Redigerer Domitian

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Domitian|
navnlatin=Domitianvs|
bilde=Domitien.jpg|
navnfør=Titus Flavius Domitianus|
navnkeiser=Imperator Caesar Domitianus Augustus|
regjerte=[[14. september]] [[81]] - [[18. september]] [[96]]|
dynasti=[[Flaviske dynasti|Flaviske]]|
født=[[24. oktober]] [[51]]|
fsted=[[Roma]]|
død=[[18. september]] [[96]]|
dsted=[[Roma]]|
dødsårsak=Snikmyrdet|
forgjenger=[[Titus]]|
etterfølger=[[Nerva]]|}}
'''Titus Flavius Domitianus''' (født 24. oktober 51 i [[Roma]], død 18. september 96 i Roma), eller bare Domitian, var [[Liste over romerske keisere|romersk keiser]] fra år 81 til 96. Domitian var den tredje og siste keiseren i [[det flaviske dynasti]] etter sin far [[Vespasian]] og eldre bror [[Titus]]. Domitian var ikke spesielt populær og ble i ettertid ansett for å ha vært en tyrann.

== Liv og virke ==
=== Livet som keiserens sønn ===
Som yngste sønn av den senere keiser Vespasian vokste Domitian opp ved [[Nero]]s hoff, noe som ser ut til å ha påvirket ham. Han fikk ikke den samme hovedutdannelse som sin storebror [[Titus Flavius Vespasianus|Titus]]. Men etter at Vespasian hadde grepet makten i Romerriket, ble Domitian en av rikets fremste. Han fikk ingen makt som bror og far, men derimot en mengde hederstitler. Han hadde et kjølig forhold til sin bror, og da Titus ble alvorlig syk, handlet Domitian raskt. Han skyndte seg til [[pretorianergarden]]s leir utenfor Roma og ble utropt til keiser av soldatene. Dagen etter, den 14. september, ble han formelt godkjent av senatet.

=== Keiser ===
Han hadde utmerket seg som dikter og ikke som kriger da han overtok keiserembetet i år 81, bare 30 år gammel. I sin første tid ved makten ble han ikke beskyldt for noe verre enn at han satt på rommet sitt og spiddet fluer med sin [[penn|stylus]]. Han forfattet et verk om hårets skjønnhet og verdighet, enda han selv var skallet og som oftest gikk med parykk. Verket er ikke bevart, men er sitert av [[Sueton]]. Etter hvert kom han i konflikt med [[det romerske senat]], som han også bad om råd om tilberedning av fisk.<ref>Kirsti Gulowsen og Olaf Steen: ''Roma'' (s. 96-97), Dreyers forlag, Oslo 2016, {{ISBN|978-82-8265-160-8}}</ref>

Men han viste seg å bli en dyktig administrator og gikk meget hardt ut mot korrupsjon. Han rettet også oppdragende tiltak mot romerne, blant annet ved å forby [[kastrering]] av menn og straffe homoseksuell praksis blant senatorene. 

Domitian ble snart kjent for å være streng i retts- og moralspørsmål. Han viste ikke tilbørlig respekt for senatet og det gamle [[romerske republikk|republikanske]] hierarkiet. Da han anså senatets funksjon som keiserens rådgivere for å være tomme formaliteter, begynte senatet raskt å mislike ham. Dessuten forflyttet Romas maktsentrum seg gradvis fra senatet til keiserhoffet, og stadig flere ikke-romere fikk politisk innflytelse. I én gruppe var han likevel svært populær: soldatene. Han satte opp lønnen deres fra 300 til 400 [[sestertius|sestertier]].<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 77–80</ref>

Domitian begav seg ut på to krigstog. Det ene var mot [[chatti]]ene, et germansk folk hjemmehørende bak [[Rhinen|Rhinfronten]], det andre var mot [[dakerne]] som hadde tatt seg inn i riket og drept en romersk guvernør. Ingen av felttogene førte til nye erobringer.<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the Roman Emperors'', London 1995, s. 81–82</ref>

Han giftet seg med Domitia Longina som alt var gift Aelius Lamia.<ref>[https://web.archive.org/web/20141008005052/http://www.fordham.edu/Halsall/ancient/suet-domitian-rolfe.asp ''De Vita Caesarum; Domitianus''] [[Sueton]]</ref> 

Som keiser ble Domitian stadig mer mistenksom. I år 87 ble det avslørt en konspirasjon mot ham blant en gruppe senatorer, og i 89 ble det innledet et mislykket opprør av [[Germania Superior]]s guvernør Lucius Antoninus Saturninus. Mot slutten av år 93 førte Domitians mistenksomhet til et utbrudd mot senatorer, [[equites]] (riddere) og administratorer som førte til henrettelser og landsforvisninger. Han er blitt tillagt følgende utsagn: «''En keiser som ikke må henrette folk, er ikke en god keiser, men en heldig keiser.''» Det ble at han kunne finne på å la middagsgjestene henrette uten noe forvarsel. Han innførte en omfattende keiserdyrkelse, et effektivt spionasje- og terrorsystem, viste seg mistroisk overfor senatet og sin egen familie, og foretok henrettelser av enhver antatt motstander. 

Blant de henrettede var Salvius Cocceianus, fordi han hadde markert fødselsdagen til sin farbror, keiser [[Otho]]; Mettius Pompusianus fordi han bar rundt med seg et verdenskart på [[pergament]], og hadde gitt to av sine slaver navnene Mago og Hannibal; Sallustius Lucullus, guvernøren i Britannia, for å latt noen lanser kalles «lukulliske» etter seg selv; Junius Rusticus fordi han hadde publisert lovtaler over Paetus Thrasea og Helvidius Priscus, og kalt dem de mest helstøpte blant menn; på denne bakgrunn forviste Domitian alle filosofer fra Italia.<ref>[https://web.archive.org/web/20141008005052/http://www.fordham.edu/Halsall/ancient/suet-domitian-rolfe.asp Sueton: ''De Vita Caesarum; Domitianus'']</ref> Han iverksatte også betydelige kristenforfølgelser, mer omfattende enn Neros, en terror som også gikk ut over [[jøder]]. Det er likevel usikkerhet rundt beretningene om kristenforfølgelsene hans, som det ikke er funnet bevis for.

I 96 ble han knivstukket og drept av en sammensvergelse som omfattet hans hustru Longina og flere offiserer. En skriver hadde gått med ene armen bandasjert i flere dager, med en dolk gjemt inni.<ref>Kirsti Gulowsen og Olaf Steen: ''Roma'' (s. 97)</ref> Hæren sørget over ham, men senatet var fornøyd med at skrekkveldet var over, og at neste keiser skulle bli senatoren [[Nerva]].<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the Roman Emperors'', London 1995, s. 83</ref>

== Ettermæle ==
Etter hans død ble det vedtatt et ''[[damnatio memoriæ]]'' over Domitian. Navnet hans ble fjernet fra alle innskrifter, og hodet hans fra statuer.<ref>[https://web.sas.upenn.edu/discentes/2020/08/21/damnatio-memoriae-on-facing-not-forgetting-our-past/ Mati Davis og Sara Chopra: ''Damnatio memoriæ: On facing, not forgetting our past'', 21. august 2020]</ref> En rytterstatue av ham fikk nytt hode som forestilte hans etterfølger, keiser Nerva.<ref>[https://www.thecollector.com/damnatio-memoriae/ Kieren Johns: ''Damnatio memoriæ, destruction and disgrace'']</ref>
 
På [[Piazza Navona]] i Roma står fremdeles [[obelisk]]en han lot hente fra [[Egypt]]. Toppen av obelisken, som ble funnet senere enn selve søylen og nå befinner seg i Museo Gregoriano Egizio, viser at den må ha vært spesiallaget for Domitian. Mens egyptiske obelisker oftest viser [[farao]] i bønn foran [[solgud]]en [[Ra (gud)|Ra]], lot Domitian seg selv fremstille som [[solgud]], omgitt av tre gudinner. Den ene er [[Isis]], som Domitian fikk et spesielt forhold til etter at han forkledd som Isis-[[prest]] unnslapp Vitellus' tilhengere da de stormet [[Capitol]]-høyden i år [[68]]. Også Nero hadde latt seg fremstille som solgud, men Domitian gjorde det i egyptisk skikkelse.<ref>Siri Sande: «Hadrian og det egyptiske element», ''To gode keisere?'' (s. 169), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4</ref>

Domitian har fått et ettermæle som tyrann og undertrykker av ytringsfriheten. De litterære kildene som skildrer hans regjeringstid, er imidlertid alle skrevet av personer fra den romerske overklassen som var avhengig av støtte fra det nye keiserregimet. Keiserne som fulgte, særlig [[Trajan]] og [[Hadrian]], var svært opptatt av å distansere seg fra den siste flaveren. De satte derfor en ny standard for litteraturen og dens omgang med keiserhuset for å bygge opp det nye regimets ideologi og rettferdiggjøre mordet på Domitian.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Romersk keiser|Forgjenger=[[Titus]]|Dynasti=Flaviske dynasti|Startår=81|Sluttår=96|Etterfølger=[[Nerva]]}}

{{Romerrikets keisere}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Flaviske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler i 51]]
[[Kategori:Dødsfall i 96]]
[[Kategori:Herskere på 0-tallet]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer drept med blankvåpen]]