Redigerer Diskusjonsforeningen Skuld

{{Infoboks organisasjon}}
'''Diskusjonsforeningen Skuld''' var en forening «til kvindesakens fremme» som ble stiftet i 1883 og en forløper for [[Norsk Kvinnesaksforening]], som ble etablert året etter. Stifterne var seks unge kvinner, som var de første kvinnene som tok høyere utdannelse. [[Cecilie Thoresen]] ble Skulds første president. [[Gina Krog]] kom tidlig med i foreningen og ble en dominerende skikkelse etterhvert som den utvidet virksomheten. Gjennom kontakten med andre [[progressivisme|progressive]] miljøer hovedsakelig knyttet til det nye partiet [[Venstre]] var Skuld i 1884 sentral i etableringen av Norsk Kvinnesaksforening, som en bredere koalisjon av kvinnelige og mannlige kvinnesaksforkjempere med betydelig politisk gjennomslagskraft. Tredve år senere skrev Gina Krog at «Skuld» dermed hadde «opfyldt sin mission». Skuld hadde deretter kun en svært begrenset aktivitet frem til 1886, da Skuld helt opphørte som egen organisasjon.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Marie Holst m fl etter examen artium.png|thumb|Tre av de seks stifterne av Skuld, [[Anna Bugge]], [[Marie Holst]] og [[Minda Ramm]], sammen med sine matematikklærere løytnant [[Michael Hall]] og kandidat Thrane (1886)]]
[[Fil:Diskusjonsforeningen Skuld statutter.png|miniatyr|Statutter for Skuld, datert 2. november 1883, underskrevet av de seks stifterne]]

Foreningen Skuld sprang ut av kampen for å åpne utdanning for jenter og kvinner i 1870- og 1880-årene. I 1877 henvendte bestyrerne [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] ved [[Nissens Pikeskole|Nissens Pigeskole]] seg til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] og la frem et forslag til lov om [[middelskole]]eksamen for jenter,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Nissens pikeskole | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 | side = 61 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Ot.prp. 23 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1878_part3_vol-a?page=837 | side = }}</ref> som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdannelse for kvinner. Stortinget støttet forslaget og året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter.

Blant de første elevene som meldte seg opp var [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]]. I ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907'' fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».<ref name=jubilæumsskrift>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Kvindelige studenters jubilæumsskrift | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Brydes bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111807550 | side = }}</ref> Etter å ha fullført middelskoleeksamen i 1879 ønsket Thoresen å ta [[examen artium]], som bare var åpen for menn. Hun allierte seg med venstrepolitikeren [[Hagbart Berner]], som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med laud og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] som første kvinne.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke (1861-1934), redaktør|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie, redaktør|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=62-63|kapittel=|sitat=}}</ref>

Høsten 1883 ble det startet et privat kurs for kvinner som ønsket å lese til [[examen artium]] hos løytnant [[Michael Hall]] i Kristiania. Hall var matematikklærer på [[Aars og Voss' skole]], og startet denne undervisningen etter at en ung kvinne, [[Marie Holst]], hadde erfart at vanlige skoler ikke ville ta opp kvinnelige elever. Hall averterte etter flere studenter, og etterhvert utgjorde seks unge piker Halls privatskole i hans hjem i Damstredet. Blant dem var [[Anna Bugge]], [[Laura Rømcke]]<ref name="urn.nb.no"/> og [[Betzy Kjelsberg|Betzy Børresen]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne.|etternavn=Ingulstad|fornavn=Frid|utgiver=Cappelen Damm|år=2015|isbn=978-82-02-51526-3|utgivelsessted=Oslo|sider=12ff|kapittel=}}</ref> I [[1883]] opprettet flere av elevene «Skuld», og foreningen fikk raskt en rekke medlemmer som ikke var elever på artiumskurset, deriblant [[Cecilie Thoresen]] som allerede hadde tatt artium og som kjente Anna Bugge fra Nissens Pigeskole.<ref name=":0" /> Initiativet til å stifte «Skuld» skal ifølge en kilde fra 1914 ha kommet fra Laura Rømcke.<ref name="urn.nb.no"/>

== Medlemmer ==
Cecilie Thoresen var foreningens første leder, eller «præsidentinde» som foreningen selv kalte vervet.<ref name="urn.nb.no"/> Foruten Thoresen var stifterne Laura Rømcke, Betzy Børresen (Kjelsberg), Marie Holst, [[Anna Bugge Wicksell]], og [[Minda Ramm]]<ref>{{Kilde www|url=http://nordicwomensliterature.net/writer/ramm-minda-mathea-olava|tittel=Ramm, Minda Mathea Olava {{!}} Nordic Women's Literature|besøksdato=2017-03-09|forfattere=Astrid Lorenz|dato=2012|språk=en|verk=nordicwomensliterature.net|forlag=|sitat=Minda Mathea Olava Ramm was the daughter of a clergyman in Vestlandet. As a young woman, she belonged to Skuld, a discussion society for women students and the forerunner of Norsk Kvinnesaksforening (Norwegian Association for Women's Rights). She was later critical of the women's movement.}}</ref> (senere gift med [[Hans E. Kinck]]). [[Gina Krog]] (som var søster av Cecilie Thoresens senere ektemann [[Fredrik Arentz Krog]]) ble tidlig med i foreningen, og ble gjennom sin naturlige autoritet en dominerende skikkelse etterhvert som foreningen utvidet virksomheten. Senere NKF-leder og «Statsministerinde» [[Randi Blehr]] ble også medlem kort etter stiftelsen.

== Navnet ==
Diskusjonsforeningen fikk navn etter den norrøne [[norne]]n [[Skuld]], som representerte fremtiden.<ref name="urn.nb.no"/>

== Avisutgivelse ==
Kvinnene i «Skuld» produserte en håndskrevet avis med artikler om temaer som medlemmene brant for.<ref name="URN 1934">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke (1861-1934), redaktør|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie, redaktør|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=63|kapittel=Gina Krog: Organisation|sitat=}}</ref> [[Fernanda Nissen]] var en av bidragsyterne til dette organet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fernanda Nissen - kjærlighet og arbeid - Mediehistorisk Forening|avis=Mediehistorisk Forening|url=http://www.mediehistorisk.no/fernanda-nissen-kjaerlighet-og-arbeid/|besøksdato=2017-03-10|etternavn=|fornavn=|dato=2013-12-05|side=|språk=en-US|sitat=Fernanda Nissen hadde mange jern i ilden. Hun var tobarnsmor, politiker, filmsensor, oversetter og ikke minst journalist. Hun begynte karrieren som journalist i 1884, i det lille håndskrevne medlemsbladet som den kvinnelige studentklubben Skuld ga ut. Den gang het hun Fernanda Holst og var gift med Dagblad-redaktøren Lars Holst.|arkiv-dato=2017-02-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170218051727/http://www.mediehistorisk.no/fernanda-nissen-kjaerlighet-og-arbeid/|url-status=yes}}</ref> Gina Krog skrev senere at selv om de ikke utga mange numre av denne publikasjonen, var det ved hjelp av avisen at foreningen fikk postulert målsetningen om «fri undervisning for kvinder», som Norsk Kvindesagsforening senere førte videre.<ref name="URN 1934"/>

== Norsk Kvindesagsforening ==
Sommeren 1884 var medlemmene av «Skuld» med på å stifte [[Norsk Kvinnesaksforening|Norsk Kvindesagsforening]]. Tredve år senere skrev Gina Krog at «Skuld» dermed hadde «opfyldt sin mission», og at diskusjonsforeningen uomtvistelig var opphørt å eksistere i 1886.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke (1861-1934), redaktør|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie, redaktør|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=65|kapittel=Gina Krog: Organisation|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Den liberale kvinnesaksbevegelsen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etableringer i 1883]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:1880-årene i Norge]]