Redigerer Didyma

[[Fil:Didim_RB10.jpg|thumb|Ruinene av Apollons tempel ved Didyma]]
'''Didyma''' ([[gresk]]: Δίδυμα) var en [[Antikken|antikk]] [[Jonia|jonisk]] helligdom ved dagens [[Didim]] i [[Tyrkia]],<ref>Didim er lokalisert ved den moderne landsbyen Yeni Hisar (Yoran), nært til det tyrkiske feriestedet [http://www.altinkum-didim.co.uk/ Altinkum] {{Wayback|url=http://www.altinkum-didim.co.uk/ |date=20120701074226 }}, nær byen Söke i [[Aydın (provins)|provinsen Aydın]].</ref> som inneholdt et [[tempel]] og et [[orakel]] for [[Apollon]], ''Didymaion''. På gresk betyr ''didyma'' [[tvilling]], men [[grekere]] som søkte en «tvilling» ved Didyma overså den [[Karia|kariske]] opprinnelsen til stedsnavnet.<ref>Didyma er beslektet med Idyma i Karia, og Sidyma i [[Lykia]], angitt av Joseph Eddy Fontenrose (Fontenrose: «Zeus Didymaeus» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' '''63''' (1932, ss. 245-255) s 251).</ref> Ved siden av [[Delfi]] var Didyma det mest aktede orakelet i den greske verden, først nevnt blant grekerne i den [[homer]]iske [[hymne]]n til Apollon,<ref>Fontenrose 1932:245 demonstrerer at en «Zevs Didymeos» som var nevnt en gang av [[Nikandros fra Kolofon]], er et fantasibilde basert på kun en geografisk epitet: den Zevs som delte æresbevisning med å være Didyma skytsgud, skjønt ikke i Didymaion selv, var faktisk ''Zevs Soter'', «Zeus Frelseren».</ref> men en etablering som gikk forut det greske skriftspråket og selv den greske koloniseringen av [[Jonia]]. Den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] forsikrer at Didyma var «eldre enn bosetningen til jonerne».<ref>Parke, H. W. (1985): [''The Massacre of the Branchidae''], JStore, i: ''The Journal of Hellenic Studies'', Vol. 105, (1985), s. 59-68</ref>

[[Myte|Mytiske]] [[genealogi]]er av opprinnelsen til ''branchidæ'', en presteslekt, er formet for å fastesette Didyma som en [[Hellenisme|hellenistisk]] tradisjon, datert til den hellenistiske perioden.<ref>Parke, H. W. (1985): «The Temple of Apollo at Didyma: The Building and Its Function» i: ''The Journal of Hellenic Studies'' '''106''' (1986, ss. 121-131) s 123.</ref>

Didyma var det største og mest betydningsfulle helligdommen på området til den store antikken byen [[Milet]]os. For å komme dit måtte besøkende følge den hellige vegen til Didyma, rundt 17&nbsp;km lang. Langs vegen, som var rituelle vegstasjoner, var det statuer av branchidæpresternes familie, både mannlige og kvinnelige, foruten også dyrestatuer. En del av disse statuene, som er datert fra 500-tallet f.Kr., er nå i [[British Museum]], tatt av Charles Newton på 1800-tallet.

Greske og romerske forfattere forsøkte å tillempe navnet Didyma til «tvillingtemplene» — som ikke var et trekk ved stedet — eller til tempelet til tvillinggudene [[Apollon]] og [[Artemis]], hvis egen kultsenter ved Didyma var kun nylig etablert, eller hvorvidt, slik [[Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff|Wilamowitz]] har foreslått <ref>Wilamowitz-Moellendorff: «Die Herkunft am Magneten-um-Maeander» i: ''Hermes'' '''30''' (1895), s 181, tar et stikkord fra et forslag hos [[Strabon]] at [[magnetere]] (en gammel gresk stamme [[Thessalia]] som deltok i [[Trojakrigen]]) kom fra regionen rundt fjellet Didyma i Thessalia og reiste på deres nye hjem et tempel til ''Dindymene'', «Gudenes mor», det vil si [[Kybele]]</ref> at det er en forbindelse til [[Kybele|Kybele Dindymene]], «Kyble fra fjellet Dindymon», er drøftet. Nyere utgravninger av en tysk gruppe [[arkeolog]]er har avdekket en betydelig helligdom dedikert til Artemis og hennes nøkkelritual fokuserte på vann. 500-tallets ''Didymaion'', dedikert til Apollon, omfattet dens mindre forgjenger, som arkeologene har identifisert. Dets rikdommer ble økt med gaver fra [[Krøsus]].

== Referanser ==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}
{{Mal:Gresk mytologi}}

[[Kategori:Tyrkias historie]]
[[Kategori:Gresk kultur]]
[[Kategori:Orakler]]
[[Kategori:Aydın (provins)]]
[[Kategori:Steder i gresk mytologi]]