Redigerer Dominant og recessiv arv

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
I '''dominant og recessiv''' [[Arv (biologi)|arv]] virker det ene [[allel]]et [[dominans|dominerende]] overfor det andre og har lettere for å uttrykkes i [[fenotype]]n. [[Homozygot]]er har dobbelt av den samme allelvarianten, og siden det bare er en variant av [[gen]]et, er det nettopp dette som uttrykkes. [[Heterozygot]]e individer har 2 ulike alleler for samme gen. Her vil kun det dominerende allelet kunne uttrykke seg i [[fenotype]]n. Det [[recessiv]]e allelet forsvinner ikke, men kommer bare ikke til uttrykk ved dette individet. Individet er bærer av denne egenskapen. 

Når 2 [[heterozygot]]er krysser vil mest sannsynlig 1/4 av [[avkom]]mene være recessive [[homozygot]]er, hvor det recessive allelet uttrykkes i [[fenotype]]n.

== Recessiv ==
Recessive [[gen]]er er vikende gener som blir kamuflert av dominante gener, og som bare kommer til uttrykk sammen ved et [[alleler|allel]] likt seg selv. I praksis må recessivt virkende gener arves fra begge foreldrene for å komme til uttrykk (unntatt ved [[kjønnsbunden arv]]).

== Dominant ==
Når man i [[biologi]]en snakker om ''dominante arveegenskaper'', mener man at dominante [[gener]] kamuflerer virkningen av et vikende gen (recessivt gen).


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Genetikk]]

[[es:Dominancia genética]]
[[ko:우열의 법칙]]
[[it:Ereditarietà autosomica dominante]]
[[ja:優性]]
[[pt:Codominância]]
[[zh:隐性遗传]]