Redigerer Doktorgrad

[[Fil:Aquatint of a Doctor in divinity at the University of Oxford, shown wearing convocation dress.jpg|miniatyr|En doktor ved [[University of Oxford]] i [[doktorhatt]] og svart og skarlagensrød akademisk kappe.]]
'''Doktorgrad''' er i mange land ''betegnelsen'' på den høyeste [[akademisk grad|akademiske grad]] man kan oppnå, men ''doktorgrad'' er ikke noen enhetlig grad og innhold og nivå på grader betegnet som doktorgrad varierer sterkt både mellom land, institusjoner og i tid. Doktorgrad kan være et av flere elementer som avgjør [[akademisk kompetanse]], men i dag stort sett bare på lavere- eller mellomnivå i en forskerkarriere.

Tradisjonelt ble doktorgraden oppnådd gjennom at en doktorgradskandidat ([[doktorand]]) muntlig forsvarte et arbeid i en [[disputas]] (men det var ikke nødvendigvis samme person som hadde forfattet doktorgradsarbeidet). Historisk ble doktorgraden kun tildelt innen [[teologi]], [[jus]] og [[medisin]], og var sidestilt med [[magister]]graden som ble tildelt ved [[det filosofiske fakultet]] (det vil si innen alle andre fag). Ordet doktorgrad kommer fra [[latin]] ''docere'', «å [[undervisning|undervise]]», og har blitt forkortet fra latin ''licentia docendi'', «lisens til å undervise», og betød at man hadde rett til å forelese ved universitetene.

Doktorgraden som ''[[forskningsgrad]]'', i sin moderne typiske form, innebærer for det meste at man gjennomfører forskning av et visst omfang og skriver en doktorgradsavhandling. I sin nåværende form har denne graden utspring i tysk universitetstradisjon fra 1800-tallet og spredte seg etter hvert til [[USA]]. I løpet av 1900-tallet har doktorgrader, særlig i den amerikanske formen ph.d. (PhD), fått stort gjennomslag på verdensbasis som en forskningsgrad man tar i begynnelsen av sin forskerkarriere. Ph.d.-grader etter amerikansk modell innebærer ikke alltid noen disputas. I mange land, blant annet Norge og Storbritannia, var doktorgrad inntil nylig en grad man eventuelt tok sent i karrieren og ikke noen forutsetning for en forskerkarriere.<ref group="f">Kjente forskere som for eksempel [[Johan Galtung]], [[Bernt Hagtvet]], [[Jorun Solheim]], [[Steinar Stjernø]] og andre som tok sin utdannelse før Bolognaprosessen har ikke grader betegnet som «doktorgrad», men likevel for det meste grader på nivå med grader som i dag betegnes som doktorgrad.</ref> I norsk sammenheng fantes det flere eldre grader, slik som [[lisensiat]]grad og [[magister]]grad, som hadde den funksjonen «doktorgrad» hadde i blant annet Tyskland og USA, som ble regnet som jevnbyrdige med grader betegnet som doktorgrad i utlandet, og som omfangsmessig tilsvarer den nyere [[Philosophiae doctor (Norge)|ph.d.-graden]]. I Norge ble PhD-grader fra USA og Storbritannia og doktorgrader fra Tyskland ved mange anledninger bedømt som tilsvarende norsk magistergrad eller lisensiatgrad frem til 2003.

Doktorgrad kan også vise til et ''kompetansenivå'' uavhengig av formell grad; man kan oppnå ''doktorgradskompetanse'' (jf. [[førstestillingskompetanse]]) uten å avlegge en formell doktorgrad gjennom å publisere forskningsarbeider av samme omfang og kvalitet som en doktorgrad, i dag som oftest i form av [[fagfellevurdering|fagfellevurderte]] vitenskapelige artikler, eventuelt bøker (en norsk doktorgrad i dag tilsvarer for det meste fire vitenskapelige artikler). Det er ingen forskjell på kompetansenivået til personer med formell doktorgrad og personer som har oppnådd samme kompetanse gjennom publisering av forskningsarbeider og bedømmelse som doktorgrads''kompetent'' (i Norge gjerne [[førsteamanuensis]]kompetent).

Ordet doktor kan også inngå i profesjonelle grader, det vil si grader som ikke er forskningsgrader.<ref>For eksempel amerikansk MD, «doktor i medisin», som tilsvarer cand. med., og JD, «doktor i jus», som tilsvarer [[cand. jur.]]</ref> Tittelen doktor blir også tildelt som en æresbevisning ([[æresdoktor]]).

== Historie ==
{{refforbedreavsnitt}}
<!--
Doktorgradens opprinnelse finnes i tittelen ''[[Ijazah|ijazat attadris wa 'l-ifttd]]'' ({{lang-ar| الإِجازَة }} «lisens til å undervise og utstede juridiske betenkninger»), som ble tildelt av islamske læresteder. Graden oppstod i det [[9. århundre]] etter opprettelsen av [[madhab]]-læresteder. For å oppnå graden måtte man normalt studere i fire år på lavere nivå og minst ti år på høyere nivå. Graden ble tildelt etter en [[disputas]]; en muntlig eksamen der originaliteten ved kandidatens teser og kandidatens evne til å forsvare sine teser mot alle innvendinger ble vurdert. Kandidatene fikk etter disputasen titler som ''[[faqih]]'', ''[[mufti]]'' eller ''mudarris'', som ble oversatt til latin som [[magister]], [[professor]] og [[doktor]].
-->
Doktorgraden som konsept ble innført i middelalderens Europa som konsekvens av kontakten med den islamske verden som ble etablert under [[korstogene]], og oppdagelsen av islamsk vitenskap. I Europa var doktorgraden knyttet til retten til å undervise ved [[universitet]]er.

Den første kjente tildelingen av en doktorgrad skjedde i [[Bologna]] i [[1219]], etter at pave [[Honorius III]] hadde bekreftet Bologna-universitetets doktorgradsordning.

I [[middelalderen]] var doktorgraden den høyeste akademiske graden. Den ble kun brukt av de teologiske, juridiske og medisinske fakulteter; [[det filosofiske fakultet|filosofiske]] fakulteter tildelte gradene [[baccalaureus]] og [[magister]], der magister var likestilt med doktorgraden.

I 1603 ble den dansk-norske legen [[Villads Nielsen]] den andre som ble [[promovere|promovert]] som doktor ved det medisinske fakultet ved [[Københavns Universitet]]. Det skjedde etter at han forsvarte teser forfattet av [[Thomas Fincke]]. Først 50 år senere ble det vanlig at doktorander forfattet sine avhandlinger selv.

Innholdet i doktorgraden har variert betydelig med tid og sted. Frem til det 20. århundre hadde for eksempel få universitetsansatte i engelskspråklige land doktorgrad. Doktorgraden slik den kjennes i dag i det meste av verden, utviklet seg i Tyskland rundt 1800, der den som ville undervise ved et universitet, måtte ha gjennomført et forskningsarbeide som ledet til en doktorgrad. Etter tysk forbilde spredte denne praksisen seg til universiteter i de fleste europeiske land og mye av verden forøvrig i løpet av 1800- og 1900-tallet.

I noen land brukes ordet «doktor» fortsatt også i grader som ikke er vitenskapelige doktorgrader, for eksempel i de amerikanske gradene Juris Doctor (JD) og Medicinæ Doctor (MD), som er utdannelser tilsvarende [[embedseksamen]]. I de fleste engelskspråklige land er [[filosofisk doktorgrad]] etter hvert den vanligste vitenskapelige doktorgraden. I Storbritannia ble uttrykket doktorgrad tradisjonelt brukt om [[høyere doktorgrad]]er som [[Doctor of Letters]] og [[Doctor of Science]]; disse gradene var ikke noen forutsetning for en forskerkarriere, men ble for det meste tildelt som en æresbevisning til høyt meritterte akademikere (for det meste professorer). PhD-graden ble innført i Storbritannia i det 20. århundre som en «lavere doktorgrad» for å tiltrekke seg amerikanske studenter og forskere, og innebar sjelden noen [[disputas]]; graden hadde et omfang som tilsvarte norsk [[magister]]grad og ble i Norge regnet som en grad på samme nivå som magister. Det er først de siste årene at det har blitt normalt i Storbritannia å ta en PhD-grad som en inngangsbillett til en forskerkarriere, og eldre professorer har i mange tilfeller ikke doktorgrad.

== Norge ==
Det finnes en rekke doktorgrader, og grader på tilsvarende nivå, i Norge. Gjennomsnittsalderen ved tildeling av doktorgraden er innen de fleste fagområder ca. 37 år. De siste 25 årene har snittalderen blant kvinner vært et par år høyere enn blant menn.<ref>regjeringen.no [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20012002/stmeld-nr-35-2001-2002-/5.html?id=196315 Kvalitetsreformen Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren] St.meld. nr. 35 (2001–2002)</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-12|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160421004808/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>

=== Eldre doktorgrader ===
De følgende gradene har eksistert helt siden grunnleggelsen av [[Københavns Universitet]] i 1479 og er de opprinnelige doktorgradene. De ble i Norge avskaffet i 2008.<!-- egentlig: sluttet å tildele nye? En mistet ikke tildelt grad-->
* ''[[Doctor theologiae]]'' ('''dr.theol.''') – den teologiske doktorgrad
* ''[[Doctor juris]]'' ('''dr.jur.''') – den juridiske doktorgrad
* ''[[Doctor medicinae]]'' ('''dr.med.''') – den medisinske doktorgrad

Den følgende doktorgraden ble opprettet i 1824 (både i Norge og Danmark) etter tysk forbilde, og har sine røtter i [[den humboldtske universitetsmodellen|den humboldtske universitetstradisjonen]]. Graden erstattet den tidligere [[magister]]graden som øverste grad ved [[det filosofiske fakultet]]. Graden er etter 2008 en av to doktorgrader som fortsatt tildeles i Norge.
* ''[[Doctor philosophiae]]'' ('''dr.philos.''') – den filosofiske doktorgrad

De følgende gradene er nyere, fagspesifikke doktorgrader, opprettet i perioden mellom 1950-årene og 1990-årene, og i alle tilfellene avskaffet i 2008.
* ''[[Doctor oeconomiae]]'' ('''dr. oecon.''') – doktorgraden i økonomiske fag
* ''[[Doctor medicinae veterinariae]]'' ('''dr. med. vet.''') – den veterinærmedisinske doktorgrad
* ''[[Doctor rerum politicarum]]'' ('''dr.polit.''') – den samfunnsvitenskapelige doktorgrad
* ''[[Doctor odontologiae]]'' ('''dr.odont.''') – den odontologiske doktorgrad
* ''[[Doctor scientiarum]]'' ('''dr.scient.''') – doktorgraden i naturvitenskapene
* ''[[Doctor psychologiae]]'' ('''dr.psychol.''') – den psykologiske doktorgrad
* ''[[Doctor artium]]'' ('''dr.art.''') – doktorgraden i humaniora
* ''[[Doktor ingeniør]]'' ('''dr.ing.''') – doktorgraden i tekniske fag
* ''[[Doctor technicae]]'' ('''dr.techn.''') – doktorgraden i tekniske fag

=== Ny doktorgrad ===
I [[2003]] ble det i Norge innført en ny versjon av den [[filosofiske doktorgrad]]. Etter 2008 er denne graden ved siden av dr. philos. en av to doktorgrader som fortsatt tildeles.
* ''[[Philosophiae doctor (Norge)|Philosophiae doctor]]'' ('''ph.d.''') – ph.d.-graden

Ph.d.-graden kan gis innen alle fagområder. I forbindelse med innføringen av graden ble de tradisjonelle gradene, med unntak av dr.philos., avviklet. Dermed tilstrebes det i Norge å heretter kun tildele to versjoner av den filsofiske doktorgrad, skrevet philosophiae doctor (ph.d.) eller doctor philosophiae (dr.philos.) Forskjellen på de to doktorgradene er at ph.d. gis den som deltar i organisert doktorgradsprogram, mens dr.philos. gis den som kvalifiserer seg for doktorgrad på den tradisjonelle måten, uten å delta på slikt program. De tradisjonelle doktorgradene ble utdelt i perioden 2003–2008 til personer som påbegynte sin doktorgrad før omleggingen. Ph.d. er normert til tre år, selv om de fleste bruker langt mer enn dette, mens dr. philos. ikke har noen tidsnormering.<ref>http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20012002/stmeld-nr-35-2001-2002-/5.html?id=196315</ref>

=== Eldre grader på nivå som internasjonalt tilsvarer doktorgrad ===
De følgende gradene, som eksisterte i Danmark-Norge fra 1479 til omkring årtusenskiftet, har internasjonalt blitt ansett som grader på ph.d.-ekvivalent nivå{{Citation needed}} og ofte oversatt som PhD internasjonalt{{Citation needed}}. Den nye ph.d.-graden er å oppfatte som en avløser til blant annet disse gradene.
* [[Lisensiat]]grad
* [[Magister]]grad

=== Språk ===
Inntil [[1845]] ble alle doktorgrader i Norge avlagt på [[latin]].

Det er anledning til å levere doktorgrader innen alle fagområder på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk og fransk. Andre språk kan benyttes i unntakstilfeller, på grunn av fagområde eller etter søknad.

I 2008 var de fleste doktorgrader skrevet på [[engelsk]].<ref>Ulf Andenæs: ''Engelsk er vår tids latin'' [[Aftenposten]] [[18. februar]] [[2008]], del 2, side 8.</ref>

=== Avlagte doktorgrader i Norge 1980–2015 ===
I Norge har det i perioden 1980–2015 vært en betydelig vekst i antall avlagte doktorgrader (dette kan ses i tabellen under). Det har vært en økning fra 187 avlagte doktorgrader i 1980, til 1436 i 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref> Det har også vært en økning i andelen kvinner som tar doktorgrad. I 1980 utgjorde kvinner 15 prosent av doktorandene, mens i 2015 var de 53 prosent.<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>

I 2015 var kvinner spesielt sterkt representert blant doktorandene innenfor de to største fagområdene, med 65 prosent i medisin og helsefag og 62 prosent i [[samfunnsvitenskap]]. Teknologi og matematikk/naturvitenskap var dominert av menn, hvor de stod for henholdsvis 71 og 63 prosent av gradene som ble avlagt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>

Høyskolene har utstedt omtrent fem prosent av doktorgradene i perioden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref> Det store flertallet har blitt utdelt ved universitetene. De to mest fremtredende institusjonene har vært [[Universitetet i Oslo]] (UiO) og [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU). Til sammen har disse to lærestedene delt ut over halvparten av doktorgradene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>

Det har i perioden blitt opprettet flere nye institusjoner som tilbyr doktorgrad. I 1980 var det åtte læresteder som utstedte doktorgrad (fem universiteter og tre høyskoler). I 2015 derimot var det 22 læresteder (åtte universiteter og fjorten høyskoler).<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-28|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160502130030/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>

Det har også vært en vekst i andelen utlendinger som tar doktorgrad i Norge (illustrert i grafen under). Mens utenlandske statsborgere utgjorde en prosentandel på 9 i 1990, har dette tallet steget til 37 prosent i 2015.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.nifu.no/files/2015/03/Figurer-og-tabeller-1980-2014.pdf|tittel=NIFU-rapport om doktorgrader|besøksdato=12.05.2016|forfattere=Bo Sarpebakken|dato=Mars 2015|forlag=Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160804201312/http://www.nifu.no/files/2015/03/Figurer-og-tabeller-1980-2014.pdf|arkivdato=2016-08-04}}</ref> Sett opp imot den generelle økningen i antallet avlagte doktorgrader, vil dette si at en har gått fra 36 utenlandske doktorander i 1990, til 534 i 2015.<ref name=":0" /> Hvis en skal trekke frem mulige årsaksforklaringer til den sterke veksten, så kan det vises til faktumet at Norge er et av få land som tilbyr lønn til doktorgradsstipendiater<ref>{{Kilde www|url=http://www.forskerforum.no/f-rre-nordmenn-vil-ta-doktorgrad/|tittel=Færre nordmenn vil ta doktorgrad {{!}} Forskerforum|besøksdato=2016-05-12|fornavn=Oddvar Hollup, professor ved Høgskolen i|etternavn=Telemark|verk=www.forskerforum.no}}</ref>. I tillegg har doktorgradsstipendiater hatt en kraftig lønnsutvikling, fra en startlønn på lønnstrinn 30 i 1997, til en startlønn på lønnstrinn 50 i 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskerforbundet.no/stipendiat-postdoktor/lonnsutvikling-for-stipendiater/|tittel=Lønnsutvikling for stipendiater|besøksdato=2016-05-12|verk=www.forskerforbundet.no|arkiv-dato=2016-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160624222221/https://www.forskerforbundet.no/stipendiat-postdoktor/lonnsutvikling-for-stipendiater/|url-status=yes}}</ref>

==== Prosentandel med utenlandsk statsborgerskap ved disputas 1990–2015<ref name=":0" /> ====
<graph>{
	"version": 2,
	"width": 800,
	"height": 350,
	"data": [
		{
			"name": "table",
			"values": [
				{
					"x": 1990,
					"y": 9
				},
				{
					"x": 1991,
					"y": 7
				},
				{
					"x": 1992,
					"y": 9
				},
				{
					"x": 1993,
					"y": 12
				},
				{
					"x": 1994,
					"y": 9
				},
				{
					"x": 1995,
					"y": 11
				},
				{
					"x": 1996,
					"y": 14
				},
				{
					"x": 1997,
					"y": 12
				},
				{
					"x": 1998,
					"y": 13
				},
				{
					"x": 1999,
					"y": 10
				},
				{
					"x": 2000,
					"y": 13
				},
				{
					"x": 2001,
					"y": 19
				},
				{
					"x": 2002,
					"y": 15
				},
				{
					"x": 2003,
					"y": 20
				},
				{
					"x": 2004,
					"y": 19
				},
				{
					"x": 2005,
					"y": 21
				},
				{
					"x": 2006,
					"y": 24
				},
				{
					"x": 2007,
					"y": 23
				},
				{
					"x": 2008,
					"y": 25
				},
				{
					"x": 2009,
					"y": 26
				},
				{
					"x": 2010,
					"y": 28
				},
				{
					"x": 2011,
					"y": 33
				},
				{
					"x": 2012,
					"y": 35
				},
				{
					"x": 2013,
					"y": 36
				},
				{
					"x": 2014,
					"y": 35
				},
				{
					"x": 2015,
					"y": 37
				}
			]
		}
	],
	"scales": [
		{
			"name": "x",
			"type": "ordinal",
			"range": "width",
			"zero": false,
			"domain": {
				"data": "table",
				"field": "x"
			}
		},
		{
			"name": "y",
			"type": "linear",
			"range": "height",
			"nice": true,
			"domain": {
				"data": "table",
				"field": "y"
			}
		}
	],
	"axes": [
		{
			"type": "x",
			"scale": "x"
		},
		{
			"type": "y",
			"scale": "y"
		}
	],
	"marks": [
		{
			"type": "rect",
			"from": {
				"data": "table"
			},
			"properties": {
				"enter": {
					"x": {
						"scale": "x",
						"field": "x"
					},
					"y": {
						"scale": "y",
						"field": "y"
					},
					"y2": {
						"scale": "y",
						"value": 0
					},
					"fill": {
						"value": "steelblue"
					},
					"width": {
						"scale": "x",
						"band": "true",
						"offset": -1
					}
				}
			}
		}
	]
}</graph>
'''Antall avlagte doktorgrader i perioden 1980–2015 fordelt på fagområde og kjønn'''<ref>{{Kilde www|url=http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|tittel=FoU-statistikkbanken - NIFU|besøksdato=2016-04-12|verk=www.foustatistikkbanken.no|arkiv-dato=2016-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160421004808/http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/|url-status=yes}}</ref>
{| class="wikitable"
!Fagområde
!Kjønn
!1980-89
!1990-99
!2000-09
!2010
!2011
!2012
!2013
!2014
!2015
|-
| rowspan="3" |Humaniora
|Menn
|134
|259
|506
|52
|62
|61
|69
|78
|62
|-
|Kvinner
|49
|199
|437
|46
|41
|68
|73
|73
|71
|-
!Totalt
!183
!449
!943
!98
!103
!129
!142
!151
!133
|-
| rowspan="3" |Samfunnsvitenskap
|Menn
|145
|565
|944
|122
|125
|126
|124
|118
|129
|-
|Kvinner
|20
|289
|803
|125
|135
|161
|155
|173
|207
|-
!Totalt
!165
!854
!1747
!247
!260
!287
!279
!291
!336
|-
| rowspan="3" |Matematikk og naturvitenskap
|Menn
|430
|1113
|1443
|186
|211
|192
|228
|203
|199
|-
|Kvinner
|88
|437
|756
|96
|129
|138
|132
|145
|119
|-
!Totalt
!518
!1550
!2199
!282
!340
!330
!360
!348
!318
|-
| rowspan="3" |Teknologi
|Menn
|494
|949
|998
|100
|131
|145
|148
|116
|121
|-
|Kvinner
|35
|180
|237
|27
|44
|37
|45
|43
|49
|-
!Totalt
!529
!1129
!1235
!127
!175
!182
!193
!159
!170
|-
| rowspan="3" |Medisin og helsefag
|Menn
|588
|792
|1062
|163
|165
|181
|202
|178
|152
|-
|Kvinner
|112
|388
|1080
|224
|231
|290
|283
|267
|279
|-
!Totalt
!700
!1180
!2142
!387
!396
!471
!485
!445
!431
|-
| rowspan="3" |Landbrukvitenskap / Veterinærmedisin
|Menn
|206
|207
|238
|17
|25
|34
|34
|25
|17
|-
|Kvinner
|45
|129
|247
|27
|30
|28
|31
|29
|31
|-
!Totalt
!251
!336
!485
!44
!55
!62
!65
!54
!48
|-
! rowspan="3" |Til sammen
|Menn
|1997
|3885
|5591
|640
|719
|739
|805
|718
|680
|-
|Kvinner
|349
|1613
|3560
|545
|610
|722
|719
|730
|756
|-
!Totalt
!2346
!5498
!8751
!1185
!1329
!1461
!1524
!1448
!1436
|}

== Danmark ==
I [[Danmark]] er ''[[Philosophiae doctor (Danmark)|ph.d. (Danmark)]]'' innført som erstatning for [[lisensiat]]graden, og går uoffisielt under betegnelsen «den lavere doktorgrad» eller «den lille doktorgrad», selv om den ikke formelt regnes som doktorgrad. De høyere, tradisjonelle doktorgradene (i hovedsak identisk med de norske{{Citation needed}}) er også beholdt.

== Nederland ==
I [[Nederland]] finnes det bare en doktorgrad, ''doctor'' (forkortet ''dr.'').

== Se også ==
* [[Akademiske grader]]
* [[Disputas]]
* [[Filosofisk doktorgrad]]
* [[Æresdoktor]]
* [[PhD]], ulike betydninger av den engelske forkortelsen

== Fotnoter ==
<references group="f" />

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ub.uio.no/nora/topic.html?siteLanguage=nor Søk etter norske doktorgradsavhandlinger i fulltekst]
* [http://forskning.no/vitenskapshistorie-om-forskning-boker/2008/02/norges-forste-doktorgrad Norges første doktorgrad] - artikkel fra forskning.no 13. desember 2005

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Doktorgrader og grader på tilsvarende nivå| ]]