Redigerer Dmitrij Ustinov

{{Infoboks biografi}}
[[File:1988 CPA 6001.jpg|thumb|]]

[[File:Bundesarchiv Bild 183-1984-0628-409, Berlin, Honecker empfängt Dmitri Ustinow.jpg|thumb|Ustinov i Berlin, møter [[Erich Honecker]], 1984.]]
'''Dmitrij Fjodorovitsj Ustinov''' ([[russisk]]: Дмитрий Фёдорович Устинов; født {{JULGREGDATO|30|10|1908|Lenke="sann"}} i [[Samara]], død [[20. desember]] [[1984]] i [[Moskva]]) var en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] politiker. Han var forsvarsminister i Sovjetunionen fra 1976 frem til sin død. Ustinov ble med i [[kommunist]]partiet i 1927. Fra 1941 til 1953 var han folkekommissær for rustningsindustrien. Fra 1953 til 1957 var han [[minister]] for forsvarsindustrien. Han ble i 1957 visestatsminister samt formann for det øverste råd for nasjonaløkonomien. Ustinov var kandidatmedlem til [[Politbyrået i Sovjetunionen|politbyrået]] og [[sekretær]] i Sentralkomiteen med ansvar for militærindustrien fra 1965 til 1976. Ustinov ble i 1976 utnevnt til [[marskalk]] av Sovjetunionen, og ble senere fullt medlem av politibyrået og forsvarsminister.

==Liv og virke==
=== Utdannelse og tidlig karriere===
Ustinov sluttet seg til kommunistpartiet i 1927. I 1929 begynte han på sin utdannelse ved fakultetet for mekanikk ved Det polytekniske institutt i [[Ivanovo|Ivanovo-Voznesensk]]. Deretter fortsatte han å studere i Moskva. I mars 1932 begynte han på Institutet for militær maskinteknikk i [[Leningrad]], der han tok eksamen i 1934. Deretter arbeidet han som ingeniør på Leningrads forskningsinstitutt for marineartilleri. I 1937 ble han overført til Den bolsjevikiske våpenfabrikk som ingeniør og ble senere sjef for fabrikken.

===Annen verdenskrig===
Omtrent da Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, utnevnte [[Josef Stalin]] den 32-årige Ustinov til posten som folkekommissær for krigsmateriell. Fra denne posisjon overvåket han den massive evakueringen av forsvarsindustri fra den beleirede byen Leningrad til øst for [[Uralfjellene]].

===Etterkrigstiden===
I 1952 ble Ustinov medlem av Sentralkomiteen. I mars 1953, etter Stalins død, ble Ministeriet for krigsmateriell og Ministeriet for flyindustrien slått sammen til Departementet for forsvarsindustri, med Ustinov som sjef. I 1957 forlot han stillingen som stedfortredende statsminister i Sovjetunionen og ble ordførende i Den militærindustrielle kommisjon.

I 1965 gjorde [[Leonid Brezjnev]] Ustinov til kandidatmedlem i [[politbyrået]] og sekretær i Sentralkomiteen med kontroll over det militære, forsvarsindustrien og visse sikkerhetsorganer. Han ble også gjort ansvarlig for å utvikle Sovjetunionens strategiske bombefly og interkontinentale ballistiske missiler.

===Forsvarsminister===
Etter [[Andrej Gretsjko]]s død i 1976 ble Ustinov forsvarsminister, og ble forfremmet til armégeneral. Noen dager senere ble han forfremmet til [[marskalk av Sovjetunionen]], den høyeste militære rangen i Sovjetunionen, til tross for at han manglet tidligere militær karriere.{{tr}}

Den 7. november 1984 presiderte ikke Ustinov på den årlige militærparaden på [[Den røde plass]] på årsdagen for den sosialistiske [[oktoberrevolusjonen]]. Første viseforsvarsminister marskalk [[Sergej Sokolov]] erstattet ham både når det gjaldt å inspisere troppene og å holde minnetalen. Ustinov hadde fått [[lungebetennelse]] i slutten av oktober, og akutt operasjon måtte utføres for å korrigere en [[aneurysme]] i hans aortaklaffer. Hans lever og nyrer forverret seg senere, og han avgikk med døden ved hjertestans. Ustinov ble hedret med en statsbegravelse, og hans aske er begravd i [[Kremlmuren]] i Moskva.

Ustinov la stor vekt på det militære i flere tiår. Han klarte alltid å holde Sovjetunionen interkontinentale ballistiske missiler, ICBMs, oppgraderte.{{tr}} Han skrev også flere bøker, som for eksempel ''Utvalgte taler og artikler'' (1979) og ''Å tjene mitt land - årsaken til kommunismen'' (1982).

==Kultur==
Ustinov vises kort i [[Tom Clancy]]s 1984 roman ''The Hunt for Red October'' i sin egenskap av forsvarsminister; hans død nevnes av tittelspionen oberst Filitov i ''The Cardinal of the Kremlin''.

Ustinov er også skikkelsen i ''The Manhattan project'', en serie av Jonathan Hickman og Nick Pitarra. Han avbildes der som en ukroppslig hjerne montert på en robotkropp.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Michel Tatu: ''Macht und Ohnmacht im Kreml''. Ullstein, 1967
* Merle Fainsod: ''Wie Russland regiert wird''. Kiepenheuer & Witsch, 1965
* Klaus Dorst/ Birgit Hoffmann (Hrsg.): ''Kleines Lexikon der Sowjetstreitkräfte'', Militärverlag der DDR, Berlin (Ost) 1987.
* Peter Gosztony: ''Die Rote Armee - Geschichte und Aufbau der sowjetischen Streitkräfte seit 1917''. Verlag Fritz Molden, Wien u. a. 1980, ISBN 3-217-00666-6
* Garri Tabatschnik: ''Stalins Erben''. Ullstein, Frankfurt am Main 1991, ISBN 3-550-07210-4
* Göttinger Arbeitskreis: ''Die Sowjetunion im Übergang von Breschnew zu Andropow''. Dumcker & Humblot, Berlin 1983, ISBN 3-428-05529-2
* Spuler: ''Regenten und Regierungen der Welt'' (Minister-Ploetz). Bd. 4 und 5, 1964 und 1972, ISBN 3-87640-026-0
* Michail Gorbatschow: ''Erinnerungen''. Siedler, Berlin 1995, ISBN 3-88680-524-7

==Eksterne lenker==
*http://www.globalsecurity.org/military//world/russia/ustinov.htm
*https://web.archive.org/web/20151026025958/https://www.nsa.gov/public_info/_files/cryptologic_spectrum/dmitri_ustinov.pdf


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ustinov, Dmitrij Fjodorovitsj}}
[[Kategori:Sovjetledere]]
[[Kategori:Sovjetiske marskalker]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Personer fra Samara]]