Redigerer Doktor

'''Doktor''' (forkortelse '''dr.''') er en akademisk tittel som føres av personer som har tatt en [[doktorgrad]] ved et [[universitet]] eller en [[høyskole]]. Ordet doktor kommer av det latinske ordet ''docēre'' [dɔˈkeːrɛ] som betyr å undervise. ''Doktor'' i seg selv er i de fleste land et ledd i forskjellige akademiske grader, men i noen land er selve doktorgradens fulle betegnelse bare ''doktor''.

Historisk var doktor den øverste akademiske graden ved de teologiske, juridiske og medisinske fakulteter ved europeiske universiteter, og tilsvarte [[magister]] ved filosofiske fakulteter. I middelalderen og [[tidlig moderne tid]] var tittelen i stor grad assosiert med jurister og medisinere. Et eksempel på bruken av «doktor» som en vanlig betegnelse på en jurist finner man i ''[[Kjøpmannen i Venedig]]'', der en «ung og høylærd doktor» – dvs. en jurist, men bare omtalt som doktor i skuespillet – blir tilkalt for å løse flokene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Shakespeare, William | utgivelsesår = 1974 | tittel = Kjøpmannen i Venedig | utgivelsessted = xx | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021062348551 | side = }}</ref> Medisin på den tiden var mest et teoretisk fag som måtte skilles fra den praktiske feltskjærprofesjonen, og medisinere virket, som jurister, mest i akademiske sammenhenger og som rådgivere.

I de landene hvor det er vanlig at leger har en såkalt yrkesdoktorgrad, dvs. en grad som inneholder ordet ''doktor'' uten nødvendigvis å være en forskningsdoktorgrad, er det fortsatt vanlig at leger omtales som «doktor», særlig i uformell språkbruk. Dette gjelder blant annet i USA, der den fireårige medisinske grunnutdannelsen gir tittelen «Doctor of Medicine», forkortet MD. American Bar Association, den amerikanske advokatforeningen, har uttalt at det ikke er noe i veien for at jurister som normalt har yrkesdoktorgraden «Juris Doctor» eller JD også kaller seg doktorer, analogt med at medisinere gjør det. I Skandinavia er slik tittelbruk mindre vanlig. Leger har formelt yrkestittelen lege og [[Kandidat (gradsbetegnelse)|kandidat]]graden som akademisk grad, mens doktortittelen formelt er reservert for personer med (forsknings)doktorgrad.

I noen land har tittelen doktor tradisjonelt hatt en spesielt høy status; i [[Storbritannia]] fantes det tidligere bare [[høyere doktorgrader]] ([[Doctor of Science|D.Sc.]], [[Doctor of Letters|D.Litt.]]), og det var ikke noen forutsetning å ha doktorgrad for å bli ansatt som f.eks. professor. Det ble regnet for mer prestisjefullt å bli tildelt en høyere doktorgrad enn å bli professor, slik at personer med slike grader, som også var professorer, ble tiltalt med «doktor» i stedet for «professor». I Danmark er tittelen doktor (og forkortelsen dr.) reservert personer som har tradisjonelle doktorgrader (dr.phil., dr.jur., dr.med., dr.theol. osv.), mens personer med [[Philosophiae doctor (Danmark)|ph.d.-grad]] ikke har rett til å kalle seg doktor.

Fordi nivået på grader betegnet som doktorgrad varierer sterkt mellom ulike land, og i tid, har det også vært vanlig å bruke tittelen «dr.» om personer med grader som i deres hjemland ikke er betegnet som doktorgrader. F.eks. har personer med danske, norske og svenske [[lisensiat]]grader og personer med danske og norske [[magister]]grader ofte blitt omtalt med tittelen «dr.» i engelskspråklige sammenhenger, ettersom disse gradene er lite kjente utenfor Skandinavia og bedre tilsvarer grader betegnet som doktorgrader i engelskspråklige land.

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Doktorgrader og grader på tilsvarende nivå]]
[[Kategori:Titler]]