Redigerer Distriktshøgskole

'''Distriktshøgskole''' (DH) var desentraliserte utdanningsinstitusjoner som tilbød ulike typer utdanning på høgskole- og universitetsnivå, ofte i kombinasjon med andre studier. Studiene varte som oftest i to eller tre år. Skolene ble opprettet etter forslag fra Ottosenkomiteen. [[Stortinget]] vedtok prøvedrift tre steder fra 1969, i Rogaland ([[Stavanger]]), Møre og Romsdal ([[Molde]] og Volda) og Agder ([[Kristiansand]]). I 1970 kom det 3 nye: Telemark (Bø), Lillehammer (Hedmark/Oppland) og Nordland (Bodø).<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112808155|tittel=Telemark distriktshøgskole 10 år|forlag=Telemark distriktshøgskole|utgivelsessted=Bø|side=|utgivelsesår=1980}}</ref> Skoleslaget gikk over til permanent drift i 1975. I 1979-1980 var det 5500 studenter ved distriktshøgskolene.<ref name=":1" /> I 1994 ble distrikshøgskolene slått sammen med andre statlige høgskoler til 26 [[Statlig høgskole|statlige høgskoler]].

Distriktshøgskolene kom i tillegg til blant annet eksisterende ingeniørutdanninger ved tekniske skoler.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080806027|tittel=Samordning av teknisk utdanning. NOU 1974: 56|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200701808|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1974}}</ref> I Agder ble distriktshøgskolen knyttet sammen med ingeniørutdanning under navnet Agder ingeniør- og distriktshøgskole. I Finnmark og i Sogn og Fjordane ble distriktshøgskolen knyttet til eksisterende [[Lærerhøyskole|lærerskoler]]. Distriktshøgskolene skulle både gi yrkesrettet utdanning og grunnleggende universitetsutdanning der den siste kunne inngå som del av lengre utdanning ved universitetene. Distriktshøgskolene skulle tilby kurs og valgfag som studentene kunne sette sammen nokså fritt.<ref name=":1" /> I 1986 utvidet distriktshøgskolen i Stavanger tilbudet med påbygning til [[sivilingeniør]] og Bodø med [[siviløkonom]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081704023|tittel=Med viten og vilje. NOU 1988: 28|forlag=Forvaltningstjenestene, Statens trykningskontor|isbn=8258301322|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1988}}</ref>

«Ottosenkomiteen» eller videreutdanningskomiteen (egentlig Komiteen til å utrede spørsmål om videreutdanning for artianere og andre med tilsvarende grunnutdanning)<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081004017|tittel=Festskrift til Kristian Ottosen på 70-års dagen 15. januar 1991|forlag=Joh. Nordahl|isbn=8200210995|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> (St.prp. nr. 136 1968-69) var en [[utredning]] på slutten av 1960-tallet som la grunnlaget for et moderne masseutdanningssystem og opprettelsen av distriktshøgskolene. Leder for utredningen var [[Kristian Ottosen]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Videreutdanningskomiteen|url=https://snl.no/Videreutdanningskomiteen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-15|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208133|tittel=Møre og Romsdal distriktshøgskole Molde|forlag=Statsbygg|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062948086|tittel=Agder distriktshøgskole Kristiansand, 10 år 1969-1979 : jubileumsskrift|forlag=høgskolen|utgivelsessted=Kristiansand|side=|utgivelsesår=1979}}</ref> Komiteen hadde 13 medlemmer og hadde som mandat å utrede bedre utnytting av studietiden, utrede ordninger for å avlaste universitetene for grunnleggende undervisning, utrede alternativer til de langvarige studiene, og komme med forslag til nye institusjoner. Bakgrunnen var blant annet vekst i antallet [[Examen artium|artianere]] på 1960-tallet. Ottosenkomiteen avga fem relativt korte rapporter på fem år.<ref name=":0" /> 

==Se også==
*[[Liste over høgskoler i Norge]]
*[[Regjeringsoppnevnte utvalg innen høyere utdanning]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Anne Lise Jorstad. ''Biblioteket i distriktshøgskolen, de seks første distriktshøgskolebibliotekene fra 1969 til idag og deres plass i et desentralisert høgre utdanningssystem''. Lillehammer: Oppland DH, 1979

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20060830093911/http://nifu.pdc.no/index.php?seks_id=6128 Fra distriktshøgskole til universitet] (Fagbladet Forskningspolitikk 03/06)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statlige høgskoler i Norge| ]]