Redigerer Dionysios fra Halikarnassos

{{infoboks biografi}}
'''Dionysios fra Halikarnassos''' ([[gresk]]: Διονύσιος Ἀλεξάνδρου Ἁλικαρνᾱσσεύς, ''Dionysios sønn av Aléxandros, av Halikarnassós'') (født ca. 60 f.Kr., død etter 7 f.Kr.) var en [[Antikkens Hellas|gresk]] [[historiker]] og lærer i [[retorikk]] som levde og virket på den [[Romerriket|romerske]] herskeren [[Augustus]]' tid. Dionysios kom fra [[Halikarnassos]], som hadde vært et eget rike i [[Anatolia]]. Han drog til [[Roma]] der han studerte [[latin]]. Hans litterære stil var ''attikistisk'', det vil si en etterligning av [[Klassisk tid|klassisk]] [[attisk gresk]] i dens fremste periode. Dionysios skrev en rekke verk om [[Retorikk|talekunst]] og [[filosofi]]. Mest kjent ble han imidlertid for sitt store verk om [[Romerriket|romernes historie]], ''Rhōmaikē arkhaiologia'', på latin ''Antiquitates Romanum''. Verket bestod av tjue deler; i dag er de ti første bevart.

== Liv ==
Dionysios dro til Roma etter at borgerkrigene var over, og tilbrakte 22 år med å studere [[latin]] og [[latinsk litteratur]] som forberedelse til sitt historieverk. I denne tiden underviste han i retorikk og ble kjent med mange framstående romere. Datoen for hans død er ukjent. Det antas at han er [[stamfar]] til Aelios Dionysios, en gresk retoriker fra Halikarnassos som levde og virket under keiser [[Hadrian]].<ref>Schmitz, Leonhard (1867): «Dionysius, Aelius» i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', '''1''', Boston, s. 1037</ref>

Dionysios hadde lest [[Herodot]], beskjeftiget seg som han med [[etruskerne]]s opprinnelse, og kalles ofte «den første etruskologist».<ref>Briquel, Dominique: "Etruscan Origins and the Ancient Authors" (s. 37), in The Etruscan World ed. Jean MacIntosh Turfa (Abingdon: Routledge, 17 jun 2013), ''Routledge Handbooks Online</ref>

== Arbeid ==
Hans store verk, kalt Ῥωμαϊκὴ Ἀρχαιολογία (''Rhōmaikē archaiologia'', på latin ''Antiquitates Romanum'', som kan oversettes til ''Romas oldtidshistorie'') behandlet historien til [[Roma]] fra den eldste, [[Myte|mytiske]] perioden og fram til begynnelsen av [[Første punerkrig|den første puniske krig]]., og påpekte særlige romernes greske karakter.<ref>Burrow, John (2009): ''A History of Histories'', Penguin Books, s. 98.</ref> Den var inndelt i tyve bøker, og av disse er de første 9 fullstendig bevart for ettertiden, tiende og ellevte er nær komplette, og de gjenværende bøkene eksisterer i fragmenter i utdrag til [[Konstantin VII|Konstantin Porphyrogennetos]] og i et sammendrag som ble oppdaget av [[Angelo Mai]] i et manuskript i Milano. De første tre bøkene til [[Appian]] og [[Plutark]]s ''Livet til Camillus'' har også lånt fra Dionysios.

Hans fremste mål var å forsone grekerne med Roma som de nye herskerne ved å forstørre de gode kvalitetene til grekernes erobrere, og ved å argumentere ved å henvise til antikke kilder om at romerne var deres sanne etterkommere (bok 1,11) fra de eldre grekerne.<ref>Gabba, E. (1991): ''Dionysius and the History of Archaic Rome'', Berkeley</ref> I henhold til Dionysios er historie opplæring i [[filosofi]] ved eksempler, og denne tanken utførte han i synsvinkelen til gresk retorikk. Men han var omsorgsfull med å konsultere de beste autoriteter, og med hans verk og det tidligere til [[Titus Livius]], ''[[Ab Urbe Condita (bok)|Ab Urbe Condita]]'' (''Fra byens grunnleggelse''), er de eneste sammenhengende og detaljerte bevarte redegjørelsene av tidlig romersk historie.

Dionysios var også forfatter av flere retoriske avhandlinger hvor han viste at han studert nøye de beste attiske modeller:
* ''Retorikkens kunst'' (Τέχνη ῥητορική, ''Téchne rhētorikē''), som er heller en samling av [[essay]] enn en teori om retorikk, ufullstendig og slett ikke hans beste verk;
* ''Ordenes ordning'' (Περὶ συνθέσεως ὀνομάτων, ''Perì synthéseōs onomátōn''), behandlet kombinasjonen av ord i henhold til ulike talestiler;
* ''Om etterligning'' (Περὶ μιμήσεως, ''Perì mimēseōs''), om de beste modeller i ulike former for litteratur og måten som de kan bli etterlignet — et fragmentarisk verk;
* ''Kommentarer til attiske talere'' (Περὶ τῶν Ἀττικῶν ῥητόρων, ''Perì tôn Attikôn rhētórōn''), som imidlertid kun handler om [[Lysias]], [[Isaios]], [[Isokrates]] og (ved supplement) [[Deinarchos]];
* ''Om den beundringsverdig stilen til [[Demosthenes]]'' (Περὶ λεκτικῆς Δημοσθένους δεινότητος, ''Perì lektikês Dēmosthénous deinótētos''); og
* ''Om karakteren til [[Thukydid]]es'' (Περὶ Θουκυδίδου χαρακτῆρος, ''Perì Thoukydídou charaktêros'').

De to siste avhandlingene er supplementert av brev til [[Pompeius]] og Ammaeus (to).

I trykte publikasjoner er referansen til Dionysios ofte forkortet til ''Dion. Halic.''

== Dionysisk ''imitatio'' ==
Dionysisk ''imitatio'' er den litterære metode for etterligning slik den er formulert av Dionysios som unnfanget den som en retorisk praksis av emulering, tilpasning, omarbeiding, og berikelse/utsmykke en kildetekst ved en tidligere forfatter.<ref name="Ruthven79">Ruthven (1979), s. 103–4</ref><ref name="Jansen">Jansen (2008)</ref>

Dionysios' konsept markerte en betydelig avvik fra konseptet med ''[[mimesis]]'' slik det var formulert av [[Aristoteles]] på 300-tallet f.Kr. som kun var opptatt av «naturens etterligning» og ikke «etterligningen av andre forfattere».<ref name="Ruthven79"/> Latinske talere og retorikere adopterte den dionysiske metode av ''imitatio'' og gikk fra Aristoteles' ''mimesis''.<ref name="Ruthven79"/>

== Referanser ==
<references/>

== Bibliografi ==
* Dionysiou Halikarnaseos: ''Ta heuriskomena, historika te kai rhetorika, syngrammata''; samlede verker med parallell gresk og latinsk tekst, Frankfurt 1586; [http://books.google.co.uk/books?id=PMgaIq4TBZEC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false tilgjengelig hos Google Books]
* Dionysi Halicarnasensis: ''Antiquitatum Romanarum quae supersunt'', samlede verker i 3 bind, ved Adolf Kiessling, 1867; [http://books.google.com/books?id=RQ8MAAAAYAAJ tilgjengelig hos Google Books]
* Dionysius of Halicarnassus: ''Antiqvitatvm romanorvm qvae svpersvnt'', G. Tevbner, 1867; [http://books.google.com/books?id=ssKsxXmB-tYC tilgjengelig hos Google Books]
*''Opuscula'' av [[Hermann Usener]] og Ludwig Radermacher (1899) i Teubner-serien
*''Roman Antiquities'' ved V. Fromentin og J. H. Sautel (1998-), og ''Opuscula rhetorica'' av Aujac (1978-), ''Collection Budé''
*Engelsk oversettelse av Edward Spelman (1758) [http://books.google.com/books?id=NwEMAAAAYAAJ tilgjengelig hos Google Books]
* Oversettelser av Earnest Cary, Harvard University Press, Loeb Classical Library:
**''Roman Antiquities, I'', 1937.
**''Roman Antiquities, II'', 1939.
**''Roman Antiquities, III'', 1940.
**''Roman Antiquities, IV'', 1943.
**''Roman Antiquities, V'', 1945.
**''Roman Antiquities, VI'', 1947.
**''Roman Antiquities, VII'', 1950.
* Oversettelse av Stephen Usher, ''Critical Essays, I'', Harvard University Press, 1974, ISBN 978-0-674-99512-3
* Oversettelse av Stephen Usher, ''Critical Essays, II'', Harvard University Press, 1985, ISBN 978-0-674-99513-0

== Litteratur ==
* Jonge, Casper Constantijn de (2008): ''Between grammar and rhetoric: Dionysius of Halicarnassus on language, linguistics and literature'', Leiden: Brill

== Eksterne lenker ==
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dionysius_of_Halicarnassus/home.html ''Antiquitates Romanum''], engelsk oversettelse hos LacusCurtius
* [http://www.archive.org/details/dionysiouhalikar00dion Utgave fra 1586 på original gresk], fra Internet Archive
* [http://remacle.org/bloodwolf/historiens/denys/index.htm Gresk tekst og fransk oversettelse]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske historikere fra antikken]]
[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Mugla]]
[[Kategori:Fødsler i 60 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 7 f.Kr.]]