Redigerer Docklands Light Railway

{{Infoboks bytransport
| type = Lettbane, lett-tog
| lokalisering = østlige London
| åpnet = 1987
| eier = Docklands Light Railway Limited og Serco
| sporlengde = 46 km
| ruter = 6
| stasjoner = 45
| passaserantall = 100 millioner (2013)
}}
'''Docklands Light Railway (DLR)''' er et [[lettbane]]system beliggende i det østlige [[London]]. Systemet ble åpnet i 1987 og var et av [[Storbritannia|Storbritannias]] første lettbanesystem. Etter en rekke utvidelser omfatter systemet i dag linjer til [[Stratford (London)|Stratford]] i nord, [[London City Airport]] i øst, [[Lewisham]] i sør og sentrum i vest. På en del stasjoner er det overgang til [[London Underground|undergrunnsstasjoner]], og billettsystemet er det samme.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/tickets/14869.aspx TfLs omtale av billettsystemet]</ref> I april 2013 meldte [[Transport for London]] (TfL) at antall reisende pr år var kommet opp i 100 millioner passasjerer.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/media/newscentre/archive/27641.aspx Pressemelding fra TfL, april 2013]</ref> 

== Bakgrunn ==

Tidlig på 1980-tallet ønsket britiske myndigheter å tilrettelegge for næringsutvikling på [[Isle of Dogs]] øst i London. Organisasjonen The London Docklands Development Corporation (LDDC) ble etablert for å koordinere utviklingen av [[Docklands|Docklands-området]]. Da LDDC ble etablert var tidligere planer fra 1960- og 1970-tallet om forlengelser av undergrunnen til det østlige London forlatt. Det var behov for et nytt transporttilbud i området. London Regional Transport (LRT), LDDC og Greater London Council (GLC) gikk sammen for å vurdere alternativer til offentlig transport. Det var enighet om at en lettbane var det beste alternativet, men det var uenighet om hvilket system som var det beste. Også rutevalg og mengde linjer på bakkenivå var det uenighet om. Flere ulike rutevalg ble vurdert. Praktiske forhold tilsa et valg mellom en rute mellom [[City of London|the City]] til Isle of Dogs (øst til vest) og en rute fra [[Mile End]] til the Island (nord til sør). Rutene var utfyllende snarere enn alternative, og det ble enighet om å bygge begge. Byggingen startet i 1984, og i 1987 ble DLR offisielt åpnet.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/history/2982.aspx Tidslinje hos TfL]   {{Wayback|url=http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/history/2982.aspx |date=20070930190323 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.lddc-history.org.uk/transport/tranmon3.html |tittel=Omtale av starten på DLR hos LDDC |besøksdato=2013-10-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304193519/http://www.lddc-history.org.uk/transport/tranmon3.html#7.DLR%22 |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref> Det første passasjertoget forlot [[Tower Gateway DLR-stasjon|Tower Gateway]] retning Island Gardens den 31. august 1987.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/static/corporate/media/newscentre/archive/5864.html Pressemelding fra TfL om 20-årsjubileum, august 2007]</ref>

== Linjenettet og stasjonene ==

Det opprinnelige systemet var 13 kilometer langt og hadde 15 stasjoner,<ref>{{Kilde www |url=http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/1538.aspx |tittel=Omtale av DLR hos Transport of London |besøksdato=2013-10-03 |arkiv-dato=2014-01-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140122175945/http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/1538.aspx |url-status=død }}</ref> hvorav tre var endestasjoner: Tower Gateway i vest, [[Stratford stasjon|Stratford]] i nord og Island Gardens i sør. [[Poplar DLR-stasjon|Poplar stasjon]] fungerte som knutepunkt.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/history/2982.aspx Tidslinje hos TfL]   {{Wayback|url=http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/history/2982.aspx |date=20070930190323 }}</ref> 11 tog var i drift, og det første året hadde DLR 6,7 millioner passasjerer.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/media/newscentre/archive/27641.aspx Pressemelding fra TfL, april 2013]</ref> Senere utvidelser omfatter linjene [[Bank og Monument undergrunnsstasjoner|Bank]] i vest (åpnet i 1991), [[Beckton DLR-stasjon|Beckton]] i øst (åpnet i 1994), Lewisham i sør (åpnet i 1999), London City Airport i øst (åpnet i 2005), Woolwich Arsenal i øst (åpnet i 2009) og Stratford International i nord (åpnet i 2011).<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/history/2982.aspx Tidslinje hos TfL]   {{Wayback|url=http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/history/2982.aspx |date=20070930190323 }}</ref><ref>[http://developments.dlr.co.uk/ProjectUpdatesDetail.aspx?updateid=1341 TfLs omtale av Stratford International-linjen] {{Wayback|url=http://developments.dlr.co.uk/ProjectUpdatesDetail.aspx?updateid=1341 |date=20131005063131 }}</ref> I dag har systemet 45 stasjoner, 46 kilometer med spor og 149 tog.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/media/newscentre/archive/27641.aspx Pressemelding fra TfL, april 2013]</ref> Sett fra Poplar og Canning Town stasjoner kan systemet deles inn i seks linjer:

* en linje vestover mot London sentrum - to endestasjoner: Tower Gateway og Bank
* to linjer nordover mot Stratford: en vestlig trasé med endestasjon Stratford, og en østlig trasé med endestasjon Stratford International
* to linjer østover mot London City Airport: en nordlig trasé med endestasjon [[Beckton DLR-stasjon|Beckton]], og en sørlig trasé med endestasjon [[Woolwich Arsenal stasjon|Woolwich Arsenal]]
* en linje sørover mot [[Greenwich]] med endestasjon [[Lewisham stasjon|Lewisham]]

Fra stasjonene er det overgang til øvrig offentlig transport, blant annet til mer enn 100 bussruter, fem jernbanelinjer og åtte undergrunnslinjer. Det finnes også en DLR-stasjon ved London City airport.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/7126.aspx TfLs svar på vanlige spørsmål]</ref> Alle stasjonene har heis eller rampe og trinnløs adgang til togene.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/gettingaround/transportaccessibility/2986.aspx TfLs omtale av stasjonene]</ref> Det finnes et program for å utsmykke DLR med kunst.<ref>[http://www.dlrart.co.uk/home/ DLR Art]</ref>

De 45 stasjonene er som følger:

Abbey Road, All Saints, [[Bank og Monument undergrunnsstasjoner|Bank]], [[Beckton DLR-stasjon|Beckton]], [[Beckton Park DLR-stasjon|Beckton Park]], Blackwall, [[Bow Church DLR-stasjon|Bow Church]], [[Canary Wharf DLR-stasjon|Canary Wharf]], [[Canning Town stasjon|Canning Town]], Crossharbour, Custom House, Cutty Sark, [[Cyprus DLR-stasjon|Cyprus]], Deptford Bridge, Devons Road, East India, Elverson Road, [[Gallions Reach DLR-stasjon|Gallions Reach]], [[Greenwich stasjon|Greenwich]], Heron Quays, Island Gardens, King George V, Langdon Park, [[Lewisham stasjon|Lewisham]], [[Limehouse stasjon|Limehouse]], London City Airport, Mudchute, Poonton Dock, [[Poplar DLR-stasjon|Poplar]], [[Prince Regent DLR-stasjon|Prince Regent]], Pudding Mill Lane, [[Royal Albert DLR-stasjon|Royal Albert]], Royal Victoria, [[Shadwell DLR-stasjon|Shadwell]], South Quay, Star Lane, [[Stratford stasjon|Stratford]], Stratford High Street, [[Stratford International stasjon|Stratford International]], [[Tower Gateway DLR-stasjon|Tower Gateway]], [[West Ham stasjon|West Ham]], [[West India Quay DLR-stasjon|West India Quay]], West Silverton, [[Westferry DLR-stasjon|Westferry]], [[Woolwich Arsenal stasjon|Woolwich Arsenal]].
{{standardbilde|Docklands_Light_Railway.svg{{!}}centre{{!}}Dagens linjesystem||bredde=700px}}
== Togene ==

Et standard lett-tog kan ta opptil 250 passasjerer, nærmere tre ganger så mye som kapasiteten til en typisk buss. Lett-togene er miljøvennlige, uten utslipp og med lavt støynivå. Akselerasjonen er jevn og rask, og bremsingen skjer raskt, slik at skarpe svinger og bakker ikke volder noe problem.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/keyfacts/1544.aspx TfLs omtale av lett-togene]</ref> Togene er førerløse.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/7126.aspx TfLs svar på vanlige spørsmål]</ref> DLR bruker et helautomatisk kontrollsystem (ATC) som kontinuerlig overvåkes av personale på kontrollsenteret på Poplar. Alle tog er utstyrt med automatisk togbeskyttelse (ATP). ATP betyr at alle tog er omgitt av en sikkerhetssone som ingen andre tog kan komme inn i. Den høyeste farten som kan oppnås er 80 kilometer i timen.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/keyfacts/1546.aspx TfLs omtale av styringssystemet]   {{Wayback|url=http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/keyfacts/1546.aspx |date=20070930165625 }}</ref> I 2007 meldte TfL at alle tog skulle bestå av tre vogner i 2010.<ref>[http://developments.dlr.co.uk/NewsDetail.aspx?newsid=1138 Pressemelding fra TfL om lengre tog, mai 2007]   {{Wayback|url=http://developments.dlr.co.uk/NewsDetail.aspx?newsid=1138 |date=20110927185707 }}</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/london/6924214.stm BBCs omtale av lengre tog, juli 2007]</ref><ref>[http://www.arup.com/Projects/Docklands_Light_Rail.aspx ARUPs omtale lengre tog, udatert] {{Wayback|url=http://www.arup.com/Projects/Docklands_Light_Rail.aspx |date=20131004222115 }}</ref> Oppgradering til trevogners tog ble fullført i tide. Hele nettverket er nå i stand til å håndtere trevogners tog.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/static/corporate/media/newscentre/archive/19961.html Pressemelding fra TfL om lengre tog, mai 2011]</ref>

== Eier- og driftsforhold ==
Opprinnelig var DLR eid av London Regional Transport. I 1991 bestemte den britiske regjeringen at fra mars 1992 skulle ansvaret for DLR overføres til London Docklands Development Corporation.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/1532.aspx#page-link-agreement-with-serco TfLs omtale av formelle forhold]   {{Wayback|url=http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/1532.aspx |date=20120930183042 }}</ref> I 1997 overtok Docklands Railway Management Limited (DRML) driften av DLR. To år senere kjøpte Serco aksjene til Docklands Light Railway Ltd (DLRL). I 2000 var den driftsansvarlige kjent som Serco Docklands Limited (SDL). I 2006 fikk Serco Docklands fornyet avtalen for å drifte og vedlikeholde DLR. I 2007 hadde Serco Docklands 10-årsjubileum som driftsansvarlig for DLR.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/2982.aspx Tidslinje over DLRs historie]</ref> Formell eier av DLR er Docklands Light Railway Limited (DLRL). DLRL eier infrastrukturen, bortsett fra Lewisham-linjen. Denne eies for tiden av City Greenwich Lewisham Rail Link plc (CGLR), som også er ansvarlig for å vedlikeholde linjen. I 2021 skal eierskapet til Lewisham-linjen tilbakeføres til DLRL.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/1532.aspx TfL om eierforholdene]   {{Wayback|url=http://www.tfl.gov.uk/corporate/modesoftransport/dlr/1532.aspx |date=20120930183042 }}</ref>

== Referanser ==
[[Fil:DLR train 38 at Canning Town 2.jpg|thumb|right|Et DLR-tog ved Canning Town]]
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.dlrart.co.uk/home/ DLR London - om nærmiljøet (engelsk)]
* [http://www.dlrart.co.uk/home/ DLRs side om kunsten (engelsk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Docklands Light Railway| ]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i London]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1987]]
[[Kategori:1987 i England]]