarer») og ''[[beidi]]'' (北狄, «nordlige barbarer»).|group="lower-alpha"|name="sinosentrisme"}}}}

Historikeren Nicola di Cosmo forklarer videre:<ref name="Cosmo2004_130"/>

{{sitat|Vi kan således med rimelighet si at ved slutten av det fjerde århundre f.Kr., ble begrepet "Hu" anvendt på forskjellige etniske grupper (stammer, grupper av stammer, og endog stater) som snakker forskjellige språk og som generelt ble funnet boende spredt over et stort territorium. Deres fragmentering kunne likevel oppheves når behovet oppstod, og vokse til en overordnet form for politisk organisering (en "stat"). Dette forklarer hvorfor ''hu'' ofte opptrer i sammenheng med en kvalifikator som kan identifiseres med en spesifikk etnisk gruppe, som tilfellet er med Lin Hu og Tung Hu. Hvorvidt dette opprinnelig var et etnonym eller ikke, så hadde en slik benevnelse forsvunnet under [[de stridende staters tid]].}}

''Dōnghú'' er således både en geografisk og en etnisk benevnelse. I det 2. århundre e.Kr. skrev historikeren Cui Hao (崔浩) under [[Handynastiet]] at ''dōnghú'' opprinnelig var lokalisert «øst for [[xiongnu|xiōngnú]]».<ref name="Yu Ying-Shih1986_436"/> Han setter dem også i kontrast med de ''[[Wu hu|«fem barbarer»]]'' 五胡 (''wǔhú''). Dette var fem nordlige [[nomade|nomadiske]] stammer som var involvert i [[opprøret til de fem barbarer]] (304–316 e.Kr.) under [[Jin-dynastiet (265–420)|Jindynastiet]] og på denne måten bidro til oppløsningen av [[Jin-dynastiet (265–420)|det vestlige Jindynastiet]].<ref name="Yu Ying-Shih1986_436"/>{{#tag:ref|De fem «barbarer» eller ''hú'' var xiōngnú, [[xianbei|xiānbēi]], [[Jie (folk)|jié]], [[Di (folk)|dĭ]] og [[Qiang (historisk folk)|qiāng]].<ref name="Gernet1996_186_187"/><ref name="Veer2002_200-201"/> Xiongnu var en multietnisk [[konføderasjon]]. Det har blitt argumentert for at de bestod av [[tyrkere]],<ref name="Findley2004"/> [[jenisejere]],<ref name="Karafet2002"/> [[mongolene|mongoler]]<ref name="Tolgoilogch.mn2019"/> talende av [[uralske språk|uralske]] og [[østiranske språk]] og muligens flere etniske grupper. Xiānbēi var mongoler i antropologisk og genetisk forstand, og snakket et urmongolsk språk.<ref name="Janhunen2006_405_406"/> Genetisk forskning har påvist at Jié var jenisejere,<ref name="Karafet2002"/> og [[lingvistikk|lingvistiske]] bevis viser at de snakket et [[jenisejiske språk|jenisejisk språk]].<ref name="Vovin2000"/> Dĭ og qiāng var [[Tibeto-burmanske språk|tibeto-burmanske]] folkegrupper; Dĭ regnes som forfedrene til [[baimafolket|baimatibetanerne]] i det sørøstlige [[Gansu]] og det nordvestlige [[Sichuan]], og snakket et [[qiangiske språk|qiangisk]], [[Lolo-burmesiske språk|lolo-burmesisk]] eller [[Burmo-qiangiske språk|burmo-qiangisk språk]].<ref name="Chirkova2008"/> Qiāng snakket (på samme måte som [[Tanguter|tangutene]]) et qiangisk språk.|group="lower-alpha"|name="5barbarer"}}

==Historie==
===Den øvre Xiajiadiankulturen===
{{Utdypende|Den øvre Xiajiadiankulturen}}
''Dōnghú'' var en konføderasjon av urmongolske eller paramongolske nomadiske stammer nordøst for Kina. De levde i det som i dag er det nordlige Hebei, det sørøstlige Indre Mongolia og de vestlige delene av Liaoning, Jilin og Heilongjiang langs Yanshanfjellene og fjellkjeden den store Khingan.<ref name="OrientalD2014"/>

Blant de etniske gruppene nord for Kina, var ''dōnghú'' blant de første til å utvikle en statsdannelse og en [[bronse]]teknologi. De snakket et urmongolsk eller paramongolsk språk og er assosiert med den øvre Xiajiadiankulturen (1000–600 f.Kr.). Denne kulturen er karakterisert av [[jordbruk]] og [[husdyr]]hold, samt [[kunsthåndverk]] og kunst av bronse.<ref name="GanLin2007"/> Gjennom bruken av [[kavaleri]] og bronsevåpen under krigføring, dominerte de over xiōngnú i vest.<ref name="ChangshouMa1962"/><ref name="XueyaoLiu1994"/><ref name="Wang2007"/><ref name="JianfuLü2002_15_16"/>

===Funnstedet Jinggouzi===
I august 2012 ble det publisert en DNA-analyse av 42 menneskelige rester fra Jinggouzi, som stammer fra omkring 500 f.Kr. To markører ble analysert, og viste funn av [[haplogruppe]]ne D, G, C og M10 og [[Y-kromosom]] haplogruppen (C). Befolkningen var nærmest beslektet med xiānbēi og det moderne [[tungusere|tungusiske]] [[oroqenfolket]], men også med ''dōnghú''.<ref name="Wang2012"/>

===Beretninger fra Shangdynastiet===
Lee Mosol hevder at navnet ''dōnghú'' opptrer langt tidligere i kinesiske kilder enn de fleste vestlige sinologer har antatt, nemlig i året 1043 f.Kr. under slutten av [[Shangdynastiet]].<ref name="Mosol2013_143_136"/> Først henviser han til en legendarisk og mystisk krig mot de nordlige stammer, en krig mellom ''huángdì'' (黃帝) og ''chīyóu'' (蚩尤), som fant sted i den nordvestlige utkant av det nåværende Beijing. Ingen spesielle stammenavn er nevnt under denne hendelsen.<ref name="Mosol2013_143_136"/>

Ved siden av denne mystiske hendelsen, foretok kineserne sin første militære aksjon mot de nordlige stammer flere år før slutten av Shangdynastiet, ledet av [[Zhou Gongdan|hertugen av Zhou]] (1042–1035 f.Kr., 周公, ''zhōu gōng''), og omtalt som ''Zhōu gōng jì lì fá yān jīng zhī róng'' (周公季歷伐燕京之戎). Ordene ''yān jīng zhī róng'' refererer til den nordøstlige delen av den nåværende [[Xi'an|Xīān-dalen]] (西安), og ikke til utkanten av det nåværende Beijing.<ref name="Mosol2013_143_136"/>

Kong [[Wen Ding]] (文丁, 1112–1102 f.Kr.) av Shangdynastiet ga hertugen Jì Lì (季歷) av Zhōu (周) ordre om å angripe stammen ''róng''. Det militære angrepet mislyktes. Det ble deretter foretatt et nytt angrep i det 11. året av kongens regjeringstid, som ble en stor suksess. Kongen henrettet imidlertid hertugen.<ref name="Mosol2013_143_136"/>

Den tredje militære aksjon ble foretatt av [[hertug Huan av Qi]] (桓公, ''huán gōng'') i året 664 f.Kr. og var rettet mot den nordlige klanen ''shān rōng'' (山戎). Under denne militære aksjonen dro hertug Huan og hans følge nordover til Bēi ěr-dalen (卑耳之谿, ''bēi ěr zhī xī''), hvor den kinesiske mur i dag strekker seg fra den nordlige utkant av Beijing til [[Bohai]]. Stammenavnene i denne regionen var ''lìng zhī'' (令支), ''dōnghú'' (東胡), ''xià fú zhī shān'' (下凫之山), ''gū zhú'' (孤竹), ''shān róng'' (山戎), ''huì'' (秽), ''hé'' (貉), ''lí zhī'' (离枝), ''běi róng'' (北戎), ''wú zhōng'' (无终), ''tú hé'' (屠何), ''tǔ fāng'' (土方) og ''tú hé'' (徒何). Lee Mosol tolker dette som et bevis på at ''dōnghú'' er blitt nevnt 1043 f.Kr., og ikke bare 664 f.Kr. Det skyldes at han betrakter alle stammene som det samme folket, nemlig som tungusere.<ref name="Mosol2013_143_136"/> Denne artikkelen skiller imidlertid mellom mongoler og tungusere.

===Omtale hos Sīmǎ Qiān===
Vi leser om ''dōnghú'' i ''[[Shiji]]'' – «den store historikers nedtegnelser», av [[Sima Qian|Sīmǎ Qiān]] (司馬遷, 145–86 f.Kr.). I seksjonen om xiōngnú leser vi om ''dōnghú'' under regjeringsperiodene til [[hertug Wen av Jin]] (晉文公, 697–628 f.Kr.) og [[hertug Mu av Qin]] (任好, 659–621):<ref name="Watson1993_132"/><ref name="Mosol2013_144"/>

{{sitat|På denne tiden var [[Qin (stat)|Qin]] [秦, 778–207 f.Kr.] og [[Jin (stat)|Jin]] [晋, 11. århundre–376 f.Kr.] de mektigste statene i Kina. Hertug Wen av Jin utviste barbarene 戎 [róng] [de «vestlige barbarer» 西戎 (''xīróng'') og de tibeto-burmanske 翟 (''[[Di (folk)|dĭ]]'') og de «nordlige barbarer» (北狄. ''běidí'')] fra sitt rike, og drev dem inn i regionen vest for [[den gule flod]] mellom elvene Yín (圁) og [[Luo (Henan)|Luò]] (洛); der ble de kjent som de røde dĭ [赤狄, ''chìdí''] og de hvite dĭ [白狄, ''báidí'']. Kort tid etterpå lyktes hertug Mu av Qin, som hadde innhentet hjelp fra [statsminister] Yóu yú [由余], å få de åtte barbariske stammene i vest til å underordne seg hans territorium.<br/>På denne tiden levde stammene mianzhu, hunrong og diyuan vest for [[Gansu|Long]].{{#tag:ref|[[Sima Qian|Sīmǎ Qiān]] bruker benevnelsen ''Long'' om det som i dag er [[Gansu]]. «Vest for Long»<ref name="Watson1993_132"/> vil da tilsvare de moderne [[Liste over administrative enheter på provinsnivå i Folkerepublikken Kina|provinsene]] [[Qinghai|Qīnghǎi]], [[Tibet]] og [[Xinjiang|Xīnjiāng]].|group="lower-alpha"|name="Long"}} Nord for fjellene Qi og [[Liang Shan|Liang]] og elvene [[Jingelven|Jing]] og Qi, levde stammene yiqu, dali, wuzhi og quyuan. Nord for [staten] Jin var línhú  (林胡, skogsbarbarene) og lóufán (樓煩), og nord for [staten] [[Yan (stat)|Yān]] (燕) levde dōnghú (東胡, de østlige barbarer) og [[shanrong|shānróng]] (山戎, fjellbarbarene), og hver av dem hadde sine egne høvdinger. Fra tid til annen kunne de samle seg i form av hundre menn eller mer, men ingen stamme var kapabel til å samle de andre under et felles styre.|}}

[[Kong Wuling av Zhao]] (趙武靈王, 340–295 f.Kr.), som adopterte de nordlige barbarers (胡, ''hú'') livsstil, bekjempet dem og startet å bygge [[den kinesiske mur]]. 26 år gammel, annekterte han området ''ōudàidì'' (歐代地) som tilhørte dōnghú. Dette var det samme område som i år 208 f.Kr. ble erobret av xiōngnú.<ref name="Mosol2013_144"/>

Generalen [[Qin Kai (general)|Qin Kai]] fra staten [[Yan (stat)|Yan]] (hvis hovedstad [[Fanyang|Ji]] (薊) befant seg i nærheten av dagens [[Beijing]]) ble tatt til fange av ''dōnghú''. I året 300 f.Kr. bekjempet han dem etter å ha oppnådd høy anseelse hos dem og lært deres krigstaktikk. Under tiden til xiōngnú's regent eller [[Chanyu]] [[Touman]] (220–209 f.Kr.) «var de østlige barbarer svært mektige, og [det [[Urindoeuropeere|urindoeuropeiske]] folket] [[Yuezhi]] var likeledes i sine velmaktsdager.»<ref name="Watson1993_134"/>

===Krigen mot xiōngnú===
Da kronprinsen til xiōngnú-riket, [[Modu Chanyu]] (234–174 f.Kr.), drepte sin far Touman i året 209. e.Kr. og tok tittelen Chanyu, trodde ''dōnghú'' at Modu fryktet dem. De begynte å kreve inn skatter fra xiōngnú og endog fra gruppen omkring Modu. Da de ikke var fornøyd med dette, ba de også om å få noen av xiōngnú's territorier. Dette gjorde Modu rasende. I år 208 f.Kr. angrep han dem militært og bekjempet dem, drepte deres leder, tok mange av deres folk til fanger og beslagla deres husdyr, før han vendte seg mot vest og angrep og bekjempet Yuezhi i året 177 f.Kr.<ref name="Watson1993_135"/>

Som følge av dette militære nederlaget ble konføderasjonen ''dōnghú'' oppløst, og delt i to grupper. Den første av disse, [[wuhuan|wūhuán]], dro til den hvite ulvens fjell (i nærheten av [[Lingyuan]]) og var engasjerte i en kontinuerlig krigføring med xiōngnú i vest og Kina i sør. Mens de ble svekket av langvarige kamper, bevarte den andre gruppen – [[xianbei|xiānbēi]], sin styrke og beveget seg nordover til Xianbeifjellene. I det andre århundre e.Kr. bekjempet xiānbēi både wūhuán i øst og xiōngnú i nord, og utviklet en mektig stat under ledelse av deres valgte [[khan]], Tanshihuai (d. 182 e.Kr.).<ref name="ChangshouMa1962"/><ref name="XueyaoLiu1994"/><ref name="Wang2007"/><ref name="JianfuLü2002"/>

Den kinesiske historikeren Yu Ying-shih beskriver det slik:<ref name="Yu Ying-Shih1986_436"/>

{{sitat|Tung-hu folkene var trolig en føderasjon av stammer som ble grunnlagt av en rekke nomadiske folk, deriblant Wu-huan og Hsien-pi [xiānbēi]. Etter å ha blitt erobret av Hsiung-nu [xiōngnú], opphørte føderasjonen tilsynelatende å eksistere. Utover hele Han-perioden kan det ikke bli funnet noen aktivitet av Tung-hu som en politisk enhet.|}}

Under regjeringstiden til [[Keiser Wu av Han]] (漢武帝, 156–87 f.Kr.) hadde betegnelsen ''dōnghú'' forsvunnet fra kinesiske nedtegnelser; de snakket nå i stedet om xiānbēi og wūhuán.<ref name="Mosol2013_144"/>

===Xiānbēi og wūhuán===
[[Fil:Eastern Hu.png|thumb|500px|Folkeslag som nedstammer fra Dōnghú]]
Di Cosmo hevder at kineserne betraktet Hú 胡 som «en ny type av utlendinger», og tror at «dette begrepet, hva som enn var dets opprinnelse, snart kom til å indikere en "[[antropologi]]sk type" [ [[menneskerase]] ], snarere enn en spesiell gruppe eller stamme, som nedtegnelsene tillater oss å identifisere som tidlige steppenomader. Hu var kilden til innføringen av kavaleriet i Kina.»<ref name="Cosmo1999_951_952"/> ''Dōnghú'' ble altså betraktet som en underavdeling av [[den mongoloide rase]] som var forskjellig fra kineserne.

Pulleyblank siterer den [[Frankrike|franske]] [[sinolog]]en og [[tibetolog]]en [[Paul Pelliot]] (1878–1945) som beskrev dōnghú, xiānbēi og wūhuán som «urmongoler»:<ref name="Pulleyblank1983_452"/>

{{sitat|De østlige Hu, som er nevnt i ''Shih-chi'' [Shiji] sammen med skogs-Hu og Lou-fan som barbarer nord for Chao i det fjerde århundre f.Kr., kommer til syne igjen som en av de første folkene som Hsiung-nu [xiōngnú] overvant under etableringen av deres imperium. Mot slutten av det tidligere Han[-dynastiet], da Hsiung-nu imperiet ble svekket av indre stridigheter, ble de østlige Hu opprørske. Fra da av spilte de en økende prominent rolle i den kinesiske grensestrategien, som en kraft som kunne spilles mot Hsiung-nu. To andre avdelinger skiller seg ut: Hsien-pei [xiānbēi] i nord og Wu-huan i sør. Ved slutten av det første århundre f.Kr. hadde disse mer spesifikke navn erstattet de eldre generiske begrepene.|}}

Pulleyblank skriver også at selv om<ref name="Pulleyblank2000_20"/>

{{sitat|det nå er arkeologiske bevis for utbredelsen av en landlig nomadisme basert på hesteridning fra det sentrale Asia inn i Mongolia og lengre østover i den første halvdel av det første millienium f.Kr., påvirket den ikke kinesisk bevissthet, så langt som vi har bevis for det, før det nordlige trykket fra staten Zhao 趙 til kanten av steppene i dagens Shanxi-provins like før slutten av det femte århundre f.Kr. bragte dem i kontakt med den nye typen hesteridende "barbarer" som de kalte Hu 胡. ...Under tidene til Han ble begrepet Hu anvendt på steppenomander generelt, og spesielt på Xiongnu som hadde blitt den dominerende makten på steppene. Tidligere hadde det referert til et spesifikt urmongolsk folk, som nå er differensiert som de østlige Hu 東胡, fra hvilket Xianbei 鮮卑 og Wuhuan 烏桓 oppstod.|}}

===Videre utvikling===
Dōnghú ble altså delt i de to folkegruppene wūhuán og xiānbēi. Senere gikk denne splittelsen videre og det oppstod flere urmongolske folkegrupper:

* Wūhuán
** [[Kumo Xi]]

* Xiānbēi
** [[Tuoba]]
** [[Yuwen]]
** [[Duan]]
** [[Qifu]]
** [[Tufa (folk)|Tufa]]
** [[Shiwei]]
** [[Murong]]
*** [[Tuyuhun]]

* [[Khitan]]
* [[Rouran]] (omdiskutert)
** [[Avarer]] (omdiskutert)

== Noter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

==Referanser==
<references>
<ref name="Baxter1992_754_763">[[#Baxter1992|Baxter 1992]], sidene 754, 763</ref>
<ref name="Baxter2014">[[#Baxter2014|Baxter 2014]]</ref>
<ref name="ChangshouMa1962">[[#ChangshouMa1962|Changshou Ma 1962]]</ref>
<ref name="Chirkova2008">[[#Chirkova2008|Chirkova 2008]]</ref>
<ref name="Cosmo1999_951_952">[[#Cosmo1999|Cosmo 1999]], side 951-952</ref>
<ref name="Cosmo2004_2">[[#Cosmo2004|Cosmo 2004]], side 2</ref>
<ref name="Cosmo2004_2">[[#Cosmo2004|Cosmo 2004]], side 2</ref>
<ref name="Cosmo2004_130">[[#Cosmo2004|Cosmo 2004]], side 130</ref>
<ref name="DeFrancis2003">[[#DeFrancis2003|DeFrancis 2003]]</ref>
<ref name="Dong1948">[[#Dong1948|Dong Tonghe 1948]]</ref>
<ref name="ZhouFagao1972">[[#ZhouFagao1972|Zhou Fagao 1972]]</ref>
<ref name="Findley2004">[[#Findley2004|Findley 2004]]</ref>
<ref name="GanLin2007">[[#GanLin2007|Gan Lin 2007]]</ref>
<ref name="Gernet1996_186_187">[[#Gernet1996|Gernet 1996]], side 186-187</ref>
<ref name="Hao2007_17">[[#Hao2007|Hao og Qimudedaoerji 2007]], side 17</ref>
<ref name="Hill2009_59">[[#Hill2009|Hill 2009]], side 59</ref>
<ref name="Hill2009_453">[[#Hill2009|Hill 2009]], side 453</ref>
<ref name="Wiktionary_Hu">[[#Wiktionary_Hu|Wiktionary]], 胡 Hu2</ref>
<ref name="Wiktionary_Yi">[[#Wiktionary_Yi|Wiktionary]], 夷 Yi2</ref>
<ref name="Janhunen2003">[[#Janhunen2003|Janhunen 2003]]</ref>
<ref name="Janhunen2006_405_406">[[#Janhunen2006|Janhunen 2006]], side 405-406</ref>
<ref name="Karafet2002">[[#Karafet2002|Karafet 2002]]</ref>
<ref name="Karlgren1957_303_334">[[#Karlgren1957|Karlgren 1957]], side 303, 334</ref>
<ref name="Mosol2013_143_136">[[#Mosol2013|Mosol 2013]], side 144-146</ref>
<ref name="Mosol2013_144">[[#Mosol2013|Mosol 2013]], side 144</ref>
<ref name="Mosol2013_145">[[#Mosol2013|Mosol 2013]], side 145</ref>
<ref name="Liang Shih-Chiu1992">[[#Liang Shih-Chiu1992|Liang Shih-Chiu 1992]]</ref>
<ref name="JianfuLü2002">[[#JianfuLü2002|Jianfu Lü 2002]]</ref>
<ref name="JianfuLü2002_15_16">[[#JianfuLü2002|Jianfu Lü 2002]], side 15-16</ref>
<ref name="XueyaoLiu1994">[[#XueyaoLiu1994|Xueyao Liu 1994]]</ref>
<ref name="OrientalD2014">[[#OrientalD2014|Oriental Discovery 2014]]</ref>
<ref name="Pulleyblank1983_411">[[#Pulleyblank1983|Pulleyblank 1983]], side 411</ref>
<ref name="Pulleyblank1983_442_446">[[#Pulleyblank1983|Pulleyblank 1983]], side 442-446</ref>
<ref name="Pulleyblank1983_452">[[#Pulleyblank1983|Pulleyblank 1983]], side 452</ref>
<ref name="Pulleyblank2000_20">[[#Pulleyblank2000|Pulleyblank 2000]], side 20</ref>
<ref name="Schuessler2006_215_281">[[#Schuessler2006|Schuessler 2006]], sidene 215, 281</ref>
<ref name="Schuessler2006_281">[[#Schuessler2006|Schuessler 2006]], side 281</ref>
<ref name="Tolgoilogch.mn2019">[[#Tolgoilogch.mn2019|Tolgoilogch.mn 2019]]</ref>
<ref name="Veer2002_200-201">[[#Veer2002|Veer 2002]], side 200-201</ref>
<ref name="Vovin2000">[[#Vovin2000|Vovin 2000]]</ref>
<ref name="Wang2007">[[#Wang2007|Wang 2007]]</ref>
<ref name="Wang2012">[[#Wang2012|Wang 2012]]</ref>
<ref name="Watson1993_132">[[#Watson1993|Watson 1993]], side 132</ref>
<ref name="Watson1993_134">[[#Watson1993|Watson 1993]], side 134</ref>
<ref name="Watson1993_135">[[#Watson1993|Watson 1993]], side 135</ref>
<ref name="Watson1993_232-235">[[#Watson1993|Watson 1993]], II, side 232-235</ref>
<ref name="West2008">[[#West2008|West 2008]]</ref>
<ref name="Yu Ying-Shih1986">[[#Yu Ying-Shih1986|Yu Ying-Shih 1986]]</ref>
<ref name="Yu Ying-Shih1986_436">[[#Yu Ying-Shih1986|Yu Ying-Shih 1986]], side 436</ref>
</references>

==Kilder==
===Bøker og tidsskrifter===
*{{Kilde bok
  | ref=Baxter1992
  | forfatter=[[William H. Baxter|Baxter, William Hubbard]]
  | utgivelsesår=1992
  | tittel=A Handbook of Old Chinese Phonology
  | forlag=Trends in Linguistics. Studies and Monographs [Tilsm] (Book 64), Mouton de Gruyter, 1. juni 1992
  | side=
  | isbn=978-3110-12324-1
  | id=ISBN 3-110-12324-X
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Baxter2014|forfatter=Baxter, William Hubbard; [[Laurent Sagart|Sagart, Laurent]]|utgivelsesår=2014
  | tittel=Old Chinese: A New Reconstruction
  | forlag=[[Oxford University Press]], 30. september 2014
  | side=
  | isbn=978-0-19-994537-5
  | id=ISBN 0-19-994537-3 
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Cosmo1999|forfatter=[[Nicola Di Cosmo|Di Cosmo, Nicola]]|utgivelsesår=1999
  | redaktør=Löwe, Michael; Shaughnessy, Edward L.
  | artikkel=The Northern Frontier in Pre-imperial China
  | tittel=The Cambridge History of Ancient China: From the Origins of Civilization to 221 BC
  | forlag=[[Cambridge University Press]], 13. mars 1999, onlineversjon mars 2008
  | side=885-966
  | isbn=978-0-52-147030-8
  | id=ISBN 0-52-147030-7 , DOI CHOL9780521470308.015
  | url=https://www.academia.edu/5191670/Northern_Frontier_in_Pre-Imperial_China_Cambridge_History_of_Ancient_China_
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Cosmo2004 
  | forfatter=Di Cosmo, Nicola
  | utgivelsesår=2004
  | tittel=Ancient China and its Enemies: The Rise of Nomadic Power in East Asian History
  | forlag=Cambridge University Press, 24. mai 2004
  | isbn=978-0-5215-4382-8
  | id=ISBN 0-521-54382-7
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=DeFrancis2003
  | forfatter=[[John DeFrancis|DeFrancis, John]]; Bishop, Tom; Sanders, Robert M.; [[Victor Henry Mair|Mair, Victor Henry]].
  | utgivelsesår=2003
  | tittel=ABC Chinese-English Comprehensive Dictionary
  | forlag=[[University of Hawaii Press]], 30. april 2003
  | isbn=978-0-8248-2766-3
  | id=ISBN 0-824-82766-X
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Chirkova2008
  | forfatter=Chirkova, Ekaterina
  | utgivelsesår=2008
  | tittel=Baima Zangzu wei Dizu shuo xintan (The Baima Tibetans and the Di People of Chinese historical records: Challenging the link)
  | forlag=Bulletin of Chinese linguistics, 2008, 3(1)
  | side=167-180
  | isbn=
  | id=halshs-00104621v2
  | url=https://halshs.archives-ouvertes.fr/file/index/docid/336206/filename/2008_BCL_Chirkova_final_version_HAL.pdf
}}
*{{Kilde bok
  | ref=ZhouFagao1972|forfatter=Fagao, Zhou [周法高]|utgivelsesår=1972
  | tittel=Shanggu Hanyu he Han-Zangyu 上古漢語和漢藏語
  | side=159–244
  | forlag=Journal of the Institute of Chinese Studies of the Chinese University of Hong Kong 5, 1972
  | isbn=
  | id=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Findley2004|forfatter=[[Carter V. Findley|Findley, Carter Vaughn]]|utgivelsesår=2004
  | tittel=The Turks in World History
  | side=29
  | forlag=Oxford University Press, 11. november 2004
  | isbn=978-0-1951-77268
  | id= ASIN: 0195177266
  | url=https://books.google.no/books?id=ToAjDgAAQBAJ&pg=PT45&lpg=PT45&dq=xiongnu+turks&source=bl&ots=MgKobo3j_w&sig=ACfU3U0cMMPpqSnidqe8bzQ7Z26pzPQ0Ig&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiOjPH01YXlAhUB7aYKHTSpD3Q4ChDoATABegQICRAE#v=onepage&q=xiongnu%20turks&f=false
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Gernet1996
  | forfatter=[[Jacques Gernet|Gernet, Jacques]]; Foster, J. R.; Hartman, Charles
  | utgivelsesår=1996
  | tittel=A History of Chinese Civilization
  | forlag=Cambridge University Press, 2. utgave, 31. mai 1996
  | isbn=978-0-5214-9781-7
  | id=ISBN 0-521-49781-7
  | url=https://www.amazon.com/History-Chinese-Civilization-Jacques-Gernet/dp/0521497817#reader_0521497817
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Hao2007
  | forfatter=Hao, Weimin [郝维民] og Qimudedaoerji [齐木德道尔吉]
  | utgivelsesår=2007
  | tittel=Neimenggu tong shi gang yao [Outline of Comprehensive History of Inner Mongolia] 内蒙古通史纲要
  | forlag=Beijing [北京], Renmin chubanshe [People's Press] 人民出版社. 2007
  | isbn=
  | id=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Hill2009 
  | forfatter=Hill, John E.; Fan, Ye
  | utgivelsesår=2009
  | tittel=Through the Jade Gate to Rome: A Study of the Silk Routes during the Later Han Dynasty, First to Second Centuries CE: an Annotated Translation of the Chronicle on the 'Western Regions' in the Hou Hanshu
  | side=
  | forlag=BookSurge Publishing, 19. oktober 2009
  | isbn=978-1-4392-2134-1
  | id=ISBN 1-4392-2134-0
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Janhunen2003 
  | forfatter=[[Juha Janhunen|Janhunen, Juha]]
  | utgivelsesår=2003
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=The Mongolic Languages
  | side=
  | forlag=[[Routledge]], 11. september 2003
  | isbn=0-203-98791-8
  | id=ISBN 978-0-203-98791-9
  | url=https://www.amazon.com/Mongolic-Languages-Routledge-Language-Family/dp/0415681545 
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Janhunen2006|forfatter=Janhunen, Juha|utgivelsesår=2006
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=The Mongolic Languages
  | side=
  | forlag=Routledge, 27. januar 2006
  | isbn=
  | id=ISBN 978-1-135-79690-7
  | url=https://books.google.com/books?id=DuCRAgAAQBAJ&pg=PA364
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Karafet2002|forfatter=Karafet, Tatiana M.; Osipova, L. P.; Gubina M. A.; Posukh, O. L.; Zegura, S. L.; Hammer, M. F.|utgivelsesår=2002
  | tittel=High Levels of Y-Chromosome Differentiation among Native Siberian Populations and the Genetic Signature of a Boreal Hunter-Gatherer Way of Life
  | side=761–789
  | forlag=Human Biology, desember 2002, v. 74, no. 6
  | id=
  | url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12617488
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Karlgren1957|forfatter=[[Bernhard Karlgren|Karlgren, Bernhard]]|utgivelsesår=1957
  | tittel=[[Grammata Serica Recensa]]
  | side=
  | forlag=Museum of Far Eastern Antiquities, 1957
  | id=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Liang Shih-Chiu1992|forfatter=[[Liang Shih-Chiu|Liang, Shih-Chiu]]|utgivelsesår=1992
  | tittel=Far East Chinese-English Dictionary
  | forlag=Far East Book Co., 1. juni 1992
  | isbn=978-9-576-12230-9
  | id=ISBN 9-576-12230-9
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=GanLin2007|forfatter=Lin, Gan [林干]|utgivelsesår=2007
  | tittel=Dōnghú shǐ  [Historien til Dōnghú] 东胡史
  | forlag=Huhehaote [呼和浩特], Nei Menggu renmin chubanshe ([[Inner Mongolia People's Publishing House]] 内蒙古人民出版社), 2007
  | isbn=
  | id=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=XueyaoLiu1994|forfatter=Liu, Xueyao [劉學銚]|utgivelsesår=1994
  | tittel=Xiānbēi shǐ lùn [Historien til Xiānbēi] 鮮卑史論
  | forlag=Taibei [台北], Nantian shuju [Nantian Press] 南天書局, 1994
  | isbn=
  | id=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=JianfuLü2002|forfatter=Lü, Jianfu [呂建福]|utgivelsesår=2002
  | tittel=Tǔ zú shǐ [Historien til Tǔ] 土族史
  | forlag=Beijing [北京], Zhongguo shehui kexue chubanshe [Chinese Social Sciences Press] 中囯社会科学出版社.
  | isbn=
  | id=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=ChangshouMa1962|forfatter=Ma, Changshou [馬長壽]|utgivelsesår=1962
  | tittel=Wūhuán yǔ Xiānbēi [Wūhuán og Xiānbēi] 烏桓與鮮卑
  | forlag=Shanghai [上海], Shanghai renmin chubanshe ([[Shanghai People's Press]] 上海人民出版社), 1962
  | isbn=
  | id=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Mosol2013|forfatter=Mosol, Lee, MD|utgivelsesår=2013
  | tittel=Ancient History of the Manchuria: Redefining the past
  | forlag=XLIBRIS, 23. juli 2013
  | isbn=978-1-483-66767-6
  | id=ISBN 1-483-66767-7
  | url=https://books.google.no/books?id=DyN-AwAAQBAJ&pg=PA143&lpg=PA143&dq=donghu+manchuria&source=bl&ots=jbVfcIgCJQ&sig=ACfU3U3BBnGWJEWYP3QkIK7QZVSiFJ7A7A&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwij8tjX_5DlAhXl6aYKHQxEDS0Q6AEwC3oECAkQBA#v=onepage&q=donghu%20manchuria&f=false
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Pulleyblank1983|forfatter=[[Edwin G. Pulleyblank|Pulleyblank, Edwin George]]|utgivelsesår=1983
  | artikkel=The Chinese and Their Neighbors in Prehistoric and Early Historic China
  | redaktør=Keightley, David N.
  | tittel=The Origins of Chinese Civilization
  | side=411–466
  | forlag=[[University of California Press]], 1. februar 1983
  | isbn=978-0-520-04229-2
  | id=ISBN 0-520-04229-8
  | url=
}}
*{{Kilde bok
 |ref          = Pulleyblank2000
 |forfatter    = Pulleyblank, Edwin George
 |utgivelsesår = 2000
 |tittel       = Ji 姬 and Jiang 姜: The Role of Exogamic Clans in the Organization of the Zhou Polity
 |side         = 1–27
 |forlag       = Early China, Volume 25:1, 2000, publisert online 26. mars 2015
 |id           = DOI 10.1017/S0362502800004259
 |url          = http://www.dartmouth.edu/~earlychina/docs/2008/ec25_pulleyblank.pdf
 |besøksdato   = 2019-10-03
 |arkiv-dato   = 2017-11-18
 |arkiv-url    = https://web.archive.org/web/20171118181857/http://www.dartmouth.edu/~earlychina/docs/2008/ec25_pulleyblank.pdf
 |url-status   = yes
}}
*{{Kilde bok
 |ref           = Schuessler2006
 |forfatter     = Schuessler, Axel
 |utgivelsesår = 2007
 |tittel        = An Etymological Dictionary of Old Chinese
 |forlag        = ABC Chinese Dictionary Series (Book 10), University of Hawaii Press, 31. desember 2006
 |isbn          = 978-0-824-82975-9
 |id            = ISBN 978-0-824-82975-9
 |url           = https://www.bulgari-istoria-2010.com/Rechnici/Etymological_Dictionaryof%20old%20chinese.pdf
 |besøksdato   = 2019-10-05
 |arkiv-dato    = 2020-11-29
 |arkiv-url     = https://web.archive.org/web/20201129095305/https://www.bulgari-istoria-2010.com/Rechnici/Etymological_Dictionaryof%20old%20chinese.pdf
 |url-status   = død
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Dong1948
  | forfatter=[[Dong Tonghe|Tonghe, Dong]] [董同龢]
  | utgivelsesår=1948
  | tittel=Shanggu yinyun biao gao 上古音韻表搞
  | forlag=Bulletin of the Institute of History and Philology, Academia Sinica 18, 1948
  | side=1-249
  | isbn=
  | id=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Veer2002 
  | forfatter=[[Peter Van Der Veer|Veer, Peter Van Der]]
  | utgivelsesår=2002
  | artikkel=III. Contexts of Cosmopolitanism
  | redaktør=Vertovec, Steven; Cohen, Robin
  | tittel=Conceiving Cosmopolitanism: Theory, Context and Practice
  | side=200-201
  | forlag=Oxford University Press, 3. oktober 2002
  | isbn=
  | id=ASIN: B00GTWHNAS
  | url=https://books.google.com/books?id=slp8RTUn97AC&pg=PA200&dq=%22five+barbarians%22&hl=en&sa=X&ei=uyGqVICoM8iKgwSS5YPICg&ved=0CFkQ6AEwCg#v=onepage&q=%22five%20barbarians%22&f=false
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Vovin2000|forfatter=[[Alexander Vovin|Vovin, Alexander]]|utgivelsesår=2000
  | tittel=Did the Xiongnu speak a Yeniseian language?
  | side=87-104
  | forlag=Central Asiatic Journal, 44/1, [[Harrassowitz Verlag]], [[Wiesbaden]], januar 2000
  | id=ASIN: B00GTWHNAS
  | url=https://www.academia.edu/1804191/Xiong-nu_Part2
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Wang2012|forfatter=Wang, Haijing; Chen, Lu; Ge, Binwen, Zhang, Ye; Zhu, Hong; Zhou, Hui|utgivelsesår=2012
  | tittel=Genetic Data Suggests that the Jinggouzi People are Associated With the Donghu, an Ancient Nomadic Group of North China
  | side=
  | forlag=Human Biology, Vol. 84, No. 4, Wayne State University Press, august 2012, side 365-378
  | id=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Wang2007|forfatter=Wang, Zhongluo [王仲荦]|utgivelsesår=2007
  | tittel=Wei jin nan bei chao shi [History of Wei, Jin, Southern and Northern Dynasties] 魏晋南北朝史
  | forlag=Beijing [北京], Zhonghua shuju [China Press] 中华书局, 2007
  | id=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Watson1993|forfatter=[[Burton Watson|Watson, Burton]]|utgivelsesår=1993
  | tittel=[[Shiji|Records of the Grand Historian]] by [[Sima Qian]]
  | forlag=[[Columbia University Press]], 3, utgave, 15. april 1993
  | isbn=978-02-310-8167-2
  | id=ISBN 0-231-08167-7
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=West2008|forfatter=West, Barbara A.|utgivelsesår=2008
  | artikkel=Hu (Hu barbarians, Tih, Wu hu)
  | tittel=Encyclopedia of the Peoples of Asia and Oceania
  | side=293
  | forlag=Infobase publishing, 1. desember 2008
  | isbn=978-0-8160-7109-8
  | id=ISBN 0-8160-7109-8
  | url=https://books.google.co.uk/books?id=pCiNqFj3MQsC&pg=PA293&dq=Hu+term+Donghu&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi28f76ip7VAhVBJsAKHVqTB-4Q6AEIJDAA#v=onepage&q=Hu%20term%20Donghu&f=false
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Yu Ying-Shih1986|forfatter=[[Yu Ying-shih|Ying-shih, Yu]]|utgivelsesår=1986
  | artikkel=Han Foreign Relations
  | redaktør=Twitchett, Denis; Löwe, Michael
  | tittel=The Cambridge History of China. 1. The Ch'in and Han Empires
  | side=377–462
  | forlag=Cambridge University Press, 26. desember 1986
  | isbn=978-0-521-24327-8
  | id=ISBN 0-521-24327-0
  | url=
}}

===Nettsteder===
*{{Kilde bok| ref=OrientalD2014| forfatter=Oriental Discovery| utgivelsesår=2014| artikkel=| redaktør=| tittel=Origins of Minority Ethnic Groups in Heilongjiang| side=| forlag=orientaldiscovery.com, 22. mars 2014| isbn=| id=| url=http://www.orientaldiscovery.com/html/2011/11/201111231554001713.html| besøksdato=2019-04-20| arkiv-dato=2014-03-22| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140322043037/http://www.orientaldiscovery.com/html/2011/11/201111231554001713.html| url-status=unfit}}
*{{Kilde bok| ref=Tolgoilogch.mn2019| forfatter=Tolgoilogch.mn| utgivelsesår=2019| tittel=Xiongnu empire and Mongolian empire history| forlag=Tolgoilogch.mn History and Science, 2019| url=https://www.tolgoilogch.mn/_5qve4ybcdd| besøksdato=2019-10-05| arkiv-dato=2019-10-05| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191005175814/https://www.tolgoilogch.mn/_5qve4ybcdd| url-status=yes}}
*{{Kilde bok
  | ref=Wiktionary_Hu|forfatter=[[Wiktionary]] 2017
  | tittel=胡 Hu2
  | forlag=Wiktionary, 6. mai 2017
|url=https://no.wiktionary.org/wiki/%E8%83%A1}}
*{{Kilde bok
  | ref=Wiktionary_Yi|forfatter=Wiktionary 2017
  | tittel=夷 Yi2
  | forlag=Wiktionary, 6. mai 2017
  | url=https://no.wiktionary.org/wiki/%E5%A4%B7}}

[[Kategori:Mongolias historie]]
[[Kategori:Mandsjuria]]
[[Kategori:Mongolene]]
[[Kategori:Folkegrupper i Kina]]