Redigerer Dolores Ibárruri

{{Infoboks politiker
| navn = Dolores Ibárruri
| fsted = {{Flagg|Baskerland}} [[Somorrostro]], [[Bizkaia]], [[Baskerland]] i [[Spania]]
| dsted = {{Flagg|Spania}} [[Madrid]] i Spania
| ektefelle = [[Julián Ruiz Gabiña]]
| parti = [[Partido Comunista de España]]
| verv = Partido Comunista de Españas generalsekretær
| periode = [[1942]]-[[1960]]
| forgjenger = [[José Díaz]]
| etterfølger = [[Santiago Carrillo]]
| utmerkelser =  {{Flagg|Sovjetunionen}}[[Leninprisen]]<br /> {{Flagg|Sovjetunionen}}[[Leninordenen]]<br />
}}
[[Fil:Dolores Ibárruri 1936.jpg|thumb|260px|Dolores Ibárruri i 1936.]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-11225-0007, Budapest, II. Weltfestspiele, Festumzug, spanische Delegation.jpg|thumb|260px|Demonstranter bærer Ibárruris portrett i Budapest i 1949.]]
'''Isidora Dolores Ibárruri Gómez''' (1895–1989), også kjent under sitt ''nom de guerre'' '''La Passionaria''' ([[spansk]] for «lidenskapelig blomst»), var en [[baskere|baskisk]] [[Spania|spansk]] [[kommunist]]politiker og [[den andre spanske republikk|republikanerleder]] under [[den spanske borgerkrig]]en.

Ibárruri er særlig kjent for sin deltagelse i [[beleiringen av Madrid|forsvaret]] av [[Madrid]] i 1936, hvor hun brukte slagordet ''¡No Pasarán!'' (''«[de] skal ikke passere»''),<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Moen, Josten og Sæther, Rolf
  | utgivelsesår= 2009
  | tittel= Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Gyldendal
  | side=64
  | isbn=978-82-05-39351-6
  | språk=norsk
 }}</ref> som kom til å bli et internasjonalt anti-fasctisk slagord. Etter krigen flyktet hun til [[Moskva]].

==Bakgrunn==
Ibárruri ble født i Somorrostro-dalen i [[Baskerland]].<ref name="nytimes.com">[http://www.nytimes.com/1989/11/13/obituaries/dolores-ibarruri-la-pasionaria-spanish-civil-war-dies-93-indomitable-leftist.html The New York Times > Obituaries: Dolores Ibarruri, 'La Pasionaria' Of Spanish Civil War, Dies at 93; An Indomitable Leftist]</ref> Hun vokste opp i en gruvearbeiderfamilie i byen Gallarta.<ref name="marxists.org">[https://www.marxists.org/archive/ibarruri/biography.htm Marxist Internet Archive: Dolores Ibárruri (Dolores Ibárruri Gómez, "La Pasionara" (1895-1989)]</ref>

20 år gammel ble hun gift med den revolusjonære sosialistiske gruvearbeideren Julián Ruiz Gabiña. De fikk seks barn, hvorav fire døde kort tid etter fødselen. Hennes eneste sønn Rubén døde i [[slaget om Stalingrad]], hvor han kjempet for de [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[Den røde armé|styrkene]].<ref name="nytimes.com"/>

I 1921 var hun utsending til den første partikongressen i [[Partido Comunista de España|det spanske kommunistpartiet]] (PCE).<ref name="nytimes.com"/>

På [[1930-tallet]] ble hun skribent for partiavisa ''Mundo Obrero''. Under framveksten av den andre spanske republikken fra 1931 flyttet Ibárruri til [[Madrid]] hvor hun til slutt ble fast redaktør for avisa. Hun ble arrestert for første gang i september 1931<ref>[http://spartacus-educational.com/SPibarruri.htm Spartacus Educational > The Spanish Civil War  > Dolores Ibárruri (Pasionaria)]</ref> og hun ble satt i fengsel sammen med andre vanlige lovbrytere og kriminelle som hun overtalte til å begynne med en sultestreik for friheten til alle de politiske fangene som hadde blitt fengslet under regimet som den andre spanske republikken hadde ført med seg.{{tr}}

===Antifascist og feminist===
I 1933 var hun med på å opprette kvinneorganisasjon ''Mujeres Antifascistas'' som ønsket velkommen alle kvinners motsetninger til [[fascisme]] og krig. I november 1933 reiste hun til Moskva som representant for det 13. [[plenum]] i eksekutivkomiteen i [[Den kommunistiske internasjonale]].<ref name="marxists.org"/> Der holdt hun flere foredrag om hvilken fare som fascismen utgjør for verden og trusselen om en nært forestående verdenskrig.

I 1934 deltok hun på det første verdensomspennende kvinnekonferansen, ''Worldwide Meeting of Women'', som var imot krig og fascismen (''Rassemblement Mondial des Femmes contre la guerre et le fascisme'') som ble holdt mellom den 4. og den 7. august i [[Frankrike]]. Dette møtet ble ledet av [[Gabrielle Duchêne]] som var president i den franske grenen av Kvinners internasjonale liga for fred og frihet.

===Etter borgekrigen===
Etter avslutningen på den spanske borgerkrigen og hennes påfølgende [[eksil]] fra Spania, ble hun utnevnt til generalsekretær i sentralkomiteen i det spanske kommunistpartiet. Dette var en posisjon som hun holdt i 18 år mellom 1942 og 1960. Etter [[Francisco Franco]]s død i 1975 dro hun tilbake til hjemlandet, og i [[1977]], i Spanias første frie valg etter at [[demokrati]]et hadde blitt gjeninnført, ble hun valgt inn i [[Cortes Generales|det spanske parlamentet]].<ref name="nytimes.com"/>

Ibárruri regnes også som en av grunnleggerne av [[eurokommunisme]]n.{{Trenger referanse}} Sammen med [[Santiago Carrillo]] hadde hun gitt ledelsen i Sovjetunionen beskjed om at PCE ikke ville komme til å akseptere en invasjon av [[Tsjekkoslovakia]]. Da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia i [[1968]] fordømte PCE [[Sovjetunionens kommunistiske parti|det sovjetiske kommunistpartiet]] offentlig.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Anderson, Gidske 
  | utgivelsesår= 1979
  | tittel= Fra stalinisme til sosialdemokrati? : politiske strømninger i Sør-Europa
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Fabritius
  | side=112
  | isbn=8207004339 
  | språk=norsk
 }}</ref> Det ble starten på en prosess der mange av Europas kommunistpartier hevdet sin uavhengighet fra Sovjetunionen.

Ibárruri døde i 1989 av [[lungebetennelse]].

== Kuriosa ==
Den 18. april 1933 oppdaget den sovjetiske astronomen [[Grigoriy N. Neujmin]] en [[asteroide]] som han ga navnet «[[1277 Dolores]]» etter Dolores Ibárruri.<ref>Lutz D. Schmadel: ''Dictionary of Minor Planet Names'', 6. reviderte og utvidete utgave, Heidelberg: Springer, 2012, s. 103.</ref>

=== I litteraturen ===
Hun er nevnt i den norske arbeiderdikteren [[Ingeborg Refling Hagen]]s støttedikt:

: Ser du banneret flammer i solen
: sangen bryt og riv sund som en foss.
: Franco svarer med vill kanonade
: imot La Passionarias tropp.

(Fra diktet ''Spania bær jernbyrd'', 1936)<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Hagen, Ingeborg Refling
  | utgivelsesår= 1937
  | tittel= Den gamle pionér
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Tiden
  | side=37-38
  | isbn=
  | språk=norsk
 }}</ref>

==Bibliografi==
* ''Dolores Ibárruri: Speeches & Articles 1936-1938'', New York, 1938.
* ''El único camino'', Moskva, 1963.
* ''Memorias de Dolores Ibarruri, Pasionaria: la lucha y la vida'', [[Barcelona]], 1985.
* ''They Shall Not Pass: The Autobiography of La Pasionaria'', New York, 1966.
* ''Memorias de Pasionaria, 1939-1977: Me faltaba Espana'', Barcelona, 1984.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|en}} [http://www.marxists.org/archive/ibarruri/index.htm Dolores Ibárruri Archive] hos marxists.org
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20111021052850/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/SPibarruri.htm Spartacus International artikkel om Dolores Ibárruri]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ibarruri, Dolores}}
[[Kategori:Baskere]]
[[Kategori:Spaniere fra den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (republikanere)]]
[[Kategori:Kommunister]]
[[Kategori:Spanske kommunister]]
[[Kategori:Spanske politikere]]
[[Kategori:Mottakere av Lenins fredspris]]
[[Kategori:Personer fra Gran Bilbao]]