Redigerer Donald Blakeslee

{{Infoboks militær person}}
'''Donald James Matthew Blakeslee''' (født 11. september 1917 i Fairport Harbor, Ohio –  død 3. september 2008<ref>{{Kilde www|url=http://www.legacy.com/SunSentinel/Obituaries.asp?Page=LifeStory&PersonId=116963382}}</ref>) var offiser i [[United States Air Force]]. Hans 
karriere begynte som pilot i [[Canadas luftforsvar|Royal Canadian Air Force]]. Han fløy [[Supermarine Spitfire|Spitfire jagerfly]] under [[andre verdenskrig]] og ble deretter medlem av [[Royal Air Force]] Eagle Squadron. Han fløy flere kampoppdrag mot [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] enn noen annen amerikansk jagerflyver.<ref name="Led51">{{Kilde avis|tittel=Led P-51 fighters, first to reach Berlin|utgiver=''[[San Diego Union Tribune]]''|url=http://www.signonsandiego.com/uniontrib/20081012/news_1c12blakes.html|besøksdato=2008-10-12|etternavn=Hevesi|fornavn=Dennis|dato=2008-10-12|arkiv-dato=2020-01-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200110152046/https://www.sandiegouniontribune.com/uniontrib/20081012/news_1c12blakes.html|url-status=død}}</ref>

== Barndom og ungdom ==
Blakeslee ble interessert i å fly etter å ha sett [[National Air Races]] som liten gutt. Med penger spart fra sin jobb i Diamant Alkali Company, kjøpte han og en venn en [[Piper J-3 Cub|Piper Cub]] på midten av 1930-tallet. De fløy det fra Willoughby Field, Ohio. Men hans venn havarerte flyet i 1940, og Blakeslee besluttet at den beste måten å forbli flyver var å komme inn i [[RCAF]].

== RCAF og Eagle Squadron ==
Etter trening i [[Canada]] ankom Blakeslee til [[England]] 15. mai 1941 der han ble plassert i Nr. 401 Skvadron RCAF. Skvadronen var stasjonert på [[London Biggin Hill lufthavn|Biggin Hill]] og fløy over [[Frankrike]]. Blakeslee fikk trolig sin første luftkamp 18. november 1941, da han skadet en [[Messerschmitt Bf 109]] i nærheten av [[Le Touquet-Paris-Plage|Le Touquet]], men hevdet at hans første nedskyting var 22. november 1941 da han skadet en Bf-109 over [[Desvres]], om lag 10 [[km]] sør for Marck. På samme oppdrag skadet han ytterligere en Bf-109 da han fløy tilbake til basen. Hans neste nedskyting kom den 28. april 1942; sannsynligvis ødela han to [[Focke-Wulf Fw 190]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nationalarchives.gov.uk/documentsonline/details-result.asp?Edoc_Id=7747752|format=fee required to view full pdf of original combat reports}}</ref> Han viste seg ikke å være en spesiell god skytter, men tilegnet seg de prinsipper som gjaldt i luftkamper, og han viste seg snart å være en dyktig leder, både i luften og på bakken.

Innen sommeren 1942 var han fungerende [[flight lieutenant]], og fikk det britiske [[Distinguished Flying Cross]] 14. august 1942. Anbefalingen lød:

:''Acting Flight Lieutenant Donald James Mathew BLAKESLEE (Can.J/4551) Royal Canadian Air Force No. 133 (Eagle) Squadron, This officer has completed a large number of sorties over enemy territory. He has destroyed 1, probably destroyed 2 and damaged several more hostile :aircraft. He is a fine leader whose keenness has proved most inspiring''<ref>{{London Gazette|issue=35667|startpage=3556|date=11. august 1942|accessdate=20089-01-08}}</ref>

Blakeslee fløy [[North American P-51 Mustang|Mustang]] for første gang i desember 1943 og deretter arbeidet hardt for å få 4. FG re-utstyrt så snart som mulig med det nye jagerflyet. Han presset hardt, spesielt nå som han var blitt sjef 4. januar 1944.<ref>[http://www.brooksart.com/Fourthmission.html ''Fourth Mission of the Day'']   {{Wayback|url=http://www.brooksart.com/Fourthmission.html |date=20070630161050 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070630161050/http://www.brooksart.com/Fourthmission.html|date=June 30, 2007}}</ref> Den 8. Air Force Command ble til slutt enige om å gi ham P-51 innen 24 timer. Blakeslee avtalte å instruere sine piloter til å «lære å fly dem på veien til målet»
Den 6. mars 1944 fløy Blakeslee den første Mustang over [[Berlin]] da han eskorterte [[Boeing B-17 Flying Fortress|Flying Fortress]] og [[Consolidated B-24 Liberator|Liberator]]. De fløy samlet i dagslys over det okkuperte [[Europa]] under Blakeslees kommando. 4. FG ble en av de grupper med flest nedskytinger i VIII Fighter Command. De var aggressive og var veldig effektive, og den 4. Fighter-Gruppen passerte 500 nedskytinger i slutten av april 1944. På slutten av krigen hadde skvadronen ødelagt 1&nbsp;020 tyske fly (550 i luften og 470 på bakken).

Neste landemerke for Blakeslee var da han ledet det første «shuttle»-toktet til [[Russland]] 21. juni 1944. Han fløy da 1&nbsp;470 [[miles]] i et tokt som varte over syv timer.

Donald Blakeslee ble til slutt satt på bakken i september 1944, etter at flere [[flyveress]] fra [[USAAF]] hadde falt i kamp. Blakeslee hadde da oppnådd 15,5 nedskytinger i luften og ytterligere 2 på bakken. Han hadde fløyet over 500 operative tokt og akkumulert 1&nbsp;000 timer i kampoppdrag. Barrett Tillman, som fungerte som «executive secretary» for  American Fighter Ess Association, uttalte at Blakeslee hadde flere oppdrag og timer «enn noen annen amerikansk jagepilot i andre verdenskrig». Blakeslee pensjonerte seg fra [[United States Air Force]] i 1965 med obersts grad.<ref>[http://www.acepilots.com/usaaf_blakeslee.html ''Don Blakeslee - USAAF'']  {{Wayback|url=http://www.acepilots.com/usaaf_blakeslee.html |date=20070607175616 }}</ref> En nekrolog i ''[[The Guardian]]'' beskrev ham som: ''andre verdenskrigs høyest dekorerte USAAF-pilot.''<ref>{{Kilde avis|tittel=Obituary—Col Don Blakeslee—Record-breaking and highly decorated American fighter pilot|url=https://www.theguardian.com/world/2009/jan/08/obituary-colonel-don-blakeslee|besøksdato=2009-01-09|etternavn=Dan van der Vat|dato=8. januar 2008}}</ref>

Blakeslee nøt svært høy anseelse blant de allierte pilotene. Det britiske flyveresset [[Johnnie Johnson]] beskrev  ham som ''en av de beste lederne som noensinne deltok i luftkampene over Tyskland.''<ref>"''Allied Fighter Aces of WWII''" Mike Spick, Greenhill Books, London, 1997, p. 200</ref>

== Priser og utmerkelser ==
Den 6. mars 1944, samme dag som Blakeslee fløy over Berlin, tildelte [[Dwight D. Eisenhower]] ham æresbevisningen [[Distinguished Service Cross (USA)|Distinguished Service Cross]]. Senere mottok Blakeslee enda ett Distinguished Service Cross, samt 7 [[Distinguished Flying Cross (USA)|Distinguished Flying Crosses]], 2 [[Silver Star|Silver Stars]], 6 Luft-Medaljer, og den britiske [[Distinguished Flying Cross]]. Da han tjenestegjorde i Korea-krigen fikk han også [[Legion of Merit]], enda et Distinguished Flying Cross, og ytterigere fire medaljer.

== Bortgang og bisettelse ==
Etter at han ble pensjonist flyttet Blakeslee til [[Miami]], Florida. Blakeslees hustru Leola Fryer døde i 2005. Blakeslee døde 3. september 2008 i sitt hjem på grunn av hjertesvikt.

Den 18. september 2008 ble oberst Donald  Blakeslee og hans kones aske begravet på [[Arlington National Cemetery]]. Seremonien var åpen for publikum. Jagerfly fra 4. Fighter Wing fløy over Arlington under seremonien, i det som kalles en «[[flyover]]» for å hedre den avdøde.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Blakeslee, Donald}}

[[Kategori:Dødsfall i 2008]]
[[Kategori:Flyvere fra USA]]
[[Kategori:Personer fra Lake County i Ohio]]
[[Kategori:Offiserer i U.S. Air Force]]