Redigerer Diatribe

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
En '''diatribe''' (diatribé, [[Gresk språk|gr.]] '''διατριβή''' – eg. ''tidsfordriv, [[undervisning]]'', i dag ''[[avhandling]]'') er en dialogisk form for argumentasjon over et viktig tema der gjerne flere sjangre blir brukt (f.eks. retoriske spørsmål, [[apstrofe]], abrupte svar, [[Paradoks|paradokser]] og historiske eksempler) for å understreke argumentasjonen.

Denne formen for argumentasjon ble opprinnelig utviklet av antikke lærere innenfor den [[Kynisme|Kyniske]] og [[Stoisismen|Stoiske]] skole i det tredje århundre f. Kr., blant annet av Teles, Dio av Prusa, [[Seneca]] og Maximus av Tyrus. De brukte den særlig med tanke på [[Moralfilosofi|moralfilosofiske]] diskusjoner når de adresserte et bredt publikum. Diatriben har muligens også røtter tilbake til de [[Sokrates|Sokratiske]] dialoger slik vi finner dem fremstilt hos [[Platon]].

Apostelen [[Paulus' brev til romerne]] er et kjent eksempel på diatriben. Den er nærmere bestemt en pedagogisk variant av diatriben. Det vil si at den er lik [[Epiktet]]s diatriber, og er ikke en polemisk diatribe som forsøker å gjendrive motstandere.

I moderne tid blir begrepet brukt ved enkelte tyske universiteter om avhandlingen som leveres for vurdering til doktorgrad (bl.a. ved Universitetet i [[Erlangen]]).
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Retorikk]]
[[Kategori:Filosofiske begreper og metoder]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]