Redigerer Dominion

:''Se også: [[Dominion (kortspill)]] og [[Dominion Voting Systems]]''
[[Fil:The-queens-dominions.jpg|miniatyr|Kart over det britiske imperiet mot slutten av 1800-tallet. «Dominion» betyr her alle britiske kolonier og besittelser, ikke bare selvstyrte stater innenfor imperiet]]
'''Dominion''' ([[engelsk]] ord fra [[latin]]; ''dominium''; «velde», «herredømme»)<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Dominion&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «dominion»], ''Bokmålsordboka''.</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=dominion&allowed_in_frame=0 «dominion (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''.</ref> er en betegnelse som tidligere ble benyttet om selvstyrte stater i [[Samveldet av nasjoner|Det britiske samveldet]]. Betegnelsen ble brukt om britiske [[koloni]]er som hadde oppnådd selvstyre under den britiske [[kronen]].

== Utvikling og bruk ==
Betegnelsen dominion ble opprinnelig benyttet som betegnelse for kolonier underlagt den britiske kronen, slik det kom til uttrykk i formuleringen «Dominions beyond the Seas». Etter at flere kolonier fikk utstrakt indre selvstyre fra andre halvdel av 1800-tallet, fikk imidlertid begrepet dominion motsatt betydning av det opprinnelige og ble betegnelsen for en gruppe kolonier med utstrakt indre selvstyre.<ref>McIntyre, W. David: ''Guide to the Contemporary Commonwealth'', Palgrave Macmillan, 2001, s. 8.</ref>  I forbindelse med [[imperiekonferansen i 1907]] ble det bestemt at betegnelsen dominion skulle benyttes om slike kolonier med selvstyre, da til forskjell fra besittelser som var [[kronkoloni]]er eller [[protektorat]]er samt [[Britisk India|India]].<ref>McIntyre, David: ''Commonwealth of Nations'', University of Minnesota Press, 1977, s. 164.</ref> I denne forstand omfattet dominionkategorien [[Australia]], [[Canada]], [[New Zealand-dominionen|New Zealand]], [[Newfoundland-dominionen|Newfoundland]] og [[Kappkolonien]], [[Natal]] og [[Transvaal]], som fra 1910 var del av [[Unionen Sør-Afrika|Sør-Afrika]], og fra 1922 [[Den irske fristaten]].

Første verdenskrig ble et gjennombrudd for dominionene som likeverdige partnere. Dominionene begynte å opptre som selvstendige stater og fire av dem, Australia, Canada, New Zealand og Sør-Afrika, ble etter første verdenskrig med i [[Folkeforbundet]]. 

I 1923 endte [[Imperiekonferansen i 1923|imperiekonferansen]] med enighet om at dominionene på individuelt grunnlag kunne inngå traktater med andre stater. [[Imperiekonferansen i 1926]] resulterte i [[Balfour-erklæringen i 1926|Balfour-erklæringen]] om at Storbritannia og dominionene hadde lik status og ikke var underordnet noen annen, men var forent i en felles troskap til kronen og var fritt sammenknyttet i Det britiske samveldet. Dette ble videre formalisert i [[Westminster-statutten (1931)|Westminster-statutten av 1931]].

Utviklingen gikk i ulik retning for dominionene. [[Irland]] fikk ny grunnlov i 1937, ble republikk og brøt med Samveldet. Utviklingen i [[Newfoundland og Labrador|Newfoundland]] skilte seg også fra den i de øvrige dominionene. Newfoundlands representant fikk ikke undertegne [[Versaillestraktaten]] og på grunn av sin størrelse ble landet heller ikke medlem av Folkeforbundet. Landet fortsatte å overlate utenrikspolitikken til den britiske regjeringen og inngikk ikke traktater på egen hånd.<ref>Gilmore, William C.: «Newfoundland and the League of Nations», ''The Canadian Yearbook of International Law'', årgang XVIII, 1980, s. 201–217.</ref> Etter økonomiske krisetider og politisk uro opphørte landets selvstyre i 1934, og Newfoundland ble deretter styrt av en guvernør som rapporterte direkte til London. Likevel ble dominionbetegnelsen fortsatt brukt formelt. Newfoundland gikk inn i Canada i 1949.

Etter andre verdenskrig ble dominionbetegnelsen er kort tid benyttet om [[Unionen India|India]], [[Dominionen Pakistan|Pakistan]] og [[Sri Lanka|Ceylon]] som ble selvstendige stater i 1947 og 1948. Betegnelsen var da i ferd med å gå ut av bruk i de eldre dominionene, som i New Zealand, der myndighetene fra 1945 sluttet å benytte tittelen dominion i landets navn.<ref>Townend, Andrew: [http://www.victoria.ac.nz/law/research/publications/vuwlr/prev-issues/pdf/vol-34-2003/issue-3/townend.pdf «The Strange Death of the Realm of New Zealand: The Implications of a New Zealand Republic for the Cook Islands and Niue»] {{Wayback|url=http://www.victoria.ac.nz/law/research/publications/vuwlr/prev-issues/pdf/vol-34-2003/issue-3/townend.pdf |date=20160315125833 }}, ''Victoria University of Wellington Law Review'', bd. 34, nr. 3, 2003, s. 575–576.</ref> 

Betegnelsen dominion gikk generelt ut av bruk fra 1953. Dronningens tittel ble fastsatt slik at betegnelsen «rike» erstattet «dominion», som i alle tilfeller hadde vist til alle britiske besittelser og ikke bare det som fra 1907 ble betegnet som dominioner i snever forstand.<ref>de Smith, S.A.: «The Royal Style and Titles», ''The International and Comparative Law Quarterly'', årgang. 2, nr. 2, 1953, s. 267–270.</ref> Landene som har felles monark omtales etter dette som [[samvelderike]]r.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Storbritannias kolonihistorie]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]