Redigerer Digenis Akritas

'''Digenis Akritas''' eller '''Digenis Akritis''' (gresk: Διγενής Ακρίτας eller Διγενής Ακρίτης) er en [[Middelalderen|middelaldersk]] [[Hellas|gresk]] [[helt]] fra et [[Epikk|episk]] dikt, eller en «urromanse»<ref>i henhold til [[Roderick Beaton]], se Litteratur.</ref> som ble frembragt på [[1100-tallet]] i [[Østromerriket]] i [[Akritiske sanger|den akritiske tradisjonen]]. Diktet er skrevet på tidlig [[moderne gresk]] av en anonym forfatter. Det marker sammen med andre [[akritisk]]e dikt begynnelsen på den verdslige [[Gresk litteratur|greske litteraturen]].

== Innledning ==
[[Arabere|Arabiske]] overfall på [[Østromerriket]]s områder er konteksten som fremmes i den første halvdelen av fortellingen, de hendelser som handler om familiehistorien til helten synes å være lokalisert etter en konflikt. [[Nøkkeltema]] i den første delen er forsoningen av to folk gjennom ekteskap av de ledende figurer i fortellingen og [[kristendom]]mens triumf over [[islam]], oppnådd gjennom konvertering og mottakelse av [[emir]]en og hans folk. Deres sønn er gitt det [[kristen|kristne]] navnet ''[[Basileus]]'' (Βασίλειος), men nevnes ved de beskrivende tilnavnene ''Digenes/Digenis'', kan oversettes som «Tvefødt» på grunn av hans blandete greske og [[Syria|syriske]] opprinnelse, og ''Acrites/Acritas'' ettersom han lever ved grensen (ἄκρα). Resten av fortellingen handler om hans opplevelser, sentralt står hans bortførelse av «Piken», hennes navn nevnes aldri, og fortelles mot en bakgrunn av generell fredfylt sameksistens mellom to [[Folkrock|folk]]/[[nasjon]]er. 

== Manuskriptet ==
Digenis Acrites er en omfattende fortellende tekst, skjønt det er ikke skrevet utelukkende i en ren [[episk-heroisk stil]]. Det har blitt bevart i flere [[manuskript]]er og [[versjon]]er, de to eldste er ''[[Escorial]]'' (= E, 1867 linjer) og ''[[Grottaferrata]]''-versjonene (= G, 3749 linjer). Navnene på manuskriptene er avledet fra de [[bibliotek]] hvor de blir oppbevart. Det bør merkes at i de former som de har blitt bevart er ikke resultatet av en [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjon]]. Likevel har de opprettholdt eller videreført en betydelig rekke av egenskaper fra diktets muntlige opprinnelse.

Fellestrekkene i de to versjonene går tilbake til [[1100-tallet]]. Teksten i Escorial synes å være nærmere den opprinnelige komposisjonen mens Grottaferrata representerer en versjon som er tungt preget av lærd omskriving. Begge tekstene gir fortryllende beskrivelser av livet til militærsamfunnene til Østromerrikets [[grenseregion]]er mens figuren [[Digenis]] er blitt en konsentrat av de [[legende]]r som har samlet seg rundt lokale helter. Escorial-versjonen er overlegen av de to i henhold til kraft og nærhet i kampscenene og nøysomhet i stilen. De episke beskrivelsene av ridende [[ridder]]e og krig er merket av drama, raske bevegelser og livlige visuelle detaljer.

== Fortellingen ==
Konfliktene mellom Østromerriket og araberne, som varte fra [[600-tallet]] og til begynnelsen av [[1000-tallet]], gir konteksten for østromersk heroisk poesi skrevet på folkelig gresk. Akritene i Østromerriket på denne tiden var en militær klasse ansvarlig for vokte og trygge grenseområdene mot ytre fiender og røverbander. Diktet består av to deler:

I den første delen, «Emirens sang» bærer de mer opplagte trekkene til episk poesi. Her invaderer en arabisk emir byen [[Kappadokia]] og røver med seg datteren til en østromersk general. Emiren lar seg overtale til å bli kristen på grunn av datteren og bosetter seg i det som dagens [[Romania]] (Ρωμανία, landområdene til Ρωμηοί) sammen med sitt folk. Resultatet av deres forening er en sønn, [[Digenis Acrites]].

Den andre delen handler om utviklingen til den unge helten og hans overmenneskelige egenskaper av tapperhet og styrke: Som sin far røver han datteren til en annen østromersk general og gifter seg med henne; han dreper en [[drage]]; han angriper de såkalte ''[[apelat]]ene'' (ἀπελάται), en gruppe banditter; og deretter beseirer deres tre ledere i en kamp mann-mot-mann. Ikke en eneste mann, selv ikke den enestående sterke kvinnelige krigeren [[Maximu]], som han også begår utroskap med, er hans likemann. Etter å ha beseiret alle sine fiender bygger Digenis et overdådig palass ved elven [[Eufrat]] hvor han ender sine dager i fred.

== Komposisjon ==
Digenis Acrites ble fortsatt lest i århundrene etter og teksten ble videreført i ulike versjoner datert så sent som på [[1600-tallet]]. Den episke fortellingen om Digenis Acrites svarer på mange måter til en syklus med andre langt kortere akritiske sanger, spesielt fra [[Lilleasia]], [[Kypros]] og [[Kreta]], noen av disse har overlevd fram til i dag. I senere versjoner skal Digenis til sist kun blitt beseiret av Døden ved figuren [[Thanatos]]/[[Kharon]] etter en fryktelig kamp på et «treskegulv i marmor». Thanatos hadde i [[gresk mytologi]] tidligere kjempet mot [[Herakles]].

Digenis Acrites er skrevet på tidlig [[nygresk språk|demotisk gresk]] ([[nygresk språk|nygresk]]) og er komponert i femten [[stavelse]]r i [[urimet vers|urimede vers]]. [[Rim]] skjer sjelden. Diktet står ikke fjernt fra de standardiserte, politiske vers i populær østromersk litteratur i perioden. Hver linje står for seg selv og hver halvlinje er omsorgsfullt balansert. Diktet flyter [[Fonetikk|fonetisk]] med ingen disharmoni og med få gjentagelser.

Eksempel fra linje 32, 33 og 34 i direkte oversettelse:

:Ευθύς εκαβαλίκευσαν, 'ς τόν κάμπον κατεβαίνουν.
:Ώς δράκοντες εσύριζαν και ως λέοντες εβρύχουντα
:και ώς αετοί επέτουντα και εσμίξαν οι δύο.

:''De besteg straks hestene og de kom til slagmarken''
:''De hveste som slanger, de brølte som løver,''
:''De svevde som ørner og de to støtte sammen.''

== Litteratur ==
* Legrand, Émilie: ''Recueil de chansons populaires Grecques'', Paris, 1904, side 23.
* Hesseling, D. C.: ''Le roman de Digenis Akritas d'après le manuscrit de Madrid'', 1911-1912, side 537.
* Mavrogordato, John: ''Digenes Akrites''. Oxford, 1956. Grottaferrata-versjonen med parallell engelsk oversettelse.
* Beaton, Roderick og David Ricks (red.). ''Digenes Akrites: New Approaches to Byzantine Heroic Poetry''. Aldershot: King's College London, 1993. ISBN 0-86078-395-2. Artikler av Magdalino, Alexiou, Jeffreys, Mackridge og andre.
* Beaton, Roderick. ''The Medieval Greek Romance''. London: CUP, 1996. ISBN 0-415-12032-2 (uinnbundet), 0-415-12033-0 (uinnbundet). Svært forbedret andreutgave. God diskusjon av Digenes Acrites.
* Jeffreys, Elizabeth. ''Digenis Akritis''. Cambridge: CUP, 1998. ISBN 0-521-39472-4 (uinnbundet). Escorial- og Grottaferrata-versjonene med parallell engelsk oversettelse.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.ellopos.net/elpenor/vasilief/literature-education-learning-art-5.asp Vasilief, A History of the Byzantine Empire – The Macedonian epoch (867-1081)] Inneholder også en omfattende diskusjon om Digenis Acrites.

{{Portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk litteratur]]
[[Kategori:Poesi fra middelalderen]]
[[Kategori:Østromerriket]]