Redigerer Didrik Cappelen (1900–1970)

{{Andre personer|Didrik Cappelen|Didrik Cappelen}}
{{Infoboks biografi}}'''Didrik «Dixe» Cappelen''' (1900–1970) var en norsk [[jurist]], [[Høyre]]-politiker og [[sorenskriver]] fra [[Skien]]. Han var aktiv [[motstandsmann]] under [[andre verdenskrig]], [[stortingsrepresentant]] 1963–65, statsadvokat 1946–1956, og sorenskriver 1956–1970. 

== Familie ==
Didrik Cappelen var sønn til [[høyesterettsadvokat]] [[Didrik Cappelen (1873-1941)|Didrik «Diddi» Cappelen]] (død [[1941]]) og ektefelle Antoinette «Nette», født [[von der Lippe]]. Han var sønnesønn til godseier [[Didrik Cappelen (1836–1914)|Didrik Cappelen]], og bror til [[Hans Cappelen (motstandsmann)|Hans Cappelen]] samt messearrangøren Linge Langaard født Cappelen.

Han ble til dels kalt «Dixe» av familie og venner.

Didrik Cappelen var gift med [[Gudrun Cappelen]] født [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]] (1910–1997), datter til «Mosse» og Erik Cappelen Knudsen, [[Borgestad gård]]. Paret hadde fire barn: oberst [[Didrik Cappelen (1932–2018)|Didrik Cappelen]], Erik J. Cappelen, Anne-Margrethe Norby og [[Hans Cappelen (1945–2025)|Hans Cappelen]].

== Yrke og interesser ==
Etter å ha seilt som [[sjømann]], blitt [[cand.jur.]] og hatt praksis som «edsvoren fullmektig» ([[dommerfullmektig]]), ble Didrik Cappelen [[overrettssakfører]] i Skien i sin fars advokatforretning. Didrik Cappelen var sportsmann og i perioder formann i idrettsforeningen Odd (nå [[Odd Grenland]]) samt med i en rekke andre foreningers styrer, bl.a. [[Foreningen Norden]]. Fra tidlig var han med i partiet [[Høyre]], og han var med i Skien [[bystyre]] og [[formannskap]] i lange perioder.

== Motstandsarbeid ==
Didrik Cappelen startet allerede i aprildagene 1940 motstandsarbeidet i Telemark, sammen med faren Diddi Cappelen, [[Sverre Løberg]] ([[typograf]] og [[politiker]] ([[Arbeiderpartiet|A]]) fra Skien), og [[Carl P. Wright]] ([[Konsul (diplomati)|konsul]], fabrikkeier og politiker ([[Høyre|H]]) fra [[Porsgrunn]]), samt flere andre. De startet dermed motstandsarbeidet samtidig med [[Arendalsgruppen]] som også var tidlig igang. I Skien var de raskt ute og de fikk med folk som hadde bakgrunn i flere partier og organisasjoner. De organiserte bl.a. forsyninger til kampene ved [[Vinjesvingen]] som ble ledet av [[Thor Olaf Hannevig]]. Motstandsgruppen i Skien hadde løpende kontakt med andre tilsvarende grupper bl.a. Arendalsgruppen. Skiensgruppen organiserte også [[spionasje]] mot [[okkupasjon]]smakten og dens norske støttespillere i [[Nasjonal Samling]], samt sørget for spredning av [[informasjon]] og [[propaganda]] m.m.

Det var opprullingen av Arendalsgruppen som førte til at Didrik Cappelen og Diddi Cappelen samt Sverre Løberg, ble [[angiver|angitt]] og [[arrest]]ert den 30. august 1940 av [[nasjonalsosialisme|nazistene]]. Ingen av de tre fra Skien røpet andre motstandsfolk. Didrik Cappelen ble nokså brutalt behandlet av nazistene og ført til [[Oslo fengsel]], men nektet å si seg [[straff]]eskyldig. Han ble den 11. desember 1941 formelt [[tiltale|tiltalt]] for «Spionage, Feindbegunstigung und Organisation von Widerstandsgruppen», og informert om at han sannsynligvis ville få [[dødsdom]]mer for alle de tre forholdene av Reichskriegsgericht i [[Berlin]].

Hans kone, Gudrun Cappelen, fikk beskjed av politiet om at hun kunne betrakte seg som enke. Hun organiserte da en dristig aksjon den 31. januar 1942 med å smugle mannen ut av i fengslet i Åkebergveien. Hun innhentet først klarsignal til dette opplegget fra [[Hjemmefronten]] gjennom Didrik Cappelens bror, [[Hans Cappelen (motstandsmann)|Hans Cappelen]], og etter at han også var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter [[Torolf Prytz jr.]]

Gudrun Cappelen fikk sin [[svoger]] [[Arne Qvenild]] til å gå inn i fengslet forkledd som [[Gestapo]]. Qvenild opptrådt autoritært og uvennlig overfor fengselsvaktene, snakket flytende [[tysk]] og fikk adgang til Didrik Cappelens fengselscelle. Qvenild startet avhør på stedet, men Didrik Cappelen svarte dårlig så Qvenild ga ordre til at han ville ha med Cappelen til et påstått [[forhør]] på [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]]. Fengselsvaktene gjennomskuet ikke bløffen og lot Cappelen bli med Qvenild til den ventende bilen i fengselsgården. Bilen var stjålet utenbys, den var av en type som Gestapo ofte brukte og hadde falske [[Kjennemerke for motorkjøretøy|nummerskilt]]. [[Sjåfør]]en i bilen var [[Kristian Aubert]] som også var utkledd. Aubert kjente Torolf Prytz, men ikke Didrik eller Gudrun Cappelen. Aubert ble noe tid etter flukten tatt av nazistene og [[tortur]]ert ihjel, uten å røpe noe eller noen.

Torolf Prytz jr. var med på Dixe Cappelens flukt etter at de var kommet ut av fengselsområdet og hadde byttet til en annen bil. Dixe ble fraktet til et bolighus i Oslo, der ektefellen allerede var ankommet. De lå der 14 dager i dekning, før de dro sminket ugjenkjennelig og forkledde til [[Svinesund]] via tog til [[Halden]]. De ble hjulpet på riktig vei av den lokale Hjemmefronten, og snek seg om natten over isen til [[svensk]] side, inne mellom vaktrunder med tyske soldater. Deretter var de [[flyktning]]er først 2 1/2 år i [[Stockholm]] hvor de arbeidet for den norske [[legasjon]]en, Didrik Cappelen ved [[Rettskontoret]], og så 1944-45 i [[London]] der de arbeidet for den norske regjering. Deres tre eldste barn ble imidlertid igjen hele perioden i Norge, hos besteforeldrene på [[Borgestad gård]], uten at nazistene aksjonerte mot barna. Gudrun og Didrik Cappelen kom i mai 1945 tilbake fra London til Norge via Sverige.

== Etter krigen ==
Rett etter hjemkomsten ble Cappelen sendt av statsmyndighetene til [[Nord-Norge]], for å være med på å avvikle fangeleirene og militærleirene der. Han hadde da en midlertidig [[rang]] som [[major]], for å kunne vise myndighet overfor de tyske militære. Etter å kommet tilbake til Skien, var han først [[statsadvokat]] for [[landssvik]]saker, deretter vanlig statsadvokat i [[Vestfold]], [[Telemark]] og [[Aust-Agder]] i 1946–1956, og så [[sorenskriver]] i Skien fra 1956 til han døde.

Cappelen måtte som varamedlem til [[Stortinget]], tre inn i 1963 som [[stortingsrepresentant]] for resten av perioden, etter at Sveinung O. Flaaten døde uventet.

== Litteratur ==
* Sverre M. Halbo: ''Norges advokater og sakførere 1932'', Oslo 1933, side 88 [https://www.nb.no/items/7b8c82b1e3a199eb64f13ac14f15cc72?page=1&searchText=Norges%20Sagf%C3%B8rere]
* «Major Dixie Cappelen fikk en strålende mottagelse i hjembyen. Høytidelig overrekkelse av [[Hjemmefronten]]s armbind og tilbud om [[ordfører]]stillingen i Skien», [[avis]]en ''Skiensfjordens Presse'', 4. juni 1945
* «En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med [[dødsdom]] hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», ''avisen Varden'', Skien, lørdag 27. januar 1962 (intervjuer og bilder av Didrik Cappelen og Arne Qvenild)
* [[Chr. A.R. Christensen]]: ''Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge'', Oslo 1965, side 62–77 [https://www.nb.no/items/cccf0d98c8cd4e4019a22d3a84214cf1?page=0&searchText=Christensen%20D%C3%A5d]
* Jon Birkenes: «[[Milorg]] I D 17 (nedre Telemark) 1940–45», ''Byminner 18'', Skien 1982, side 22 ff. m.fl. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052108106]
* Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: ''Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945'', 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/02-04.html] {{Wayback|url=http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/02-04.html |date=20171107030350 }}
* Ronald Haakonsen (redaktør): ''Vi er fri! Skien i krigsårene 1940–45'', Skien historielag, Skien 1995, side 37, 40 ff. m.fl.[https://www.nb.no/items/a8f0ceb5a00e693e623b7c72f36bb72c?page=0&searchText=skien%20historielag]
* Wilhelm Münter [[Rolfsen (slekt)|Rolfsen]]: ''Usynlige veier. Fra Edderkoppens og [[flyktning]]eksportens historie'' (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62–66 [https://www.nb.no/items/4fa206dbace071b844a9245d2a125b9a?page=0&searchText=M%C3%BCnter%20Rolfsen]
* Tor Kjetil Gardåsen: ''Best i vest, [[Falkum]] – en bydel i Skien'', Skien 2003, side 102–104
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627–2008'', [[Rosendal]] 2008, side 107 og 124-129 (bilder og Arne Qvenilds beretning om flukten i 1942)
* Didrik Cappelen: «Et februarbrev til [[Jens Christian Hauge]]», ''  [[DIS-Norge|Slekt og data]] '', nr 1, Oslo 2013 (Didrik Cappelens egen beretning i brev av februar 1970 om flukten i 1942)
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KRIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263
*Jan Christensen og Hans Cappelen: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», ''Ætt og Annet'' nr 3, 2019, [[Grenland]] Ættehistorielag, [[Skien]] oktober 2019, side 19–25
* Hans Cappelen: «En blid mann og tre dødsdommer: Dixe Cappelen 1900–1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021.
* Hans Cappelen: «Reddet av forsinkelsen», Tema Livets tilfeldigheter, Slekt og Data nr. 4 2021, side 28–30, Oslo 2021

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* Digitalt Museum med foto av Didrik Cappelen og Gudrun Knudsen som nyforlovede [https://digitaltmuseum.no/021015911471/fotosamling-etter-cappelen-mann-og-kvinne-fotografert-sittende-pa-trappe?i=7&aq=owner%3F%3A%22TEM%22+text%3A%22didrik%22%2C%22cappelen%22]
* ''Okkupasjonsårene i Porsgrunn'', 4. kapittel, om angiveriet august 1940 som rammet Didrik Cappelen [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/02-04.html] {{Wayback|url=http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/02-04.html |date=20171107030350 }}
* ''Fra arkivet: Da Dixe Cappelen kom hjem'' [https://web.archive.org/web/20171107041819/http://tomerik.no/fra-arkivet-da-dixe-cappelen-kom-hjem/]

{{Stortingsrep 1961–1965}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Cappelen, Didrik}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Skien]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Telemark]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Norske dommere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Sjømenn]]
[[Kategori:Cappelen (slekt)|Didrik Cappelen]]