Redigerer Diplomatisk rang

'''Diplomatisk rang''' er et system for å ordne personell som tjenestegjør i de ulike lands [[Utenrikstjenesten|utenrikstjeneste]]r etter status. Rangordningen har tidvis vært et stridstema i [[diplomati]]ets historie, men ble gradvis formalisert og er siden 1961 regulert av [[Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem]].

Spørsmålet om rangering av ulike lands sendemenn var lenge en kilde til strid. Bare [[stormakt]]enes [[diplomat]]er hos hverandre hadde rang av [[ambassadør]]. Til andre makter sendte stormaktene lavererangerende sendemenn som [[Minister|ministre]].

[[Wienerkongressen]] kom i 1815 i ''Reglement sur le Rang entre les agents Diplomatique'' fram til en diplomatisk rangorden, der diplomater ble inndelt i tre klasser: Første klasse omfattet ambassadører, [[Legat (diplomati)|legater]] og [[Nuntius|nuntier]], andre klasse sendemenn med tittel av minister eller annet og i tredje klasse diplomater med rang av [[chargé d'affaires]]. Diplomater av første og andre klasse skulle akkrediteres hos vertslandets [[statsoverhode]], mens diplomatene i tredje klasse ble akkreditert hos utenriksministeren. I 1818 ble det ved [[Kongressen i Aachen]] innført en fjerde klasse, innpasset mellom Wienerkongressens andre og tredje klasse, der [[ministerresident]]er ble plassert.<ref>G. R. Berridge og Alan James: ''A dictionary of diplomacy'', 2. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2003, s. 72.</ref>

Innen hver klasse ble den enkelte diplomats protokollære plassering bestemt av [[ansiennitet]] regnet fra [[Akkreditiv|akkrediteringstidspunktet]]. Dette ga de mindre maktenes diplomater større spillerom.<ref>Jeremy Black: ''A History of Diplomacy'', London: Reaktion Books, 2010, s. 153.</ref> Imidlertid forble statusen til [[pave]]ns utsendinger upåvirket av den nye protokollære rangordning.

Siden 1961 bestemmes diplomaters rangklasse av [[Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem]]. Konvensjonen fastsetter i artikkel 14 tre rangklasser for stasjonssjefer:<ref>[http://untreaty.un.org/ilc/texts/instruments/english/conventions/9_1_1961.pdf ''Vienna Convention on Diplomatic Relations'']   {{Wayback|url=http://untreaty.un.org/ilc/texts/instruments/english/conventions/9_1_1961.pdf |date=20120910083434 }}, United Nations Treaty Collection.</ref>
*1. Ambassadører, nuntier og andre med likeverdig rang akkreditert hos et statsoverhode.
*2. Sendemenn, ministre og internuntier akkreditert hos et statsoverhode.
*3. Diplomater med rang av chargé d'affaires akkreditert hos utenriksministeren.

I [[Samveldet av nasjoner]] utsendes [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissærer]] til andre samveldeland. Disse hører hjemme i første rangklasse.

Statene avtaler seg imellom hvilken klasse stasjonssjefene skal ha. Wien-konvensjonen bestemmer at diplomatenes rangrekkefølge bestemmes av ansiennitet regnet fra det tidspunkt en diplomat presenterte sine akkreditiver til vertslandets statsoverhode. Unntaksregelen for [[Den hellige stol]]s diplomater når det gjelder rangrekkefølge anerkjennes av Wien-konvensjonen, slik at disse i katolske land rangerer først uavhengig av tjenestetid.

I [[Norsk utenrikstjeneste|Norges utenrikstjeneste]] rangeres diplomater slik: ambassadør, minister, [[ministerråd]], [[ambassaderåd]], [[Ambassadesekretær|første ambassadesekretær]], andre ambassadesekretær, tredje ambassadesekretær, [[attaché]].<ref>[[Iver B. Neumann]] og [[Halvard Leira]]: ''Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905–2005'', Oslo: Pax Forlag, 2005, s. 543.</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Diplomati}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Diplomati]]
[[Kategori:Rangordninger]]