Redigerer Distant Early Warning Line

[[Fil:Distant Early Warning Line and Distant Early Warning System Office Emblem.png|mini]]
[[File:Map_of_Distant_Early_Warning_(DEW)_Line.jpg|mini|Kart over nettverket]]
'''Distant Early Warning Line''', også kalt '''DEW Line''' var det nordligste av tre nettverk av [[radar]]stasjoner i [[Arktis]] som var virksomme under [[den kalde krigen]]. De ble operert av [[USA]], [[Canada]], [[Grønland]] og [[Island]]. Det ble satt opp under [[den kalde krigen]], i 1957, for å oppdage innkommende bombefly fra Sovjetunionen, og gi [[Tidligvarslingradar|tidlig varsling]] om en mulig sjø- eller land-invasjon. Lenger mot sør ble radarnettverket [[Mid-Canada Line]] etablert ved 55°N.<ref>{{kilde www |url=https://lswilson.dewlineadventures.com/mcl/ |tittel=Mid Canada Line |forfatter=Larry S. Wilson |besøksdato=4. september 2023 |språk=en}}</ref> Tredje linje var [[Pinetree Line]] 49°N.

Nettverket ble satt i drift 1. juli 1957, og besto av seks hovedstasjoner, 23 tilleggstasjoner, og 28 mellomliggende stasjoner. Hver av hovedstasjonene var bemannet med 150 personer. Disse var [[Point Barrow]] og [[Barter Island]] i Alaska, [[Cape Parry]] og [[Cambridge Bay]] i [[District of Mackenzie]], Canada, [[Sanirajak|Hall Beach]] og [[Cape Dyer]] i [[District of Franklin]], Canada. I 1962 ble nettverket utvidet med fire tilleggsstasjoner i Grønland og én stasjon i Island. Etterhvert som [[våpenkappløp]]et fortsatte, med utviklingen av [[Interkontinentalt ballistisk missil|ICBM]] og [[SLBM]], ble kost-nytte-verdien av nettverket revurdert. De mellomliggende stasjonene ble avviklet i 1963. De fleste av tilleggstasjonene ble nedlagt over en periode fra 1989 til 1993. Hele nettverket ble erstattet av [[North Warning System]] (NWS) i 1993.<ref>{{kilde www |url=https://lswilson.dewlineadventures.com/a-brief-introduction/ |tittel=The DEWline – A Brief Introduction |forfatter=Paul Kelley |besøksdato=4. september 2023 |språk=en}}</ref>

== Canadas suverenitet ==
DEW Line var det inntil da mest ambisiøse prosjektet som noen gang var utført i det kanadiske Arktis.

En lang historie med likegyldighet fra kanadiske regjeringer til sitt arktiske territorium hadde etterlatt nordområdene med lite infrastruktur, militær tilstedeværelse, industri eller fysisk kontroll. Den plutselige tilførslen av menn og materiale forårsaket av konstruksjonen og bemanningen av 63 radarinstallasjoner hadde potensial til å forstyrre bildet av kanadisk kontroll over det som i hovedsak var et ubevoktet «ingenmannsland». Canada manglet evnen til å betale for selve DEW Line, og kunne heller ikke avvise USAs anleggsforslag. De fokuserte på å opprettholde et inntrykk av kanadisk kontroll over prosjektet og over Arktis generelt. USA respekterte kanadisk suverenitet, og dette ble også avtalt i noteutvekslingen som etablerte linjen. Forestillingen om kanadisk suverenitet over regionen ble sterkt utviklet gjennom den nye fysiske tilstedeværelsen og statlige kontroll.<ref>{{kilde www |url=http://www.journal.forces.gc.ca/vo8/no2/lajeunes-eng.asp# |tittel=The Distant Early Warning Line and the Canadian Battle for Public Perception |forfatter=Adam Lajeunesse |språk=en| utgiver=Canadian Military Journal}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den kalde krigen]]
[[Kategori:Etableringer i 1957]]
[[Kategori:Opphør i 1993]]
[[Kategori:Canadas militærhistorie]]
[[Kategori:Nordvestterritoriene]]