Redigerer Diderich Hegermann

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Eidsvollsmann]]
| valgkrets = [[Oppland Regiment|Oplandske Infanterie Regement]]
| verv2 = [[Statsråd]], 6. departement for krigsadministrasjonen, fra mai 1815 Armédepartementet
| periode2 = 13. oktober 1814–3. november 1814, 18. november 1814–31. mars 1815 og 1. april 1815–3. mai 1816<ref name="polsys">{{PolSys|11167}}</ref>
}}
'''Diderich Hegermann''' (født [[6. desember]] [[1763]] i [[Altona]] i [[Slesvig-Holsten]], død [[7. februar]] [[1835]]<ref name="Lindstoel">[[Tallak Lindstøl]]: ''Stortinget og Statsraadet'', 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side 358-359 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016#363 digital utgave]</ref>) var en norsk offiser, godseier og statsråd. Han var medlem av [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814.

== Bakgrunn og yrkesliv ==
Hegermann var født i [[Altona]] som sønn av Cay Ditlev Hegermann og Anna Esther Stuhlmann. Da han var et halvt år gammel, flyttet foreldrene til [[Halden|Frederikshald]] (Halden), hvor han vokste opp.<ref name="Lindstoel" /> 

Han skrev [[krigsskolen]]s historie i 1796, og var delvis ansvarlig for reorganiseringen av denne rundt århundreskiftet. 

Hegermann representerte ''[[Oppland Regiment|Oplandske Infanterie Regement]]'' ved [[riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. Han sluttet seg der til [[selvstendighetspartiet]] og ble også medlem av konstitusjonskomitéen. Grunnsetningen om alminnelig verneplikt skal ha blitt innført på initiativ fra Hegermann. Allerede den 18. april spilte Hegermann en viktig rolle som forsamlingens president med bruk av sin dobbeltstemme. [[Christian Magnus Falsen]] hadde fremmet flere forslag, og det siste var at forsamlingen skulle heves etter vedtakelse av konstitusjon og valg av konge. Det sto 55 mot 55 stemmer. Dette var i realiteten en prøve på det senere valget av Christian Frederik som konge. Med Hegermanns dobbeltstemme til slutt fikk Falsen flertall, og styrkeforholdet ble klart til fordel for selvstendighetslinjen.

Hegermann tjenestegjorde som oberst under [[Krigen med Sverige 1814|svenskenes angrep på Norge i 1814]]. Han ledet forsvaret ved [[Slaget ved Langnes skanse|Langnes skanse]], en av de få vellykkede norske militære operasjonene under felttoget, og sikret derved at den norske hæren kunne ta seg relativt intakt over [[Glomma]]. Hegermann har derfor en god del av æren for at kong [[Christian Frederik]] unngikk betingelsesløs kapitulasjon ved [[Mossekonvensjonen]]. 

I 1814 bodde Hegermann som skolesjef i [[Krigsskoleutdannede offiserers landsforening|den gamle Krigsskolen]], i krysset [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] og [[Dronningens gate]]. I 1841 fikk tidligere elever og kolleger reist en granitt[[obelisk]] i skolens forhage til minne om sin tidligere sjef. 

Hegermann ble utnevnt i 1815 til statsråd for hær og flåte, et embete han flere ganger forsøkte å bli løst fra. Først i 1817 ble han innvilget [[avskjed i nåde]].

== Boen Gård ==
[[Fil:Boen, Vest-Agder - Riksantikvaren-T202 01 0090.jpg|thumb|left|Boen Gård på Boen i Tveit ved Kristiansand, som Hegermann overtok da han giftet seg i 1815.{{Foto|[[Halvor Vreim]] / [[Riksantikvaren]]}}]]
I 1815 giftet Hegermann seg med Hanna Susanne Christiane Isachsen, enke etter handelsmannen [[Daniel Isaachsen]] som bygde lystgården [[Boen Gård]] i [[Tveit]].<ref name="Coldevin">[[Axel Coldevin]]: Norske storgårder. 2, om Boen Gård og Hegermann, side 282 ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205226#283 digital utgave]</ref> Han kjøpte ut arvingene etter Isaachsen og stedet var i familien Hegermanns eie frem til 1939.

== Utmerkelser ==
Hegermann var innehaver av [[Dannebrogordenen]] og ble i 1817 tildelt storkorset av [[Sverdordenen]].

== Litteratur ==
* [[Truls Aslaksby]]: ''Diderich Hegermann og Krigsskolen i Christiania'', i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014, s. 162-166. ISBN 978-82-02-44564-5
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-05000000091718 Kataloger til arkivet etter familiene Hegermann og Isaachsen hos Statsarkivet i Kristiansand]


{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hegermann, Diderich}}
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Krigen med Sverige 1814]]
[[Kategori:Norske statsråder 1814–1884]]
[[Kategori:Norske oberster]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Nordmenn født i Schleswig-Holstein]]
[[Kategori:Personer fra Altona]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*