Redigerer
Donald Trump
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{pågående|Attentatet mot Donald Trump|}} {{beskyttet side|liten=ja}} {{Infoboks politiker | verv = | periode = [[20. januar]] [[2017]]–[[20. januar]] [[2021]] | forgjenger = [[Barack Obama]] | etterfølger = [[Joe Biden]] | vara = [[USAs visepresident|Visepresident]] | varanavn = [[Mike Pence]] }} '''Donald John Trump''' (født 1946) er en [[USA|amerikansk]] [[det republikanske parti (USA)|republikansk]] politiker, forretningsmann og reality-TV-personlighet . Trump er kjent for flere skyskrapere han har kjøpt eller fått oppført på [[Manhattan]], hvorav flere har fått navn etter ham selv, som [[Trump Tower]] på [[Fifth Avenue]], [[Trump World Tower]] like ved [[FN-bygningen]], og [[Trump International Hotel and Tower]] ved Columbus Circle. I perioden 2004 til 2015 var han produsent og programleder for [[NBC]]s [[Reality-TV|realityserie]] ''[[The Apprentice]]''. Hans politiske plattform er, ifølge (det konservative) ''[[National Review]]'', [[populisme]] som appellerer til bekymringer hos arbeiderklassevelgere som føler seg skjøvet til side på grunn av tapte arbeidsplasser og endringer i USAs etniske og religiøse [[demografi]].<ref name="jonahgoldberg"/> Etter at hans periode som president var avsluttet, flyttet Donald Trump til sin eiendom [[Mar-a-Lago]] i [[Palm Beach (Florida)|Palm Beach]] i [[Florida]].<ref>[https://www.cbsnews.com/news/office-of-the-former-president-trump-florida/] </ref> Som eneste president i historien er han blitt stilt for [[Riksrett (USA)|riksrett]] to ganger, [[Riksrettssaken mot Donald Trump i 2020|første gang]] ble han frikjent og [[Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021|andre tiltale]] var klar en uke før han skulle gå av.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/kR85va|tittel=– I det øyeblikk McConnell går inn for å felle ham, er Trump ferdig|besøksdato=2021-01-14|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Han er den første amerikanske presidenten som er blitt tiltalt for en forbrytelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/kEBaJX/14-millioner-kroner-i-hysjpenger-til-en-pornostjerne-derfor-er-donald-trump-tiltalt|tittel=Trump tiltalt i hysjpenge-saken|besøksdato=2023-06-07|dato=2023-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> I mai 2024 konkluderte en jury i New York med at Trump var skyldig på 34 punkter i straffesaken om såkalte hysjpenger til Stormy Daniels. Strafferammen på hvert punkt er 4 år. Dette er første gang en tidligere president i USA er dømt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/juryen-har-konkludert-i-hysjpengesaken-mot-trump-1.16902976|tittel=Juryen har konkludert i hysjpengesaken mot Trump|besøksdato=2024-05-31|dato=2024-05-30|fornavn=Vilde Skorpen|etternavn=Wikan|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Trump kommer trolig ikke til å sone fengselsstraff i denne saken.<ref>{{Kilde avis|tittel=Could Trump go to prison and can he still run for president? What happens next after guilty verdict|url=https://www.theguardian.com/us-news/article/2024/may/29/what-if-trump-guilty-prison-fine|avis=The Guardian|dato=2024-05-30|besøksdato=2024-06-06|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Sam|etternavn=Levine}}</ref> == Liv og virke == === Bakgrunn === Trump ble født 14. juni 1946 i nabolaget [[Jamaica (New York)|Jamaica]] i [[New York City]]-bydelen [[Queens]] i den [[USA|amerikanske]] delstaten [[New York (delstat)|New York]] som det fjerde i rekken av fem barn som forretningsmannen [[Frederick Trump jr.]] og hans hustru Mary MacLeod Trump fikk. Moren stammet fra Tong på den [[Skottland|skotske]] øya [[Lewis (Hebridene)|Lewis]].<ref name="telegraph 2098500"/> Hun ankom USA på skipet «Transylvania» i 1935. Donald Trump har to gjenlevende søsken, [[Maryanne Trump Barry|Maryanne]] og Elizabeth. Trumps eldste bror Fred jr. døde i 1981 av alkoholisme, noe Trump har uttalt gjorde at han ikke prøvde alkohol eller sigaretter.<ref name="nytimes 20160103 fdtlfabs"/> Hans yngre bror Robert døde 15. august 2020 etter lengre tids sykdom.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/0nenrE/donald-trump-mistet-lillebroren-robert-trump |tittel=Donald Trump mistet lillebroren Robert Trump |avis=VG |forfatter=Ingrid Hovda Storaas |dato=2020-08-16 |besøksdato=2020-08-16}}</ref> ''Drumpf'', familiens opprinnelige slektsnavn, utviklet seg til Trump i løpet av [[Tredveårskrigen|trettiårskrigen]] på [[1600-tallet]].<ref name="blair">{{cite book |last=Blair |first=Gwenda |title=The Trumps: Three Generations That Built an Empire |publisher=Simon & Schuster |location=New York |date=2001 |page=26 |isbn=978-0-7432-1079-9}}</ref> Trump har uttalt at han er stolt av sin tyske slektsarv. Han tjenestegjorde som [[grand marshal]] av 1999 [[German-American Steuben Parade|German-American Steuben-paraden]] i New York City.<ref name="cnn 20150824 dtiw">{{cite news |url=http://www.cnn.com/2015/08/24/politics/donald-trump-immigrant-wives/ |title=Donald Trump's Immigrant Wives |date=24. august 2015 |accessdate=3. september 2015 |first=Chris |last=Frates |publisher=CNN |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150831062423/http://www.cnn.com/2015/08/24/politics/donald-trump-immigrant-wives/ |url-status=live }}</ref>{{refn|group=nb|In his 1987 book, ''[[Trump: The Art of the Deal|The Art of the Deal]]'', Donald Trump incorrectly said that his father Frederick Trump was of Swedish origin.<ref name=Kaczynski17Aug>{{cite news|url=http://www.buzzfeed.com/andrewkaczynski/trump-mocks-warrens-native-american-heritage-claim-but-false#.pg2L3j3onJ|title=Trump Mocks Warren's Native American Heritage Claim, But Falsely Claimed His Family Was Swedish|publisher=Buzzfeed|first=Andrew|last=Kaczynski|date=17. august 2015|accessdate=21. august 2015|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150821044718/http://www.buzzfeed.com/andrewkaczynski/trump-mocks-warrens-native-american-heritage-claim-but-false#.pg2L3j3onJ|url-status=live}}</ref> Both of Trump's paternal grandparents were born in Germany, but Trump's father told friends and acquaintances for decades after [[World War II]] that the family was of Swedish origin. According to a relative, John Walter, Trump's father "had a lot of Jewish tenants and it wasn't a good thing to be German in those days."<ref>{{cite news|title=Fred C. Trump, Postwar Master Builder of Housing for Middle Class, Dies at 93|work=The New York Times|first=Tracie|last=Rozhon|url=http://www.nytimes.com/1999/06/26/nyregion/fred-c-trump-postwar-master-builder-of-housing-for-middle-class-dies-at-93.html?pagewanted=all|date=26. juni 1999|accessdate=2. mai 2010|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160127024432/http://www.nytimes.com/1999/06/26/nyregion/fred-c-trump-postwar-master-builder-of-housing-for-middle-class-dies-at-93.html?pagewanted=all|url-status=live}}</ref>}} På farssiden var bestefar [[Frederick Trump]] og bestemor Elisabeth Christ tyske innvandrere fra [[Kallstadt]] i [[Pfalz (region)|Pfalz]] (den gang del av [[Kongeriket Bayern|kongedømmet Bayern]]).<ref name="Donald Trump: Master Apprentice"/> Fra samme småby kom også faren til [[Henry J. Heinz]], som oppfant [[H. J. Heinz Company|Heinz]]-ketchup, og er en fjern slektning til Trump. I 1987 hadde Trump i den selvbiografiske boken ''Art of the Deal'' hevdet at bestefaren kom fra Sverige, men dette var en fiksjon som faren benyttet seg av under [[Andre verdenskrig|annen verdenskrig]].<ref name="Trump. The Art of the Deal"/> Han gikk først på The Kew-Forest School men sluttet grunnet problemer med oppførsel og gikk så på internatskolen New York Military Academy. Deretter studerte han økonomi fra 1964 til 1966 ved jesuittenes [[Fordham University]] i New York City og fra 1966 til 1968 ved [[Wharton School]] i [[Philadelphia]], der han avsluttet med [[bachelor]]grad. Der begynte Trump også å bygge seg opp på eiendomsmarkedet ved å kjøpe og pusse opp sine første hus i New York.<ref name="bostonglobe 20150828 dtwbewb"/> Trump har tilkjennegitt et [[kristent]] livssyn.<ref>{{Kilde www|url=https://religionnews.com/2020/10/23/exclusive-trump-confirmed-a-presbyterian-now-identifies-as-non-denominational-christian/|tittel=Trump, confirmed a Presbyterian, now identifies as ‘non-denominational Christian’|besøksdato=2020-12-17|dato=2020-10-23|språk=en-US|verk=Religion News Service}}</ref> === Forretningskarriere === Trumps far var blitt mangemillionær på eiendomsmarkedet ved bygging av leilighetsblokker<ref name="nyt"/> i New York-bydelene [[Brooklyn]], [[Queens]] og [[Staten Island]]. Donald Trump arbeidet i farens bedrift, og overtok den i 1974. Donald Trump har hevdet at han har skapt en formue på egen hånd, mens ifølge New York Times fikk Donald Trump ubeskattede gaver tilsvarende flere milliarder kroner fra sin fars selskaper, til tross for en skattesats på 55 % på arv og gaver, pluss at han drev skattesvindel.<ref>[https://www.nytimes.com/interactive/2018/10/02/us/politics/donald-trump-tax-schemes-fred-trump.html "Trump Engaged in Suspect Tax Schemes as He Reaped Riches From His Father], ''New York Times'', 2. oktober 2018</ref> Han konsentrerte etterhvert sine forretninger på [[Manhattan]], der byen tilbød ham store skattefordeler på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen da. For overtakelsen av et hotel (nå: Grand Hyatt New York) fikk han fra den nesten bankerotte byregjeringen skattefritak i over 40 år, og flere lignende skattefordeler skulle følge mange andre investeringer.<ref name="nationalreview dtmotb"/> Etter [[Subprime-krisen]] investerte Trump fra 2011 av også i aksjer.<ref name="cnbc 44102433"/> Foretaket ble etterhvert sammenføyd i [[The Trump Organization|Trump Organization]]; hans navn imidlertid også vært varemerke for en lang rekke enkeltforetak<ref name="wsj SB124261067783429043"/> - som også innen klesvarer, parfyme og selskapssvill. Fra 1999 drev han et modellagentur gjennom [[Trump Model Management]], til det ble lagt ned i 2017, etter å ha hjulpet over 250 utenlandske kvinner til å få visum til USA.<ref>[https://www.reuters.com/article/us-usa-election-trump-exclusive-idUSKCN0Q62RQ20150801/ "Exclusive: Donald Trump's companies have sought visas to import at least 1,100 workers"], ''Reuters'', 1. august 2015</ref> [[Donald (navn)|Donald]] Trump har hatt bygge- og hotellprosjekter i mange amerikanske byer, og også i andre land. === Media === [[Fil:Donald Trump star Hollywood Walk of Fame.JPG|thumb|Donald Trumps stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].]] Donald Trump har deltatt i en rekke filmer og TV-programmer, for eksempel [[Alene hjemme 2, Forlatt i New York|''Alene hjemme 2'']] (Originalt 8 sekunders innslag, kuttet vekk i senere versjoner<ref>[https://edition.cnn.com/2021/01/15/entertainment/home-alone-2-trump-trnd/index.html "‘Home Alone 2’ star tweets support for removing Trump’s cameo"], CNN, 15. januar 2021</ref>), ''[[The Nanny]]'' (45 sekunder), [[Emmy-prisen|Emmy-utdelingen]] samt en rekke [[talkshow]]. I 2004 ble Trump produsent og vert i NBCs ''[[The Apprentice]]'', hvor en gruppe deltakere konkurrerte om en lederjobb i et av Trumps selskap med en årslønn på {{Formatnum:250000}} dollar. Hver episode ble avsluttet i styrerommet hvor Trump eliminerte en av deltakerne ved å si «You're fired!», et uttrykk han senere har forsøkt å registrere som varemerke. I den første sesongen ble Trump betalt {{Formatnum:50000}} dollar per episode, totalt cirka {{Formatnum:700000}} dollar. På grunn av seriens umiddelbare suksess ble betalingen for senere sesonger økt kraftig, og er rapportert å være tre millioner dollar per episode, noe som plasserer han blant de best betalte TV-personer.{{tr}} I 2007 ble Trump beæret med en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]] for sitt bidrag til TV-underholdning med blant annet ''The Apprentice''.<ref>{{Kilde www |url=https://walkoffame.com/donald-trump/ |tittel=Donald Trump |utgiver=Hollywood Walk of Fame |besøksdato=2020-08-16 |språk=en}}</ref> == Familie == I 1977 giftet Trump seg med [[Ivana Trump|Ivana Zelničkova]], senere Trump. Sammen fikk de tre barn: Donald Jr. (1977), Ivanka (1981) og Eric (1984). De skilte seg i 1992. I 1993 giftet han seg med Marla Maples, og de fikk sammen ett barn, Tiffany (1993). Maples og Trump skilte seg i 1999. 26. april 2004 forlovet Trump seg med slovenske Melania Knauss (senere Knauss-Trump). De giftet seg 22. januar 2005 i [[Palm Beach (Florida)|Palm Beach]], [[Florida]]. Til bryllupet kom blant annet [[Bill Clinton|Bill]] og [[Hillary Clinton]], [[Barbara Walters]], [[Tony Bennett]] og [[Rudolph Giuliani]]. Senere samme år ble det kjent at Melania var gravid med Trumps femte barn, Barron William Trump, som ble født i mars 2006. == Forretning == === Eiendommer === ==== Utvalgte eiendommer hvor Trump har vært involvert ==== [[Fil:Trump tower.jpg|thumb|[[Trump Tower]] i New York; forretninger og leiligheter.]] * [[Trump Tower]]: 725 Fifth Ave, New York, NY 10022. Trump eier butikk- og kontorlokalene i den nedre delen av tårnet. ** Privatbolig: Trumps private bolig utgjør etasje 66, 67 og 68 i Trump Tower og er på omtrent 3000 m². Etasjenummereringen hopper over 10 etasjer; Trump ønsker at etasjene skal nummereres slik at bygningen høres høyest mulig ut.<ref>[https://theweek.com/speedreads/642716/10-floors-are-missing-from-trump-tower "10 floors are missing from Trump Tower"], The Week, 12. august 2016</ref> I september 2015 hevdet Trump at leiligheten var på 3100 kvadatmeter, mens ifølge statsadvokaten i New York er leiligheten på rundt 1000 kvadratmeter, noe som stemmer med hva Trump sa i 1994. Trump har hevdet at leiligheten er verdt over 200 millioner dollar, mens en artikkel i Forbes i 2017 anslår verdien til å være under en tredel av dette.<ref>[https://www.forbes.com/sites/chasewithorn/2017/05/03/donald-trump-has-been-lying-about-the-size-of-his-penthouse/ "Donald Trump Has Been Lying About The Size Of His Penthouse"], Forbes, 3. mai 2017</ref> * [[Trump World Tower]]: 845 United Nations Plaza, New York, NY * Trump Park Avenue: Park Avenue & 59th Street * The Trump Building: 40 Wall Street. Kjøpt av Donald Trump i 1995. I 2012 hevdet Trump ovenfor långivere at eiendommen var verdt 527 millioner dollar, mens han ovenfor skattemyndighetene hevdet at eiendommen var verdt 16.7 millioner dollar. Dette ble ett av punktene i en dom for skattesvindel i januar 2024. Hvis ikke nærmere 355 millioner dollar blir betalt, kan eiendommen bli inndratt til fordel for statskassen.<ref>[https://abcnews.go.com/US/letitia-james-shes-prepared-seize-trumps-assets-pay/story?id=107381482 "Letitia James says she's prepared to seize Trump's buildings if he can't pay his $354M civil fraud fine"], ABC News, 20. februar 2024</ref> * Tidligere Trump Tower at City Center: 10 City Place, White Plains, NY 10601. Ved en avstemning 21. august 2021 bestemte flertallet av leilighetseierne at navnet skulle endres til The Tower at City Place. * [[Mar-a-Lago|Mar-A-Lago Club]]: Palm Beach, Florida. Privat klubb eid av Donald Trump. Trump har hevdet at eiendommen er verdt 739 millioner dollar, mens statsadvokaten i New York mener eiendommen er verdt 75 millioner dollar.<ref>[https://www.wptv.com/news/political/mar-a-lago-overvalued-by-664-million-business-fraud-lawsuit-against-former-president-donald-trump-claims "Mar-a-Lago overvalued by $664 million, business fraud lawsuit against former President Donald Trump claims"], WPTV, 21. september 2022</ref> * Maison de L'Amitié i Palm Beach: Kjøpt i 2004, solgt til russeren Dmitry Rybolovlev i 2008, riving godkjent i 2016.<ref>[https://www.politico.com/magazine/story/2016/07/donald-trump-2016-russian-ties-214116/ "Trump and the Oligarch"], Politico, 28. juli 2016</ref> * [[Trump Ocean Club International Hotel & Tower]] i [[Panama by]]. Trump hevdet å være blant eierne, i strid med virkeligheten. Prosjektet gikk gjennom en konkurs. Navnet Trump ble lisensiert en periode. <ref>[https://features.propublica.org/trump-inc-podcast/trump-family-business-panama-city-khafif/ "Pump and Trump"], ProPublica, 17. oktober 2018</ref> * Trump International Hotel & Tower, [[Las Vegas]]: Åpnet 31. mars 2008 med 1282 rom. En stor del av bygget ble solgt i 2016. Pr 2024 er resten av bygget blant de som vurderes tvangssolgt for å drive inn gjeld til statskassen i New York.<ref>[https://www.reviewjournal.com/business/tourism/officials-mum-about-potential-sale-of-las-vegas-trump-hotel-3029352/ "Officials mum about potential sale of Las Vegas Trump Hotel"], Las Vegas Review Journal, 5. april 2024</ref> * Trump International Hotel & Tower, [[Chicago]]: Åpnet i 2008. Var da verdiløst ifølge selvangivelsen fra Trump. Per 2024 etterforskes Trump for å ha krevd skattefradrag for samme tap to ganger.<ref>[https://www.propublica.org/article/trump-irs-audit-chicago-hotel-taxes "IRS Audit of Trump Could Cost Former President More Than $100 Million"], 11. mai 2024</ref> ==== Utvalgte uferdige eiendommer ==== * The Palm Trump International Hotel and Tower, [[Dubai]]: Var et planlagt 300 roms hotell, og byggingen startet i 2008. Prosjektet ble skrinlagt i 2011. * Trump Tower, [[Tampa]]: Var et luksusboligprosjekt med byggestart i 2006, men i mars 2007 ble det klart at prosjektet ikke kom til å bli lønnsomt. De som hadde betalt et 20 % depositum for sine leiligheter fikk bare halvparten igjen.<ref name="tampabay 1048842"/> === Casinoer === Trump Entertainment Resorts ble startet i 2005, etter en konkurs i Trump Resorts and Casinos i 2004. Selskapet gikk konkurs i 2009 og 2014. [[Kasino]]er som har vært eid av Trump Entertainment Resorts: * Trump Taj Mahal Casino Resort (Konkurs 1991 <ref name=Konk>[https://finance.yahoo.com/news/donald-trump-owned-several-atlantic-181258334.html "Donald Trump Owned Several Atlantic City Casinos That Went Bankrupt — Despite This, He Said, 'Atlantic City Fueled A Lot Of Growth For Me'"], Yahoo Finance (13. november 2023)</ref>) * Trump Plaza (Konkurs 1992 <ref name=Konk/>) * Trump Castle (Konkurs 1992<ref name=Konk/>) * Trump Marina (Solgt 2011<ref>[https://web.archive.org/web/20110527151811/http://www.google.com/hostednews/ap/article/ALeqM5jfbCDDMB8Ael-gbbWNbzbAeBsMDg?docId=e81679febd1f40b9beb394419014865a "Trump no more: Marina becomes Golden Nugget AC"], AP, 2011</ref>) === Andre bedrifter === Trump kjøpte seg inn i [[The Miss Universe Organization]] i 1996. Organisasjonen produserer skjønnhetskonkurransene [[Miss Universe]], [[Miss USA]] og [[Miss Teen USA]]. Trump solgte seg ut i 2015. Adwoa Yamoah (Miss Canada 2012), Kerrie Baylis (Miss Jamaica 2013) og Shi Lim (Miss Singapore 2013) har hevdet at Trump valgte ut vinnere basert på om de kom fra land hvor han hadde forretningsinteresser.<ref>[https://www.newyorker.com/magazine/2018/02/26/trumps-miss-universe-gambit "Trump’s Miss Universe Gambit"], New Yorker, 19. februar 2018</ref> I 2005 ble Trump University lansert. Selskapet tilbød tre- og femdagers kurs i økonomi, entreprenørskap, eiendom og ledelse, ved frammøte og over Internett. Til tross for navnet var ikke selskapet et akkreditert universitet, så man kunne ikke få noen universitetsgrad der. Selskapet byttet navn til "Trump Entrepreneur Initiative" etter advarsel om misbruk av begrepet "universitet". En artikkel i National Review omtalte prosjektet som en "massive scam". Det selskapet ble lagt ned i 2010 som en følge av klager, etterforskninger og rettssaker blant annet fra rundt fem tusen kunder.<ref>[https://www.nationalreview.com/corner/trump-university-scam/ "Yes, Trump University Was a Massive Scam"], National Review, 26. februar 2016</ref> GoTrump, et online reisebyrå, ble lansert i 2006. Det ble lagt ned i 2007. === Varemerker === En rekke produkter har blitt markedsført med lisensiert bruk av navnet Trump. Trump har også kjøpt opp noen selskaper. Varemerkelisensiering og oppkjøp inkluderer blant annet: * Donald J. Trump Signature Collection (klær) * Trump Ice (flaskevann) (Startet 2007, nedlagt 2010.) * Trump Vodka (vodka) (Produsert i Nederland, senere Tyskland, av Drinks Americas. Fra 2005 til 2011 merket med Trump.) * Trump Magazine (Kvartlsvis gratismagasin for utdeling på hoteller) (Drevet av Niche Media, merket med Trump. Startet 1997, nedlagt 2009 grunnet dårlig annonsesalg) * Trump Golf (golfbaner) * Trump Tower i [[New York]] * Trump Mortgage (Utlån av penger) (Lansert i 2006, lagt ned i 2007) * Trump Steaks (Salg av hamburgere og kjøtt) * Trump The Game (Variant av spillet Monopol) (lansert 1989, lagt ned 1990) * GoTrump (Søkemotor for luksushoteller) (Nettsted basert på TraveloCity.com, men merket med "Trump". Lansert 2006, lagt ned 2007.) * Trump Airlines (Flyselskap med ruter mellom Boston, New York og Washington D.C.) (Kjøpte Eastern Air Shuttle i 1988, opphørte i 1992) * Trump Entertainment Resorts Inc. (Varmerke for hoteller) (Konkurs 1991, 2004, 2009 og 2014) * Trump Tower Tampa (Skyskraper) (Ble ikke bygget) == Politiker == [[Fil:Donald Trump meeting President Ronald Reagan (29104675986).jpg|thumb|Trump møtte [[Ronald Reagan]] i 1987.]] Trump har beskrevet [[Ronald Reagan]] som sin favorittpresident i sin levetid. Han har hyllet Reagans politikk, bortsett fra Reagans syn på internasjonal handel med regionale [[frihandel]]savtaler slik som [[NAFTA]]. Trump foretrekker [[bilateral]]e frihandelsavtaler med enkeltland da han ser på slike som mer fordelaktige for USA.<ref name="omreagan">Bryan, Bob (27. januar 2017). [http://nordic.businessinsider.com/trump-tells-hannity-reagan-was-his-favorite-president-except-for-trade-2017-1?r=US&IR=T «Trump: Reagan was the best president of my lifetime, but he was 'not great' on trade»]. ''Business Insider''. Besøkt 9. oktober 2020.</ref> [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] inviterte Trump til å holde en tale ved en konferanse i 1987, i Reagans presidenttid.<ref name="Trumps resa">Sandqvist, Anders (18. juli 2016). [http://www.expressen.se/geo/donald-trump--och-den-omojliga-resan-till-vita-huset/ Donald Trump och den (o)möjliga resan till Vita huset]. ''[[Expressen]]''. Besøkt 9. oktober 2020.</ref> Samme år startet republikaneren Mike Dunbar en «Draft Trump»-kampanje for å prøve å få Trump til å stille opp ved [[Presidentvalget i USA 1988|presidentvalget i 1988]] som Reagans etterfølger.<ref name="Harvard">{{Kilde www|forfatter=Curtis, Justin|dato=1. januar 2016|url= http://harvardpolitics.com/united-states/demystifying-donald-trump-past-present/ |tittel=Demystifying the Donald: Trump, Past and Present |utgiver=Harvard University|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180517220415/http://harvardpolitics.com/united-states/demystifying-donald-trump-past-present/ | arkivdato=17. mai 2017|besøksdato=9. oktober 2020}}</ref> I september 1987 publiserte Trump et åpent brev på annonseplass i ''[[The New York Times]]'' der han kritiserte deler av USAs utenrikspolitikk.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jansson, Mikael K |tittel=Här är ögonblicken som formade Donald Trump |url=https://www.gp.se/nyheter/världen/bilder-här-är-ögonblicken-som-formade-donald-trump-1.3884180 |besøksdato=9. oktober 2020 |utgiver=[[Göteborgs-Posten]] |dato=19. oktober 2016 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170116024853/https://www.gp.se/nyheter/v%C3%A4rlden/bilder-h%C3%A4r-%C3%A4r-%C3%B6gonblicken-som-formade-donald-trump-1.3884180 |arkivdato=16. januar 2017 }}</ref> Trump krevde i brevet at [[Japan]] og [[Saudi-Arabia]] skulle tvinges til å betale for USAs forsvar av [[Persiabukten|Persiabukta]].<ref name="väg till makten">[http://www.dn.se/nyheter/varlden/historien-om-donald-trumps-vag-mot-makten/ Historien om Donald Trumps väg mot makten]. ''[[Dagens Nyheter]]''. Besøkt 4. desember 2016.</ref> I forbindelse med [[Presidentvalget i USA 1988|presidentvalget i 1988]] var Trump inne i spekulasjonene som en potensiell visepresidentkandidat til [[George H.W. Bush]].<ref>{{webbref |url=http://nypost.com/2015/11/09/was-donald-trump-almost-on-the-george-h-w-bush-ticket/ |titel=Was Donald Trump almost on the George H.W. Bush ticket? |efternamn=Schultz |förnamn=Marisa |datum=9. november 2015 |utgivare=''[[New York Post]]'' |hämtdatum= 25. november 2016}}</ref> I desember 1988 var Trump rangert som den tiende mest beundrede person i USA, ifølge [[George Gallup|Gallup]]s årlige opinionsundersøkelse.<ref>Gallup, George (1990). [https://books.google.se/books?id=G7Tf_1GzlHEC&pg=PA3&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false "The Gallup Poll: Public Opinion 1989"]. Roman & Littlefield, s. 3.</ref> Trump var på omslaget av ''[[Time (magasin)|Time]]'' i januar 1989, og Trumps politiske ambisjoner og om han ville stille som presidentkandidat, ble diskutert i en artikkel av Otto Friedrich.{{#tag:ref|There has been artfully hyped talked about his having political ambitions, worrying about nuclear proliferation, even someday running for President.|group=en}}<ref>Gibbs, Nancy. "Behind the Scenes: His First TIME Cover". ''[[Time (magasin)|Time Magazine]]'', 19. desember 2016, s. 6.</ref> Den 7. oktober 1999 var Trump gjest hos ''[[Larry King Live]]'' på [[CNN]] og bekreftet at han ville stille i nominasjonsvalget for [[Reformpartiet (USA)|Reformpartiet]] til [[Presidentvalget i USA 2000|presidentvalget i 2000]].<ref>{{webbref|url=https://news.google.com/newspapers?id=WMI_AAAAIBAJ&sjid=plcMAAAAIBAJ&pg=3460,1215426&dq=donald+trump+exploratory+committee&hl=en|titel=Trump Forms Exploratory Committee For Possible Presidential Run|datum=7. oktober 1999|utgivare=''Times-Union''|hämtdatum=25. november 2016}}</ref> Den 1. januar 2000 lanserte Trump sin kampanjebok ''The America We Deserve''.<ref>{{webbref|url=http://www.amazon.com/The-America-Deserve-Donald-Trump/dp/1580631312|titel=The America We Deserve|datum=1. januar 2000|utgivare=''[[Amazon.com]]''|hämtdatum=25. november 2016}}</ref> I en pressekonferense i [[Trump Tower]] i New York den 5. januar svarte Trump på spørsmål at han «kanskje er for ærlig til å være politiker».{{#tag:ref|I may be too honest to be a politician.|group=en}}<ref>{{webbref|url=http://www.c-span.org/video/?154645-1/book-discussion-america-deserve|titel=Book Discussion on the America We Deserve|datum=11. januar 2000|utgivare=''[[C-SPAN]]''|hämtdatum=3. mars 2017}}</ref> I boken diskuterer Trump blant annet [[Osama bin Laden]] og han skrev at et større terrorangrep ville ramme USA i nær fremtid som ville «få [[Bombingen av Verdens handelssenter i New York|bombingen av Verdens handelssenter i New York i 1993]] til å se ut som noe som var gjort av barn med [[kinaputt]]er».{{#tag:ref|I really am convinced we're in danger of the sort of terrorist attacks that will make [[Bombingen av Verdens handelssenter i New York|the bombing of the Trade Center]] look like kids playing with firecrackers.|group=en}}<ref>{{webbref|url=http://www.newsmax.com/Newsfront/donald-trump-911-sept11-the-america-we-deserve/2015/10/20/id/697131/ |titel=Trump's 2000 Book Predicted Major Terror Attack in US |efternamn=Burke |förnamn=Cathy |utgivare=''Newsmax'' |datum=2015-10-20 |hämtdatum=9. mars 2017}}</ref> Han fokuserte også på problemene med [[Ulovlig innvandring og opphold|ulovlig innvandring]] til USA og beskrev landets innvandringspolitikk som «dumdristig og respektløs».{{#tag:ref|A liberal policy of immigration may seem to reflect confidence and generosity. But our current laxness toward illegal immigration shows a recklessness and disregard for those who live here legally.|group=en}}<ref>{{webbref|url=http://www.vox.com/a/donald-trump-books |titel=Zero-sum Trump |efternamn=Matthews |förnamn=Dylan |utgivare=''Vox''|datum=2016-07-07|hämtdatum=9. mars 2017}}</ref> Den 14. februar 2000 trakk Trump sitt kandidatur etter mislykkede [[Primærvalg i USA|primærvalg]], selv om han vant delstatene California og Michigan, og uenighet internt i partiet.<ref>{{webbref| url=https://news.google.com/newspapers?id=VvBHAAAAIBAJ&sjid=w-wDAAAAIBAJ&pg=2376,6423681&dq=donald+trump+reform+party&hl=en|titel=The Donald ducks out on presidential run, blames party fighting|datum=14. februar 2000|utgivare=''Deseret News''|hämtdatum=25. november 2016}}<br>Winger, Richard (25 december 2011). [http://ballot-access.org/2011/12/25/donald-trump-ran-for-president-in-2000-in-several-reform-party-presidential-primaries/ "Donald Trump Ran For President in 2000 in Several Reform Party Presidential Primaries"]. ''Ballot Access News''. Besøkt 18. juni 2017.</ref> I 2006 og 2014 vurderte Trump å stille til valg som [[guvernør]] i [[New York (delstat)|New York]].<ref name="Harvard"/> Trump kritiserte ved flere anledninger [[George W. Bush]] og hans regjering for [[Irak-krigen|invasjonen i Irak]] i 2003 og håndtering av Irakkrigen.<ref>{{webbref|url=http://www.rense.com/general54/bushs.htm|titel=Donald Trump Would 'Fire' Bush Over Iraq Invasion|datum=14. juli 2004|utgivare=''Jeff Rense''|hämtdatum=3. mars 2017|språk=en}}</ref><ref>{{webbref|url=http://dailycaller.com/2015/08/31/donald-trump-wanted-last-republican-president-impeached-for-foreign-policy-lies/|titel=Trump Wanted Bush Impeached Over Iraq|efternamn=Owens|förnamn=Eric|datum=31. august 2015|utgivare=''The Daily Caller''|hämtdatum=3. mars 2017|språk=en}}</ref> Trump vurderte å stille som motkandidat til Bush ved republikanernes [[Presidentvalget i USA 2004|primærvalg i 2004]].<ref>{{webbref|url=http://theweek.com/articles/453016/donald-trumps-neverending-fictional-campaign-office|titel=Donald Trump's never-ending fictional campaign for office|efternamn=Terbush|förnamn=Jon|datum=14. januar 2014|utgivare=''The Week''|hämtdatum=3. mars 2017|språk=en}}</ref> I februar 2011 holdt Trump en tale ved den årlige [[Conservative Political Action Conference]] og det ble spekulert i om han ville stille for republikanerne i [[presidentvalget i USA 2012|presidentvalget i 2012]].<ref>{{webbref |url=http://www.cnn.com/2016/03/03/politics/donald-trump-first-speech-to-cpac/index.html |titel=Gay conservatives who helped kickstart Trump's GOP career have serious regrets |datum=3. mars 2016 |förnamn=Chris |efternamn=Moody |utgivare=''[[CNN]]'' |hämtdatum=30. desember 2016}}</ref> Den 16. mai 2011 meddelte Trump at han ikke ville stille til valg da han ikke var klar til å forlate sin næringslivskarriere.{{#tag:ref|[U]ltimately, however, business is my greatest passion and I am not ready to leave the private sector.|group=en}}<ref>{{webbref |titel=Trump not running for president |url=http://politicalticker.blogs.cnn.com/2011/05/16/breaking-trump-not-running-for-president/?hpt=T2 |datum=16. mai 2011 |utgivare=''[[CNN]]'' |hämtdatum=30. desember 2016 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110519101948/http://politicalticker.blogs.cnn.com/2011/05/16/breaking-trump-not-running-for-president/?hpt=T2 }} {{en}}</ref> Trump talte ved Conservative Political Action Conference også i 2013, 2014 og 2015.<ref name="CPAC 17">[[Tidningarnas Telegrambyrå]] (24. februar 2017). [http://www.sydsvenskan.se/2017-02-24/trump-tog-ater-upp-sverige-i-sitt-tal Trump tog åter upp Sverige i sitt tal]. ''[[Sydsvenskan]]''. Besøkt 24. februar 2017.</ref> Etter å uttalt seg kritisk til president [[Barack Obama]]s politikk, begynte Trump i 2012 å antyde at han ville stille opp i [[Presidentvalget i USA 2016|presidentvalget i 2016]].<ref>{{Webbref|titel = Affärsmannen som gav sig in i politiken |url = http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=4403&grupp=22645&artikel=6516877 |verk = [[Sveriges Radio]]|författare=Abdelzadeh, Hewa |datum=26. september 2016|hämtdatum = 2016-11-25}}</ref> Trumps utradisjonelle idéer og lederstil er blitt kalt [[trumpisme]]. === Presidentvalget i 2016 === {{hoved|Presidentvalget i USA 2016}} [[Fil:ElectoralCollege2016.svg|miniatyr|Valgmannsstemmer ved presidentvalget i USA i 2016. Stater der valgmannsstemmene gikk til Trump er markert med rødt, der valgmannsstemmene gikk til Hillary Clinton er markert med blått.]] Trump lanserte sitt kandidatur til [[Presidentvalget i USA 2016|presidentvalget i 2016]] den 16. juni 2015 i en tale han holdt i Trump Tower i New York.<ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/qrGw/donald-trump-stiller-som-presidentkandidat Donald Trump stiller som presidentkandidat]. (16. juni 2015). ''Aftenposten''. Besøkt 17. februar 2021.</ref> Presidentvalget for perioden fra 20. januar 2017 til 20. januar 2021 ble avholdt 8. november 2016. [[Hillary Clinton]], Trumps motkandidat fikk 48,2 % og Trump 46,2 % av stemmene. Trumps valgkampanje ble ledet av [[Paul Manafort]]. Trump sikret seg et flertall av [[Valgmannskollegiet (USA)|valgmannskollegiet]] med 30 delstater (306 valgmenn), mot Clintons 20 delstater (232 valgmenn).<ref>{{Kilde avis|tittel=Presidential Election Results: Donald J. Trump Wins|url=https://www.nytimes.com/elections/2016/results/president|avis=The New York Times|dato=2017-08-09|besøksdato=2019-07-22|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Donald J. Trump won the Electoral College with 304 votes compared to 227 votes for Hillary Clinton. Seven electors voted for someone other than their party’s candidate.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190722160445/https://www.nytimes.com/elections/2016/results/president|arkivdato=2019-07-22|url-status=live}}</ref> Dette førte til at han ble [[Presidenten i USA|USAs 45. president]]. Walter Russell Mead{{Hvem}} sammenligner Trump med [[Andrew Jackson]] som i stor grad fulgte [[Thomas Jefferson]]s linje, men «jacksonianisme» er mer populistisk og elitekritisk ifølge Mead.<ref>Inn i førkrigstiden. ''Morgenbladet'', 1. desember 2017, s.4.</ref> Analyser av Trumps velgergrunnlag tyder på at fiendtlig innstilling til innvandrere var mest utslagsgivende for å stemme på Trump. Bare en liten del av velgerne hadde vanlige rasistiske holdninger, men mange mente at andre grupper fikk ufortjent tilgang til goder mens ens egen gruppe sakket akterut.<ref>{{Kilde avis|tittel=The 2020 campaign will be more racially divisive than 2016 was|url=https://www.economist.com/united-states/2019/07/18/the-2020-campaign-will-be-more-racially-divisive-than-2016-was|avis=The Economist|dato=2019-07-18|besøksdato=2019-07-19|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Only a small minority of voters hold old-style racist views on questions like black-white marriage, but a very large number believe that “undeserving groups are getting ahead while [my] group is left behind.” An earlier study by the Voter Study Group found hostility to immigrants to be the best predictor of a Trump voter. One by the Public Religion Research Institute found much the same. There has been no serious counter-argument. Mr Trump’s race card was the winning one.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190719035909/https://www.economist.com/united-states/2019/07/18/the-2020-campaign-will-be-more-racially-divisive-than-2016-was|arkivdato=2019-07-19|url-status=live}}</ref> Blant hvite uten høyere utdanning vant Trump over Clinton med en margin på 20 prosentpoeng. Til sammenligning tapte Obama denne gruppen velgere med 10 prosentpoeng.<ref>{{Kilde avis|tittel=How the Obama Coalition Crumbled, Leaving an Opening for Trump|url=https://www.nytimes.com/2016/12/23/upshot/how-the-obama-coalition-crumbled-leaving-an-opening-for-trump.html|avis=The New York Times|dato=2016-12-23|besøksdato=2019-07-19|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Nate|etternavn=Cohn|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190719111651/https://www.nytimes.com/2016/12/23/upshot/how-the-obama-coalition-crumbled-leaving-an-opening-for-trump.html|arkivdato=2019-07-19|url-status=live}}</ref> Professorene Ayal Feinberg, Regina Branton og Valerie Martinez-Ebers fant at fylker (''[[Fylke (USA)|counties]]'') der Trump hadde hatt valgkampmøte økte hatkriminaliteten med over 200 % sammenlignet med fylker som ikke hadde hatt slikt arrangement. Forskerne skriver i ''Washington Post'' at dette antyder at Trumps valgkamp kan ha medvirket til mer hatkriminalitet i form av vold og vandalisme.<ref>{{Kilde avis|tittel=Counties that hosted a 2016 Trump rally saw a 226 percent increase in hate crimes|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/politics/2019/03/22/trumps-rhetoric-does-inspire-more-hate-crimes/|etternavn=|fornavn=|dato=22. mars 2019|side=|sitat=We found that counties that had hosted a 2016 Trump campaign rally saw a 226 percent increase in reported hate crimes over comparable counties that did not host such a rally.|besøksdato=2019-08-07|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190806134025/https://www.washingtonpost.com/politics/2019/03/22/trumps-rhetoric-does-inspire-more-hate-crimes/|arkivdato=2019-08-06|url-status=live}}</ref> == Presidentperioden == {{Se også|Donald Trumps regjering}} [[Fil:President Donald Trump and Prime Minister Erna Solberg; January 2018.jpg|miniatyr|venstre|[[Erna Solberg]] på besøk i [[det hvite hus]] i januar 2018.]] Donald Trump ble innsatt som USAs 45. president den 20. januar 2017. I løpet av den første uka undertegnet presidenten seks [[presidentordre]]r som blant annet inkluderte utmeldelse fra [[Parisavtalen]] om klimatiltak, påbegynnelsen av [[Dakota Access Pipeline]] og en forsterking av grensekontroll, samt oppstart av planlegging av videre utbygging av grensemuren langs USAs sørlige grense mot Mexico.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/agenda/story/2017/01/all-trump-executive-actions-000288|tittel=All of Trump’s major executive actions so far|besøksdato=2019-07-22|forfattere=|dato=25. januar 2017|fornavn=Aidan|etternavn=Quigley|språk=en|verk=Politico - The Agenda|forlag=|sitat=11. Increasing border security measures (January 25) Trump signed an executive order that directed the secretary of homeland security to: Begin planning, designing and constructing a wall along the U.S.-Mexico border, including identify available federal funds and working with Congress for additional funding|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190722164813/https://www.politico.com/agenda/story/2017/01/all-trump-executive-actions-000288|arkivdato=2019-07-22|url-status=live}}</ref> Han varslet også at han tidlig ville omgjøre den nåværende helsereformen ([[PPACA]], «ObamaCare») og at han ville begynne en storstilt utbygging av veier, flyplasser og havner. Splittelse innad i [[Det republikanske parti]] samt sammensetningen i [[Kongressen (USA)|Kongressen]] gjorde disse vedtakene vanskelig å gjennomføre på kort tid. Trumps største gjennomslag kom tidlig der som statsrådene selv kunne gjøre endringene (uten Kongressens samtykke), eller der presidenten alene kunne fjerne enkeltstående reguleringer. I desember 2017 lyktes derimot Trump i å samle partiet i Kongressen til å samle seg om en ny skattereform.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Donald Trump|url=http://snl.no/Donald_Trump|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-07-19|besøksdato=2019-07-22|språk=no|fornavn=Hallvard|etternavn=Notaker|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190508004319/https://snl.no/Donald_Trump|arkivdato=2019-05-08|url-status=live}}</ref> Den nye omfattende skattereformen («Tax Cuts and Jobs Act») reduserte blant annet selskapsskatten fra 35 % til 21 %.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} Are Corporate Tax Cuts Raising Pay? Yes, for Bosses|url=https://www.nytimes.com/2018/01/27/opinion/corporate-tax-cuts-salaries.html|avis=The New York Times|dato=2018-01-27|besøksdato=2019-07-22|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=|etternavn=The Editorial Board|side=|sitat=The Republican tax law has slashed the federal corporate tax rate to 21 percent, from 35 percent.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190627185339/https://www.nytimes.com/2018/01/27/opinion/corporate-tax-cuts-salaries.html|arkivdato=2019-06-27|url-status=live}}</ref> Personskatten ble også noe redusert. 8. august 2016 erklærte Trump at han som president ville jobbe for folket og ikke ville ha tid til å spille golf.<ref>[https://apnews.com/article/north-america-donald-trump-elections-trump-at-year-one-george-papadopoulos-495269c1760c4268b6fa3162dffd1eb3 "He said-he said: 10 times that Trump has contradicted Trump"], ''AP News'' (19. januar 2018)</ref> Ifølge The Seattle Medium spilte Trump golf 307 dager i løpet av presidentperioden.<ref>[https://seattlemedium.com/donald-trump-spent-almost-a-year-playing-golf-during-presidency/ "Donald Trump Spent Almost A Year Playing Golf During Presidency"], ''The Seattle Medium'' (21.januar 2021)</ref> Trump har hevdet å forstå mer enn alle andre om sikkerhet, kampanjefinansiering, TV-ratinger, IS, rettssaker, politikere, fornybar energi, skatt, gjeld, penger, infrastruktur, senator Cory Booker, bygging, droner og teknologi.<ref>[https://www.axios.com/2019/01/05/everything-trump-says-he-knows-more-about-than-anybody "Everything Trump says he knows "more about than anybody""], ''Axios'' (5. januar 2019)</ref> Han har hevdet at i løpet av fem minutters samtale med lastebilførere lærte han alt som var nødvendig for å komme med omveltende beslutninger om godstransport.<ref>[https://boingboing.net/2024/09/02/trump-gains-earth-shattering-trucking-wisdom-in-5-minutes-video.html "Trump gains "Earth-shattering" trucking wisdom in 5 minutes (video)"], ''BoingBoing'' (2. september 2024)</ref> Trump har to ganger tatt en kognitiv test, nærmere bestemt Montreal Cognitive Assessment, og forteller ofte at han bestod. Han har hevdet at testene er vanskelige og inkluderer kompleks matematikk. Testene har oppgaver som å tegne en urskive som viser kvart over ti, gjenkjenne en tegning av en løve, huske fem ord, finne en likhet mellom en appelsin og en banan, lese en rekke med bokstaver og klappe for hver "A", telle ned fra 100 i steg på 7, og vite hvilken by han er i. Testene brukes for å avdekke tidlige tegn på demens.<ref>[https://www.nbcnews.com/health/mental-health/trump-cognitive-test-what-montreal-cognitive-assessment-exam-n1234762 "], ''NBC News'' (23. juli 2020)</ref> Washington Post har offentliggjort en liste over 30 573 usanne eller villedende påstander fra Trump i løpet av presidentperioden,<ref>[https://www.washingtonpost.com/politics/2021/01/24/trumps-false-or-misleading-claims-total-30573-over-four-years/ "Trump’s false or misleading claims total 30,573 over 4 years"], ''Washington Post'' (24. januar 2021)</ref> altså et gjennomsnitt på 21 per dag. === Utenrikspolitikk === Utenrikspolitisk har Trump-administrasjonen stått for bl.a. uttrekking av amerikanske soldater fra [[Syria]], tre møter med [[Nord-Korea]]s leder [[Kim Jong-un]] som kan ha gitt noe avspenning, men uten synlige resultater for atomnedrustning og en begynnende fase på noe som ligner handleskrig med [[Kina]]. Han trakk tidlig i perioden USA ut av [[Parisavtalen]] for reduksjon av klimagassutslipp. Nedrustningsavtaler med Russland har blitt avsluttet, bl.a. [[Avtalen om det åpne luftrom]] (Open Skies-avtalen). Han har presset NATO-allierte til å øke forsvarsbudsjettet til 2 % av BNP, USA selv bruker 4 %. USAs ambassade i Israel ble flyttet fra [[Tel Aviv]], der de fleste land har sine ambassader, til [[Jerusalem]] etter det israelske regimets ønske. Dette var omstridt fordi [[FN]] og de fleste land, inkludert Norge, anser [[Øst-Jerusalem]] som okkupert og annektert område. Trump forsøkte å påvirke andre land til å flytte sine ambassader. Den norske stortingsrepresentanten [[Christian Tybring-Gjedde]] (FrP) nominerte høsten 2020 Trump til [[Nobels fredspris]] for bl.a. fremforhandling av en avtale mellom Israel og [[De forente arabiske emirater]] og for at han som den eneste amerikanske president siden Carter på 70-tallet ikke hadde involvert amerikanske styrker i større militære operasjoner, noe Trump selv uttrykte takknemlighet for gjennom media og ved å ringe stortingsrepresentanten. I 2018 kritiserte han Tyskland for å bli avhengige av energileveranser fra Russland. Trump fremholdt at USA var fast bestemt på å opprettholde uavhengighet fra ekspanderende fremmede makter. Kritikken av Tyskland fremkom under et NATO-møte i juli og under FNs generalforsamling i september, og var knyttet til blant annet gassledningen [[Nord Stream|Nord Stream 2]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump accused Germany of becoming ‘totally dependent’ on Russian energy at the U.N. The Germans just smirked.|url=https://www.washingtonpost.com/world/2018/09/25/trump-accused-germany-becoming-totally-dependent-russian-energy-un-germans-just-smirked/|avis=Washington Post|besøksdato=2023-01-26|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=25. september 2018|sitat=Trump said: “Germany will become totally dependent on Russian energy if it does not immediately change course. Here in the Western Hemisphere, we are committed to maintaining our independence from the encroachment of expansionist foreign powers.”}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Trump lashes Germany over gas pipeline deal, calls it Russia's 'captive'|url=https://www.reuters.com/article/us-nato-summit-pipeline-idUSKBN1K10VI|avis=Reuters|dato=2018-07-11|besøksdato=2023-01-26|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2018/07/13/trump-is-exaggerating-germanys-reliance-on-russia-for-energy.html|tittel=Trump is exaggerating Germany's reliance on Russia for energy|besøksdato=2023-01-26|fornavn=Tom|etternavn=DiChristopher|språk=en|verk=CNBC}}</ref> På et arrangement i [[Sør-Carolina]] i februar 2024 uttalte Trump at han ikke ville forsvare NATO-land som ikke brukte 2% av nasjonalbudsjettet på forsvar. Han sa han ville oppfordre Russland til å gjøre hva de ville med de som ikke betalte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/2024/02/14/trump-nato-allies-00141590|tittel=Trump reiterates to NATO allies: If you don’t pay up, ‘I'm not going to protect you’|besøksdato=2024-02-15|dato=2024-02-14|fornavn=Meridith|etternavn=McGraw|språk=en|verk=POLITICO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2024/02/10/politics/trump-russia-nato/index.html|tittel=Trump says he would encourage Russia to ‘do whatever the hell they want’ to any NATO country that doesn’t pay enough {{!}} CNN Politics|besøksdato=2024-02-15|dato=2024-02-11|fornavn=Kate|etternavn=Sullivan|språk=en|verk=CNN}}</ref> Eirik Løkke i [[Civita]] uttalte at «Det er ikke Russlands president Putin eller Kinas president Xi Jinping som er den største trusselen mot den vestlige sivilisasjonen siden andre verdenskrig. Det er Donald Trump.» <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/76Wrv8|tittel=Eirik Løkke om Donald Trumps Nato-utspill: – Vi snakker her om den største trusselen mot den vestlige sivilisasjonen siden andre verdenskrig|besøksdato=2024-02-15|dato=2024-02-11|fornavn=Ola|etternavn=Haram|fornavn2=Alf Bjarne|etternavn2=Johnsen|fornavn3=Ronny|etternavn3=Berg|fornavn4=Eirik|etternavn4=Wichstad|språk=no|verk=VG}}</ref> ==== Kjøp av Grønland ==== To uker i forkant av at Donald Trump etter planen skulle besøke [[Danmark]] i september 2019 på invitasjon av [[Margrethe II av Danmark|dronning Margrethe]], kunne amerikanske medier avsløre hans interesse for å kjøpe [[Grønland]]. Både Danmarks statsminister [[Mette Frederiksen]] og Grønlands landsstyreformann [[Kim Kielsen]] stilte seg avvisende til et eventuelt tilbud. Frederiksen kalte det absurd at Trump vurderte forsøke kjøpe Grønland fra Danmark, og sa klart fra at Grønland ikke er til salgs og at Grønland er grønlandsk, ikke dansk. Samtidig som Trump offentlig bekreftet sin interesse for å kjøpe Grønland, reagerte han med å avlyse besøket til Danmark og kunngjøre seg krenket over den danske statsministerens respons som han kalte vemmelig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fikk kontant nei til grønlandskjøp. Nå avlyser Donald Trump besøket til Danmark.|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/EWLjeo/Fikk-kontant-nei-til-gronlandskjop-Na-avlyser-Donald-Trump-besoket-til-Danmark/|forfatter=Ingeborg Moe|dato=21. august 2019|6=|besøksdato=2019-08-22|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190822182811/https://www.aftenposten.no/verden/i/EWLjeo/Fikk-kontant-nei-til-gronlandskjop-Na-avlyser-Donald-Trump-besoket-til-Danmark|arkivdato=2019-08-22|url-status=live}}</ref> I dagene som fulgte gikk Trump til verbale angrep på Danmark. Deriblant kritiserte han Danmark for ikke å oppfylle forpliktelsen om bruk av 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på militære formål<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump hardt ut mot Danmark etter Grønland-avslag: – Bruker altfor lite penger på NATO|avis=Dagbladet|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Xge4LE/Trump-hardt-ut-mot-Danmark-etter-Gronland-avslag--Bruker-altfor-lite-penger-pa-NATO|forfatter=Nina Selbo Torset|dato=22. august 2019|6=|besøksdato=2019-08-24|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190824074103/https://www.aftenposten.no/verden/i/Xge4LE/Trump-hardt-ut-mot-Danmark-etter-Gronland-avslag--Bruker-altfor-lite-penger-pa-NATO|arkivdato=2019-08-24|url-status=live}}</ref>, før han gjorde helomvending etter å ha hatt en samtale med Frederiksen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump snur om Danmark|avis=Dagbladet|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/trump-snur-om-danmark/71522807|forfatter=Marthe Ihle, Frode Andresen|dato=24. august 2019|6=|besøksdato=2019-08-24|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190824074103/https://www.dagbladet.no/nyheter/trump-snur-om-danmark/71522807|arkivdato=2019-08-24|url-status=live}}</ref> === Utnevning av dommere === Trump utnevnte over 200 dommere i [[USAs føderale rettsvesen|det føderale rettsvesenet]] i løpet av sin presidentperiode, derav de tre [[USAs høyesterett|høyesterettsdommere]] [[Neil Gorsuch]], [[Brett Kavanaugh]] og [[Amy Coney Barrett]].<ref name=WheelerFriday>{{cite web |first=Russell |last=Wheeler |url=https://www.brookings.edu/blog/fixgov/2020/06/26/trumps-200th-judicial-appointment-less-than-meets-the-eye/ |publisher=[[Brookings Institution]] |work=FixGov |title=Trump's 200th judicial appointment: Less than meets the eye |date=2020-06-26}}</ref><ref name=Hulse>{{cite news |first=Carl |last=Hulse |authorlink=Carl Hulse |url=https://www.nytimes.com/2020/06/24/us/trump-senate-judges-wilson.html |title=With Wilson Confirmation, Trump and Senate Republicans Achieve a Milestone |work=[[The New York Times]] |date=2020-06-24}}</ref><ref name=Barrett>{{cite news |url=https://www.nytimes.com/2020/09/25/us/politics/amy-coney-barrett-supreme-court.html |title=Trump Selects Amy Coney Barrett to Fill Ginsburg's Seat on the Supreme Court |first1=Peter |last1=Baker |author1link=Peter Baker (journalist) |first2=Maggie |last2=Haberman |author2link=Maggie Haberman |date=2020-09-25 |work=[[The New York Times]]}}</ref> Gorsuch ble utnevnt like etter Trumps innsetting i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2017/04/06/politics/senate-nuclear-option-neil-gorsuch/index.html|tittel=Senate GOP triggers nuclear option on Gorsuch|besøksdato=2019-07-22|forfattere=|dato=7. april 2017|fornavn=Ashley Killough and Ted Barrett|etternavn=CNN|verk=CNN|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190629073940/https://www.cnn.com/2017/04/06/politics/senate-nuclear-option-neil-gorsuch/index.html|arkivdato=2019-06-29|url-status=live}}</ref> Embetet hadde da stått ubesatt etter [[Antonin Scalia]]s død i februar 2016. President Obama nominerte [[Merrick Garland]], men Senatet med republikaneren [[Mitch McConnell]] i spissen nektet å behandle saken.<ref name=Caldwell>{{cite news |first=Leigh Ann |last=Caldwell |url=https://www.nbcnews.com/politics/congress/neil-gorsuch-confirmed-supreme-court-after-senate-uses-nuclear-option-n743766 |work=[[NBC News]] |title=Neil Gorsuch Confirmed to Supreme Court After Senate Uses 'Nuclear Option' |date=2020-04-07}}</ref> Barrett ble utnevnt kort tid før presidentvalget i 2020, etter at [[Ruth Bader Ginsburg]] døde i september 2020.<ref>{{Cite news |first=Veronica |last=Rocha |date=2020-10-27 |title=Amy Coney Barrett's Senate confirmation vote |url=https://www.cnn.com/politics/live-news/amy-coney-barrett-senate-confirmation-vote/index.html |access-date=2020-10-27 |website=[[CNN]]}}</ref> De tre utnevnelsene førte Høyesterett i en konservativ retning: Seks av dommerne var nå utnevnt av presidenter fra Det republikanske partiet, mens tre var utnevnt av presidenter fra Demokratene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/amy-coney-barrett-blir-ny-dommer-i-usas-hoyesterett/s/12-95-3424037661|tittel=Amy Coney Barrett blir ny dommer i USAs høyesterett|utgiver=''Nettavisen''|dato=2020-10-27|besøksdato=2021-01-13}}</ref> At antall dommere Trump utnevnte ble så høyt som 200, henger sammen med at det var 105 ledige embeter da Trump tiltrådte, da Senatet i perioden 2011–2016 godkjente bare 28 % av de dommerne Obama nominerte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politifact.com/factchecks/2020/oct/02/donald-trump/fact-check-why-barack-obama-failed-fill-over-100-j/|utgiver=Politifact|besøksdato=2021-01-13}}</ref> ===«Spygate» og «Obamagate»=== {{hoved|Spygate}} [[File:'Peace through Strength' (32269981505).jpg|thumb|«Obamagate» tok utgangspunkt i [[Joe Biden]]s påståtte «unmasking» av Michael Flynn. Her Flynn sammen med [[Susan Rice]] avtroppende sikkerhetsrådgiver for Obama.]] I mai 2018 fremsatte Trump påstander om at FBI benyttet en informant til å spionere på Trumps presidentkampanje i 2016, omtalt som «[[Spygate]]». Påstandene ble i desember 2019 tilbakevist av etterforskning utført av justisdepartementet og er oppsummert i den såkalte Horowitz-rapporten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2018/05/23/trump-spygate-a-scandal-the-likes-of-which-this-country-may-never-have-seen-before.html|tittel=Trump: 'SPYGATE' a scandal 'the likes of which this country may never have seen before'|besøksdato=2020-05-15|dato=2018-05-23|språk=en|verk=CNBC|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180523163519/https://www.cnbc.com/2018/05/23/trump-spygate-a-scandal-the-likes-of-which-this-country-may-never-have-seen-before.html|arkivdato=2018-05-23|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://politi.co/2KAUKhZ|tittel=Trump: If FBI 'implanted' officials in my campaign, it would be 'biggest political scandal' in history|besøksdato=2020-05-15|fornavn=Cristiano|etternavn=Lima|språk=en|verk=POLITICO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.justice.gov/file/1071991/download|tittel=A Review of Various Actions by the Federal Bureau of Investigation and Department of Justice in Advance of the 2016 Election|besøksdato=19. mai 2020|forfattere=Michael E. Horowitz|dato=|forlag=Office of the Inspector General. DOJ OIG.|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190527035739/https://www.justice.gov/file/1071991/download|arkivdato=2019-05-27|url-status=live}}</ref> Granskingen fant ikke bevis for politisk slagside i FBIs kontraspionasjeoperasjon mot Trumps valgkamp, men påpekte flere svakheter i søknadene om overvåkningsfullmakter.<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/Politics/doj-watchdog-set-testify-report-scrutinized-fbis-russia/story?id=67652921|tittel=DOJ watchdog defends Russia investigation report against AG Barr's criticism|besøksdato=2020-05-19|forfattere=|dato=11. desember 2019|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=ABC News|forlag=|sitat="We did not find any documentary or testimonial evidence that political bias or improper motivation influenced the FBI's decision to conduct these operations [involving confidential human sources]. Additionally, we found no evidence that the FBI attempted to place any CHSs (confidential human sources) within the Trump campaign, recruit members of the Trump campaign as CHSs, or task CHSs to report on the Trump campaign," he said.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200423103404/https://abcnews.go.com/Politics/doj-watchdog-set-testify-report-scrutinized-fbis-russia/story?id=67652921|arkivdato=2020-04-23|url-status=live}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-politics/obamagate-donald-trump-tweets-senate-republicans-mcconnell-a9523216.html|tittel=How a pair of Donald Trump tweets created an 'Obamagate' domino effect in the Senate|besøksdato=2020-05-20|forfattere=|dato=2020-05-19|språk=en|verk=The Independent|forlag=|sitat=Make no mistake: Senate Republicans, including Mr Graham, had already been leaning hard into investigations into the president’s Obamagate theory, even before Mr Trump coined the term. That’s despite a report from Justice Department Inspector General Michael Horowitz that found no evidence of political bias in the FBI’s conduct of its 2016 counterintelligence operation but did highlight several flaws in some applications for surveillance warrants.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200520131201/https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-politics/obamagate-donald-trump-tweets-senate-republicans-mcconnell-a9523216.html|arkivdato=2020-05-20|url-status=live}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/politics/2019/12/09/takeaways-horowitz-report-russia-investigation/|tittel=4 takeaways from the Horowitz report on the Russia investigation|besøksdato=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200429213510/https://www.washingtonpost.com/politics/2019/12/09/takeaways-horowitz-report-russia-investigation/|arkivdato=2020-04-29|forfattere=|dato=2019-12-09|url-status=live|forfatter=Aaron Blake|språk=en-US|utgiver=Washington Post|sitat=...found no evidence that the FBI attempted to place any Confidential Human Sources within the Trump campaign, recruit members of the Trump campaign as CHSs, or task CHSs to report on the Trump campaign.}}</ref> Granskningen bekreftet at FBI benyttet både informanter («Confidential Human Sources») og hemmelige agenter («Undercover Employees») til å avlytte og gjøre opptak av personer i Trumps kampanjeorganisasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.justice.gov/file/1071991/download|tittel=A Review of Various Actions by the Federal Bureau of Investigation and Department of Justice in Advance of the 2016 Election|besøksdato=2020-05-19|forfattere=Michael E. Horowitz|dato=|forlag=Office of the Inspector General. DOJ OIG.|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190527035739/https://www.justice.gov/file/1071991/download|arkivdato=2019-05-27|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/2019/12/09/watchdog-report-rips-fbi-handling-of-russia-probe-078983|tittel=Watchdog report rips FBI handling of Russia probe|besøksdato=2020-06-11|fornavn=Josh|etternavn=Gerstein|språk=en|verk=POLITICO|dato=2019-12-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200506213404/https://www.politico.com/news/2019/12/09/watchdog-report-rips-fbi-handling-of-russia-probe-078983|arkivdato=2020-05-06|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5746639/inspector-general-finds-fbi-probe-into-trump-campaign-was-justified-but-not-perfect/|tittel=Inspector General Finds FBI Probe into Trump Campaign Was Justified, But Not Perfect|besøksdato=2020-06-11|språk=en|verk=Time|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191211153322/https://time.com/5746639/inspector-general-finds-fbi-probe-into-trump-campaign-was-justified-but-not-perfect/|arkivdato=2019-12-11|url-status=live}}</ref> En av informantene jobbet i Trumps kampanjeorganisasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/2019/12/09/inspector-generals-report-russia-key-takeaways-079030|tittel=Inspector general’s report on Russia probe: Key takeaways|besøksdato=2020-06-11|språk=en|verk=POLITICO|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191212145222/https://www.politico.com/news/2019/12/09/inspector-generals-report-russia-key-takeaways-079030|arkivdato=2019-12-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.factcheck.org/2019/12/how-old-claims-compare-to-ig-report/|tittel=How Old Claims Compare to IG Report|besøksdato=2020-06-11|dato=2019-12-10|fornavn=Eugene|etternavn=Kiely|fornavn2=Lori|etternavn2=Robertson|fornavn3=Robert|etternavn3=Farley|språk=en-US|verk=FactCheck.org|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191217193420/https://www.factcheck.org/2019/12/how-old-claims-compare-to-ig-report/|arkivdato=2019-12-17|url-status=live}}</ref> «Spygate» anses av flere medier som en [[konspirasjonsteori]].<ref>{{Kilde avis|tittel=With ‘Spygate,’ Trump Shows How He Uses Conspiracy Theories to Erode Trust|url=https://www.nytimes.com/2018/05/28/us/politics/trump-conspiracy-theories-spygate.html|avis=The New York Times|dato=2018-05-28|besøksdato=2020-05-24|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Julie Hirschfeld|etternavn=Davis|fornavn2=Maggie|etternavn2=Haberman|side=|sitat=As a candidate, Donald J. Trump claimed that the United States government had known in advance about the Sept. 11 attacks. He hinted that Antonin Scalia, a Supreme Court justice who died in his sleep two years ago, had been murdered. And for years, Mr. Trump pushed the notion that President Barack Obama had been born in Kenya rather than Honolulu, making him ineligible for the presidency.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190327100520/https://www.nytimes.com/2018/05/28/us/politics/trump-conspiracy-theories-spygate.html|arkivdato=2019-03-27|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/politics/la-na-pol-trump-spygate-20180530-story.html|tittel=Republicans distance themselves from Trump’s ‘Spygate’ conspiracy theory|besøksdato=2020-05-24|forfattere=|dato=2018-05-30|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|forlag=|sitat=While President Trump still touts the unfounded claim that the Obama administration improperly spied on his 2016 campaign, senior Republican lawmakers have steered clear of the conspiracy theory since they received classified briefings last week on the role of an FBI confidential informant in an investigation aimed at unmasking Russian interference in the election.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200105163018/https://www.latimes.com/politics/la-na-pol-trump-spygate-20180530-story.html|arkivdato=2020-01-05|url-status=live}}</ref> På [[Twitter]] tok Trump 10. mai 2020 i bruk stikkordet «Obamagate».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-kommer-_obamagate_-na-1.15017964|tittel=Derfor kommer «Obamagate» nå|besøksdato=2020-05-16|forfattere=|dato=2020-05-16|fornavn=Veronica|etternavn=Westhrin|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=I løpet av én dag, på den amerikanske morsdagen 10. mai, kom Trump med over 120 twittermeldinger, blant annet om «Obamagate», til sine 80 millioner følgere. Men hva mener han egentlig med det?|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200517003447/https://www.nrk.no/urix/derfor-kommer-_obamagate_-na-1.15017964|arkivdato=2020-05-17|url-status=live}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.axios.com/trump-attacks-obama-in-new-tweetstorm-570ead71-ad36-4118-a72f-c37bd1a7021b.html|tittel=Trump lashes out at Obama's criticisms of his presidency in new tweetstorm|besøksdato=2020-05-12|utgiver=Axios|språk=en|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200516055640/https://www.axios.com/trump-attacks-obama-in-new-tweetstorm-570ead71-ad36-4118-a72f-c37bd1a7021b.html|arkivdato=2020-05-16|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2020/05/obamagate-birtherism-all-over-again/611692/|tittel=How to Understand ‘Obamagate’|besøksdato=2020-05-15|dato=2020-05-15|fornavn=David A.|etternavn=Graham|språk=en-US|verk=The Atlantic|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200521104732/https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2020/05/obamagate-birtherism-all-over-again/611692/|arkivdato=2020-05-21|url-status=live}}</ref> De påfølgende dagene sendte han ut flere twitter-meldinger om «Obamagate» blant annet «OBAMAGATE makes Watergate look small time!» (Obamagate får [[Watergate-skandalen|Watergate]] til å se ut som småtteri).<ref>{{Kilde www|url=http://trumptwitterarchive.com/archive|tittel=Trump Twitter Archive|besøksdato=2020-05-19|verk=trumptwitterarchive.com|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200514220918/http://trumptwitterarchive.com/archive|arkivdato=2020-05-14|url-status=live}}</ref> Trump har fremholdt at det dreide seg om den største politiske forbrytelsen og skandalen i USAs historie («the biggest political crime and scandal in the history of the USA»).<ref>{{Kilde www|url=https://www.foxnews.com/politics/trump-feud-obama-insists-ex-president-was-involved-in-crime|tittel=Trump escalates feud with Obama, insists ex-president was involved in ‘crime’|besøksdato=2020-05-15|forfattere=|dato=2020-05-11|fornavn=Morgan|etternavn=Phillips|språk=en-US|verk=Fox News|forlag=|sitat=President Trump on Monday escalated his feud with former President Obama, insisting during a news conference that his predecessor committed a “crime” but refusing to dive into details.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200514224523/https://www.foxnews.com/politics/trump-feud-obama-insists-ex-president-was-involved-in-crime|arkivdato=2020-05-14|url-status=live}}</ref> Med «Obamagate» sikter Trump til påstander eller teori om at avtroppende president Obama og hans stab satte en felle for og etterforsket [[Michael Flynn]] som ledd i en større plan for å felle eller undergrave påtroppende president Trump. Dette bygger på en antakelse om at etterforskningen av mulig russisk innblanding i valget i 2016 ble gjennomført av Obamas regjering for å undergrave påtroppende president Trump i overgangsperioden etter valget.<ref name="AllenETC" /><ref name="VoA" /><ref>{{Kilde avis|tittel=The misrule of law|url=https://www.economist.com/united-states/2020/05/14/the-misrule-of-law|avis=The Economist|besøksdato=2020-05-19|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=14. mai 2020|side=|sitat=Mr Trump is now pushing an “Obamagate” theory that Mr Obama and his vice-president, Joe Biden, orchestrated the Russia investigation to hobble him.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200519065401/https://www.economist.com/united-states/2020/05/14/the-misrule-of-law|arkivdato=2020-05-19|url-status=live}}</ref> «Obamagate» omtales som en [[konspirasjonsteori]] fordi det ikke finnes bevis for at Obama og FBI konspirerte mot Trump ifølge ''The Guardian'', ''CNN'', ''[[Forbes]]'', ''[[The Independent]]'' og andre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.msnbc.com/11th-hour/watch/what-trump-calls-obamagate-is-really-a-bogus-conspiracy-theory-83490885792|tittel=What Trump calls 'Obamagate' is really a bogus conspiracy theory|besøksdato=2020-05-16|forfattere=|dato=15. mai 2020|språk=en|verk=MSNBC.com|forlag=|sitat=As criticism stacks up against his coronavirus response, Trump and his allies are now accusing Obama of unspecified 'crimes' in a blatant conspiracy theory the president, FOX News, and his allies are calling 'Obamagate.' Tim Miller joins to thoroughly debunk it.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200515155251/https://www.msnbc.com/11th-hour/watch/what-trump-calls-obamagate-is-really-a-bogus-conspiracy-theory-83490885792|arkivdato=2020-05-15|url-status=live}}</ref><ref name="Forbes" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} Obamagate Is a Fake Scandal. Rick Bright Described a Real One.|url=https://www.nytimes.com/2020/05/15/opinion/virus-rick-bright-obamagate.html|avis=The New York Times|dato=2020-05-15|besøksdato=2020-05-15|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Michelle|etternavn=Goldberg|side=|sitat=“The darkest winter in modern history” may soon be upon us, while Trumpists are obsessed with a new conspiracy theory. Recently people on the right have started pushing a ludicrous pseudo-scandal they’re calling Obamagate. It holds that investigations by Barack Obama’s administration into Russia’s attack on the 2016 U.S. presidential election were a form of illicit sabotage of Donald Trump and his team. The story doesn’t really make sense, which is why, when asked about Obamagate, President Trump couldn’t describe it.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200515093203/https://www.nytimes.com/2020/05/15/opinion/virus-rick-bright-obamagate.html|arkivdato=2020-05-15|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Peter Wolodarski: Trumps tro på konspirationer hotar oss all…|avis=Dagens Nyheter|url=|etternavn=|fornavn=|dato=17. mai 2020|side=4|sitat=Nej, USA:s president hemfaller åt det som tycks ligga honom naturligt till: konspirationstänkande. De senaste dagarna har han i olika kanaler ägnat sig åt att i upphetsad ton tala om "Obamagate", en bisarr anklagelseakt som går ut på att Barack Obama ska ha försökt störta honom med subversiva metoder. Trump presenterar inga som helst belägg för sina mycket grova och diffusa beskyllningar, utan nöjer sig med att pumpa ut frasen "Obamagate" gång på gång. Tanken är väl att smutsen till slut ska kleta fast.}}</ref> «Obamagate» antas å være et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra sakene Trump selv blir kritisert for, særlig håndteringen av [[Koronaviruspandemien i 2019–2020|koronavirusepidemien]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/opinions/2020/05/13/obamagate-was-worst-crime-ever-committed-here-is-what-it-was/|tittel=Opinion {{!}} Obamagate was the worst crime ever committed and here is what it was|besøksdato=2020-05-15|forfattere=|dato=14. mai 2020|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|fornavn4=|etternavn4=|språk=en|verk=Washington Post|forlag=|sitat=The rule of law is suffering from the people in charge of the government right now. Their pandemic response has not been all that could be hoped. It is a total disaster and an absolute fiasco, what is going on in the White House right now, or, as I guess we must refer to it, Obamagate. And everyone knew exactly what it was.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200515005541/https://www.washingtonpost.com/opinions/2020/05/13/obamagate-was-worst-crime-ever-committed-here-is-what-it-was/|arkivdato=2020-05-15|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/VbV8q4|tittel=Eksperter om «Obamagate»: – Dette er ren tåkelegging|besøksdato=2020-05-15|forfattere=|dato=15. mai 2020|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=– Du kan kalle det en konspirasjonsteori, men det er mer en slags påkalling av alle anklager som noensinne har vært rettet mot Obama. Den appellerer både til de som er langt ute i tralala-land og tror Obama og Hillary Clinton kidnapper barn og holder dem fanget i militærleirer under jorden, og mer mainstream konservative som mener den forrige administrasjonen gjorde kritikkverdige ting knyttet til overvåkning og rettsprosedyre, sier forsker Asbjørn Dyredal til VG.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-politics/obama-tweet-vote-trump-obamagate-conspiracy-theory-twitter-a9515916.html|tittel=Obama tweets ‘vote’ in answer to Trump’s ‘Obamagate’ conspiracy theory|besøksdato=2020-05-15|forfattere=|dato=2020-05-15|språk=en|verk=The Independent|forlag=|sitat=Whilst the coronavirus crisis continues across the US, Mr Trump and senior Republicans have turned to pushing the “Obamagate” plot in an apparent attempt to pass blame for their mistakes.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200519175356/https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-politics/obama-tweet-vote-trump-obamagate-conspiracy-theory-twitter-a9515916.html|arkivdato=2020-05-19|url-status=live}}</ref>''Forbes'' skriver at «Obamagate» er Trumps forsøk på å fremstille [[Joe Biden]], Trumps trolige motkandidat ved valget i november 2020, som korrupt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/jackbrewster/2020/05/18/despite-obamagate-narrative-trump-trails-biden-in-voter-trust/|tittel=Despite Obamagate Narrative, Trump Trails Biden In Voter Trust|besøksdato=2020-05-20|forfattere=|dato=18. mai 2020|fornavn=Jack|etternavn=Brewster|språk=en|verk=Forbes|forlag=|sitat=However, as Trump seeks to cast his opponent as “corrupt,” he is staring down a gap in voter perception of his own trustworthiness as compared to Biden, a polling deficiency he did not experience for much of the 2016 race.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200524065723/https://www.forbes.com/sites/jackbrewster/2020/05/18/despite-obamagate-narrative-trump-trails-biden-in-voter-trust/|arkivdato=2020-05-24|url-status=live}}</ref> Forestillingen om at smarte personer i statsapparatet, «deep state», i hemmelighet konspirerer for å styre politikken har en lang historie i USA. Ifølge journalisten David Rohde er Trump spesielt paranoid når det gjelder FBI og CIA.<ref>Rohde, David (2020): '' In Deep: The FBI, CIA and the Truth about America's Deep State''. WW Norton.</ref> «Deep state» regnes som en konspirasjonsteori.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stephen Miller blamed impeachment on Deep State – Bannon says that’s for ‘nut cases’|url=https://www.theguardian.com/us-news/2019/oct/03/trump-steve-bannon-deep-state-conspiracy-theory|avis=The Guardian|dato=2019-10-04|besøksdato=2020-05-24|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Martin|etternavn=Pengelly|side=|sitat=The former White House strategist, and a leading voice of the alt-right, was once key in the propagation of the conspiracy theory|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200516222535/https://www.theguardian.com/us-news/2019/oct/03/trump-steve-bannon-deep-state-conspiracy-theory|arkivdato=2020-05-16|url-status=live}}</ref> «Obamagate» er en videreføring av «deep state» ifølge CNN,<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/05/13/politics/trump-obama-obamagate-russia/index.html|tittel=Breaking down 'Obamagate,' Trump's latest theory about the 'deep state' and Obama's role in the Russia investigation|besøksdato=2020-05-24|forfattere=|dato=13. mai 2020|fornavn=Marshall Cohen and Jeremy Herb|etternavn=|verk=CNN|forlag=|sitat=President Donald Trump and his allies added a new dimension this week to their "deep state" conspiracy theory, directly accusing former President Barack Obama of leading a supposed "coup" to sabotage the Trump presidency.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200515034229/https://www.cnn.com/2020/05/13/politics/trump-obama-obamagate-russia/index.html|arkivdato=2020-05-15|url-status=live}}</ref> Forbes' kommentator og flere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/sethcohen/2020/05/14/the-real-scandal-of-obamagate-unmasking-the-leadership-of-distraction/|tittel=Obamagate Isn’t A Scandal — It’s Unmasked Something Worse|besøksdato=2020-05-24|forfattere=|dato=14. mai 2020|fornavn=Seth|etternavn=Cohen|språk=en|verk=Forbes|forlag=|sitat=The proponents of Obamagate, especially President Trump, would have you believe the back in 2016 President Obama, Vice-President Biden, former FBI Director James Comey, and a myriad of national security officials, so-called “deep state” bureaucrats and shady figures from around the globe, hatched a conspiracy targeting President Trump and members of his inner cadre of advisors. Allegedly, as part of this so-called (and entirely unproven) effort, former National Security Advisor Michael Flynn was targeted and illegally wiretapped in order to frame him, Trump, and others with crimes related to collusion with Russia.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200523210959/https://www.forbes.com/sites/sethcohen/2020/05/14/the-real-scandal-of-obamagate-unmasking-the-leadership-of-distraction/|arkivdato=2020-05-23|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel='Obamagate' - Trump's latest political weapon|publikasjon=RTE|url=https://www.rte.ie/news/analysis-and-comment/2020/0524/1140234-trump-obama-analysis/|dato=2020-05-24|forfattere=|fornavn=Brian|etternavn=O'Donovan|via=|språk=en|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2020-05-24|sitat=Donald Trump's supporters and conservative media commentators have latched onto 'Obamagate' as a vague conspiracy theory linked to a "deep state" attempt to destroy the Trump presidency just before Barack Obama left office.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200524130023/https://www.rte.ie/news/analysis-and-comment/2020/0524/1140234-trump-obama-analysis/|arkivdato=2020-05-24|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/opinion/story/2020-05-19/opinion-in-sort-of-debunking-obamagate-barr-actually-boosts-trumps-conspiracy-theory|tittel=Opinion: In (sort of) debunking ‘Obamagate,’ Barr actually boosts Trump’s conspiracy theory|besøksdato=2020-05-24|forfattere=|dato=2020-05-19|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|forlag=|sitat=But his words and actions continue to provide support for Trump’s overarching narrative that he and his associates were treated unfairly by the previous administration and the “deep state.” One might think of it as a “good cop/ bad cop” routine — except that the good cop and the bad cop are the same guy.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200523235108/https://www.latimes.com/opinion/story/2020-05-19/opinion-in-sort-of-debunking-obamagate-barr-actually-boosts-trumps-conspiracy-theory|arkivdato=2020-05-23|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bostonglobe.com/2020/05/21/opinion/notes-our-plethora-scandals/|tittel=Notes on our plethora of ‘scandals’ - The Boston Globe|besøksdato=2020-05-24|forfattere=|dato=21. mai 2020|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=21|etternavn3=|fornavn4=|etternavn4=|språk=en-US|verk=BostonGlobe.com|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200522055118/https://www.bostonglobe.com/2020/05/21/opinion/notes-our-plethora-scandals/|arkivdato=2020-05-22|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Trumps Geheimdienstkoordinator: Vom rechten Rand|url=https://www.faz.net/1.6787212|avis=FAZ.NET|besøksdato=2020-05-27|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Majid|etternavn=Sattar|dato=27. mai 2020|side=|sitat=Donald Trump wähnt in Amerikas Geheimdiensten einen „tiefen Staat“, der gegen ihn arbeitet. … Der Präsident fühlte sich nach seinem Freispruch im Senat bestärkt darin, in den Diensten aufzuräumen und angebliche Widerstandsnester des „tiefen Staates“ auszuheben. Nicht zuletzt, um „Obamagate“ zu durchleuchten: die Verschwörungstheorie, sein Vorgänger und dessen Vizepräsident Joe Biden seien die eigentlichen Drahtzieher der sogenannten Russland-Affäre gewesen.}}</ref> === Protestmarsjen i Charlottesville === [[Fil:Trump's Remarks on Violence in at White Supremacist Rally in Virginia.webm|miniatyr|Utklipp fra pressekonferanse i New Jersey, hvor Trump tok avstand fra «begge sider».]] 12. august 2017 ble det arrangert en protestmarsj i [[Charlottesville, Virginia]] av [[høyreekstreme]] grupper i USA. De motsatte seg fjerningen av statuen viet sørstatsgeneralen [[Robert E. Lee]]. Marsjen ble kalt ''[[Unite the Right rally]]'', og tiltrakk seg mange fraksjoner innenfor den ytterligående høyresiden, som [[alt-right]], [[nynazist]]er og [[Identitærbevegelsen]]. I løpet av marsjen kjørte et medlem av alt-right inn i en gruppe motdemonstranter, og tok livet av den anti-rasistiske aktivisten Heather Heyer. Trumps respons på opptøyene under en pressekonferanse på hans golfklubb 12. august 2017 mottok sterk kritikk, i og med at han tok avstand fra vold «på mange sider».<ref>{{kilde www | tittel=Remarks by President Trump at Signing of the VA Choice and Quality Employment Act | url=https://www.whitehouse.gov/the-press-office/2017/08/12/remarks-president-trump-signing-va-choice-and-quality-employment-act | utgiver=Det hvite hus | dato=2017-08-12 | besøksdato=2020-07-19 | språk=en-US | sitat= But we're closely following the terrible events unfolding in Charlottesville, Virginia. We condemn in the strongest possible terms this egregious display of hatred, bigotry and violence, on many sides. On many sides. It's been going on for a long time in our country. Not Donald Trump, not Barack Obama. This has been going on for a long, long time. | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170816005431/https://www.whitehouse.gov/the-press-office/2017/08/12/remarks-president-trump-signing-va-choice-and-quality-employment-act | arkivdato=2017-08-16 | url-status=død }}</ref> På en pressekonferanse i Trump Tower 14. august fremholdt han at det var «very fine people on both sides».<ref>{{kilde www | tittel=Read the complete transcript of President Trump’s remarks at Trump Tower on Charlottesville | url=https://www.latimes.com/politics/la-na-pol-trump-charlottesville-transcript-20170815-story.html | utgiver=Los Angeles Times | dato=2017-08-15 | besøksdato=2020-07-19 | språk=en-US | sitat= On Tuesday, President Trump took questions from journalists after a discussion about infrastructure.<br/>Excuse me, excuse me. (inaudible) themselves (inaudible) and you have some very bad people in that group. But you also had people that were very fine people, on both sides. You had people in that group – excuse me, excuse me – I saw the same pictures as you did. You had people in that group that were there to protest the taking down of, to them, a very, very important statue and the renaming of a park from Robert E. Lee to another name. | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200622183014/https://www.latimes.com/politics/la-na-pol-trump-charlottesville-transcript-20170815-story.html | arkivdato=2020-07-22 | url-status=live }}</ref><ref>{{kilde www | tittel=Full transcript: Donald Trump’s press conference defending the Charlottesville rally | url=https://www.vox.com/2017/8/15/16154028/trump-press-conference-transcript-charlottesville | utgiver=Vox | dato=2017-08-15 | besøksdato=2020-07-19 | språk=en-US | forfattere=Libby Nelson og Kelly Swanson | sitat= I think there is blame on both sides. You look at both sides. I think there is blame object both on both sides. I have no doubt about it. You don't have doubt about it either. If you reported it accurately, you would say that the neo-Nazis started this thing. They showed up in Charlottesville. Excuse me. They didn't put themselves down as neo-Nazis. You had some very bad people in that group. You also had some very fine people on both sides. | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200702132849/https://www.vox.com/2017/8/15/16154028/trump-press-conference-transcript-charlottesville | arkivdato=2020-07-02 | url-status=live }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/trump-har-ikke-nevnt-hoyreekstremistene-med-et-ord-1.13640240|tittel=Trump har ikke nevnt høyreekstremistene med et ord|besøksdato=2020-04-09|forfattere=|dato=2017-08-13|fornavn=Tove|etternavn=Bjørgaas|forfatterlenke=Tove Bjørgaas|verk=NRK Urix}}</ref><ref name="Kruse">{{kilde www|tittel=The History of Blaming 'Both Sides' and Why Language Matters|url=http://www.wnyc.org/story/history-blaming-both-sides-language-charlottesville-trump|verk=WNYC News|forfatter=Shumita Basu|dato=2017-08-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170816232337/http://www.wnyc.org/story/history-blaming-both-sides-language-charlottesville-trump|arkivdato=2017-08-16}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politifact.com/article/2019/apr/26/context-trumps-very-fine-people-both-sides-remarks/|tittel=PolitiFact - In Context: Donald Trump’s ‘very fine people on both sides’ remarks (transcript)|besøksdato=2020-07-19|språk=en-US|verk=Politfact}}</ref> Han presiserte imidlertid at han ikke mente ny-nazister og hvite nasjonalister, som burde fordømmes.<ref>{{kilde www | tittel=In Context: Donald Trump’s ‘very fine people on both sides’ remarks (transcript) | url=https://www.politifact.com/article/2019/apr/26/context-trumps-very-fine-people-both-sides-remarks/ | utgiver=Politfact | dato=2019-04-26 | besøksdato=2020-07-19 | språk=en-US | forfatter=Angie Drobnic Holan | sitat=I’m not talking about the neo-Nazis and the white nationalists – because they should be condemned totally. | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200630131942/https://www.politifact.com/article/2017/aug/14/context-president-donald-trumps-saturday-statement/ | arkivdato=2020-06-30 | url-status=live }}</ref> === Verbale angrep på «The Squad» === Etter verbale angrep på demokratene [[Rashida Tlaib]], [[Ilhan Omar]], [[Alexandria Ocasio-Cortez]] og [[Ayanna Pressley]] (omtalt som «The Squad») i juli 2019 ble Trump kritisert for rasisme. Trump oppfordret dem til å «dra hjem» til landet de kom fra (Omar kom til USA som barn, de andre er født i landet) og hevdet at de fire «var ute av stand til å elske landet vårt».<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump revives the idea of a ‘white man’s country’, America’s original sin {{!}} Nell Painter|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2019/jul/20/as-donald-trump-revives-racism-struggle-against-it-gathers-momentum|avis=The Guardian|dato=2019-07-20|besøksdato=2019-07-22|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Nell|etternavn=Painter|side=|sitat=It can’t be left to black Americans alone to resist the president’s racism. Citizens of all colours need to resist, and embrace activism.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190722012209/https://www.theguardian.com/commentisfree/2019/jul/20/as-donald-trump-revives-racism-struggle-against-it-gathers-momentum|arkivdato=2019-07-22|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2019/07/22/business/siemens-ceo-joe-kaeser-trump/index.html|tittel=A top CEO calls out Trump's racism|besøksdato=2019-07-22|forfattere=|dato=22. juli 2019|fornavn=|etternavn=|verk=CNN|forlag=|sitat="I find it depressing that the most important political office in the world is turning into the face of racism and exclusion," Joe Kaeser said Saturday on Twitter.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190722141110/https://www.cnn.com/2019/07/22/business/siemens-ceo-joe-kaeser-trump/index.html|arkivdato=2019-07-22|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Trump renews racist attack on Squad: 'They're not capable of loving the US'|url=https://www.theguardian.com/us-news/2019/jul/21/trump-racist-squad-democrats-omar-ocasio-cortez-tlaib-pressley|avis=The Guardian|dato=2019-07-21|besøksdato=2019-07-22|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Jon|etternavn=Swaine|side=|sitat=Trump claimed in a tweet that he did not believe representatives Ayanna Pressley, Alexandria Ocasio-Cortez, Ilhan Omar and Rashida Tlaib were “capable of loving our country”.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190721232859/https://www.theguardian.com/us-news/2019/jul/21/trump-racist-squad-democrats-omar-ocasio-cortez-tlaib-pressley|arkivdato=2019-07-21|url-status=live}}</ref> Med 240 mot 187 stemmer vedtok Representantenes hus en resolusjon som fordømte Trumps uttalelser som rasistiske. Fire republikanere stemte for resolusjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Divided House votes to condemn Trump's racist attack on congresswomen|url=https://www.theguardian.com/us-news/2019/jul/16/racist-tweets-house-passes-resolution-condemning-trumps-attack-on-congresswomen|avis=The Guardian|dato=2019-07-17|besøksdato=2019-07-22|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Sabrina|etternavn=Siddiqui|side=|sitat=The House of Representatives on Tuesday passed a resolution condemning Donald Trump’s incendiary remarks telling four congresswomen of color to “go back” to where they “came from” as racist. The measure, which formally rebuked the president’s comments, was approved on a mostly partisan-line vote of 240 to 187.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190722051239/https://www.theguardian.com/us-news/2019/jul/16/racist-tweets-house-passes-resolution-condemning-trumps-attack-on-congresswomen|arkivdato=2019-07-22|url-status=live}}</ref> I august 2019 presset Trump Israel til ikke å slippe Rashida Tlaib and Ilhan Omar inn i landet. Trump uttalte at Tlaib og Omar hater Israel og det jødiske folk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Donald Trump presses Israel into barring entry to American congresswomen|url=https://www.economist.com/democracy-in-america/2019/08/16/donald-trump-presses-israel-into-barring-entry-to-american-congresswomen|avis=The Economist|dato=2019-08-16|besøksdato=2019-08-17|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Mr Trump has often singled out Ms Omar and Ms Tlaib—along with two other first-term non-white congresswomen, Ayanna Pressley and Alexandria Ocasio-Cortez—for unbecoming abuse and derision. He seems to have calculated that inflaming racial hatred is good for his re-election prospects. He also seems to believe that by calling Democrats anti-Semites and haters of Israel, he can win American Jews’ votes.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190816220639/https://www.economist.com/democracy-in-america/2019/08/16/donald-trump-presses-israel-into-barring-entry-to-american-congresswomen|arkivdato=2019-08-16|url-status=live}}</ref> === Kritikk av jødiske velgere === I august 2019 uttalte Trump at jødiske velgere som stemmer på demokratene er illojale. Uttalelsen ble kritisert for å være [[antisemittisk]]e og udemokratisk blant annet av ledende jødiske organisasjoner i USA. Kritkerne mener uttalelsen fremmer en antisemittisk stereotypi. Bakgrunnen er blant annet at jødiske amerikanere har reagert på anklager om dobbel lojalitet som implisitt betviler deres lojalitet til USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/politics/story/2019-08-21/trump-again-says-jewish-voters-who-support-democrats-are-disloyal|tittel=Trump again says Jewish voters who support Democrats are 'disloyal'|besøksdato=2019-11-19|forfattere=|dato=2019-08-21|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|forlag=|sitat=President Trump repeated his claim Wednesday that American Jews who vote for Democrats are “disloyal,” refusing to back away from divisive language that has been widely criticized as anti-Semitic and anti-democratic, and called himself “the chosen one” who is confronting China on trade.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191109164047/https://www.latimes.com/politics/story/2019-08-21/trump-again-says-jewish-voters-who-support-democrats-are-disloyal|arkivdato=2019-11-09|url-status=live}}</ref> === Covid-19 === [[Fil:President Trump Boards Marine One (50437670702).jpg|mini|Donald Trump med [[Tøymunnbind|munnbind]] på vei til presidentens helikopter for å bli flydd til [[Walter Reed National Military Medical Center]] for covid-19-behandling 2. oktober 2020. Foto: Det hvite hus]] I desember 2019 ble [[SARS-CoV-2|et nytt koronavirus]] oppdaget i [[Wuhan]] i [[Kina]], som skapte [[Koronaviruspandemien|en pandemi i 2020]]. Trump sa i februar 2020 i et intervju med journalisten [[Bob Woodward]] at [[covid-19]] var en dødelig og vanskelig sykdom fordi den smittet via luft, men samtidig sa han offentlig at viruset ikke var farligere enn [[influensa]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump deliberately played down virus, Woodward book says|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-54094559|avis=BBC News|dato=2020-09-10|besøksdato=2020-10-16|språk=en-GB}}</ref> I januar og februar fokuserte Trump på de økonomiske og politiske konsekvensene av pandemien, og da aksjemarkedene falt i midten av mars<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/business/2020/mar/09/global-stock-markets-post-biggest-falls-since-2008-financial-crisis|tittel=Global stock markets post biggest falls since 2008 financial crisis|besøksdato=2020-10-16|dato=2020-03-09|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> hevdet Trump at en vaksine snart ville komme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/2020/03/05/coronavirus-trump-vaccine-rhetoric-121796|tittel=Trump gets a fact check on coronavirus vaccines — from his own officials|besøksdato=2020-10-16|språk=en|verk=POLITICO}}</ref> En studie fra Cornell University viste at Trump var den viktigste kilden til feilinformasjon i starten av pandemien.<ref>{{Kilde www|url=https://thehill.com/homenews/administration/519226-study-finds-trump-was-the-largest-driver-of-the-covid-19|tittel=Study finds Trump was 'the largest driver of the COVID-19 misinformation' early in pandemic|besøksdato=2020-10-16|dato=2020-10-01|fornavn=Justine|etternavn=Coleman|språk=en|verk=TheHill}}</ref> Trump opprettet 29. januar en egen arbeidsgruppe for covid-19, og 26. februar overtok [[Mike Pence]] lederrollen for denne gruppen. 31. januar innførte administrasjonen begrensninger på reiser til Kina. 13. mars innførte Trump-administrasjonen reiserestriksjoner for store deler av Europa og erklærte nasjonal krisetilstand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/helse/donald-trump/usa/krisehandtering/trump-erklarer-nasjonal-krisetilstand/2-1-773794|tittel=Trump erklærer nasjonal krisetilstand|besøksdato=2023-06-07|dato=2020-03-13|verk=www.dn.no}}</ref> I begynnelsen av april holdt president Trump daglige pressekonferanser, men fra midten av april sluttet mange medier å dekke disse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} More news outlets are bailing on Trump’s coronavirus briefings|url=https://www.washingtonpost.com/opinions/2020/04/16/more-news-outlets-are-bailing-trumps-coronavirus-briefings/|avis=Washington Post|besøksdato=2020-10-16|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Erik|etternavn=Wemple}}</ref> Kort tid etter at Trump nevnte muligheten for å injisere blekemiddel<ref>{{Kilde avis|tittel=Coronavirus: Outcry after Trump suggests injecting disinfectant as treatment|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52407177|avis=BBC News|dato=2020-04-24|besøksdato=2020-10-16|språk=en-GB}}</ref> opphørte de daglige pressekonferansene med presidenten. I mai foreslo Trump å fase ut covid-19 arbeidsgruppen til fordel for en gruppe som fokuserte på gjenåpning av økonomien, men arbeidsgruppen fortsatte, om enn med mindre hyppige møter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/05/28/politics/donald-trump-coronavirus-task-force/index.html|tittel=As US deaths top 100,000, Trump's coronavirus task force is curtailed|besøksdato=2020-10-16|fornavn=Jim Acosta, Kevin Liptak and Sarah Westwood|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Anbefalinger om å bruke munnbind mot smitte kom i april 2020, men Trump antydet at å gå med maske var et politisk uttrykk mot ham.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump's dumbfounding refusal to encourage wearing masks|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/politics/2020/06/25/trumps-dumbfounding-refusal-encourage-wearing-masks/|etternavn=Blake|fornavn=Aaron|dato=25.06.2020|side=|sitat=}}</ref> I juli 2020 bekjentgjorde Trump at USA ville trekke seg ut av [[WHO]] fra juli 2021. Trump uttalte 2. oktober at han hadde testet positivt på [[SARS-CoV-2]], og han ble innlagt på [[Walter Reed National Military Medical Center]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/politics/donald-trump/trump-be-transported-walter-reed-medical-center-marine-one-helicopter-n1241899|tittel=Trump 'doing very well' during first night at Walter Reed hospital for Covid-19 treatment|besøksdato=2020-10-05|språk=en|verk=NBC News}}</ref> Etter noen dager vendte han tilbake til Det hvite hus. 12. oktober testet han negativt igjen<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2020/10/12/trump-tests-negative-for-the-coronavirus-on-consecutive-days-white-house-doctor-says.html|tittel=Trump tests negative for the coronavirus on consecutive days, White House doctor says|besøksdato=2020-10-16|dato=2020-10-12|fornavn=Dan Mangan,Kevin|etternavn=Breuninger|språk=en|verk=CNBC}}</ref> og gjenopptok valgkampen mot [[Joe Biden]]. === Føderale henrettelser === I perioden 1963–2019 hadde tre personer blitt henrettet for føderale forbrytelser etter føderal lovgivning, alle i president George W. Bushs første presidentperiode. En av dem var bomberen fra Oklahoma City, [[Timothy McVeigh]]. Fra 14. juli 2020 til 16. januar 2021 ble 13 personer henrettet for føderale forbrytelser. Fra presidentvalget i 2020 og ut Trumps presidentperiode ble seks personer henrettet for føderale forbrytelser. Det var første gang siden [[Grover Cleveland]] var president i 1889 at det ble foretatt føderale henrettelser i perioden fra presidentvalget og til den avgående presidenten forlot embetet – det som kalles ''lame duck-perioden''.<ref>[https://apnews.com/article/donald-trump-wildlife-coronavirus-pandemic-crime-terre-haute-28e44cc5c026dc16472751bbde0ead50 Trump administration carries out 13th and final execution]. ''AP''. Besøkt 17. januar 2021.</ref><ref>[https://www.nettavisen.no/nyheter/trump-bryter-132-ar-lang-tradisjon-henretter-folk-bare-dager-for-biden-overtar/s/12-95-3424052355 Trump bryter 132 år lang tradisjon - henretter folk bare dager før Biden overtar]. ''Nettavisen. Besøkt 17. januar 2020.</ref> ==Presidentvalget 2020== {{hoved|Presidentvalget i USA 2020}} Trump begynte tidlig på sommeren 2020 å uttrykke seg negativt om [[forhåndsstemming]] via posten ([[United States Postal Service]]). Han mente dette ville føre til valgjuks – at [[Presidentvalget i USA 2020|presidentvalget 2020]] ville bli «rigget».<ref>[https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2020/06/22/195686229/trump-hevder-poststemmer-vil-fore-til-juks Trump hevder poststemmer vil føre til juks]. abcnyheter, 22. juni 2020. besøkt 7. januar 2021.</ref> Trump ble nominert som republikanernes presidentkandidat under nominasjonsmøtet som ble avholdt i Charlotte fra 24. til 27. august 2020. Det ble avholdt to presidentdebatter mellom Trump og demokratenes presidentkandidat [[Joe Biden]]. Den første ble avholdt 29. september. På spørsmål ville ikke Trump ta avstand fra grupperingen [[Proud Boys]] som står for ''[[hvit makt]]''. Han be dem «stand back and stand by».<ref>{{cite web|url=https://www.npr.org/2020/09/30/918483794/from-debate-stage-trump-declines-to-denounce-white-supremacy|title=From Debate Stage, Trump Declines To Denounce White Supremacy|work=NPR|last1=McCammon|first1=Sarah|date=2020-09-30|access-date=2021-1-6|archive-date=2020-09-30|archive-url=https://web.archive.org/web/20200930124401/https://www.npr.org/2020/09/30/918483794/from-debate-stage-trump-declines-to-denounce-white-supremacy|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://abcnews.go.com/Politics/trump-denounce-white-supremacists-militias-debate/story?id=73330093|title=Trump doesn't denounce white supremacists and militias during debate|website=ABC News|last1=Pereira|first1=Ivan|date=2020-09-30|access-date=2021-1-6|archive-date=2020-09-30|archive-url=https://web.archive.org/web/20200930122456/https://abcnews.go.com/Politics/trump-denounce-white-supremacists-militias-debate/story?id=73330093|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.snopes.com/fact-check/trump-condemn-white-supremacists/|title=Did Trump 'Refuse to Condemn' White Supremacists at Debate?|date=2020-09-30|access-date=2021-1-6|website=[[Snopes]]|first1=Dan|last1=MacGuill}}</ref> Trump snakket en blanding av sant og usant, det som kalles [[bullshit]], ifølge førstelektor i [[retorikk]] ved [[Høyskolen Kristiania]], [[Kjell Terje Ringdal]]. Han har uttalt: «Dette er ikke indentert løgn, men snarere en måte å komme seg unna en vanskelig situasjon på, gjennom alt fra grove løgner til lettere omskriving av sannheten. Bullshit som fenomen preger politikken i stadig større grad. Det er blitt lettere å bløffe litt.»<ref name="Vårt Land">[https://www.vl.no/nyhet/erna-solberg-ville-blitt-hentet-av-noen-i-hvit-frakk-hvis-hun-hadde-oppfort-seg-slik-1.1780658 'Erna Solberg ville blitt hentet av noen i hvit frakk hvis hun hadde oppført seg slik']. ''Vårt Land''. Besøkt 9. november 2020.</ref> Opptellingen etter valget 3. november 2020 viste til å begynne med at det var jevnt, flere stater brukte flere dager på å sjekke og telle det store antallet stemmesedler som kom som poststemmer som følge av covid-19-pandemien. Like etter valget hevdet Trump han hadde vunnet, men at «de» forsøker å stjele valget. Trump ønsket å stoppe stemmeopptellingen og hevdet at valget var rigget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.foxnews.com/politics/trumps-voter-fraud-remarks-draw-criticism-from-some-republicans|tittel=Trump's voter-fraud remarks draw criticism from some Republicans|besøksdato=2020-11-06|dato=2020-11-05|fornavn=Sam|etternavn=Dorman|språk=en-US|verk=Fox News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/11/05/politics/fact-check-trump-speech-thursday-election-rigged-stolen/index.html|tittel=Fact check: Trump delivers most dishonest speech of his presidency as Biden closes in on victory|besøksdato=2021-01-06|fornavn=Daniel Dale|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> En rekke TV-nettverk stoppet sin sending av denne talen fordi den var full av usannheter og bidro til å skape usikkerhet og å undergrave valget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thewrap.com/networks-cut-away-cnn-calls-trump-pathetic-after-speech-false-claim-hes-been-cheated/|tittel=Networks Cut Away, CNN Calls Trump 'Pathetic' After Speech Falsely Claiming He's Been Cheated|besøksdato=2021-01-06|dato=2020-11-06|språk=en-US|verk=TheWrap}}</ref> Først 7. november, fire dager etter valget, kunne demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat [[Kamala Harris]] utropes til vinnere. Da kom Biden opp i 290 valgmenn etter at opptellingene i Pennsylvania og Nevada gav flertall til Biden.<ref>[https://www.foxnews.com/elections/2020/general-results Presidential Election Results]. Fox News. Besøkt 7. november 2020.</ref> Resultatet ble at Biden og Harris vant med {{formatnum:81281888}} stemmer (51,32 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk {{formatnum:74223251}} stemmer (46,87 %). Biden og Harris vant med det største antall stemmer i USAs historie,<ref name=":7">[https://www.newsweek.com/joe-biden-crosses-80-million-votes-10-million-more-obama-got-1549612 Joe Biden Crosses 80 million votes], [[Newsweek]], 24. november 2020</ref><ref name=":8">Sophie Lewis: [https://www.cbsnews.com/news/joe-biden-popular-vote-record-barack-obama-us-presidential-election-donald-trump/ Joe Biden breaks Obama's record for most votes ever cast for a U.S presidential candidate], [[CBS]], 7. november 2020</ref> og oppnådde den største seier mot en sittende president siden [[Presidentvalget i USA 1932|presidentvalget i 1932]].<ref name=":3">John Haltiwanger: [https://www.businessinsider.com/trump-join-10-presidents-who-didnt-win-reelection-2020-10#george-hw-bush-1989-1993-10 Trump is the first president in nearly 3 decades to lose a reelection], Business Insider, 7. november 2020</ref><ref name=":4">Astead W. Herndon: [https://www.nytimes.com/2020/11/14/us/politics/biden-trump-republicans.html Biden Asked Republicans to Give Him a Chance. They're Not Interested], The New York Times, 14. november 2020</ref><ref name=":5">James Hohmann: [https://www.washingtonpost.com/politics/2020/11/11/daily-202-biden-won-with-weakest-coattails-60-years-that-could-make-him-dependent-gop-senators/ The Daily 202: Biden won with the weakest coattails in 60 years. That could make him dependent on GOP senators], The [[Washington Post]], 11. november 2020</ref> Trump, som også fikk rekordmange stemmer for en sittende president, nektet å anerkjenne Biden som valgvinner og hevdet at valget var «rigget». Han gikk til 62 søksmål, og fikk rettens medhold i ett av dem, men uten at dette hadde betydning for resultatet. Tidligere New York-ordfører [[Rudy Giuliani]] var Trumps advokat.<ref>[https://eu.usatoday.com/in-depth/news/politics/elections/2021/01/06/trumps-failed-efforts-overturn-election-numbers/4130307001/ By the numbers: President Donald Trump's failed efforts to overturn the election]. ''USA Today''. Besøkt 10. februar 2021.</ref> Den 14. desember 2020 avga [[valgmannskollegiet i USA|valgmannskollegiet]] sine stemmer: 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer.<ref name="CNN_elektoratet">Jeremy Herb: [https://edition.cnn.com/2020/12/14/politics/2020-election-electoral-college-vote/index.html Electoral College affirms Biden win, shaking loose fresh Republican recognitio], [[CNN]] politics, 15. desember 2020, oppdatert 2:00 [[GMT]]</ref> Etter dette ble Trump anerkjent som vinner også av republikanernes majoritetsleder i Senatet, [[Mitch McConnell]], som inntil da hadde sagt at Trump var i sin lovlige rett til å fremme søksmål når det gjaldt gjennomføring av valget. Valget 3. november 2020 var også valg til Kongressen. I Representantenes hus fikk republikanerne litt økt oppslutning, selv om demokratene beholdt flertallet. I Senatet var situasjonen uavklart frem til 6. januar 2021 fordi to valg i Georgia – både det ordinære og et [[Suppleringsvalget av senator i Georgia 2020–21|suppleringsvalg]] – krevde en ny valgomgang fordi ingen av kandidatene fikk 50 % av stemmene, noe som etter delstatens regler er nødvendig. I andre valgomgang vant demokratene begge setene som inntil da hadde vært besatt av republikanere. Senatet kom dermed i den situasjon at republikanerne fikk 50 senatorer og demokratene 50, inkludert to uavhengige som støtter demokratene. Fordi visepresidenten har en avgjørende stemme ved stemmelikhet, betyr det at demokratene fikk flertall etter at Harris ble innsatt som visepresident. At en sittende president taper både presidentskapet og flertallet i Kongressen, skjedde for første gang siden [[Herbert Hoover]] gjorde det samme i [[Presidentvalget i USA 1932|presidentvalget i 1932]]. Etter valgnederlaget fryktet flere av de ledende generalene, blant de general [[Mark A. Milley]], [[Chairman of the Joint Chiefs of Staff]], i den amerikanske generalstaben at Trump ville forsøke militærkupp, og diskuterte tiltak de kunne ta for å hindre at det skulle skje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.militarytimes.com/news/your-military/2021/07/15/top-generals-planned-to-resign-en-masse-if-trump-refused-to-leave-office-reports/|tittel=Top generals planned to resign en masse if Trump refused to leave office: reports|besøksdato=30. juli 2021|forfattere=Meghann Myers|dato=15. juli 2021|forlag=militarytimes.com|sitat=The Pentagon’s most senior officer feared President Donald Trump would attempt a coup earlier this year, according to excerpts released Wednesday from a forthcoming book. Army Gen. Mark Milley, chairman of the Joint Chiefs of Staff, told his staff that he would take steps to block Trump from using the military to enforce his rejection of the 2020 election results.}}</ref> Trump forlot Det hvite hus 20. januar 2021, men deltok ikke på innsettingen av sin etterfølger Joe Biden; derimot reiste han direkte til [[Mar-a-Lago|Mar-a-lago]]. Trumps påstand om at han i realiteten hadde vunnet valget i 2020, ble av flere karakterisert som en såkalt «[[stor løgn]]». Uttrykket ble hentet fra [[Adolf Hitler|Adolf Hitlers]] ''[[Mein Kampf]]'' og var der hans beskrivelse av jødenes angivelige påstander om ansvaret for utfallet av [[første verdenskrig]]. Trump svarte på dette, ved selv å kalle valget for «Den store løgnen».<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/05/19/politics/donald-trump-big-lie-explainer/index.html|tittel=Analysis: Trump's 'Big Lie' about the election, explained|besøksdato=2022-08-17|fornavn=Analysis by Zachary B. Wolf|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> === Stormingen av kongressbygningen === [[Fil:TrumpRally7.SenatePark.WDC.6January2021 (50809602866).jpg|mini|Trumptilhenger klar til å demonstrere i Washongton, D.C. 6. januar 2021. Plakaten siterer Trumps udokumenterte påstand om massivt valgfusk. {{byline|Elvert Barnes}}]] {{hoved|Stormingen av den amerikanske kongressen}} Trump, som fortsatt fornektet fakta når det gjaldt utfallet av presidentvalget og fremholdt at valget var «stjålet» og at han var den egentlige vinner, ba sine tilhengere komme til Washington, D.C. 6. januar. Denne datoen skulle begge kamre i Kongressen samles for å godkjenne avstemningen fra [[Valgmannskollegiet i USA|valgmannskollegiet]] etter presidentvalget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Congress certifies Joe Biden as president hours after storming of Capitol|url=https://www.theguardian.com/us-news/2021/jan/06/congress-certify-election-biden-republicans-object|avis=The Guardian|dato=2021-01-07|besøksdato=2021-01-07|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Lauren|etternavn=Gambino|fornavn2=Daniel|etternavn2=Strauss|side=|sitat=The US Congress has certified Joe Biden as the next president of the United States hours after an insurgent mob loyal to Donald Trump stormed the Capitol in what lawmakers condemned as an attempted insurrection aimed at overturning the results of an American election.}}</ref><ref>[https://www.usnews.com/news/top-news/articles/2021-01-06/trump-supporters-crowd-into-washington-to-protest-congress-certifying-bidens-victory Trump Summoned Supporters to 'Wild' Protest, and Told Them to Fight. They Did]. ''[[U.S. News & World Report]]''. Besøkt 7. januar 2021.</ref> Flere tusen Trump-tilhengere samlet seg, og Trump holdt en tale for dem om formiddagen 6. januar. Trump-tilhengerne gikk opp [[Pennsylvania Avenue]] mot [[United States Capitol|kongressbygningen]], og noen trengte seg inn i bygningen. Kongressen måtte avbryte sitt møte. En av demonstrantene ble skutt, og tre andre døde også, av det som ble oppgitt å være medisinske årsaker. Trump publiserte en video på Twitter der han ba folk må komme seg hjem, mens han fortsatte å hevde at valget var «stjålet». Nærmere sytti demonstranter ble arrestert etter hendelsen. En politimann døde også av skadene. Kongressen fortsatte sitt møte etter at bygningen var ryddet og gjorde det formelle vedtak om at Joe Biden hadde vunnet presidentvalget. Åtte republikanske senatorer og mange representanter i Huset stemte imot fordi de støttet Trumps påstander om at valget var «stjålet». Flere senatorer som tidligere hadde sagt de ville støtte Trump, endret mening etter hendelsen. En av dem, Sør-Carolinas [[Lindsey Graham]], som hadde vært Trumps lojale støttespiller, uttalte at «nok er nok».<ref>[https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-politics/lindsay-graham-trump-capitol-b1783648.html Lindsey Graham says ‘enough is enough,’ tells Trump ‘hell of a ride’ is over]. ''Independent''. Besøkt 8. januar 2021.</ref> Trump ble utestengt fra [[Facebook]] og [[Twitter]] og flere andre sosiale medier etter stormingen av kongressbygningen.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/tidslinja-dette-skjedde/73253543 Angrepet på Kongressen: Tidslinja: Dette skjedde]. ''Dagbladet''. Besøkt 8. januar 2020.</ref> Trump ble sterkt kritisert for sin handlemåte både innad i USA og internasjonalt.<ref>{{Cite web |url=https://www.theguardian.com/us-news/2021/jan/06/trump-blows-up-us-democracy-the-world-watches-on-in-horror |title=World leaders react with horror to 'disgraceful' storming of US Capitol |website=The Guardian |date=7. januar 2021 |accessdate=2021-01-08}}</ref> Før han ble utestengt fra Twitter meddelte Trump 7. januar at det ville bli en ordnet overgang til det nye presidentskapet den 20. januar 2021.<ref>[https://www.africanews.com/2021/01/07/usa-trump-admits-defeat-after-congress-certifies-biden-s-victory/ USA: Trump Admits Defeat After Congress Certifies Biden’s Victory]. africanews. Besøkt 8. januar 2021.</ref> ==Kandidatur til valget i 2024== 15. november 2022 kunngjorde Trump sitt kandidatur til [[Presidentvalget i USA 2024|presidentvalget i 2024]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/11/15/politics/trump-2024-presidential-bid/index.html|tittel=Former President Donald Trump announces a White House bid for 2024 {{!}} CNN Politics|besøksdato=2022-12-08|dato=2022-11-16|fornavn=Gabby Orr,Kristen Holmes,Veronica|etternavn=Stracqualursi|språk=en|verk=CNN}}</ref> === Rettssaker om valgbarhet === Høyesterett i [[Minnesota]] avviste i en dom 8. november 2023 et krav om å diskvalifisere Trump fra [[Primærvalg i USA|primærvalgene]]. Domstolen utelukket ikke at det kunne bli reist en ny sak for å hindre Trump å delta i selve [[Presidentvalget i USA 2024|presidentvalget]].<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/trump-insurrection-election-president-f6b72c94bb351c1b870d4884e54f6a75|tittel=Minnesota Supreme Court dismisses ‘insurrection clause’ challenge and allows Trump on primary ballot|besøksdato=2023-12-30|dato=2023-11-08|språk=en|verk=AP News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/11/08/politics/minnesota-14th-amendment-trump/index.html|tittel=Minnesota Supreme Court won’t remove Trump from GOP primary ballot in 14th Amendment challenge {{!}} CNN Politics|besøksdato=2023-12-31|dato=2023-11-08|fornavn=Marshall|etternavn=Cohen|språk=en|verk=CNN}}</ref> [[Colorado|Colorados]] høyesterett avsa 19. desember 2023 dom for at Trump ikke kunne stille i primærvalgene i 2024 i denne delstaten. Begrunnelsen var at han hadde deltatt i et [[Stormingen av den amerikanske kongressen 2021|opprør mot staten]] 6. januar 2021. Domstolen viste til den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, seksjon 3. Avgjørelsen ble anket til [[USAs høyesterett]] som berammet muntlige forhandlinger til 6. februar 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.courts.state.co.us/userfiles/file/Court_Probation/Supreme_Court/Opinions/2023/23SA300.pdf|tittel=Anderson vs. Griswold|besøksdato=20. desember 2023}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Trump Is Disqualified From 2024 Ballot, Colorado Court Says in Explosive Ruling| url=https://www.nytimes.com/2023/12/19/us/politics/trump-colorado-ballot-14th-amendment.html| avis=The New York Times| dato=2023-12-19| besøksdato=2023-12-20| issn=0362-4331|språk=en-US| fornavn=Maggie| etternavn=Astor| sitat=The Colorado Supreme Court was the first in the nation to find that Section 3 of the 14th Amendment — which disqualifies people who engage in insurrection against the Constitution after taking an oath to support it — applies to Mr. Trump, an argument that his opponents have been making around the country.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.upi.com/Top_News/US/2024/01/05/supreme-court-appeal-trump-ban-colorado/5741704496993/|tittel=Supreme Court to decide whether Trump is eligible to run in Colorado - UPI.com|besøksdato=2024-01-10|språk=en|verk=UPI}}</ref> Den 4. mars 2024 ble det rapportert at landets Høyesterett hadde enstemmig avvist gyldigheten av dette forbudet, og at han følgelig ''kan'' stille ved nominasjonsvalget i delstaten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/donald-trump-far-stille-til-valg-i-colorado-1.16788953|tittel=Donald Trump får stille til valg i Colorado|besøksdato=2024-03-05|dato=2024-03-04|fornavn=Isak Løve Pilskog|etternavn=Loe|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Høyesterett i [[Michigan]] avviste 27. desember 2023 et krav om at Trump skulle være diskvalifisert fra å delta i valgkampen.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/trump-insurrection-14th-amendment-ballot-michigan-colorado-b5a5d9ffa75efa63ab4780b04329e2a2|tittel=Michigan Supreme Court will keep Trump on 2024 primary ballot|besøksdato=2023-12-30|dato=2023-12-27|språk=en|verk=AP News}}</ref> === Administrative avgjørelse om valgbarhet === Delstaten [[Maine|Maines]] [[Secretary of State i Maine (USA)|secretary of state]] Shenna Bellows bestemte 28. desember 2023 at Trump ikke kunne delta ved de offentlige primærvalgene i delstaten. Begrunnelsen var at Trump hadde opptrådt i strid med opprørsbestemmelsen i den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, seksjon 3. Det ble varslet at beslutningen ville bli bragt inn for domstolene.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/maine-trump-presidential-ballot-election-insurrection-081fd38ce1f20be9b8423cb2f8c66dee|tittel=Maine bars Trump from ballot as US Supreme Court weighs states' authority to block former president|besøksdato=2024-01-09|dato=2023-12-28|språk=en|verk=AP News}}</ref> ==Riksrettssaker== Som president ble han stilt for riksrett to ganger, først for et påstått forsøk på å presse [[Ukraina]]s president [[Volodymyr Zelenskyj]] for opplysninger om [[Joe Biden]]s sønn Hunter under trussel om å holde tilbake våpenhjelp,<ref name="undermine">{{cite news|last=Bump|first=Philip|title=Trump wanted Russia's main geopolitical adversary to help undermine the Russian interference story|url=https://www.washingtonpost.com/politics/2019/09/25/trump-wanted-russias-main-geopolitical-adversary-help-him-undermine-russian-interference-story/|access-date=2019-10-01|work=[[The Washington Post]]|date=2019-09-25}}</ref><ref>{{cite news| last1=Cohen| first1=Marshall| last2=Polantz| first2=Katelyn| last3=Shortell| first3=David| last4=Kupperman| first4=Tammy| last5=Callahan| first5=Michael|url=https://cnn.com/2019/09/26/politics/whistleblower-complaint-released/|title=Whistleblower says White House tried to cover up Trump's abuse of power|work=[[CNN]]|date=2019-09-26|access-date=2022-10-04}}</ref> så for å skulle ha oppfordret til voldelig [[oppvigleri]] mot den lovlige statsorden.<ref>{{cite news|url=https://www.npr.org/sections/trump-impeachment-effort-live-updates/2021/01/11/955631105/impeachment-resolution-cites-trumps-incitement-of-capitol-insurrection|title=Impeachment Resolution Cites Trump's 'Incitement' of Capitol Insurrection|first=Brian|last=Naylor|work=[[National Public Radio|NPR]]|date=2021-01-11|access-date=2021-01-11}}</ref> === Første riksrettssak === {{utdypende|Riksrettssaken mot Donald Trump i 2020}} Leder av [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] [[Nancy Pelosi]] kunngjorde 24. september 2019 at kammeret kom til å innlede undersøkelser med sikte på en [[Riksrett (USA)|riksrettstiltale]] mot Trump, for påståtte brudd på embetseden og forsøk på å forlede en fremmed nasjon for å sverte en politisk motstander, presidentkandidat [[Joe Biden]].<ref>{{kilde www | url=https://www.nytimes.com/2019/09/24/us/politics/democrats-impeachment-trump.html | tittel=Nancy Pelosi Announces Formal Impeachment Inquiry of Trump | dato=24. september 2019 | besøksdato=25. september 2019 | utgiver=The New York Times | forfatter=Nicholas Fandos | språk=en-US | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190925091324/https://www.nytimes.com/2019/09/24/us/politics/democrats-impeachment-trump.html | arkivdato=2019-09-25 | url-status=live }}</ref> Komitéen bestemte 13. oktober 2022 enstemmig å stevne Trump som vitne i saken. Høringene viste at ex-presidenten var hovedpersonen bak stormingen der 5 personer ble drept og 140 politi ble skadet.<ref>{{Kilde www|url=https://news.sky.com/story/donald-trump-will-be-ordered-to-give-evidence-into-deadly-us-capitol-riots-after-6-january-committee-vote-12719722|tittel=Donald Trump will be ordered to give evidence into deadly US Capitol riots after 6 January committee vote|besøksdato=2022-10-14|språk=en|verk=Sky News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/Politics/live-updates/?id=91391735|tittel=In historic move, House Jan. 6 committee votes to subpoena Trump|besøksdato=2022-10-14|fornavn=A. B. C.|etternavn=News|språk=en|verk=ABC News}}</ref> Trumps rådgiver [[Steve Bannon]] ble stevnet i juli, men dukket ikke opp og ble dømt for forakt for kongressen.<ref>{{Kilde www|url=https://news.sky.com/story/trumps-former-presidential-adviser-steve-bannon-found-guilty-of-contempt-of-congress-for-skipping-capitol-riots-hearing-12657183|tittel=Trump's former presidential adviser Steve Bannon found guilty of contempt of Congress for skipping Capitol riots hearing|besøksdato=2022-10-14|språk=en|verk=Sky News}}</ref> Den 18. desember 2019 besluttet Representantenes hus å tiltale Trump på to punkter. Tiltaleskriftet anklaget Trump for i strid med [[USAs grunnlov|grunnloven]] å ha presset [[Ukraina|ukrainske]] myndigheter til å iverksette etterforskning mot [[Hunter Biden]] for sin egen politiske vinning og for å ha hindret Kongressen i å utøve sin kontrollfunksjon.<ref>{{kilde www | url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/K328wy/historisk-avstemning-i-kongressen-trump-stilles-for-riksrett | tittel=Historisk avstemning i Kongressen: Trump stilles for riksrett | dato=19. desember 2019 | besøksdato=20. desember 2019 | utgiver=[[VG]] | språk=no-NB | forfattere=Maria Mikkelsen og Ingrid Hovda Storaas | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191220063331/https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/K328wy/historisk-avstemning-i-kongressen-trump-stilles-for-riksrett | arkivdato=2019-12-20 | url-status=live }}</ref> Avstemningen fulgte i store trekk partilinjene, der demokratene stemte for og republikanerne mot tiltalen.<ref>{{kilde www | url=https://www.nytimes.com/2019/12/18/us/politics/impeachment-vote.html | tittel=House Votes to Impeach Trump on Abuse of Power and Obstruction of Congress | dato=18. desember 2019 | besøksdato=19. desember 2019 | utgiver=[[The New York Times]] | språk=en-US | forfattere=Michael D. Shear og Peter Baker | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191219015723/https://www.nytimes.com/2019/12/18/us/politics/impeachment-vote.html | arkivdato=2019-12-19 | url-status=live }}</ref> Hovedforhandlingene ble holdt i [[USAs senat|Senatet]] fra 16. januar til 5. februar 2020,<ref name=NYT-01>{{kilde www | url=https://www.nytimes.com/2019/12/19/us/politics/impeachment-trump-senate-trial.html | tittel=Trump Impeachment Trial in Doubt as Democrats Weigh Withholding Articles | forfattere=Sheryl Gay Stolberg og Nicholas Fandos | dato=19. desember 2019 | besøksdato=20. desember 2019 | utgiver=The New York Times | språk=en-US | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191220055412/https://www.nytimes.com/2019/12/19/us/politics/impeachment-trump-senate-trial.html | arkivdato=2019-12-20 | url-status=live }}</ref> og ble i samsvar med USAs grunnlov ledet av [[justitiarius]] [[John Roberts]] i [[USAs høyesterett]]. Avstemningen om skyldspørsmålet fant sted 5. februar 2020, i to runder. I spørsmålet om maktmisbruk stemte 52 senatorer for at Trump ikke var skyldig, mens et mindretall på 48 mente han var skyldig. Den andre avstemningsrunden dreide seg om hvorvidt Trump hadde hindret Kongressen i sitt arbeid. Her stemte 53 senatorer for frifinnelse, mens 47 mente han var skyldig. Da ingen av tiltalepunktene oppnådde to tredels flertall, slo høyesterettsjustitiarius Roberts fast at Trump var frifunnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/donald-trump-frikjent-i-riksrettssaken-1.14891402|tittel=Donald Trump frikjent i riksrettssaken|besøksdato=2020-02-05|dato=2020-02-05|fornavn=Anja|etternavn=Strønen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Samtlige senatorer fra det demokratiske partiet stemte for å fradømme Trump hans embete. Senator [[Mitt Romney]] stemte i spørsmålet om maktmisbruk som den eneste republikanske senator for å fradømme Trump hans embete. I spørsmålet om Trump hadde obstruert kongressens arbeid, stemte Romney med republikanerne, slik at avstemningsresultatet fulgte de partipolitiske skillelinjene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/02/05/politics/senate-impeachment-trial-vote-acquittal/index.html|tittel=Acquitted: Senate finds Trump not guilty of abuse of power, obstruction of justice|besøksdato=2020-02-05|fornavn=Jeremy Herb|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> ===Andre riksrettssak=== {{hoved|Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021}} [[Representantenes hus (USA)|Representantens hus]] opprettet i 2021 en særlig komité, [[6. januar-komitéen]], for å undersøke [[Stormingen av den amerikanske kongressen 2021|stormingen av kongressen 6. januar 2021]]. Komiteen holdt en rekke høringer i 2021 og 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.house.gov/committees|tittel=Committees {{!}} house.gov|besøksdato=2022-08-17|verk=www.house.gov|sitat=to Investigate the January 6th Attack on the United States Capitol}}</ref> Representantenes hus vedtok 13. januar å [[Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021|innlede riksrett mot Trump]] blant annet på bakgrunn av stormingen av Kongressbygget en uke tidligere. Tiltalen gjelder «inciting an insurrection» (voldelig opprør). Vedtaket ble gjort med 232 mot 197 stemmer. [[Liz Cheney]] og 9 andre republikanere stemte sammen med demokratene for vedtaket. Cheney er datter av tidligere visepresident [[Dick Cheney]] og den tredje mektigste republikaneren i representantenes hus. Liz Cheney uttalte at Trump er ansvarlig for angrepet ved å samle demonstrantene og oppildne dem til å angripe kongressen. Fire republikanere unnlot å være tilstede ved avstemningen. Flere republikanere sa i sine innlegg at Trump var ansvarlig men at det var uklokt med riksrett og gikk istedet inn for gransking og formell kritikk av presidenten. Dette er første gang en amerikansk president har fått en andre riksrettstiltale mot seg. Senatet fungerer som domstol og saken kom opp etter innsettelsen av Biden da senatet ble samlet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Donald Trump impeached a second time over mob attack on US Capitol|url=https://www.theguardian.com/us-news/2021/jan/13/trump-impeached-again-president-history-capitol-attack|avis=The Guardian|dato=2021-01-13|besøksdato=2021-01-14|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Lauren|etternavn=Gambino|side=|sitat=After an emotional day-long debate in the chamber where lawmakers cowered last week as rioters vandalized the Capitol, 10 House Republicans joined Democrats to embrace the constitution’s gravest remedy after vowing to hold Trump to account before he leaves office next week. The sole article of impeachment charges the defeated president with “inciting an insurrection” that led to what the House speaker, Nancy Pelosi, said would be immortalized as a “day of fire” on Capitol Hill.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/politics/2021/01/13/takeaways-president-donald-trump-impeachment-house-vote-after-capitol-riot/6655961002/|tittel=5 takeaways as the House impeaches Trump for second time|besøksdato=2021-01-14|forfattere=|dato=13. januar 2021|fornavn=Jeanine|etternavn=Santucci|språk=en-US|verk=USA TODAY|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Donald Trump becomes the first US president to be impeached for a second time – as it happened|fornavn3=Martin|fornavn7=Max|etternavn6=Smith|fornavn6=David|etternavn5=Beckett|fornavn5=Lois|etternavn4=Strauss|fornavn4=Daniel|etternavn3=Belam (earlier)|etternavn2=Greve|url=https://www.theguardian.com/us-news/live/2021/jan/13/donald-trump-impeachment-nancy-pelosi-joe-biden-mike-pence-congress-covid-coronavirus-live-updates|fornavn2=Joan E.|etternavn=Singh (now)|fornavn=Maanvi|språk=en-GB|issn=0261-3077|besøksdato=2021-01-14|dato=2021-01-14|avis=The Guardian|etternavn7=Benwell}}</ref> Dersom Trump hadde blitt dømt kunne han ha blitt nektet å stille til presidentvalg på nytt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/2d925x/trump-er-blitt-stilt-for-riksrett-for-andre-gang-naa-rettes-alle-oeyne-mot-senatet|tittel=Trump er blitt stilt for riksrett for andre gang. Nå rettes alle øyne mot Senatet.|besøksdato=2022-08-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/OQ6Meq|tittel=Dette vil en riksrettsdom bety for Trump|besøksdato=2021-01-15|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=Ifølge professoren vil Trump også kunne miste flere fordeler som tidligere presidenter har, som reisebudsjett, kontorplasser og pensjon.}}</ref> Den [[13. februar]] [[2021]] ble Donald Trump frikjent i riksrettssaken. Et flertall i [[USAs senat|Senatet]] stemte for domfellelse, men ikke mange nok til at det ble to tredjedels flertall som kreves for å dømme en president i riksrett.<ref>https://www.theguardian.com/us-news/2021/feb/13/donald-trump-acquitted-impeachment-trial</ref> Selv om Trump ikke ble dømt i riksrettssaken, ble spesialetterforsker [[Jack Smith (jurist)|Jack Smith]] satt til å undersøke saken. I desember 2022 ble det åpnet sak, og en storjury i Washington intervjuet mange av de involverte. <ref name=":2">{{Kilde www|url=https://politico.com/interactives/2023/trump-criminal-investigations-cases-tracker-list/|tittel=Tracking the Trump criminal cases| besøksdato=2023-07-06| dato=2023-06-13| språk=en| verk=politico.com}}</ref> Det finnes ingen lovpraksis i USA for straffeforfølgelse av presidenter som ikke vil gi fra seg makten, så det var per 2023 usikkert hvordan saken vil utvikle seg.<ref name=":2" /> == Føderale straffesaker == === Straffesak om oppbevaring av graderte dokumenter === {{Utdypende|Føderal straffesak mot Donald Trump (graderte dokumenter)}} En [[storjury]] reiste 8. juni 2023 tiltale mot Trump med grunnlag i hans behandling av graderte dokumenter etter å ha gått av som president.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/2023/06/09/1181340894/trump-indictment-classified-documents-charges|tittel=These are the charges Trump was indicted on and what they mean|besøksdato=3. oktober 2023|dato=9. juni 2023|forlag=npr}}</ref> I tillegg til Trump ble også Waltin Nauta og Carlos De Oliveira tiltalt. Tiltalen omfattet 40 punkter relatert til påstått ulovlig behandling av graderte dokumenter etter at Trump gikk av som president. Trump erklærte seg ikke straffskyldig. Saken var den første der en føderal tiltale ble reist mot en tidligere amerikansk president. Saken er berammet til 24. mai 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/politics/live-news/trump-indictment-2020-election-08-28-23/h_21a9c649218fefeea98e84e2643e470d|tittel=Judge sets Trump DC federal election subversion trial for March 4, 2024 — one day before Super Tuesday|besøksdato=2023-10-03|dato=2023-08-28|forfattere=Aditi Sangal, Mike Hayes, Isabelle D'Antonio og Elise Hammond| språk=en|verk=CNN}}</ref> === Straffesak om sammensvergelser (saken om 6. januar 2021) === {{Utdypende artikkel|Føderal straffesak mot Donald Trump (presidentvalget i 2020)}} Den 1. august 2023 kunngjorde spesialefterforsker [[Jack Smith (jurist)|Smith]] en tiltale, som på landsbasis var den tredje i rekken, og som omfattet # Sammensvergelse i svindel mot USA # Sammensvergelse for å hindre en offentlig forhandling # Hindring og forsøk på hindring av en offentlig forhandling # Sammensvergelse mot rettigheter. De fire punktene berører tre respektive ofre for de påståtte handlingene: 1.: Selve nasjonen, hvis valgsystem Trump skal ha forsøkt å undergrave, 2. og 3.: [[Kongressen (USA)|Kongressen]], hvis opptelling av valgmannsstemmene ble avbrutt, 4.: Det amerikanske folket, hvis rett til å velge president ble forsøkt tilsidesatt.<ref name="CNN-01">{{kilde www|url=https://edition.cnn.com/interactive/2023/08/politics/annotated-text-copy-trump-indictment-dg/|tittel=Former President Donald Trump's third indictment, annotated|besøksdato=2023-08-02|forfattere=Zachary B. Wolf og Curt Merrill|dato=2023-08-01|språk=en|utgiver=[[CNN]]}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/donald-trump-tiltalt-igjen-1.16501100|tittel=Donald Trump tiltalt igjen|besøksdato=2023-08-02|forfattere=Aida Khorami, Oda Eggesbø Ottesen, Silje Haugen Myrseth, Aud Darrud og Halldor Asvall|dato=2023-08-01|språk=nn-NO|utgiver=NRK}}</ref><ref>{{kilde avis|url=https://www.nytimes.com/live/2023/08/01/us/trump-indictment-jan-6|tittel=Jan. 6 Riot Was ‘Fueled by Lies’ From Trump, Special Counsel Says|avis=[[The New York Times]]|forfattere=Alan Feuer og Maggie Haberman|dato=2023-08-01|besøksdato=2023-08-02|språk=en}}</ref><ref>{{kilde avis|url=https://www.washingtonpost.com/national-security/2023/08/01/trump-indictment-jan-6-2020-election/|tittel=Trump charged in probe of Jan. 6, efforts to overturn 2020 election|avis=[[Washinton Post]]|forfattere=Devlin Barrett, Spencer S. Hsu, Perry Stein, Josh Dawsey og Jacqueline Alemany|dato=|besøksdato=|2023-08-02|språk=}}</ref><ref>{{kilde www|url=|tittel=|besøksdato=2023-08-02|forfattere=|dato=2023-08-01|språk=en|utgiver=}}</ref> === Spørsmålet om strafferettslig immunitet === Donald Trump og hans advokater hevdet at en president ikke kan dømmes for noe han gjorde mens han var president ([[strafferettslig immunitet]]). Den 8. februar 2024 forkastet den føderale [[U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit|ankedomstolen i District of Columbia]], enstemmig Trumps krav. Domstolen uttalte blant annet at: «Vi kan ikke akseptere tidligere president Trumps påstand om at presidenten har ubegrenset autoritet og kan gjøre lovbrudd som vil nøytralisere de mest grunnleggende kontrollfunksjonene av regjeringsmakten - anerkjennelse og implementasjon av valgresultater.» <ref>{{Kilde avis|tittel=Donald Trump does not have presidential immunity, US court rules|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-68026175|dato=2024-02-06|besøksdato=2024-02-07|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/2024/02/06/trump-criminal-immunity-supreme-court-00140027|tittel=Trump’s last chance to stave off election-subversion trial: The Supreme Court|besøksdato=2024-02-07|dato=2024-02-06|språk=en|verk=POLITICO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/politics/live-news/trump-court-ruling-immunity-election-subversion-prosecution/index.html|tittel=Live updates: Court rules Trump does not have immunity from prosecution|besøksdato=2024-02-07|dato=2024-02-06|forfattere=Adrienne Vogt og Michelle Shen| språk=en|verk=CNN}}</ref> Trump anket avgjørelsen til [[USAs høyesterett|Høyesterett]]. Høyesterett bestemte 1. juli 2024 at tidligere presidenter strafferettslige immune for offisielle handlinger som president innenfor den myndigheten presidenten har etter grunnloven. Det er ifølge Høyesteretts avgjørelsen ingen immunitet for uoffisielle handlinger. Avgjørelsen ble gjort med 6 mot 3 stemmer. Trump har hevdet immunitet fordi han fortsatt var president da utførte det tiltalen omhandler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/hogsteretten-i-usa_-trump-er-immun-mot-_offisielle_-handlingar-knytt-til-valet-i-2020-1.16947781|tittel=Høgsteretten i USA: Trump er immun mot «offisielle» handlingar knytt til valet i 2020|besøksdato=2024-07-02|dato=2024-07-01|fornavn=Oda Eggesbø|etternavn=Ottesen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> == Straffesaker i delstatene == === Straffesak i New York: Tiepenger til Stormy Daniels og Karen McDougal === {{utdypende|Straffesaken mot Donald Trump i New York (tiepenger)}} Den 30. mars 2023 tok en [[storjury]] i [[New York|New York City]] ut tiltale mot eks-presidenten. Enkeltpunktene i tiltalen ble ikke offentliggjort før de ble lest opp for ham i retten 4. april. De dreiet seg om hans påståtte rolle i å forfalske firmaregnskap som skjulte utbetalinger som var blitt foretatt i 2016 for å hemmeligholde seksuelle forhold til [[porno]]skuespillerinnen {{ikkerød|Stormy Daniels}} og [[Playboy]]-modellen {{ikkerød|Karen McDougal}}.<ref>{{kilde www| url=https://www.nytimes.com/2023/04/03/us/donald-trump-indicted-new-york.html| tittel=A Presidential Candidate and a City Brace for a Consequential Week| dato=2023-04-03| besøksdato=2023-04-03| utgiver=''[[The New York Times]]''| forfattere=By Maggie Haberman og Jonathan Swan| språk=en}}</ref> Trump ble i mars 2023 anklaget for 34 tilfeller der utbetalinger ble kalt for juridisk arbeid, men egentlig var "hysj-penger" til Stormy Daniels.<ref>{{Kilde www|url=https://www.huffpost.com/entry/donald-trump-hush-money-trial-week-5-live-updates_n_6640feebe4b0866a5b2c29ad/liveblog_664373f3e4b09724138da2fd|tittel=Manhattan DA Releases Visual Detailing 34 Counts Against Trump|besøksdato=2024-05-31|dato=2024-05-13|språk=en|verk=HuffPost}}</ref> Dommer Merchan bestemte at jury-medlemmene ikke skulle få være anonyme og 26. mars 2024 beordret retten Trump til å ikke kommentere offentlig de som var med i saken eller deres familie. <ref>{{Kilde www|url=https://www.cbsnews.com/news/trump-gag-order-new-york-hush-money-case/|tittel=Judge imposes gag order on Trump in New York "hush money" case - CBS News|besøksdato=2024-05-31|dato=2024-03-26|fornavn=Katrina|etternavn=Kaufman|fornavn2=Graham|etternavn2=Kates|språk=en-US|verk=www.cbsnews.com}}</ref> I dagene som fulgte angrep Trump Merchans datter i sosiale medier. <ref>{{Kilde avis|tittel=Trump gag order expanded after he attacks New York judge's daughter|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-68709900|dato=2024-04-02|besøksdato=2024-05-31|språk=en-GB}}</ref> Selve rettsaken startet 15. april 2024, og Trump erklærte seg ikke skyldig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Donald Trump's Arraignment: Trump Decries Charges After Pleading Not Guilty to 34 Felony Counts|url=https://www.nytimes.com/live/2023/04/04/nyregion/trump-arrest-arraignment|avis=The New York Times|dato=2023-04-04|besøksdato=2024-05-31|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Jonah E.|etternavn=Bromwich|fornavn2=William K.|etternavn2=Rashbaum|fornavn3=Ben|etternavn3=Protess|fornavn4=Maggie|etternavn4=Haberman}}</ref> 30. april fikk Trump bøter for forakt for retten ved å trosse forbudet og kommentere personer involvert i rettsaken. 6. mai fikk han sin 10. bot for å bryte dette forbudet. I rettsaken vitnet blant annet David Pecker, tidligere redaktør for [[National Enquirer]], Michael Cohen som var Trumps advokat og "fixer", [[Hope Hicks]] som var Trumps kommunikasjonssjef og Stephanie Gregory Clifford, også kjent som [[Stormy Daniels]]. Forsvaret kalte to vitner, Daniel Sitko og Robert Costello. Costellos opptreden fikk dommeren til å irettesette ham. <ref>https://www.courthousenews.com/robert-costellos-testimony-in-trumps-criminal-trial-was-a-disaster-experts-say/</ref> 30. mai 2024 ble Trump funnet skyldig på alle punkter. Trump gikk umiddelbart ut og kalte saken for en skam og hevdet at dommeren var korrupt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/c2qqnxnwl7wo|tittel=Trump verdict: Former president found guilty in hush-money case|besøksdato=2024-05-31|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref> === Straffesak i Georgia: (Raffensperger-samtalen) === {{Utdypende artikkel|Straffesaken mot Donald Trump i Georgia}} Statsadvokaten i [[Fulton County (Georgia)|Fulton county]] åpnet i februar 2021 etterforskning (engelsk: ''probe'') med bakgrunn i [[Telefonsamtalen mellom Trump og Raffensperger|telefonsamtalen mellom Trump og Brad Raffensperger]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2021/02/10/georgia-da-opens-criminal-probe-of-trump-call-to-secretary-of-state.html|tittel=Georgia DA opens criminal probe of Trump call urging secretary of state to find votes|besøksdato=2022-08-16|fornavn=Dan|etternavn=Mangan|språk=en|verk=CNBC}}</ref> Den 14. august 2023 besluttet en [[storjury]] i [[Georgia (USA)|Georgia]] å tiltale Trump og 18 støttespillere og medsammensvorne for forsøk på å forsøk på å omgjøre [[presidentvalget i Georgia 2020]].<ref>{{Cite news|url=https://www.washingtonpost.com/national-security/2023/08/14/trump-indictment-georgia-election-2020/|title=Trump charged in Georgia 2020 election probe, his fourth indictment|date=14. august 2023|last1=Bailey|first1=Holly|last2=Gardner|first2=Amy|work=[[The Washington Post]]}}</ref> 24. august meldte Trump seg for politiet, og var 20 min i Fulton County Jail før han slapp ut mot kausjon på 200000$. <ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/08/24/politics/donald-trump-surrender-fulton-county-jail-criminal-case/index.html|tittel=Donald Trump surrenders in Atlanta in fourth criminal case brought against ex-president this year {{!}} CNN Politics|besøksdato=2023-08-25|dato=2023-08-24|fornavn=Jeremy Herb,Devan Cole,Tierney|etternavn=Sneed|språk=en|verk=CNN}}</ref> Tump returnerte til [[Twitter]] ved å poste bildet med teksten: «Valginnblanding. Aldri overgi seg!»<ref>{{Kilde avis|tittel=Historic Trump mugshot released after arrest in Atlanta, Georgia|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-66612345|avis=BBC News|dato=2023-08-24|besøksdato=2023-08-25|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.foxnews.com/politics/donald-trump-makes-first-post-on-x-over-two-years-after-being-booked-into-jail|tittel=Donald Trump makes first post on X in over two years after being booked into jail|besøksdato=2023-08-25|dato=2023-08-24|fornavn=Adam|etternavn=Sabes|språk=en-US|verk=Fox News}}</ref> == Sivile søksmål == === Villedende regnskaper, staten New York === {{Utdypende|Staten New Yorks sivile søksmål mot Donald Trump-konsernet (2019–)}} [[Attorney general|Statsadvokat]] [[Letitia James]] reiste på vegne av staten New York et sivilt søksmål mot Donald Trump med krav om 250 millioner dollar. [[New York Supreme Court]] avsa i forhåndsavgjørelse 26. september 2023 kjennelse for at Trump hadde gitt uriktige opplysninger til banker og kredittinstitusjoner om sine eiendommer med mer enn 3,6 milliarder dollar. 16. februar 2024 ble Trump dømt til å betale 355 millioner dollar i bøter pluss renter, og dessuten fradømt retten til å drive forretning i New York i fem år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cbsnews.com/news/donald-trump-company-violated-fraud-law-new-york-judge-rules/|tittel=Donald Trump and his company "repeatedly" violated fraud law, New York judge rules - CBS News|besøksdato=2023-09-27|dato=2023-09-26|språk=en-US|verk=www.cbsnews.com}}</ref> === Seksuelle krenkelser av E. Jean Carroll === E. Jean Carrol anklaget i Trump for voldtekt i 1996. Trump nektet, og Carroll saksøkte Trump i 2019 og igjen i 2022. Den 9. mai 2023 ble Donald Trump dømt til å betale E Jean Carrol 5 millioner dollar for voldtekt og for å aktivt undergrave hendes troverdighet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jury finds Donald Trump sexually abused columnist E Jean Carroll|url=https://www.theguardian.com/us-news/2023/may/09/e-jean-carroll-wins-trump-trial-verdict|avis=The Guardian|dato=2023-05-09|besøksdato=2024-02-07|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Chris|etternavn=McGreal|fornavn2=Martin|etternavn2=Pengelly}}</ref> I september 2023 vurderte en dommer saken fra 2019, og kom til at uttalelsene til Trump viste at han ikke snakket sant i 2019. Trumps advokater bad blant annet om at utskrifter fra rettssaken i 2022/2023 burde forkastes fordi Trump var klar til å avgi ny forklaring, noe dommeren avviste.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/trump-carroll-rape-lawsuit-defamation-trial-5987e228bb0d8dba48a0d2ef300f97de| tittel=Trump's lawyers say he may testify at January trial over defamation damages in sex abuse case| besøksdato=2024-02-07|dato=2023-12-29|språk=en|verk=AP News}}</ref> I rettssalen ytret Trump ord som «heksejakt» og «svindel»<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/politics/live-news/trump-defamation-trial-e-jean-carroll-01-17-24/h_ed2d0a2e18121729d4ff4fba071cb25c|tittel=Judge threatens to kick Trump out of court. Trump responds: "I would love it"|besøksdato=2024-02-07|dato=2024-01-17|forfattere=Lauren del Valle, Jeremy Herb og Dan Berman|språk=en|verk=CNN}}</ref> og ble truet med bortvisning. 26. januar 2024 falt dommen, og Trump måtte betale totalt 83,3 millioner dollar i straff og oppreisning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Donald Trump ordered to pay E Jean Carroll $83.3m in defamation trial|url=https://www.theguardian.com/us-news/2024/jan/26/e-jean-carroll-damages-trump-defamation-trial|avis=The Guardian|dato=2024-01-26|besøksdato=2024-02-21|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Victoria|etternavn=Bekiempis}}</ref> ==Vurderinger== Ekspertvurderinger på området konkluderer som regel med at [[Franklin D. Roosevelt]], [[George Washington]] og [[Abraham Lincoln]] er blant de mest vellykkede og kompetente presidentene i historien. [[Andrew Johnson]], [[Warren G. Harding]] og [[James Buchanan]] rangeres som regel nær bunnen av listen, og i en vurdering i 2017 og 2018 edndte Trump nederst sammen med disse tre.<ref>{{Kilde www| url=https://www.sfchronicle.com/opinion/openforum/article/How-Trump-fares-against-our-worst-presidents-ever-15880100.php| tittel=How Trump fares against our worst presidents ever|besøksdato=2021-01-20|dato=2021-01-19|språk=en-US|verk=SFChronicle.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cbsnews.com/pictures/presidents-ranked-from-worst-to-best-presidential-historians-survey-2017/|tittel=Presidents ranked from worst to best|besøksdato=2021-01-20|forfattere=|dato=|språk=en|verk=www.cbsnews.com|forlag=|sitat=How will history judge President Donald Trump? One day, we'll have an answer, thanks to C-SPAN's Presidential Historians Survey. The 2017 version, which polled 91 historians, saw several presidents rise and fall in the rankings. Historians evaluated them based on 10 qualities of presidential leadership, including economic management, international relations, crisis leadership, public persuasion skills and whether they pursued equal justice for all. And of course, President Barack Obama was added to the lineup for the first time this year. Which are ranked as the best presidents?}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://politi.co/2Hw3yVw|tittel=Trump comes in last in expert presidential rankings survey|besøksdato=2021-01-20|forfattere=|dato=19. februar 2018|fornavn=Matthew|etternavn=Nussbaum|språk=en|verk=POLITICO|forlag=|sitat=That was the finding of the 2018 Presidents & Executive Politics Presidential Greatness Survey, released Monday by professors Brandon Rottinghaus of the University of Houston and Justin S. Vaughn of Boise State University. The survey results, ranking American presidents from best to worst, were based on responses from 170 current and recent members of the Presidents and Executive Politics section of the American Political Science Association.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Presidential Ranking Game: Critical Review and Some New Discoveries|publikasjon=Presidential Studies Quarterly|doi=10.1111/j.1741-5705.2012.03966.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1741-5705.2012.03966.x|dato=2012|forfattere=|fornavn=Curt|etternavn=Nichols|via=|serie=2|språk=en|bind=42|hefte=|sider=275–299|issn=1741-5705|besøksdato=2021-01-20|sitat=In the end, while no claim is made that the popular expert surveys used in this study provide a true measure of presidential greatness, it is argued that ranking polls may tell us more than critics admit.}}</ref><ref>Thies, C. F. (2014). Ranking the presidents: Scholars versus the people. ''Academic Questions,'' 27(1), 79-93. DOI 10.1007/s12129-014-9410-y</ref> Det er 95 % sammenfall mellom ekspertvurderinger gjort av konservative og av liberale historikere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Influence of War and Party System Aging On the Ranking of Presidents|publikasjon=Western Political Quarterly|doi=10.1177/106591298403700307|url=https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/106591298403700307|dato=1984-09-01|fornavn=David C.|etternavn=Nice|serie=3|språk=en|bind=37|sider=443–455|issn=0043-4078|besøksdato=2021-01-20}}</ref> En vurdering i regi av TV-kanalen [[C-SPAN]], foretatt av 142 amerikanske historikere og offentliggjort i juni 2021, plasserte Trump fjerde sist på listen over amerikanske presidenter, foran Pierce, Andrew Johnson og Buchanan. På kriteriene moralsk autoritet og administrative ferdigheter skåret Trump lavest av alle presidenter i USAs historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.c-span.org/presidentsurvey2021/?page=overall|tittel=Total Scores/Overall Rankings {{!}} C-SPAN Survey on Presidents 2021 {{!}} C-SPAN.org|besøksdato=2021-07-02|verk=www.c-span.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/06/30/politics/presidents-ranking-trump-lincoln-cspan/index.html|tittel=Analysis: Trump is one of history's worst presidents, survey says|besøksdato=2021-07-02|dato=30. juni 2021|fornavn=Lauren|etternavn=Dezenski|verk=CNN}}</ref> I løpet av de siste dagene i embetet benådet han 70 straffedømte personer og omgjorde straffen for 73. Han benådet for en stor del støttespillere og allierte blant annet [[Steve Bannon]] og to republikanske politikere som sonet straff for korrupsjon. Han benådet også flere personer dømt for ikke-voldelige narkotikaforbrytelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/politisk-korrupsjon/73305395|tittel=- Politisk korrupsjon|besøksdato=2021-01-23|dato=2021-01-23|fornavn=Angelica|etternavn=Hagen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> En meningsmåling utført av [[Fox News]] mot slutten av Trumps embetstid viste at 42 % av velgerne mente at Trump ville bli husket som den verste presidenten noen gang, mens 22 % mente han ville bli husket som en av de største. Til sammenligning mente 17 % at Obama ville bli husket som en av verste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/12/20/politics/trump-presidency-history-analysis/index.html|tittel=Analysis: How voters rank Trump a historically bad president|besøksdato=2021-01-20|fornavn=Analysis by Harry Enten|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Meningsmålinger utført i januar 2021 rett før Biden tok over viste at 34 % av velgerne var fornøyd med den jobben Trump gjorde som president. Truman hadde 32 % oppslutning mot slutten av sin regjeringstid, og Carter og George W. Bush hadde 34 %. Nixon (som trakk seg før valgperioden var over) oppnådde 24 % på slutten. Trump oppnådde i gjennomsnitt 41 % i sin regjeringstid, mot for eksempl Kennedys 70 %, Eisenhowers 65 % og Obamas 48 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/OQE6nk|tittel=Bunnotering for Trump – ingen har hatt lavere gjennomsnitt|besøksdato=2021-01-23|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Oppslutningen om Trump var på 29 % ifølge tall offentliggjort 15. januar 2021, blant republikanske velgere var oppslutningen 60 %. Samtidig sa 68 % av de spurte at de var misfornøyd med Trump.<ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/politics/2021/01/15/donald-trump-leaves-white-house-lowest-ever-approval-rating/4173571001/|tittel=Trump leaves White House with his lowest-ever approval rating after Capitol riot, impeachment|besøksdato=2021-01-15|fornavn=Joey|etternavn=Garrison|språk=en-US|verk=USA TODAY}}</ref> Ikke på noe tidspunkt i sin embetstid var Trump over 50 % som den eneste president etter andre verdenskrig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Også Trump-velgere håper Biden lykkes|avis=Aftenposten|dato=22. februar 2021|side=6}}</ref> [[Maggie Haberman]]s bok ''Confidence Man'' (2022) handler særlig om Trumps personlighet. Haberman er en fremstående journalist og forfatter. Hun intervjuet Trump flere ganger og ble stadig skjelt ut av Trump. Haberman skriver at Trump var umettelig på penger, berømmelse og prestisje, og en besettelse for hoteller, casinoer og golfbaner, med grådighet og narsissistisk søk etter smiger og storhet som drivkraft. Hun mener Trump er barnslig, overdrevent opptatt av det uvesentlige og ikke mottakelig for råd.<ref>{{Kilde avis|tittel=What’s the Key to Understanding Donald J. Trump? Start With Queens.|url=https://www.nytimes.com/2022/09/28/books/review/confidence-man-donald-trump-maggie-haberman.html|avis=The New York Times|dato=2022-09-28|besøksdato=2022-10-03|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Joe|etternavn=Klein}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/books/2022/oct/02/confidence-man-review-maggie-haberman-donald-trump|tittel=Confidence Man review: Maggie Haberman takes down Trump|besøksdato=2022-10-03|dato=2022-10-02|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/hun-kler-av-trump/77295004|tittel=Hun kler av Trump|besøksdato=2022-10-03|dato=2022-10-03|fornavn=Marie|etternavn=Simonsen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/entertainment-arts/books/story/2022-10-03/review-yes-we-already-know-who-trump-maggie-haberman-book-still-matters|tittel=Review: Yes, we already know who Trump is. Here's why Maggie Haberman's book still matters|besøksdato=2022-10-03|dato=2022-10-03|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2022/09/donald-trump-maggie-haberman-mar-a-lago/671510/|tittel=Three Conversations With Donald Trump|besøksdato=2022-10-03|dato=2022-09-25|fornavn=Maggie|etternavn=Haberman|språk=en|verk=The Atlantic}}</ref> En spørreundersøkelse fra 2023 blant historikere i USA gav Donald Trump en score på 10,92 %, som plasserte ham som den minst ansette presidenten i historien, under [[James Buchanan]] som fikk 16,71 %. <ref>{{Kilde www|url=https://www.upi.com/Top_News/US/2024/02/19/presidential-greatness-survey-2024-trump-biden/9601708357197/| tittel=Historians rank Trump worst president in history, Lincoln the best - UPI.com| besøksdato=2024-02-26| språk=en|verk=UPI}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.brandonrottinghaus.com/uploads/1/0/8/7/108798321/presidential_greatness_white_paper_2024.pdf| tittel=Official Results of the 2024 Presidential Greatness Project Expert Survey|besøksdato=2026-02-26| forfattere=Brandon Rottinghaus, Justin S. Vaughn|dato=2023-12-31}}</ref> I en meningsmåling uttalte 67 % av velgerne at det ikke ville ha betydning for dem om Trump ble funnet skyldig i straffesakene som pågikk blant annet i 2024. Blant republikanske velgere uttalte 25 % at de en domfellelse ville styrke deres stemme til Trump.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump was convicted of 34 felonies. What is Biden’s next move?|url=https://www.theguardian.com/us-news/article/2024/may/30/trump-guilty-hush-money-trial-biden-response|avis=The Guardian|dato=2024-05-30|besøksdato=2024-06-06|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=David|etternavn=Smith|sitat=About 25% of Republicans said they would be even more likely to vote for Trump if he were found guilty by a jury.}}</ref> == Noter == Noter er delvis på engelsk: <references group="nb"/> == Referanser == <references> <ref name="AllenETC">{{Kilde avis|tittel='Obamagate': Donald Trump calls for Barack Obama to testify and wants officials to be 'jailed for 50 years'|url=https://www.telegraph.co.uk/news/2020/05/14/obamagate-donald-trump-calls-barack-obama-testify-officials/|avis=The Telegraph|dato=2020-05-14|besøksdato=2020-05-18|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Nick|etternavn=Allen|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200521012222/https://www.telegraph.co.uk/news/2020/05/14/obamagate-donald-trump-calls-barack-obama-testify-officials/|arkivdato=2020-05-21|url-status=live}} <!-- *{{kilde www|url=https://www.berlingske.dk/content/item/1476469|tittel=Trump kalder det et kæmpe svindelnummer: Men hvad er »Obamagate« egentlig?|besøksdato=2020-05-19|forfattere=|dato=2020-05-17|fornavn=Selin|etternavn=Türker|språk=da|verk=Berlingske.dk|forlag=|sitat=På grund af det forløb, blev Flynn pludselig en del af undersøgelsen, som FBI indledte af folk i og omkring Trump-lejren, om hvorvidt der var tale om russisk indblanding i 2016-valgkampen. Og netop hele undersøgelse er hvad Trump kalder for »Obamagate«. Præsidenten mener nemlig, at der var tale om et »svindelnummer«, som Obama og Joe Biden stod bag, for at underminere hans præsidentskab inden det overhovedet begyndte, forklarer »Kampagnesporets« værter i denne uges afsnit.}} *{{kilde www|url=https://www.seattletimes.com/seattle-news/health/ap-fact-check-trump-gop-falsehoods-on-flynn-biden-virus/|tittel=AP FACT CHECK: Trump, GOP falsehoods on Flynn, Biden, virus|besøksdato=2020-05-19|forfattere=|dato=2020-05-18|språk=en-US|verk=The Seattle Times|forlag=|sitat=Broadly dubbing his allegations “Obamagate,” Trump points to unspecified conspiracies against himself in 2016 and suggests the disclosure of Flynn’s name as part of legal U.S. surveillance of foreign targets was criminal and motivated by partisan politics. There’s no evidence of that.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200519053722/https://www.seattletimes.com/seattle-news/health/ap-fact-check-trump-gop-falsehoods-on-flynn-biden-virus/|arkivdato=2020-05-19|url-status=live}} *{{kilde avis|tittel=Trump vil vinde. Nu skal Obama og Biden stilles for retten|avis=Information|url=|etternavn=|fornavn=|dato=19. mai 2020|side=10|sitat=}} *{{kilde avis|tittel=Fernando Arias: Det betyder Obamagate|avis=Sveriges Radio|url=|etternavn=|fornavn=|dato=18. mai 2020|side=|sitat=Obamagate är en löst definierad teori som många Trumpanhängare lyft fram på senare tid. Den innebär att den utgående Obama-administrationen försökte sabotera för Trumpkampanjen och för Trumpadministrationen. Enligt den teorin var det därför som hela, eller delar, av Rysslandsutredningen startade. Framförallt har FBI:s utredning mot Trumps förste nationella säkerhetsrådgivare, Michael Flynn, tagits upp i debatten. För Trumpanhängare är utredningen mot Flynn en politiskt färgad granskning som styrdes av jäviga agenter som ville sätta dit Michael Flynn till varje pris. De anser därtill att högt uppsatta politiker i Obama-administrationen på något sätt varit medskyldiga till detta.}} *{{kilde www|url=https://www.spiegel.de/politik/ausland/warum-donald-trump-seinen-vorgaenger-barack-obama-attackiert-a-8944e45b-5023-42cc-9047-6e8bfafcc4b9|tittel=USA: Warum Donald Trump seinen Vorgänger Barack Obama attackiert - DER SPIEGEL - Politik|besøksdato=2020-05-19|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=Für Trump und seine Unterstützer ist das eine suboptimale Nachricht, vorsichtig formuliert. Sie würden Obama und Biden am liebsten auf der Anklagebank sehen: Seit Wochen verbreiten sie unter dem Hashtag "Obamagate" eine Verschwörungstheorie, nach der Obama und Biden die eigentlichen Drahtzieher hinter der Russlandaffäre sein sollen. Der Vorwurf: Die beiden demokratischen Politiker hätten die letzten Wochen ihrer Amtszeit 2016 dazu missbraucht, angebliche Verbindungen zwischen Trumps Wahlkampfteam und russischen Agenten aufzubauschen. In der Folge sei es dann zu den Russlandermittlungen von Robert Mueller gekommen, die die erste Hälfte von Trumps Amtszeit überschatteten.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200519172033/https://www.spiegel.de/politik/ausland/warum-donald-trump-seinen-vorgaenger-barack-obama-attackiert-a-8944e45b-5023-42cc-9047-6e8bfafcc4b9|arkivdato=2020-05-19|url-status=live}} *{{kilde avis|tittel=Unmut bei Trump: Sein Justizminister hat kein Interesse an strafrechtlichen Ermittlungen gegen Barack Obama und Joe Biden {{!}} NZZ|url=https://www.nzz.ch/international/zum-unmut-von-praesident-trump-sagt-der-amerikanische-justizminister-er-habe-kein-interesse-an-strafrechtlichen-ermittlungen-gegen-barack-obama-und-joe-biden-ld.1557226|avis=Neue Zürcher Zeitung|besøksdato=2020-05-19|språk=de|etternavn=|fornavn=|dato=19. mai 2020|side=|sitat=Trump bezeichnet diesen angeblichen Skandal mit dem Schlagwort «Obamagate», und seit dem 10. Mai prangert er die angeblichen Machenschaften seines Vorgängers fast täglich an, entweder im Weissen Haus oder auf dem Kurznachrichtendienst Twitter. Der Republikaner wirft dem Demokraten vor, seine Präsidentschaft mit der Russland-Affäre sabotiert zu haben – weil Justiz- und Geheimdienstkreise nach dem Wahlsieg Trumps im November 2016 falsche Gerüchte über eine angebliche Kooperation zwischen dem neuen amerikanischen Präsidenten und Regierungsstellen in Moskau in die Welt gesetzt hätten. Zudem habe die Bundespolizei FBI seinem ersten Sicherheitsberater Michael Flynn, der Kontakte mit Russlands Botschaft in Washington hatte, gezielt eine Falle gestellt, in die Flynn kurz nach Amtsantritt im Januar 2017 getappt sei.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200525191516/https://www.nzz.ch/international/zum-unmut-von-praesident-trump-sagt-der-amerikanische-justizminister-er-habe-kein-interesse-an-strafrechtlichen-ermittlungen-gegen-barack-obama-und-joe-biden-ld.1557226|arkivdato=2020-05-25|url-status=live}}--></ref> <ref name="bostonglobe 20150828 dtwbewb">Matt Viser: [http://www.bostonglobe.com/news/nation/2015/08/28/donald-trump-was-bombastic-even-wharton-business-school/3FO0j1uS5X6S8156yH3YhL/story.html ''Even in College, Donald Trump Was Brash.''] {{Wayback|url=http://www.bostonglobe.com/news/nation/2015/08/28/donald-trump-was-bombastic-even-wharton-business-school/3FO0j1uS5X6S8156yH3YhL/story.html |date=20160103125602 }} I: ''[[The Boston Globe]]'', 28. august 2015 (engelsk).</ref> <ref name="cnbc 44102433">Jeff Cox: [http://www.cnbc.com/id/44102433 ''Trump Changes Gears, Now Buying Bluechip Stocks.''] {{Wayback|url=http://www.cnbc.com/id/44102433 |date=20160115155201 }} I: ''[[CNBC]]'', 11. august 2011; Eamon Javers: [http://www.cnbc.com/2015/07/16/looks-like-trump-can-pick-some-stocks.html ''Looks Like Trump Can Pick Some Stocks.''] {{Wayback|url=http://www.cnbc.com/2015/07/16/looks-like-trump-can-pick-some-stocks.html |date=20160115155201 }} I: ''[[CNBC]]'', 16. juli 2015.</ref> <ref name="Donald Trump: Master Apprentice">Gwenda Blair: ''Donald Trump: Master Apprentice.'' Simon & Schuster, New York 2005, ISBN 0-7432-7510-1, [https://books.google.de/books?id=AiFeQZhakXQC&pg=PA5 S. 5 f.] {{Wayback|url=https://books.google.de/books?id=AiFeQZhakXQC&pg=PA5|date=20161130175501}}; [http://www.dailymail.co.uk/news/article-2200169/How-Trumps-struck-Klondike-gold-Donalds-grandfather-gave-birth-familys-glittering-empire-seedy-restaurant-catering-loose-moralled-men-women-seeking-fortune.html ''How the Trumps Struck Klondike Gold. Donald’s Grandfather Gave Birth to Family’s Glittering Empire with Seedy Restaurant Catering to Loose-moralled Men and Women Seeking Their Fortune.''] {{Wayback|url=http://www.dailymail.co.uk/news/article-2200169/How-Trumps-struck-Klondike-gold-Donalds-grandfather-gave-birth-familys-glittering-empire-seedy-restaurant-catering-loose-moralled-men-women-seeking-fortune.html|date=20160115155201}} I: ''[[Daily Mail]]'', 8. september 2012.</ref> <ref name="jonahgoldberg">{{Cite web|url=http://www.nationalreview.com/article/422716/donald-trump-bernie-sanders-populism|title=Donald Trump & Bernie Sanders -- America's Populist Backlash - National Review Online|author=Jonah Goldberg|date=19. august 2015|work=National Review Online|accessdate=2016-01-26|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160208062813/http://www.nationalreview.com/article/422716/donald-trump-bernie-sanders-populism|url-status=live}}</ref> <ref name="Forbes">{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/sethcohen/2020/05/14/the-real-scandal-of-obamagate-unmasking-the-leadership-of-distraction/|tittel=Obamagate Isn’t A Scandal — It’s Unmasked Something Worse|besøksdato=2020-05-15|forfattere=|dato=14. mai 2020|fornavn=Seth|etternavn=Cohen|språk=en|verk=Forbes|forlag=|sitat=In other words, what the conspiracy theorists, especially the President himself, want is an investigation into something that they claim to be the biggest scandal in American history. It’s so big, it’s so complex, that it requires congressional hearings, testimony of a past president, and the total attention of all Americans.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200516074112/https://www.forbes.com/sites/sethcohen/2020/05/14/the-real-scandal-of-obamagate-unmasking-the-leadership-of-distraction/|arkivdato=2020-05-16|url-status=live}} <!-- *{{kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/05/13/politics/trump-obama-obamagate-russia/index.html|tittel=Breaking down 'Obamagate,' Trump's latest theory about the 'deep state' and Obama's role in the Russia investigation|besøksdato=2020-05-15|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=CNN|verk=CNN|forlag=|sitat=Washington (CNN)President Donald Trump and his allies added a new dimension this week to their "deep state" conspiracy theory, directly accusing former President Barack Obama of leading a supposed "coup" to sabotage the Trump presidency.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200515033651/https://www.cnn.com/2020/05/13/politics/trump-obama-obamagate-russia/index.html|arkivdato=2020-05-15|url-status=live}} *{{kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-politics/trump-obama-testify-twitter-obamagate-lindsey-graham-2016-election-a9514716.html|tittel=Trump demands Obama testify to Senate over 'Obamagate' conspiracy theory|besøksdato=2020-05-15|dato=2020-05-14|språk=en|verk=The Independent|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200516204934/https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-politics/trump-obama-testify-twitter-obamagate-lindsey-graham-2016-election-a9514716.html|arkivdato=2020-05-16|url-status=live}} *{{kilde avis|tittel='Obamagate': Trump seeks to draw Biden into conspiracy theory|url=https://www.theguardian.com/us-news/2020/may/13/donald-trump-obamagate-conspiracy-theory-biden-flynn-unmasking|avis=The Guardian|dato=2020-05-14|besøksdato=2020-05-15|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=David|etternavn=Smith|side=|sitat=Trump himself has struggled to articulate his “Obamagate” conspiracy theory. Essentially it holds that Obama, Biden, Clapper, Comey and others plotted against Trump by concocting a hoax allegation that he colluded with Russia to win the 2016 election. Among those it contends were “framed” is Flynn.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200514212205/https://www.theguardian.com/us-news/2020/may/13/donald-trump-obamagate-conspiracy-theory-biden-flynn-unmasking|arkivdato=2020-05-14|url-status=live}}--></ref> <ref name="nationalreview dtmotb">Jillian Kay Melchior: [http://www.nationalreview.com/donald-trump-master-of-tax-breaks ''Donald Trump Has Mastered the Art of the Tax Break.''] {{Wayback|url=http://www.nationalreview.com/donald-trump-master-of-tax-breaks |date=20151218011659 }} I: ''National Review'', 19. august 2015.</ref> <ref name="nyt">Tracie Rozhon: [http://www.nytimes.com/1999/06/26/nyregion/fred-c-trump-postwar-master-builder-of-housing-for-middle-class-dies-at-93.html ''Fred C. Trump, Postwar Master Builder of Housing for Middle Class, Dies at 93.''] {{Wayback|url=http://www.nytimes.com/1999/06/26/nyregion/fred-c-trump-postwar-master-builder-of-housing-for-middle-class-dies-at-93.html |date=20160103174646 }} I: ''[[The New York Times]]'', 26. juni 1999.</ref> <ref name="nytimes 20160103 fdtlfabs">{{cite news |last=Horowitz |first=Jason |date=2. januar 2016 |title=For Donald Trump, Lessons From a Brother's Suffering |url=http://www.nytimes.com/2016/01/03/us/politics/for-donald-trump-lessons-from-a-brothers-suffering.html |newspaper=[[The New York Times]] |access-date=2016-11-10 |accessdate=2016-11-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20161112094333/http://www.nytimes.com/2016/01/03/us/politics/for-donald-trump-lessons-from-a-brothers-suffering.html |url-status=live }}</ref> <ref name="tampabay 1048842">[http://www.tampabay.com/news/business/realestate/trump-tower-tampa-buyers-to-argue-donald-trump-misrepresented-his-role/1048842 Trump Tower Tampa buyers to argue Donald Trump misrepresented his role] {{Wayback|url=http://www.tampabay.com/news/business/realestate/trump-tower-tampa-buyers-to-argue-donald-trump-misrepresented-his-role/1048842 |date=20160531210845 }}, James Thorner, 02.11.2009</ref> <ref name="telegraph 2098500">Auslan Cramb: [http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/2098500/Donald-Trump-flies-to-Western-Isles-to-visit-mothers-home.html ''Donald Trump Flies to Western Isles to Visit Mother’s Home.''] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/2098500/Donald-Trump-flies-to-Western-Isles-to-visit-mothers-home.html |date=20160304191142 }} I: ''[[The Daily Telegraph]]'', 9. juni 2008 (engelsk).</ref> <ref name="Trump. The Art of the Deal">Donald J. Trump, Tony Schwartz: ''Trump. The Art of the Deal.'' Ballantine, New York 1987, ISBN 0-345-47917-3, [https://books.google.de/books?id=Ye6e_VxM00kC&pg=PA66 s. 66] {{Wayback|url=https://books.google.de/books?id=Ye6e_VxM00kC&pg=PA66|date=20160118184906}}; ausführlich dazu Andrew Kaczynski: [http://www.buzzfeed.com/andrewkaczynski/trump-mocks-warrens-native-american-heritage-claim-but-false ''Trump Mocks Warren’s Native American Heritage Claim, But Falsely Claimed His Family Was Swedish.''] {{Wayback|url=http://www.buzzfeed.com/andrewkaczynski/trump-mocks-warrens-native-american-heritage-claim-but-false|date=20160115155201}} I: ''BuzzFeed'', 17. august 2015.</ref> <ref name="wsj SB124261067783429043">Alex Frangos: [http://www.wsj.com/articles/SB124261067783429043 ''Trump on Trump: Testimony Offers Glimpse of How He Values His Empire.''] {{Wayback|url=http://www.wsj.com/articles/SB124261067783429043 |date=20160112173330 }} I: ''[[The Wall Street Journal]]'', 18. mai 2009.</ref> <ref name="VoA">{{Kilde www|url=https://www.voanews.com/usa/us-politics/what-obamagate|tittel=What is Obamagate?|besøksdato=2020-05-16|forfattere=|dato=15. mai 2020|språk=en|verk=Voice of America|forlag=|sitat=In this new iteration being hotly promoted by Trump and his right-wing allies, Obama officials in the waning days of his administration conspired to entrap Trump's national security adviser, Michael Flynn, as part of a larger plot to bring down the incoming president. … As early as March 2017, Trump alleged that Obama had illegally wiretapped the billionaire businessman at Trump Tower during the 2016 presidential election campaign, comparing the alleged surveillance to the Nixon-era Watergate scandal. The following year, Trump claimed that the FBI had planted an informant inside his campaign, dubbing the alleged conspiracy "Spygate.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200515234644/https://www.voanews.com/usa/us-politics/what-obamagate|arkivdato=2020-05-15|url-status=live}}</ref> </references> === Originalsitater på engelsk === <references group="en"/> == Litteratur == {{Donald Trumps regjering}} {{USAs presidenter}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Trump, Donald John}} [[Kategori:USAs presidenter]] [[Kategori:Forretningsfolk fra USA]] [[Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav]] [[Kategori:Personer fra New York City]] [[Kategori:Medlemmer av Det republikanske parti (USA)]] [[Kategori:Presidentvalget i USA 2016]] [[Kategori:Kandidater til presidentvalget i USA 2020]] [[Kategori:Personer fra krigen i Afghanistan (2001–2021)]] [[Kategori:Personer fra krigen mot terror]] [[Kategori:Formidlere av konspirasjonsteorier]] [[Kategori:Kandidater til presidentvalget i USA 2024]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Donald Trump
(
rediger
)
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Beskyttet side
(
rediger
)
Mal:Beskyttet side/kjerne
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Donald Trumps regjering
(
rediger
)
Mal:En
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hoved
(
rediger
)
Mal:Hvem
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Ikkerød
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks person med verv
(
rediger
)
Mal:Infoboks person med verv/periode
(
rediger
)
Mal:Infoboks politiker
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Pågående
(
rediger
)
Mal:Refn
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:USAs presidenter
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wdib
(
rediger
)
Mal:Webbref
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 10 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Sider med feilaktige beskyttelsesmaler
Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker ubenevnte parametre
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Sider med kildemaler uten URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon