Redigerer Dokk

[[Fil:Flytdk.JPG|thumb|Flytedokken ved [[Bergen Mekaniske Verksted]] sett fra [[Puddefjordsbroen]]. Skipet seiler inn i nedsenket dokk, og blir liggende tørt når vannet pumpes ut og dokken hever seg]]
'''Dokk''' (fra [[middelnedertysk]] ''dock'', [[nederlandsk]] ''dok'' eller [[engelsk]] ''dock'')<ref>[https://naob.no/ordbok/dokk_2 «dokk»], ''NAOB''</ref> er en menneskskapt struktur som involverer et lukket område med et bassenglignende anlegg med vann eller sjø nok til at et [[skip]] eller flere kan seile inn og ut. Det kan lukkes mot [[tidevann]] eller andre vannstandsendringer ved hjelp av solide dokkporter. [[Verft]]sdokker kan også tømmes for vann, for at en skal kunne utføre arbeid på skip under vannlinjen. [[Skiftsverf]]  benytter seg av en dokk. 

== Ulike typer ==
[[Fil:Docks.svg|thumb|Illustrasjon som viser prinsippene for tørrdokk (øverst) og flytedokk.]]
Det kan skilles mellom havnedokkanlegg, tørrdokker<ref>[https://naob.no/ordbok/t%C3%B8rrdokk «tørrdokk»], ''NAOB''</ref> og flytedokker.<ref>[https://naob.no/ordbok/flytedokk «flytedokk»], ''NAOB''</ref>

[[Havnedokk]]ene er ofte store områder for flere skip, som kan ligge i relativ ro i forhold til tidevannsendringer som mange steder er på flere meter. Portene er da åpne to ganger i døgnet, ved høyvann.

[[Tørrdokk]]ene er utsprengte eller oppmurte kaier med [[bedding]] i bunnen. Vannet blir pumpet ut før arbeidet tar til.

[[Flytedokk]]er er flytende tørrdokker og utstyrt med flytetanker som løfter dokken og skipet, samtidig som vannet pumpes ut. De er ikke i samme grad avhengige av stor plass på land, og brukes ofte som supplement for verft som ligger trangt til. Dokken fylles med vann og senkes til skipet flyter når det skal ut igjen.

== Historie ==
[[Fil:Marina som dokk.jpg|thumb|Bretonsk [[Lystbåthavn|marina]] med dokk. Flere båteiere velger å parkere utenfor. Tydelig forskjell på [[flo]] og [[fjære]]]]

De tidligste kjente havna var de som ble oppdaget i [[Wadi al-Jarf]], en havn under [[oldtidens Egypt]], tilhørende farao [[Keops]] (Kufu), datert fra ca. 2500 f.Kr., som ligger ved [[Rødehavet|Rødehavskysten]].<ref>Boyle, Alan (15. april 2013): [http://cosmiclog.nbcnews.com/_news/2013/04/15/17767610-4500-year-old-harbor-structures-and-papyrus-texts-unearthed-in-egypt?lite «4,500-year-old harbor structures and papyrus texts unearthed in Egypt»], ''NBC''.</ref><ref>Marouard, Gregory; Tallet, Pierre (2012): [https://www.academia.edu/1819574 «Wadi al-Jarf - An early pharaonic harbour on the Red Sea coast»], ''Egyptian Archaeology''. '''40''', s. 40–43.</ref> Arkeologer oppdaget også [[Anker|ankre]] og oppbevaringskrukker i nærheten av stedet.<ref>Tallet, Pierre (2012): [https://www.britishmuseum.org/PDF/Tallet.pdf «Ayn Sukhna and Wadi el-Jarf: Two newly discovered pharaonic harbours on the Suez Gulf»] (PDF), ''British Museum Studies in Ancient Egypt and Sudan''. '''18''', s. 147–68. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/2049-5021 2049-5021].</ref>

En dokk fra [[Lothal]] i [[India]] (et av de sørligste stedene i [[oldtiden]]s [[Induskulturen]]) stammer fra rundt 2400 f.Kr.<ref>Codebò, Mario (2013): [http://www.archaeoastronomy.it/Lothal.htm «Archaeoastronomical Surveys In Lothal (India)»], ''Archaeoastronomy.it''.</ref><ref>Frenez, D. (2014): ''Lothal re-visitation Project, a fine thread connecting Intis to contemporary Raveena (Via Oman)''. UK: BAR. ISBN 9781407313269; s. 263–267.</ref> og lå vekk fra hovedstrømmen for å unngå avsetning av [[silt]].<ref name="Rao_27">Rao, S.R. (1985): ''Lothal, a Harappan Port Town (1955–62)''. New Delhi: Archaeological Survey of India. OCLC 60370124; s. 27–28</ref> Moderne [[Oseanografi|oseanografer]] har observert at Induskultur må ha hatt stor kunnskap om [[tidevann]] for å kunne bygge en slik dokk på den stadig skiftende elvebanen til Sabarmati, samt eksemplarisk [[hydrografi]] og maritim ingeniørkunst.<ref name="Rao_27"/> Dette er den eldste kjente dokken som er funnet i verden utstyrt for å legge til kai og betjene skip.<ref name="Rao_27"/>

Det spekuleres i at ingeniørene i Lothal studerte tidevannsbevegelser og deres effekter på mursteinskonstruksjoner, ettersom veggene er konstruert av ovnsbrente murstein.<ref name="Rao_28"> Rao (1985), s. 28–29.</ref> Denne kunnskapen gjorde det også mulig for dem å velge Lothals beliggenhet i utgangspunktet, ettersom [[Khambhatbukta]] har den høyeste tidevannet og skip kan sluses gjennom strømningsflo i elvemunningen.<ref name="Rao_28"/> Ingeniørene bygde en [[Trapes (geometri)|trapesformet]] struktur (en firkant med (minst) to parallelle sider), med nord-sør-armer på gjennomsnittlig 21,8 meter, og øst-vest-armer på 37 meter.<ref name="Rao_28"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Nederlandske ord og uttrykk]]