Redigerer Diabetes type 1

{{omhandler|diabetes type 1|andre typer diabetes|diabetes}}

{{Infoboks sykdom
 |Navn        = Diabetes type 1
 |Bilde       = Blue circle for diabetes.svg
 |Alt         = Blå sirkel som symboliserer diabetes
 |Bildetekst  = Diabetessymbolet ble lansert av [[International Diabetes Federation]] for å gi diabetes en felles identitet og støtte innsats for å øke bevisstheten om diabetes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idf.org/images/Blue-circle-usage-guidelines.pdf|tittel=Blue circle for diabetes|besøksdato=2022-09-18|dato=u.d.|forlag=idf.org|arkiv-dato=2022-01-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220124004938/https://idf.org/images/Blue-circle-usage-guidelines.pdf|url-status=yes}}</ref>
 | også_kalt      = Diabetes mellitus type 1, type 1-diabetes, insulinavhengig diabetes mellitus (IDDM), juvenil diabetes, barnediabetes<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.ascensia.no/om-diabetes/diabetesordbok/|tittel=Diabetesordbok|besøksdato=2022-08-11|dato=u.d.|forlag=Ascensia}}</ref>
 | symptomer      = Hyppig vannlating, økt mengde urin ([[polyuri]]), økt tørste ([[polydipsi]]), økt sult ([[hyperfagi]]), vekttap, tåkesyn, tretthet og nedsatt allmenntilstand, [[acetonemi]], sengevæting hos barn som tidligere ikke har tisset i sengen om natten, tilbakevendende hudinfeksjoner
 | komplikasjoner = [[Diabetisk ketoacidose]], Hyperosmolar hyperglykemi, [[Acetonemi]], [[Hjerte- og karsykdommer]], [[Diabetisk retinopati]], [[Diabetisk nefropati]], [[Diabetisk nevropati]], [[Søvnapné]], [[Urinveisinfeksjon]], [[Periodontitt]], [[Gastroparese]], [[Depresjon]]
 | årsaker        = Delvis eller absolutt [[insulin]]mangel
 | diagnostisering= Blodsukker, [[HbA1c]], [[glukosebelastningsprøve]]
 | forebygging    = Ingen kjent måte å forebygge<ref name=":5"/>
 | behandling     = [[Insulin]]behandling resten av livet<ref>Vaaler mfl, s. 39</ref>
 | prognose       = Rundt 50 % utvikler komplikasjoner i løpet av livet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Diabetes Mellitus Type 1|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK507713/|utgiver=StatPearls Publishing|oppslagsverk=StatPearls|dato=2022|besøksdato=2022-11-02|pmid=29939535|fornavn=Jessica|etternavn=Lucier}}</ref> <br/> I Norge hadde personer som fikk sykdommen før 15 års alder en totaldødelighetsrate i de neste 15—20 årene som var 3,6 ganger høyere enn i den generelle befolkningen.<ref name=":24"/>
 | MedlinePlus = 000305
}}

'''Diabetes type 1''', også kjent som '''insulinavhengig diabetes''' eller '''barnediabetes''', er en [[kronisk sykdom|sykdom]] som skyldes at [[bukspyttkjertel]]en gradvis slutter å produsere [[insulin]]. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin i forhold til mengden [[karbohydrat]]er som spises, stiger [[blodsukker]]et, som så forårsaker symptomene på sykdommen.

Sykdommen oppstår ofte akutt, med tydelige [[symptom]]er som tørste, hyppig vannlating, vekttap, tåkesyn og lite energi. Grunnen til at diabetes type 1 oppstår er per 2023 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning (for eksempel eksponering for ulike virussykdommer<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Viral infections in type 1 diabetes mellitus--why the β cells?|publikasjon=Nature Reviews. Endocrinology|doi=10.1038/nrendo.2016.30|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27020257/|dato=2016-03-29|fornavn=Anne|etternavn=Op de Beeck|etternavn2=Eizirik|fornavn2=Decio L.|serie=5|bind=12|sider=263–273|issn=1759-5037|pmc=5348720|pmid=27020257|besøksdato=2022-12-22}}</ref>) spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Det finnes i 2023 ingen kjent måte å forebygge diabetes type 1.

Diabetes type 1 kan helbredes ved transplantasjon av en ny bukspyttkjertel, men siden dette er en vanskelig operasjon som fører til behov for livslang behandling med [[Immundempende midler|immundempende legemidler]], er dette svært uvanlig. Personer som får diagnostisert diabetes type 1 lever med sykdommen resten av livet. Ubehandlet diabetes type 1 er dødelig og dårlig behandling fører til langtidskomplikasjoner. Korrekt behandling av diabetes type 1 kan likevel minimere symptomene og eventuelle skadevirkninger betydelig.

Mellom 5 og 10 % av alle med [[diabetes]] har type 1. Det er varierende estimater for hvor mange som har diabetes globalt. WHO oppgir at rundt 9 millioner hadde diabetes type 1 i 2017, andre kilder oppgir mellom 20 og 40 millioner. I Norge hadde rundt {{formatnum:23000}} diabetes type 1 i 2020. Det er ofte flere tilfeller av diabetes type 1 i land lenger borte fra [[ekvator]], sammenlignet med land nær ekvator. Diabetes type 1 oppstår vanligvis hos barn og unge voksne.

== Etymologi ==
Diabetes kommer av det [[gammelgresk|greske]] ordet ''diabainein'' ([[gammelgresk]]: ''διαβαίνω''), som betyr å renne igjennom, og ''mellitus'' fra latin, som betyr (honning-) søt.<ref name=":4"/> Navnet diabetes mellitus viser til at sykdommen vil føre til stor mengde søtlig urin på grunn av sukker i urinen (glukosuri), dersom den ikke blir behandlet. Sukker i urinen var det viktigste kjennetegnet ved sykdommen i lang tid, før det ble mulig å måle blodsukkeret.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=diabetes type 1|url=http://sml.snl.no/diabetes_type_1|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2022-05-19|besøksdato=2022-08-14|språk=nb|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Åsvold}}</ref>

== Symptomer ==
Symptomer på diabetes type 1 oppstår ofte akutt, vanligvis i barndommen eller ungdomsårene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.niddk.nih.gov/health-information/diabetes/overview/symptoms-causes|tittel=Symptoms & Causes of Diabetes {{!}} NIDDK|besøksdato=2022-08-09|språk=en-US|verk=National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases}}</ref> Ofte kommer diabetes type 1 i begynnelsen av [[pubertet]]en, hos jenter i 10–12 års alderen, og hos gutter mellom 12–14 år.<ref name=":17"/> Diabetes type 1 kan likevel oppstå når som helst i løpet av livet.<ref>Brønstad mfl, s. 392</ref> Sykdommen oppdages ofte fort, fordi symptomene er tydelige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/livsstil/mange-har-diabetes-uten-a-vite-det-1.7874936|tittel=Mange har diabetes uten å vite det|besøksdato=2022-08-10|dato=2011-11-14|fornavn=Tuva|etternavn=Jorfald|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det tydeligste symptomet på diabetes type 1 er svært høyt blodsukker. Typiske tegn som pasienten oppdager selv er nedsatt allmenntilstand, tørste, økt vannlating og vekttap.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-type-1/type-1-diabetes/|tittel=Diabetes type 1|besøksdato=2022-08-09|dato=2022-03-18|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> Barn kan også oppleve økt appetitt, tåkesyn, sengevæting, tilbakevendende hudinfeksjoner og irritabilitet.<ref name=":1"/> Voksne som får diabetes type 1 har ofte mer varierte symptomer som kommer gradvis over lengre tid.

Symptomer på høyt blodsukker over lengre tid er tap av bevissthet, magesmerter og kvalme, hyperventilering eller [[Aceton|acetonlukt]] av pusten.<ref name=":1"/> Høyt blodsukker over lengre tid kan føre til [[diabetisk ketoacidose]] (syreforgiftning),<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Unusual high blood glucose in ketoacidosis as first presentation of type 1 diabetes mellitus|publikasjon=Endocrinology, Diabetes & Metabolism Case Reports|doi=10.1530/EDM-18-0094|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6169544/|dato=2018-09-24|fornavn=Sebastian|etternavn=Hörber|etternavn2=Hudak|fornavn2=Sarah|etternavn3=Kächele|fornavn3=Martin|etternavn4=Overkamp|fornavn4=Dietrich|etternavn5=Fritsche|fornavn5=Andreas|etternavn6=Häring|fornavn6=Hans-Ulrich|etternavn7=Peter|fornavn7=Andreas|etternavn8=Heni|fornavn8=Martin|bind=2018|sider=18–0094|issn=2052-0573|pmc=6169544|pmid=30306778|besøksdato=2022-10-06}}</ref> og sjeldnere, [[diabeteskoma]].<ref>''Sykepleieboken 1'', s. 382</ref><ref name=":21"/> 32&nbsp;% av barn med uoppdaget diabetes type 1 i Norge i 2021 fikk diabetisk ketoacidose.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/2022-10/%C3%85rsrapport%202021%20Barne-%20og%20ungdomsdiabetes.pdf|tittel=Årsrapport 2021|besøksdato=2022-12-29|forfattere=Skrivarhaug, Torild mfl|dato=september 2022|side=3|forlag=Barnediabetesregisteret|sitat=Andelen barn med diabetes ketoacidose ved diagnosetidspunktet har økt fra 28% i 2020 til 32%|arkiv-dato=2022-12-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221229212748/https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/2022-10/%C3%85rsrapport%202021%20Barne-%20og%20ungdomsdiabetes.pdf|url-status=yes}}</ref>

Symptomene på diabetes type 1 kommer som regel først når 80 % av insulinproduksjonen er fraværende.<ref name=":21"/>

== Årsak ==
[[Fil:Journal.pntd.0003044.g005 cropped.jpg|miniatyr|[[Enterovirus]].]]
Diabetes type 1 skyldes at [[bukspyttkjertel]]en produserer for lite insulin. Insulinets oppgave er å flytte glukose fra blodet til cellene. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin til mengden [[karbohydrat]]er som spises, stiger [[blodsukker]]et. Dette fører igjen til sykdommens symptomer.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=diabetes type 1|url=http://sml.snl.no/diabetes_type_1|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2022-05-19|besøksdato=2022-08-09|språk=nb|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Åsvold}}</ref> 

Sykdommen er en [[autoimmun sykdom]], og oppstår på grunn av ødeleggelse av betaceller (β-celler) som finnes i de ''[[langerhanske øyer]]'' i bukspyttkjertelen. Dette er cellene i kroppen som produserer insulin. Uten insulin er ikke kroppen i stand til å reagere effektivt på økninger i blodsukkeret, og diabetikere kan oppleve vedvarende [[hyperglykemi]]. I 70–90 % av tilfellene blir beta-celler ødelagt av kroppens eget [[immunforsvar]]. [[T-celle]]r i kroppen angriper feilaktig betacellene i bukspyttkjertelen. For at T-celler ikke skal angripe friske celler i kroppen, er de regulert av T-regulatorceller.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Regulatory T cells (TREG) and their roles in immune system with respect to immunopathological disorders|publikasjon=Acta Medica (Hradec Kralove)|doi=10.14712/18059694.2016.63|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20672742/|dato=2010|fornavn=Katerina|etternavn=Kondĕlková|etternavn2=Vokurková|fornavn2=Doris|etternavn3=Krejsek|fornavn3=Jan|etternavn4=Borská|fornavn4=Lenka|etternavn5=Fiala|fornavn5=Zdenĕk|etternavn6=Ctirad|fornavn6=Andrýs|serie=2|bind=53|sider=73–77|issn=1211-4286|pmid=20672742|besøksdato=2022-12-22}}</ref> Disse cellene har vært mindre aktive hos noen personer med diabetes type 1.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Type 1 diabetes immunotherapy using polyclonal regulatory T cells|publikasjon=Science Translational Medicine|doi=10.1126/scitranslmed.aad4134|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26606968/|dato=2015-11-25|fornavn=Jeffrey A.|etternavn=Bluestone|etternavn2=Buckner|fornavn2=Jane H.|etternavn3=Fitch|fornavn3=Mark|etternavn4=Gitelman|fornavn4=Stephen E.|etternavn5=Gupta|fornavn5=Shipra|etternavn6=Hellerstein|fornavn6=Marc K.|etternavn7=Herold|fornavn7=Kevan C.|etternavn8=Lares|fornavn8=Angela|etternavn9=Lee|fornavn9=Michael R.|serie=315|bind=7|sider=315ra189|issn=1946-6242|pmc=4729454|pmid=26606968|besøksdato=2022-12-17}}</ref>

Diabetes type 1 kan være arvelig, i kombinasjon med andre faktorer. Det er mulig å teste en persons disposisjon for sykdommen gjennom en blodprøve som måler antistoff.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Genetisk og immunologisk risiko for type 1-diabetes – erfaringer fra en intervensjonsstudie|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2000/09/tema/genetisk-og-immunologisk-risiko-type-1-diabetes-erfaringer-fra-en-intervensjonsstudie|dato=2000-09-30|fornavn=Dag E.|etternavn=Undlien*|etternavn2=Joner|fornavn2=Geir|etternavn3=Dahl-Jørgensen|fornavn3=Knut|etternavn4=Rønningen|fornavn4=Kjersti Skjold|etternavn5=Nicol-Smith|fornavn5=Louise|etternavn6=Torjesen|fornavn6=Peter A.|etternavn7=Søvik|fornavn7=Oddmund|etternavn8=Barnediabetes|fornavn8=Norsk studiegruppe for|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2022-09-29}}</ref> Et barn av en mann med diabetes type 1 har 6 % sjanse for å utvikle sykdommen. Dersom det er moren som har diabetes type 1, er risikoen lavere. Søsken av personer med diabetes type 1 har 7 % risiko for å utvikle sykdommen før de fyller 50.{{Sfn|Christophersen|2018|s=27}} Noen genetiske varianter gir økt risiko for å utvikle diabetes type 1. De viktigste variantene befinner seg på gener som koder for [[Vevstypeantigen|HLA-molekyler]] (humane leukocytt-antigener) på overflaten av [[Hvit blodcelle|leukocytter]] (hvite blodceller). Molekylene er viktige for at immunsystemet klarer å oppdage og bekjempe virus og bakterier. De fleste med de genetiske variantene utvikler ikke diabetes type 1. Derfor spiller i tillegg andre faktorer en rolle for at sykdommen skal utvikles. Per 2022 finnes det lite kunnskap om disse faktorene, men én hypotese er at enkelte virusinfeksjoner, de såkalte [[enterovirus]], kan utløse en immunreaksjon som fører til diabetes type 1 hos arvelig disponerte personer.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=diabetes type 1|url=http://sml.snl.no/diabetes_type_1|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2022-05-19|besøksdato=2022-09-29|språk=nb|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Åsvold}}</ref>

Forskere i [[DiVid-studien]], som inkluderte leger fra Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og USA, gjorde funn av enterovirus i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen hos pasienter med nyoppdaget diabetes 1. Viruset finnes normalt i tarm- eller luftveiene.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/partner-sykdommer-universitetet-i-oslo/virus-mulig-arsak-til-type-1-diabetes/527821|tittel=Virus mulig årsak til type 1 diabetes|besøksdato=2022-08-12|forfattere=Olafsen, Thomas|dato=2014-11-27|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=forskning.no|forlag=Universitetet i Oslo}}</ref> Studien undersøker om diabetes type 1 skyldes enterovirus som setter i gang en autoimmun reaksjon mot betacellene i bukspyttkjertelen. Seks personer fra 24 til 35 år med nyoppdaget diabetes type 1, tre menn og tre kvinner, ble undersøkt i studien, i tillegg til en kontrollgruppe på ni personer (organgivere) uten diabetes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/mer/nyheter-om-diabetes/2016/virusfunn-gir-grunn-til-optimisme/|tittel=Virusfunn gir optimisme|besøksdato=2022-08-12|dato=2021-12-7|fornavn=Turid G.|etternavn=Spilling|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref> Samtlige av personene med nyoppdaget diabetes hadde enterovirus i betacellene. I kontrollgruppen ble det funnet hos to av personene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/mer/nyheter-om-diabetes/2016/virusfunn-gir-grunn-til-optimisme/|tittel=Virusfunn gir optimisme|besøksdato=2022-08-12|dato=2021-12-7|fornavn=Turid G.|etternavn=Spilling|språk=no|verk=www.diabetes.no|sitat=Resultatet viste at samtlige av personene med nyoppdaget diabetes hadde enterovirus i betacellene. Virusene som ble funnet hører alle til samme virusfamilie. I kontrollgruppen ble det funnet hos to av personene.}}</ref>

Det er per 2022 ikke kjent hvorfor immunforsvaret angriper friske celler i kroppen, men det forskes på flere teorier.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Type 1 diabetes|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(18)31320-5|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0140673618313205|dato=2018-06-01|fornavn=Linda A|etternavn=DiMeglio|etternavn2=Evans-Molina|fornavn2=Carmella|etternavn3=Oram|fornavn3=Richard A|serie=10138|språk=en|bind=391|sider=2449–2462|besøksdato=2023-01-08}}</ref>

Noen medisiner kan redusere insulinproduksjonen eller skade beta-celler. Dette kan føre til sykdom som minner om diabetes type 1. Det [[Antivirale midler|antivirale legemiddelet]] didanosin fører til bukspyttkjertelbetennelse hos 5–10 % av de som tar det. I noen tilfeller fører det til varig skade på beta-cellene. Tilsvarende opplever rundt 5 % av de som tar legemiddelet pentamidin, ødeleggelse av beta-cellene og diabetes.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Medication‐induced diabetes mellitus|publikasjon=Pediatric Diabetes|doi=10.1111/pedi.12406|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/pedi.12406|dato=2016-09-01|fornavn=David R.|etternavn=Repaske|serie=6|språk=en|bind=17|sider=392–397|issn=1399-543X|besøksdato=2022-09-04}}</ref> [[Statiner]], som brukes for å redusere innholdet av [[kolesterol]] i blodet, kan øke risikoen for å utvikle diabetes type 1- og 2.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Behandling med statiner|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.12.0825|url=https://tidsskriftet.no/2013/06/legemidler-i-praksis/behandling-med-statiner|dato=2013-06-25|fornavn=Martin Prøven|etternavn=Bogsrud|etternavn2=Reikvam|fornavn2=Åsmund|etternavn3=Retterstøl|fornavn3=Kjetil|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2022-09-04}}</ref>

Det finnes per 2022 ingen kjent måte å forebygge eller unngå diabetes type 1.<ref name=":5"/>

== Utredning ==
Diabetes type 1 [[diagnose]]res gjennom blodsukker, og [[Hemoglobin A1c|HbA1c]]. Sykdommen blir ofte diagnostisert gjennom blodprøve med (ikke-fastende) plasmaglukose ≥ 11 mmol/l. De fleste er relativt akutt dårlig når de får diagnosen, og har høyt blodsukker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsenorge.no/sykdom/diabetes/diabetes-type-1/|tittel=Diabetes type 1|besøksdato=2022-08-12|dato=2018-11-26|språk=no|verk=www.helsenorge.no|forlag=Helsedirektoratet}}</ref> Diabetes type 1 kan diagnostiseres ved;

* HbA1c ≥48 mmol/mol (≥6,5 %),<ref>Vaaler mfl, s. 34</ref> eller
* fastende glukose i plasma ≥7,0 mmol/L,<ref name=":8"/> og/eller
* glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en [[glukosebelastningsprøve]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021093048518|tittel=Endokrinologi|etternavn=Løvås|fornavn=Kristian|etternavn2=Husebye|fornavn2=Eystein|forlag=Gyldendal akademisk|isbn=9788205502222|utgivelsessted=no|side=49|utgivelsesår=2017}}</ref>

Fra 2012 anbefalte [[Helsedirektoratet]] at HbA1c benyttes for å diagnostisere diabetes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/diagnostikk-av-diabetes-risikovurdering-og-oppfolging-av-personer-med-hoy-risiko-for-a-utvikle-diabetes/diagnostiske-kriterier-for-diabetes/blodproven-hba1c-som-diagnostikum-for-diabetes-brev-2012.pdf/_/attachment/inline/fa34811d-a683-4b35-887d-a009e0def875:5185c506ef7c21f4390ada9fb536ef1efded8bd7/blodproven-hba1c-som-diagnostikum-for-diabetes-brev-2012.pdf|tittel=HbA1c som diagnostikum for diabetes|besøksdato=2023-01-08|dato=2012-09-06|forlag=Helsedirektoratet|sitat=}}</ref>

== Behandling ==
[[Fil:Insulin Application.jpg|miniatyr|Syntetisk insulin injiseres subkutant med [[insulinpenn]].{{Foto|Mr Hyde}}]]
Diabetes type 1 er en [[kronisk sykdom]] som må behandles hver dag, døgnet rundt, resten av livet.<ref>Borthen, s. 12</ref> Behandlingen av diabetes type 1 går ut på å regulere blodsukkeret til tilnærmet normale verdier. Sykdommen behandles oftest med syntetisk [[insulin]], som injiseres under huden ([[Subkutan terapi|subkutant]]). Syntetisk insulin finnes i to hovedtyper; hurtigvirkende (bolus / måltidsinsulin) og langtidsvirkende (basal).<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/behandling/insulin/|tittel=Hvilke typer insulin finnes?|besøksdato=2022-08-14|dato=2022-04-28|språk=no|verk=www.diabetes.no|sitat=Vi skiller mellom to hovedtyper insulin: langtidsvirkende (basal) og hurtigvirkende (bolus).}}</ref> Langtidsvirkende insulin dekker kroppens basalbehov gjennom døgnet,{{Sfn|Christophersen|2018|s=57}} mens hurtigvirkende insulin dekker insulinbehovet før måltidene, eller for å korrigere høyt blodsukker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-2/behandling/insulinbehandling-og-type-2/|tittel=Behandling med insulin|besøksdato=2022-08-09|dato=2021-03-11|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref> Valg av insulintyper, dosering og doseringstidspunkter med langtidsvirkende insulin bør gjøres av diabetesspesialister, ofte diabetessykepleiere eller [[indremedisin]]ere ([[endokrinolog]]er). Personer med diabetes type 1 må videre regulere hvor mye hurtigvirkende insulin som trengs til hvert måltid selv.{{Sfn|Christophersen|2018|s=52}}

=== Blodsukkermåling ===
Blodsukker måles ofte i millimol glukose (druesukker) per liter blod, forkortet mmol/l.{{Sfn|Christophersen|2018|s=20}} I USA og enkelte andre plasser, benyttes måleenheten milligram glukose per liter blod, forkortet mg/dl. Personer med diabetes type 1 blir ofte anbefalt å holde blodsukkeret mellom 4 og 7 mmol/l, og minst mulig over 10 mmol/l.<ref>Borthen, s. 16</ref>

For å måle blodsukkernivået, brukes et [[blodsukkerapparat]]. Apparatet måler vanligvis blodet gjennom teststrimler, som festes til apparatet og brukes én gang. Teststrimmelen suger blodet opp. Noen apparat benytter testkassetter, med flere strimler på et bånd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.accu-chek.no/blodsukkerapparat/mobile|tittel=Accu-Chek Mobile|besøksdato=2022-10-04|dato=u.d.|språk=no-NO|verk=Accu-Chek}}</ref> De fleste blodsukkerapparat er billige eller gratis.{{Sfn|Christophersen|2018|s=121}} Utstyret som trengs til hver måling (teststrimler, nåler og lignende) koster ofte mye.

<gallery mode="packed" heights="150">
Fil:Accu-Chek Aviva 2.jpg|F.v: Måleapparat, teststrimler, lansettrommel og fingerstikker.{{Foto|Animagus}}
Fil:Autolanceta.jpg|Nålen i fingerstikkeren byttes ved behov. Stikkeren på bildet har kun én nål som må byttes mellom hvert stikk.
Fil:Testing Blood Sugar Levels.jpg|Fingeren stikkes.{{Foto|Reversing Your Diabetes Today}}
Fil:Blood Glucose Testing - Kolkata 2011-07-25 3981.JPG|Blodet suges opp i teststrimmelen, resultatet vises.{{Foto|Biswarup Ganguly}}
</gallery>

=== Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM) ===
[[Fil:A dexcom g6 glucose monitor (52075092685).jpg|miniatyr|En [[Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM)|kontinuerlig vevsglukosemåler]] festes på huden og måler glukoseverdien i vevet under huden.{{Foto|Geo Swan}}]]
En [[Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM)|kontinuerlig vevsglukosemåler]] (forkortet CGM) måler glukoseverdien i vevet under huden, og sender verdien over til en mottaker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/behandling/insulinpumper-og-sensorer/|tittel=Insulinpumper og sensorer|besøksdato=2022-08-22|dato=2022-04-25|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref> Sensoren reduserer antallet ganger personer med diabetes type 1 må stikke seg i fingeren for å måle blodsukkeret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabeteseducatorscalgary.ca/devices/continuous-glucose-monitors/the-basics-of-cgm.html|tittel=The Basics of Continuous Glucose Monitoring (CGM) – Diabetes Educators Calgary|besøksdato=2022-08-22|verk=www.diabeteseducatorscalgary.ca}}</ref> En CGM kan ha noe forsinket respons, opptil ti minutter, i såkalt lag-time.<ref>Hanås, s. 100</ref> Dette betyr at resultatet som vises etter en måling er slik blodsukkeret hos brukeren var for rundt 10–12 minutter siden.<ref>Borthen, s. 23</ref> En del sensorer kan varsle med alarmer når blodsukkeret blir for høyt eller lavt.{{Sfn|Christophersen|2018|s=124}}

I Norge vurderes de fleste med diabetes type 1 for å få kontinuerlig vevsglukosemåler. Helsedirektoratet trekker frem at bruk av CGM i betydelig grad reduserer risikoen for alvorlige hypoglykemier, har god nøyaktighet og er lette å bruke for de fleste. Direktoratet trekkes også frem at en kontinuerlig vevsglukosemåler gir et mer komplett bilde av glukosen i blodet over tid enn måling gjennom fingerstikk, som igjen gjør det lettere å ta fornuftige behandlingsvalg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/behandling-med-blodsukkersenkende-legemidler-ved-diabetes/insulinbehandling-og-behandlingsmal-ved-diabetes-type-1/egenmaling-av-blodsukker-og-bruk-av-kontinuerlig-vevsglukosemaling-ved-diabetes-type-1|tittel=Egenmåling av blodsukker og bruk av kontinuerlig vevsglukosemåling ved diabetes type 1|besøksdato=2022-08-22|dato=2022-08-09|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref> Sensorer kan likevel i noen tilfeller være negativt, spesielt fordi diabetikeren får enkel tilgang til å sjekke blodsukkeret og dermed risikerer at tankene hele tiden går mot å måle blodsukkeret.{{Sfn|Christophersen|2018|s=125}}

=== Blodsukkeradministrering ===
Personer med diabetes type 1 må ha insulin tilført kunstig. Et viktig problem er å velge rett dose til rett tid. Der pasienten selv må velge rett dose insulin for et måltid, kan det oppstå enten for lavt blodsukker ([[hypoglykemi]]) eller for høyt blodsukker ([[hyperglykemi]]).

''Hypoglykemi'', ofte kalt føling, oppstår når blodsukkeret blir for lavt. Det skilles mellom mild, moderat og alvorlig føling.<ref>''Klinisk sykepleie 1'', s. 536</ref> Ved mild føling, klarer diabetikeren selv å øke blodsukkeret gjennom tilførsel av mat, før det synker til nivåer som kan forårsake bevisstløshet. Mild føling forekommer hyppig blant diabetes type-1 pasienter, og er ansett som nesten umulig å unngå når man bruker insulin, selv om en har et velregulert blodsukker.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hypoglykemi – en fryktet komplikasjon ved diabetes|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2000/08/tema/hypoglykemi-en-fryktet-komplikasjon-ved-diabetes|dato=2000-08-30|fornavn=Marit|etternavn=Bjørgaas|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2022-09-25}}</ref> Alvorlig hypoglykemi oppstår med blodsukker lavere enn 2,8 mmol/l. Hypoglykemi kan blant annet oppstå av at diabetikeren feilberegner insulindosen, og injiserer for mye insulin i forhold til mengden karbohydrater,<ref>{{Kilde www|url=https://www.merckmanuals.com/home/hormonal-and-metabolic-disorders/diabetes-mellitus-dm-and-disorders-of-blood-sugar-metabolism/hypoglycemia|tittel=Hypoglycemia – Hormonal and Metabolic Disorders|besøksdato=2022-09-25|dato=september 2022|språk=en-US|verk=Merck Manuals Consumer Version}}</ref> det går for lang tid mellom måltid eller at man hopper over måltid,<ref>{{Kilde www|url=https://health.clevelandclinic.org/how-to-monitor-your-diabetes-when-youre-not-eating-well/|tittel=The Dangers of Skipping Meals With Diabetes|besøksdato=2022-09-25|dato=2021-03-09|språk=en-US|verk=Cleveland Clinic}}</ref> eller på grunn av aktivitet som senker blodsukkeret.<ref>{{Kilde www|url=https://diabetes.org/healthy-living/fitness/getting-started-safely/blood-glucose-and-exercise|tittel=Blood Sugar and Exercise {{!}} ADA|besøksdato=2022-09-25|verk=diabetes.org}}</ref> Selv ved velregulert diabetes type 1, er det vanlig med rundt to ukentlige tilfeller av hypoglykemi som krever resolutt handling.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Self-reported non-severe hypoglycaemic events in Europe|publikasjon=Diabetic Medicine: A Journal of the British Diabetic Association|doi=10.1111/dme.12261|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23796113/|dato=2014|fornavn=C. G.|etternavn=Östenson|etternavn2=Geelhoed-Duijvestijn|fornavn2=P.|etternavn3=Lahtela|fornavn3=J.|etternavn4=Weitgasser|fornavn4=R.|etternavn5=Markert Jensen|fornavn5=M.|etternavn6=Pedersen-Bjergaard|fornavn6=U.|serie=1|bind=31|sider=92–101|issn=1464-5491|pmc=4232857|pmid=23796113|besøksdato=2022-10-05}}</ref><ref>Vaaler mfl, s. 119</ref>

Motsatt oppstår ''hyperglykemi'' når blodsukkeret blir for høyt, over 10 mmol/l over lengre tid.<ref>{{Kilde www|url=https://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/endokrine_kjertler/diabetes_mellitus/hyperglykemisk_ketoacidose|tittel=Hyperglykemisk ketoacidose|besøksdato=2022-09-25|verk=lvh.no}}</ref> Hyperglykemi kan oppstå også blant ikke-diabetikere, blant annet grunnet infeksjoner og [[cushings sykdom]], men hos diabetes type-1 pasienter er de vanlige årsakene å injisere for lite insulin i forbindelse med et måltid, eller å glemme en basal- eller bolus dose.

De akutte symptomene ved høyt blodsukker er ofte tørste og hyppig vannlating.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-type-1/hoyt-blodsukker-hyperglykemi-ved-type-1-diabetes/|tittel=Høyt blodsukker (hyperglykemi) ved diabetes type 1|besøksdato=2022-09-25|dato=2020-12-08|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> Hyperglykemi over lengre tid kan føre til tap av bevissthet, magesmerter og kvalme, hyperventilering eller acetonlukt (lukt av neglelakkfjerner) av pusten.<ref name=":1"/> Lite insulin for å ta karbohydrater inn i cellene, gjør at kroppen forbrenner fett i stedet for karbohydrater, og blodsukkeret stiger. Fettforbrenning fører til dannelse av [[keton]]er, og dette gjør at blodet blir [[Syre|surt]]. Blodsukker over 18 mmol/l, fører til dannelse av ketoner i blodet,<ref name=":25"/> som ubehandlet forårsaker diabetisk ketoacidose (syreforgiftning).<ref>Vaaler mfl, s. 132</ref> Hyperglykemi over lengre tid med blodsukker over 11 mmol/l. kan også føre til diabetisk ketoacidose.<ref>''Sykepleieboken 1'', s. 380</ref> Ubehandlet syreforgiftning kan føre til [[diabeteskoma]], senere død.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/behandling/blodsukker/hoyt-blodsukker-hyperglykemi/|tittel=Høyt blodsukker (hyperglykemi)|besøksdato=2022-08-09|dato=2022-03-25|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref> Ved hyperglykemi må diabetikere injisere en korreksjonsdose med insulin, for å unngå ketoacidose, i tillegg til å forebygge diabetes-komplikasjoner senere i livet. En vanlig huskeregel er at det trengs en korreksjonsdose på 0,1 enhet insulin per kilo kroppsvekt for blodsukker over 18 mmol/l.<ref name=":25"/>

Blodsukker over 10 mmol/l, fører til at det skilles ut sukker i urinen.{{Sfn|Christophersen|2018|s=23}} Tilstanden kalles [[glykosuri]], og skyldes at nyrene ikke klarer å ta opp mer sukker, en grenseverdi kjent som [[nyreterskel]]en.<ref>Hanås, s. 24</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=nyreterskel|url=http://sml.snl.no/nyreterskel|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2022-04-19|besøksdato=2022-09-29|språk=nb|fornavn=Ingrid|etternavn=Os}}</ref> Glukose som skal skylles ut i urinen trekker med seg vann, osmotisk diurese, og fører til økt urinmengde, kjent som [[polyuri]].<ref name=":22"/>

==== Insulindose-vurdering ====
Regulering av blodsukker til måltider er komplisert fordi sammensetningen av maten påvirker hvor raskt den absorberes i tarmene. [[Glykemisk indeks]] er et tall som forteller hvor mye blodsukkeret stiger av mat som inneholder [[Karbohydrat|karbohydrater]] ([[glukose]], [[stivelse]], med mer).<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-generelt/glykemisk-indeks/|tittel=Glykemisk indeks|besøksdato=2022-12-17|forfattere=Kvam, Merethe|dato=2021-08-10|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> En matvare har høy glykemisk indeks når [[Blodsukker|blodsukkeret]] stiger mye i løpet av de første to timene etter måltidet. En matvare som fører til at blodsukkeret stiger lite har lav glykemisk indeks. Dersom GI-indeksen er 0, gir måltidet ikke noe blodsukkerstigning. GI-indeks på 100 tilsvarer effekten av ren glukose.{{Sfn|Christophersen|2018|s=185}}

Karbohydrater fra noen mattyper absorberes (tas opp) raskere eller saktere enn samme mengde karbohydrater fra andre mattyper. [[Fett]] og [[protein]]er forsinker absorpsjonen av karbohydrater som spises samtidig. Insulinbehovet reduseres ved fysisk aktivitet, selv om alle andre faktorer er like. Det er umulig å vite hvor mye og hvilken type insulin som trengs til et bestemt måltid for å oppnå rimelig god blodsukkerkontroll i løpet av en til to timer etter måltidet. Beta-cellene hos ikke-diabetikere regulerer dette automatisk ved kontinuerlig blodsukkermonitorering og justering av insulinfrisettingen. Slike avgjørelser tatt av diabetikere må baseres på veiledning fra leger og sykepleiere, i tillegg til egen erfaring og øvelse.

Noen diabetikere trenger for eksempel mer insulin etter å ha drukket skummet melk, enn mengden de trenger etter å ha inntatt en tilsvarende mengde fett, protein, karbohydrater og væske i annen form. Deres reaksjon på skummet melk kan være annerledes enn på helmelk, som inneholder betydelig mer fett og noe mindre karbohydrater enn skummet melk. Disse reaksjonene varierer også mellom ulike personer med diabetes type 1.

Å la blodsukkeret stige, dog ikke til nivåer som forårsaker akutte hyperglykemiske symptomer, er ikke fornuftig selv for å unngå hypoglykemi (føling). Omfattende langtidsstudier har fastslått at diabeteskomplikasjoner reduseres merkbart, [[Linearitet|lineært]] og konsekvent når blodsukkeret ligger nær det normale over lengre perioder. Kort sagt, hvis en diabetiker regulerer blodsukkeret sitt nøye daglig og unngår høye topper etter måltider, reduseres faren for diabeteskomplikasjoner senere i livet.<ref>Brønstad mfl, s. 393</ref>

Nivået glykosylert hemoglobin A1c (HbA1c) i blodserum kalles ''[[Hemoglobin A1c|langtidsblodsukker]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-generelt/hba1c/|tittel=HbA1c|besøksdato=2022-09-18|dato=2021-04-26|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> Langtidsblodsukkeret fungerer som et tall på gjennomsnittlig blodsukker de siste 8–10 ukene.{{Sfn|Christophersen|2018|s=131}} Langtidsblodsukkeret gir et mål på hvor god insulinbehandlingen er hos personer med diabetes type 1. Normalt HbA1c hos personer uten diabetes er mellom 20 og 42 mmol/l. Personer med diabetes type 1 anbefales et behandlingsmål for HbA1c rundt 53 mmol/l.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/behandling-med-blodsukkersenkende-legemidler-ved-diabetes/insulinbehandling-og-behandlingsmal-ved-diabetes-type-1|tittel=Insulinbehandling og behandlingsmål ved diabetes type 1|besøksdato=2022-10-04|dato=2016-09-14|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref> For eldre på sykehjem, eller andre med reduserte leveutsikter, anbefales ikke en bestemt HbA1c verdi,<ref>Borthen, s. 29</ref> men at diabetikeren er symptomfri for både hypo- og hyperglykemi.<ref>''Klinisk sykepleie 1'', s. 539</ref>

En mer kortsiktig måling som gjelder omtrent 3 uker er fruktosaminnivået, hvor mye sukker som er bundet til proteiner i blodet,<ref>Hanås, s. 116</ref> et mål på tilsvarende glykosylerte proteiner, hovedsakelig ''[[albumin]]'', som har kortere halveringstid i blodet.

=== Insulinpumpe ===
[[Fil:Insulin pump with infusion set.jpg|miniatyr|En [[insulinpumpe]] i 2006. Kateteret er festet subkutant i magen.{{Foto|Mbbradford}}]]

En [[insulinpumpe]] er en liten infusjonspumpe, som brukes av diabetikere for å regulere insulin i kroppen. En insulinpumpe brukes istedenfor å injisere insulin med sprøyte eller [[insulinpenn]]. Den infuserer (sprøyter) insulin gjennom et subkutant [[Kateter (verktøy)|kateter]] i magen.<ref>Hanås, s. 163</ref> Det finnes forskjellige pumper med ulike funksjoner. Noen pumper krever stor regulering av brukeren, mens andre pumper virker i større grad automatisk, og trenger mindre tilsyn av brukeren. Brukeren kan selv regulere hvor mange enheter pumpen skal levere hver gang.

Det er imidlertid noen ulemper med pumpe, blant annet kostnader, faren for [[hypoglykemi]]ske episoder (ofte kalt ''føling)'', kateterproblemer og teknisk svikt. Ved teknisk svikt er faren for å gå tom for insulin og utvikle diabetisk ketoacidose større.<ref>Borthen, s. 39</ref> Hvis det gis for mye insulin, pasienten spiser mer enn vanlig eller er mer aktiv, kan hypoglykemi oppstå. På den annen side, hvis pumpen gir for lite insulin, oppstår [[hyperglykemi]]. Begge tilfeller kan medføre livstruende situasjoner. I tillegg innebærer faste (periodevis utskiftbare) kateter en betydelig risiko for [[infeksjon]] og [[sår]]dannelse. Per 2022 krever insulinpumper vedlikehold og innsats for å fungere korrekt. Noen klarer imidlertid ikke å holde blodsukkeret under rimelig kontroll uten hjelp av insulinpumpe.

=== Remisjonsfasen ===
Mange som blir diagnostisert med diabetes type 1 bevarer noe insulinproduksjon i flere år etter diagnosen.<ref name=":15"/> Det er vanlig at personer med diabetes type 1 opplever en [[Remisjonsfasen|remisjonsfase]], kalt «honeymoon-fase», der bukspyttkjertelen begynner å produsere en stor del av insulinet som kroppen trenger i en periode. Det er svært individuelt hvor lenge remisjonsfasen varer – og om man i det hele tatt opplever den.<ref>Hanås, s. 201</ref> 

=== Problemer ved behandling ===
Mange diabetikere med diabetes type 1 opplever problemer med bruk av insulin i perioder. Det er krevende å velge riktig dose og doseringstidspunkt. Noen måltid med langsomme karbohydrater kan for eksempel kreve at man setter halve dosen med insulin før måltidet, og halve dosen med insulin én time senere, for å unngå full effekt av insulinet før blodsukkeret stiger av karbohydratene som inntas. Noen ganger kan det være vanskelig å finne passende insulinpreparat basert på vurderinger av tid for innsettende effekt, maksimal effekt og varighet av effekten. Pasienter med diabetes type-1 anbefales å holde blodsukkeret mellom 7–10 mmol/l ved treningsstart. Blodsukkeret kan ligge mellom 10–14 mmol/l i starten av treningen, men bør ikke overstige 10 mmol/l over lengre tid under treningen.<ref>Hanås, s. 262</ref> Doser med hurtigvirkende insulin før måltid bør reduseres betydelig rett før trening eller fysisk aktivitet.<ref>Hanås, s. 264</ref>

Blodsukkeret, og effekten av insulin endres ved fysisk aktivitet. Helsedirektoratet forklarer dette slik: «Ved fysisk aktivitet og diabetes type 1 vil respons på blodglukose avhenge av blodglukosenivået i utgangspunktet, av matinntak, treningsintensitet, tid siden siste insulininjeksjon og av type insulin.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/levevaner-ved-diabetes-og-behandling-av-overvekt-og-fedme/fysisk-aktivitet-ved-diabetes-type-1|tittel=Fysisk aktivitet ved diabetes type 1|besøksdato=2022-09-22|dato=2016-09-14|språk=no|verk=Helsedirektoratet|sitat=Ved fysisk aktivitet og diabetes type 1 vil respons på blodglukose avhenge av blodglukosenivået i utgangspunktet, av matinntak, treningsintensitet, tid siden siste insulininjeksjon og av type insulin}}</ref> Kroppen trenger insulin ved fysisk aktivitet, men normalt mindre enn vanlig, kroppen blir mer insulinsensitiv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/livet-med-diabetes-type-1/trening/|tittel=Aktivitet og trening|besøksdato=2022-09-22|dato=2022-03-07|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref> Etter fysisk aktivitet med middels eller høy intensitet bør man derfor beregne 20–30 % mindre insulin før måltider i timene etter trening enn normalt. I noen tilfeller bør basaldosen reduseres med 10–20 % etter trening, dersom treningen har vært hard, over lengre tid eller uregelmessig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/levevaner-ved-diabetes-og-behandling-av-overvekt-og-fedme/fysisk-aktivitet-ved-diabetes-type-1|tittel=Fysisk aktivitet ved diabetes type 1|besøksdato=2022-09-22|dato=2016-09-14|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref>[[Fil:Insulinspritze 2018.jpg|miniatyr|Noen nåler til insulinpenner er svært tynne og bare 4&nbsp;mm lange.{{Foto|VSchagow}}]]
Det har blitt forsøkt å forbedre administrasjonsmåten fordi mange synes sprøytestikk er ubeleilig eller smertefullt. Ett alternativ er [[jet-injeksjon]] uten [[kanyle]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.insujet.hk/no|tittel=Needlle-fritt insulin Jet administrasjonssystem|besøksdato=2022-10-02|dato=u.d.|språk=no|verk=InsuJet|arkiv-dato=2022-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221002121913/https://www.insujet.hk/no|url-status=yes}}</ref> som også brukes ved noen typer av [[Vaksine|vaksinasjoner]]. Noen opplever injeksjonen som mindre smertefull, i mens andre sammenligner den med en vanlig injeksjon.<ref>Hanås, s. 129</ref> Personer som synes sprøytestikk er ubehagelige kan også benytte en [[injeksjonsport]] for å redusere mengden stikk.<ref>Hanås, s. 117</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.co.uk/diabetic-products/iport-injection-port.html|tittel=i-Port Injection Port|besøksdato=2022-12-26|dato=2019-01-15|fornavn=Amar|etternavn=Singh|språk=en-GB|verk=diabetes.co.uk}}</ref>

Siden insulinpenn med skiftbar kanyle (nål) ble tatt i bruk, har nålene blitt mer spesialiserte for å være mindre smertefulle. Noen kanyler er blant annet utstyrte med spesialkutt i selve spissen, som er mer skånsomme å sette i huden. Nåleveggen i de fleste kanyler er svært tynn, slik at det er større hulrom inni nålen. Dette gjør insulinstrømmen raskere. Noen nåler er også belagt med et belegg som gjør innføringen i huden enklere og mer skånsom.<ref>{{Kilde www|url=https://levmeddiabetes.no/2022/06/accu-fine-pennekanyler-skansom-for-huden-din/|tittel=Accu-Fine pennekanyler – skånsom for huden din|besøksdato=2022-10-02|dato=2022-06-05|språk=nb-NO|verk=Lev med diabetes.no}}</ref>

=== Fremtidig behandling ===
Et fremskritt i behandling av diabetes type 1 ville være å unngå periodisk insulinadministrasjon ved å installere en selvregulerende insulinkilde, for eksempel ved bukspyttkjertel- eller beta-celle-transplantasjon. Transplantasjon av en hel bukspyttkjertel som et enkelt organ er teknisk vanskelig og ikke vanlig. Vanligvis transplanteres bukspyttkjertel sammen med [[lever]] eller [[nyre]]r. Det vil også være nødvendig med livslang behandling med immundempende midler etter en slik operasjon, og selv da er det fare for at kroppens immunforsvar angriper den nye bukspyttkjertelen som et fremmedlegeme.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Induction and Immunosuppressive Management of Pancreas Transplant Recipients|publikasjon=Current Pharmaceutical Design|doi=10.2174/1381612826666200430111620|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32351176/|dato=2020|fornavn=Gabriella|etternavn=Amorese|etternavn2=Lombardo|fornavn2=Carlo|etternavn3=Tudisco|fornavn3=Antonella|etternavn4=Iacopi|fornavn4=Sara|etternavn5=Menonna|fornavn5=Francesca|etternavn6=Marchetti|fornavn6=Piero|etternavn7=Vistoli|fornavn7=Fabio|etternavn8=Boggi|fornavn8=Ugo|serie=28|bind=26|sider=3425–3439|issn=1873-4286|pmid=32351176|besøksdato=2022-10-06}}</ref>

Transplantasjon av kun beta-celler er en annen mulighet. I flere år har de fleste forsøk på dette vært mislykkede, men forskere i [[Alberta]] har utviklet teknikker som gir mye høyere sjanse for suksess; omkring 90 % i en forsøksgruppe. Beta-celletransplantasjoner kan i nær fremtid bli mer praktisk og vanlig i bruk. Flere andre metoder enn transplantasjon for automatisk insulintilførsel er på utviklingsstadiet i forskningslaboratorier, men ingen av disse er i 2022 i nærheten av klinisk godkjenning.

I midten av 2022 klarte forskere å utvikle tabletter som gjorde at rotter tok opp insulin på samme måte som ved injeksjon med sprøyte. Rottene tok opp rundt 100 prosent av insulinet fra tablettene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/rotter-tar-opp-insulin-via-tabletter-pa-lik-mate-som-nar-stoffet-blir-sproytet-inn-1.16086910|tittel=Håper denne tabletten skal løse insulinbehovet for diabetikere|besøksdato=2022-09-06|dato=2022-09-05|fornavn=Julie Haugen|etternavn=Egge|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det forskes aktivt på [[Innånding|inhalasjon]] av insulin og andre mulige behandlinger for diabetes type 1.

== Komplikasjoner ==
[[Fil:Diabetes complications.jpg|miniatyr|Diabeteskomplikasjoner, f.v; [[Diabetisk retinopati]], [[Diabetisk nefropati]] og [[Diabetisk nevropati]].]]Ubehandlet diabetes type 1 er dødelig. Dårlig regulering av blodsukkeret kan føre til senskader (diabeteskomplikasjoner).<ref>Borthen, s. 42</ref>

Diabetes type 1 medfører mange komplikasjoner, som kan ramme hele kroppen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.ca/about-diabetes/type-1/complications|tittel=Type 1 complications|besøksdato=2022-09-18|dato=u.d.|språk=en|verk=DiabetesCanadaWebsite}}</ref> I tillegg til de akutte komplikasjonene ved diabetes type 1, resulterer sykdommen til langvarig høyt blodsukker (''hyperglykemi'') i skade på de små blodårene i kroppen (mikrovaskulære senkomplikasjoner).<ref>Hanås, s. 329</ref> Skaden merkes i øynene, nervene og nyrene og forårsaker henholdsvis ''[[diabetisk retinopati]]'',<ref name=":22"/> ''[[diabetisk nefropati]]'' og ''[[diabetisk nevropati]]''.<ref name=":2"/> Langvarig høyt blodsukker fører til at blodårene i [[netthinne]]n blir skjøre.<ref>Brownlee M, Aiello LP, Sun JK, Cooper ME, Feldman EL, Plutzky J, Boulton AJ (2020). "Complications of Diabetes Mellitus". ''Williams Textbook of Endocrinology''. Elsevier. s. 1438–1524.</ref> Studier har vist at av de som har hatt diabetes i mer enn 20 år, vil nesten alle med type 1 og over 77 % av de med type 2, utvikle en viss grad av retinopati.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/rExMEA/ikke-gjoer-samme-feilen-som-meg|tittel=– Ikke gjør samme feilen som meg|besøksdato=2022-10-02|forfattere=Karlsen, Håvard|dato=2022-07-11|språk=nb|verk=www.bt.no|sitat=Samtidig viser studier at av de som har hatt diabetes i mer enn 20 år, vil nesten alle med type 1 og over 77 prosent av de med type 2, utvikle en viss grad av retinopati.}}</ref>

=== Hjerte- og karsystemet ===
Personer med diabetes type 1 har økt risiko for senskader i større blodkar, kalt makrovaskulære komplikasjoner. Dette gir blant annet økt risiko for å utvikle [[hjerte- og karsykdommer]]. Hjerte- og karsykdom utgjør 75–80 % av alle dødsfall ved diabetes.<ref>''Klinisk sykepleie 1'', s. 535</ref> Det anslås at hjerte- og karsykdommer kan forkorte levetiden til en gjennomsnittlig type 1 diabetiker med 8–13 år.<ref name=":2"/> Kvinner med diabetes type 1 har 40 % høyere risiko for død på grunn av komplikasjoner ved diabetes 1, og dobbelt så høy risiko for andre, ikke-dødelige hendelser, knytt til hjerte- og karproblemer sammenlignet med menn som har diabetes 1.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Risk of all-cause mortality and vascular events in women versus men with type 1 diabetes: a systematic review and meta-analysis|publikasjon=The Lancet Diabetes & Endocrinology|doi=10.1016/S2213-8587(14)70248-7|url=https://www.thelancet.com/journals/landia/article/PIIS2213-8587(14)70248-7/abstract|dato=2015-03-01|fornavn=Rachel R.|etternavn=Huxley|etternavn2=Peters|fornavn2=Sanne A. E.|etternavn3=Mishra|fornavn3=Gita D.|etternavn4=Woodward|fornavn4=Mark|serie=3|språk=English|bind=3|sider=198–206|issn=2213-8587|pmid=25660575|besøksdato=2022-08-13|sitat=Women with type 1 diabetes have a roughly 40% greater excess risk of all-cause mortality, and twice the excess risk of fatal and nonfatal vascular events, compared with men with type 1 diabetes.}}</ref> I Norge hadde personer som fikk diabetes type 1 før 15 års alder en totaldødelighetsrate i de neste 15—20 årene som var 3,6 ganger høyere enn i den generelle befolkningen.<ref name=":24"/>

=== Nyrene ===
Personer med diabetes type 1 har økt forekomst av [[urinveisinfeksjon]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Increased Risk of Urinary Tract Calculi Among Patients With Diabetes Mellitus—A Population-based Cohort Study|publikasjon=Urology|doi=10.1016/j.urology.2011.07.1431|url=https://www.goldjournal.net/article/S0090-4295(11)02355-7/abstract|dato=2012-01-01|fornavn=Hsin-Shui|etternavn=Chen|etternavn2=Su|fornavn2=Li-Ting|etternavn3=Lin|fornavn3=Shinn-Zong|etternavn4=Sung|fornavn4=Fung-Chang|etternavn5=Ko|fornavn5=Ming-Chung|etternavn6=Li|fornavn6=Chung-Yi|serie=1|språk=English|bind=79|sider=86–92|issn=0090-4295|besøksdato=2022-09-14}}</ref> [[Blæredysfunksjon]] (ufullstendig blæretømming, sjelden vannlating<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/akuttveileder-i-pediatri/10.nefrologi-og-urologi/10.1-urinveisinfeksjon|tittel=10.1 Urinveisinfeksjon|besøksdato=2022-12-30|språk=no|verk=Helsebiblioteket}}</ref>) er vanligere hos personer med diabetes enn personer uten diabetes på grunn av ''diabetisk nefropati'', en tilstand der nyremembraner er skadet av høye mengder glukose i blodet. Dette fører til høyt blodtrykk, som skader [[nyren]]e ytterligere.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/animasjoner/nyrer-og-urinveier/diabetisk-nefropati/|tittel=Diabetisk nefropati|besøksdato=2022-09-14|dato=2019-03-18|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> Nefropati kan føre til redusert blærefølelse, som kan føre til økt resturin (gjenværende urin i urinblæren etter vannlating). Resturin i blæren utgjør risiko for urinveisinfeksjoner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lower Urinary Tract Symptoms in Women with Diabetes Mellitus: A Current Review|publikasjon=Current Urology Reports|doi=10.1007/s11934-014-0440-3|url=https://doi.org/10.1007/s11934-014-0440-3|dato=2014-08-14|fornavn=Rebecca|etternavn=James|etternavn2=Hijaz|fornavn2=Adonis|serie=10|språk=en|bind=15|sider=440|issn=1534-6285|besøksdato=2022-09-14}}</ref>

=== Luftveier ===
Diabetes type 1 kan gi større risiko for [[søvnapné]] (åndedrettstopp over 10 sekunder om natten). Forskere tror det kan ha sammenheng med nedsatt nervefunksjon som påvirker muskulaturen i svelget, og risikoen for at det tetter seg i de øvre luftveiene øker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/livet-med-diabetes-type-1/sovn/|tittel=Søvn|besøksdato=2022-09-19|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref> I en studie publisert av tidsskriftet ''Sleep'' i 2012, ble femti ungdommer med og uten diabetes undersøkt for blant annet søvnapnè.<ref>{{Kilde www|url=http://www.journalsleep.org/ViewAbstract.aspx?pid=28399|tittel=SLEEP – Sleep, Glucose, and Daytime Functioning in Youth with Type 1 Diabetes|besøksdato=2022-09-19|dato=2016-09-26|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2016-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160926002336/http://www.journalsleep.org/ViewAbstract.aspx?pid=28399|url-status=yes}}</ref> Av de som hadde diabetes, hadde én tredjedel av ungdommene søvnapné.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/darlig-nattesovn-pavirker-blodsukkeret/|tittel=Dårlig nattesøvn påvirker blodsukkeret|besøksdato=2022-09-19|dato=2012-01-10|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref>

=== Seksuell funksjon ===
Pasienter med diabetes type 1 kan oppleve [[seksuell dysfunksjon]]. Den er ofte et resultat av fysiske faktorer som nerveskader og dårlig sirkulasjon,<ref>Sykepleieboken 1, s. 703</ref> og psykologiske faktorer som stress og depresjon.<ref name=":12"/> De vanligste seksuelle problemene hos menn med diabetes type 1 er problemer med [[ereksjon]] og [[ejakulasjon]] (utløsning). Blodårene som forsyner penisens ereksjonsvev kan bli harde og trange ved diabetes type 1. Dette forhindrer tilstrekkelig blodtilførsel som kreves for ereksjon. Nerveskader forårsaket av dårlig blodsukkerkontroll kan føre til at [[Sperma|sperm]] (sæd) går inn i blæren i stedet for gjennom penis under ejakulasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lommelegen.no/sex-og-samliv/artikkel/nar-utlosningen-aldri-kommer/72726414|tittel=Når utløsningen aldri kommer|besøksdato=2022-09-14|dato=2020-09-01|fornavn=Sturla|etternavn=Pilskog|språk=no|verk=lommelegen.no}}</ref> Sperm som går inn i blæren kalles retrograd ejakulasjon.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=ejakulasjon|url=http://sml.snl.no/ejakulasjon|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2022-06-13|besøksdato=2022-09-14|språk=nb|fornavn=Berthold|etternavn=Grünfeld}}</ref> Når dette skjer, skylles sæd ut sammen med urinen.

Seksuelle problemer er vanlige hos kvinner som har diabetes type 1, blant annet redusert følelse i kjønnsorganene, tørrhet, vanskeligheter eller manglende evne til å få orgasme, smerter under samleie og redusert [[libido]] (lyst). Diabetes type 1 kan noen ganger redusere [[østrogen]]nivået hos kvinner, som kan påvirke vaginal smøring. Sammenhengen mellom diabetes type 1 og seksuell dysfunksjon hos kvinner er mindre kjent enn sammenhengen hos menn.<ref name=":12"/>

[[P-pille]]r og annen [[prevensjon]] med [[kjønnshormon]] kan påvirke blodsukkeret hos personer med diabetes type 1.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/mer/nyheter-om-diabetes/nyheter-2021/p-piller-kan-pavirke-blodsukkeret/|tittel=– Kvinner med diabetes må få god prevensjonsoppfølging|besøksdato=2022-09-18|dato=2021-02-09|fornavn=Frøy Lode|etternavn=Wiig|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref> Noen kvinner merker også forskjell i blodsukkeret før og under [[menstruasjon]].<ref>Hanås, s. 299</ref> Doseendringer kan bidra til å løse dette.<ref name=":12"/> Kvinner med diabetes type 1 har høyere forekomst av [[polycystisk ovariesyndrom]] (PCOS) enn normalt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=High Prevalence of the Polycystic Ovary Syndrome and Hirsutism in Women with Type 1 Diabetes Mellitus1|publikasjon=The Journal of Clinical Endocrinology &amp; Metabolism|doi=10.1210/jcem.85.11.6931|url=https://doi.org/10.1210/jcem.85.11.6931|dato=2000-11-01|fornavn=Héctor F.|etternavn=Escobar-Morreale|etternavn2=Roldán|fornavn2=Belén|etternavn3=Barrio|fornavn3=Raquel|etternavn4=Alonso|fornavn4=Milagros|etternavn5=Sancho|fornavn5=José|etternavn6=de la Calle|fornavn6=Hermenegildo|etternavn7=GarcÍa-Robles|fornavn7=Rafael|serie=11|bind=85|sider=4182–4187|issn=0021-972X|besøksdato=2022-09-14}}</ref> Årsaken kan være at [[Eggstokk|eggstokkene]] er utsatt for høye insulinkonsentrasjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://academic.oup.com/jcem/article/92/4/1209/2596691|tittel=Hyperandrogenism and Polycystic Ovary Syndrome in Women with Type 1 Diabetes Mellitus|besøksdato=2022-09-14|dato=2007-04-01|verk=academic.oup.com|doi=10.1210/jc.2006-2641}}</ref>

=== Autoimmune sykdommer ===
Pasienter med autoimmune sykdommer har en høy [[prevalens]] for å utvikle andre autoimmune sykdommer.<ref>{{Kilde www|url=https://medlineplus.gov/autoimmunediseases.html|tittel=Autoimmune Diseases|besøksdato=2022-09-14|dato=u.d.|verk=medlineplus.gov|sitat=And if you have one autoimmune disease, you are more likely to get another.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2013/12/10/autoimmune-sykdommer-og-framtidig-forskning/|tittel=Autoimmune sykdommer og framtidig forskning|besøksdato=2022-09-14|dato=2013-12-10|fornavn=Tove|etternavn=Stenersen|etternavn2=|språk=no|verk=Dagsavisen|sitat=Mange autoimmune sykdommer ligner på hverandre, og hvis du først har én autoimmun sykdom er det økt sannsynlighet for å få en til.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/behandling/folgesykdommer/|tittel=Følgesykdommer|besøksdato=2022-09-14|dato=2022-03-07|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref> Personer med diabetes type 1 har spesielt økt risiko for å utvikle skjoldbruskkjertelproblemer. Rundt 20 % av personer med diabetes type 1 har ''[[hypotyreose]]'' (lavt stoffskifte) eller ''[[hyperthyreose]]'' (høyt stoffskifte), ofte forårsaket av ''[[Hashimotos sykdom]]'' eller ''[[Graves’ sykdom]]''.<ref name=":13"/><ref name=":14"/> Rundt 2–11 % av personer med diabetes type 1 utvikler [[cøliaki]].<ref>Vaaler mfl, s. 191</ref> De som var yngre når de fikk diabetes-diagnosen, og hvite mennesker, har større sannsynlighet enn andre.<ref name=":13"/> I de fleste tilfeller med cøliaki finnes det ingen fordøyelsessymptomer,<ref name=":3"/> eller symptomene blir feilaktig antatt å skyldes dårlig blodsukkerregulering, [[gastroparese]], eller diabetisk nevropati.<ref name=":3"/> I de fleste tilfeller diagnostiseres cøliaki etter diabetes type 1 er oppdaget hos pasienten. Sammenhengen mellom cøliaki og diabetes type 1 øker risikoen for komplikasjoner, som diabetisk retinopati og dødelighet.

Personer med diabetes type 1 har også økt risiko for ''[[Leddgikt|revmatoid artritt]]'' (leddgikt), ''[[systemisk lupus erythematosus]]'' (lupus), ''[[Magekatarr|autoimmun gastritt]]'' (magekatarr), ''[[pernisiøs anemi]]'', ''[[vitiligo]]'' og ''[[addisons sykdom]]''.<ref name=":14"/> Noen autoimmune sykdommer, gir også større sannsynlighet for at ikke-diabetikere utvikler diabetes type 1.

=== Munn og tannkjøtt ===
[[Fil:Paro1.JPG|miniatyr|Røntgenbilde av periodontitt – tannkjøttbetennelse.]]

Diabetes type 1 kan føre til flere komplikasjoner i tannkjøttet.<ref>Vaaler mfl, s. 203</ref> Dårlig tannhelse hos diabetikere forbindes ofte med dårlig blodsukkerkontroll.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabeteswellness.no/om-diabetes/komplikasjoner-og-folgesykdommer/diabetes-og-tenner|tittel=Diabetes og tenner|besøksdato=2022-09-18|dato=2017-06-12|språk=nb|verk=Diabetes Wellness Norge}}</ref> Tannlegeforeningen sier: «Diabetes kan svekke immunforsvaret, slik at kroppens motstand mot infeksjoner blir svakere. Bakterier og virus kan lettere formere seg, og blant annet forårsake betennelse i tannkjøttet. Hvis betennelsen blir varig, kan tennenes festeapparat svekkes og tennene kan løsne.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.tannlegeforeningen.no/download/18.2f78fade16d6d345dff33f2/1569590439727/Diabetes%20og%20munnhelse%20Pasient.pdf|tittel=Diabetes og tenner|besøksdato=2022-09-18|dato=u.d.|forlag=tannlegeforeningen.no}}</ref> Økt polydipsi (tørste) kombinert med hyppig vannlating, kan føre til munntørrhet. Hyperglykemi reduserer spyttproduksjon og mengden glukose i [[Spytt|spyttet]] øker. Nedsatt spyttproduksjon reduserer spyttets bufferevne, mengden IgA i saliva reduseres og munnslimhinnen smøres dårligere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/for-helsepersonell/diabetesfag/diabetes-og-oral-helse-har-vi-glemt-munnen/|tittel=Diabetes og oral helse: Har vi glemt munnen?|besøksdato=2022-09-18|dato=2021-07-08|fornavn=Kristin M|etternavn=Kolltveit|fornavn2=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref> Spytt nøytraliserer syreangrep mot tennene, og munntørrhet gir derfor større sjanse for hull i tennene. Munntørrhet kombinert med høyt blodsukker øker risikoen for soppinfeksjon i munnen.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/forskning-og-intervju/diabetes-og-munnhelse/?page=2|tittel=Munntørrhet|besøksdato=2022-09-18|dato=2021-12-7|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> Langtidsblodsukker over 7 % (53 mmol/L), gir høyere risiko for ''[[periodontitt]]'' (tannkjøttbetennelse).<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/forskning-og-intervju/diabetes-og-munnhelse/?page=3|tittel=Tannkjøttbetennelse|besøksdato=2022-09-18|dato=2021-12-7|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.christiania-tannlegesenter.no/diabetes-og-tannhelse/|tittel=Diabetes og tannhelse|besøksdato=2022-09-18|dato=2015-08-25|fornavn=|etternavn=|etternavn2=|språk=nb-NO|verk=Christiania Tannlegesenter Oslo}}</ref>

=== Mentale lidelser ===
Rundt 12 % av personer med diabetes type 1 utvikler [[Depresjon|klinisk depresjon]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Epidemiology of depression and diabetes: A systematic review|publikasjon=Journal of Affective Disorders|doi=10.1016/S0165-0327(12)70004-6|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165032712700046|dato=2012-10-01|fornavn=Tapash|etternavn=Roy|etternavn2=Lloyd|fornavn2=Cathy E.|språk=en|bind=142|sider=S8–S21|issn=0165-0327|besøksdato=2022-08-13}}</ref> Noen får også så hemmende angst at de for eksempel unngår vanlige aktiviteter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frisk eller syk?|publikasjon=Diabetes|dato=September 2022|forfattere=Langeland, Ane Wilhelmsen|via=|utgiver=Diabetesforbundet|sider=66|issn=1502-1424}}</ref> Enkelte med diabetes type 1 utvikler i tillegg spiseforstyrrelser.<ref name=":22"/>

== Historie ==
Diabetes ble først beskrevet for over 3500 år siden i Egypt. Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.<ref>{{Kilde bok|tittel=Historien om diabetes 1948-2018|etternavn=Hanssen|fornavn=Kristian F.|år=2018|side=25|sitat=Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.}}</ref>

For rundt 1500 år siden oppdaget indiske leger at urinen hos personer med diabetes smakte søtt. De observerte også at maur samlet seg rundt den søte urinen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/forsiden/vi-feirer-100-ar-med-insulin/fra-antikken-til--oppdagelsen-av-insulin/|tittel=Fra antikken til oppdagelsen av insulin|besøksdato=2023-01-08|dato=2018|fornavn=Lars|etternavn=Krogvold|etternavn2=|etternavn3=|fornavn4=|etternavn4=|fornavn5=|etternavn5=|fornavn6=|etternavn6=|fornavn7=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|fornavn9=|etternavn9=|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref> På starten av 1800-tallet mente engelske leger at sukker fantes i blodet og ble utskilt i urinen. Legene gav sykdommen navnet diabetes mellitus, som kan oversettes som «stor søt vannmengde».<ref name=":9"/> Den franske legen [[Claude Bernard]] beviste i 1844 at mennesker har sukker i blodet, selv når de ikke spiser. Han påviste også at leveren hadde et sukkerlager bestående av glykogen.<ref name=":9" /> I 1911 utviklet den norske legen [[Ivar Christian Bang]] en måte å måle blodsukker hos mennesker. Den danske distriktslegen [[Hans Christian Hagedorn]] og apoteker Normann Jensen videreutviklet målemetoden, som ble en suksess.<ref name=":9" />

[[Fil:Leonard Thomson patient.png|miniatyr|Leonard Thomson, første menneske med diabetes type 1 til å motta insulinbehandling.]]

I 1889 oppdaget de tyske forskerene [[Joseph von Mering]] og [[Oskar Minkowskito]] at når de fjernet bukspyttkjertelen fra en hund, utviklet den symptom på diabetes og døde.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Discovery of Insulin: An Important Milestone in the History of Medicine|publikasjon=Frontiers in Endocrinology|doi=10.3389/fendo.2018.00613|url=https://www.frontiersin.org/article/10.3389/fendo.2018.00613/full|dato=2018-10-23|fornavn=Ignazio|etternavn=Vecchio|etternavn2=Tornali|fornavn2=Cristina|etternavn3=Bragazzi|fornavn3=Nicola Luigi|etternavn4=Martini|fornavn4=Mariano|bind=9|sider=613|issn=1664-2392|besøksdato=2023-01-08}}</ref> Insulin ble første gang isolert av en forskergruppe i [[Toronto]] i 1921.<ref>{{Kilde www|url=https://diabetes.org/blog/history-wonderful-thing-we-call-insulin|tittel=The History of a Wonderful Thing We Call Insulin {{!}} ADA|besøksdato=2023-01-08|dato=2019-07-01|verk=diabetes.org}}</ref> Første behandling av diabetes med insulin skjedde på et sykehus i Toronto den 11. januar 1922, på 14 år gamle [[Leonard Thompson]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The discovery of insulin|publikasjon=Diabetes Epidemiology and Management|doi=10.1016/j.deman.2021.100049|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2666970621000494|dato=2022-01-01|fornavn=P.|etternavn=Diem|etternavn2=Ducluzeau|fornavn2=P. H.|etternavn3=Scheen|fornavn3=A.|språk=en|bind=5|sider=100049|issn=2666-9706|besøksdato=2022-08-23}}</ref> Guttens blodsukker forbedret seg raskt etter første injeksjon, og etter modifiseringer i insulinet, fikk pasienten en ny dose den 23. januar. Etter den andre injeksjonen normaliserte blodsukkeret seg ytterligere.<ref>{{Kilde www|url=http://theconversation.com/the-discovery-of-insulin-a-story-of-monstrous-egos-and-toxic-rivalries-172820|tittel=The discovery of insulin: a story of monstrous egos and toxic rivalries|besøksdato=2022-08-23|dato=2022-01-11|fornavn=Kersten|etternavn=Hall|språk=en|verk=The Conversation}}</ref> For første gang i historien hadde ikke syreforgiftning grunnet diabetes type 1 ført til død.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.org.uk/research/research-impact/insulin|tittel=100 years of insulin|besøksdato=2022-08-23|dato=u.d.|språk=en|verk=Diabetes UK}}</ref>{{Sfn|Christophersen|2018|s=56}} Den 14 år gamle gutten ble skrevet ut av sykehuset, men ble senere innlagt igjen. Gutten hadde fått ny syreforgiftning, siden han ikke ble behandlet med insulin etter utskrivelsen av sykehuset. Etter behandling, fikk gutten foreskrevet fast insulin, men slet med å regulere sykdommen. Han døde 27 år gammel.<ref>{{Kilde www|url=https://sykepleien.no/2022/01/i-ar-er-det-100-ar-siden-leonard-thompson-sto-opp-fra-de-dode|tittel=I år er det 100 år siden Leonard Thompson sto opp fra de døde|besøksdato=2022-08-23|dato=2022-01-23|fornavn=Nina|etternavn=Hernæs|språk=nb|verk=sykepleien.no}}</ref>

Kort tid etter oppdagelsen av insulin, reiste den danske legen [[August S. Krogh]] hjem til Danmark. Hans kone hadde diabetes og fra Toronto hadde han fått rettigheter til å produsere insulin for de nordiske landene.<ref name=":9"/> Han kontaktet Hagedorn, som gikk i gang med å rense en oksebukspyttkjertel for å utvinne insulin. Få måneder etter oppdagelsen av insulin kunne man starte insulinbehandling mot diabetes i Skandinavia. Senere, grunnla Hagedorn Nordisk Insulinlaboratorium (senere [[Novo Nordisk]]),<ref>{{Kilde www|url=https://sykepleien.no/2022/01/forste-dose-insulin-i-norge-ble-gitt-i-1923|tittel=Første dose insulin i Norge ble gitt i 1923|besøksdato=2022-08-23|dato=2022-02-15|fornavn=Nina|etternavn=Hernæs|språk=nb|verk=sykepleien.no}}</ref> i tillegg til Steno Diabetes Senter, som ble et av de fremste diabetessykehusene i Europa. Krogh og Hagedorn sørget for hurtig levering av insulin til Norge. [[Haukeland universitetssykehus|Haukeland sykehus]] behandlet for første gang pasienter med syreforgiftning i juni 1923, med gode resultater.<ref name=":10"/>

Hans Christian Hagedorn lanserte det første langtidsvirkende insulinet i 1936.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4522877/|tittel=A Brief History of the Development of Diabetes Medications|besøksdato=2022-08-23|forfattere=John R. White, Jr.|dato=2014-05-14|forlag=National Libary of Medicine}}</ref> Det var rundt denne tiden det ble klart at det finnes to store grupper diabetes – diabetes type 1 og diabetes type 2.<ref>{{Kilde www|url=https://www.medicalnewstoday.com/articles/317484|tittel=History of diabetes: early science, early treatment, insulin|besøksdato=2022-08-23|forfattere=Higuera, Valencia|dato=2020-06-17|språk=en|verk=www.medicalnewstoday.com|forlag=Medical News Today}}</ref>

I 1954 ble det oppdaget at skader på de små blodårene i øyne, nyrer og nerver hadde sammenheng med diabetes.<ref name=":10"/>

== Diabetes type 1 i Norge ==
I Norge var det rundt {{formatnum:23000}} med diagnostisert diabetes type 1 i 2020,<ref name=":21"/> tilsvarende 0,4 % av befolkningen. Rundt 400 barn- og ungdom under 18 år utvikler sykdommen hvert år. Siden 1970-årene har antallet tilfeller av diabetes type 1 hos barn og ungdom doblet seg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/diabetes/|tittel=Diabetes|besøksdato=2022-08-14|dato=2014-06-30|fornavn=Lars Christian Mørch|etternavn=Stene|fornavn2=Hanne Løvdal|etternavn2=Gulseth|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> I 1973 fikk 19 av {{Formatnum:100000}} norske barn i alderen 0–14 år diabetes type 1. Antall årlige tilfeller økte mellom 1989 og 2009, og har ligget rundt 35 tilfeller per {{Formatnum:100000}} etter dette. Det er betydelige, men uforklarte, geografiske forskjeller i forekomsten av diabetes type 1 i Norge. I 2013 var antall tilfeller dobbelt så høyt i Aust-Agder som i Oslo.<ref name=":18"/> De fleste som får diabetes type 1 i Norge, har visse HLA-typer i kroppen, en variant av et HLA-gen som gir høyere risiko for diabetes type 1.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=HLA-assosierte sykdommer|url=http://sml.snl.no/HLA-assosierte_sykdommer|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2020-03-20|besøksdato=2023-01-04|språk=no|fornavn=Frode|etternavn=Vartdal}}</ref> Rundt 30 % av befolkningen har disse «risikogenene», men bare 3 % utvikler diabetes type 1.<ref name=":17"/>

[[Diabetesforbundet]] er en norsk [[interesseorganisasjon]], stiftet i 1948.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/om-oss/dette-kjemper-vi-for/|tittel=Vårt formål og strategi|besøksdato=2022-09-07|dato=2022-03-07|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref>

=== Behandling ===
I 1960-årene var den vanligste behandlingsformen med insulin hos barn og unge én dose langtidsvirkende insulin om morgenen. Noen ganger også en dose hurtigvirkende insulin, noe som rundt 10 % fikk. I løpet av 1970-årene økte antall daglige injeksjoner med langtidsvirkende insulin fra én til to doser, samtidig som opp til 20 % av pasientene fikk hurtigvirkende insulin. Ti år senere, ble leger klar over at senskader av diabetes, som nyresvikt og blindhet kunne unngås – eller forsinkes – ved bedre blodsukkerregulering. For å få til dette, måtte det settes insulin oftere. I 1984 kom insulinpennen på markedet, og pasientene slapp å bruke glassprøyter som måtte kokes mellom hver gangs bruk. De første insulinpumpene ble kommersielt tilgjengelige på 1980-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.novonordisk.no/about/insulin-100-years.html|tittel=Insulin 100 år|besøksdato=2023-01-04|verk=www.novonordisk.no|arkiv-dato=2023-01-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230104203227/https://www.novonordisk.no/about/insulin-100-years.html|url-status=yes}}</ref>

I 2001 ble insulinpumper brukt av rundt 9 % av barn og unge med diabetes i Norge. Tolv år senere, brukte 32 % ({{Formatnum:5800}}) av alle med diabetes type 1 i Norge insulinpumpe.{{Sfn|Christophersen|2018|s=119}} I 2017 brukte 73 % av barn og ungdom pumpe.<ref>''Historien om diabetes 1948-2018''.; side 52</ref> Tall fra Nasjonalt Diabetesregister i Norge viste at 26–34 % av voksne med diabetes type 1 brukte insulinpumpe i 2022.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Diabetessykepleieres erfaringer med pasientopplæring i insulinpumpebehandling|publikasjon=Norwegian Journal of Clinical Nursing/ Sykepleien Forskning|doi=10.4220/Sykepleienf.2021.87861|url=https://wikipedialibrary.idm.oclc.org/login?auth=production&url=https://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=ccm&AN=156041544&site=eds-live&scope=site|dato=2022-03-30|fornavn=Veronica|etternavn=Sortland|etternavn2=Kasén|fornavn2=Anne|sider=1–15|issn=1890-2936|besøksdato=2022-09-28|url-status=yes}}</ref>

I Norge ble blodprøver for å måle HbA1c tilgjengelig rundt 1980-årene. Frem til 2005 var målverdien for langtidsblodsukkeret (HbA1c) satt til å være lavere enn 7,5 %, med unntak av hos eldre personer, der målverdien var noe høyere. I 2009 senket helsedirektoratet målverdien til lavere enn 7 %, for å ytterligere redusere risikoen for diabeteskomplikasjoner (senskader).<ref>''Historien om diabetes 1948-2018''.; side 10</ref> Endringer gjort i 2016 definerer målverdien for HbA1c til rundt 7 %, tilsvarende 53 mmol/l.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/tema/diabetes/HbA1c-benevning%20-%20Konverteringstabell.pdf/_/attachment/inline/17ec2d14-6348-443b-9b7f-091e4028b2cb:abf78a2316038162eee1a96ed3047beaa0717010/HbA1c-benevning%20-%20Konverteringstabell.pdf|tittel=Tabell som viser HbA1c målt i mmol/mol versus %|besøksdato=2022-08-23|dato=u.d.|forlag=Helsedirektoratet}}</ref> I 2018 hadde 28 % av diabetikere med diabetes type 1 HbA1c under 53 mmol/l.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skde.no/kvalitetsregistre/diabetes_voksne/sykehus?level=H&selected_row=NDV_andel_HbA1C_mindre_eller_lik_53&year=2018|tittel=SKDE – Kvalitetsregistre (Andel med HbA1C ≤ 53 mmol/mol (2021))|besøksdato=2022-09-28|dato=u.d.|verk=www.skde.no|arkiv-dato=2022-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220928180810/https://www.skde.no/kvalitetsregistre/diabetes_voksne/sykehus?level=H&selected_row=NDV_andel_HbA1C_mindre_eller_lik_53&year=2018|url-status=yes}}</ref> Fire år senere, i 2021, hadde andelen økt til 33 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skde.no/kvalitetsregistre/diabetes_voksne/sykehus?level=H&selected_row=NDV_andel_HbA1C_mindre_eller_lik_53&year=2021|tittel=SKDE – Kvalitetsregistre (Andel med HbA1C ≤ 53 mmol/mol (2021))|besøksdato=2022-09-28|dato=u.d.|verk=www.skde.no|arkiv-dato=2022-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220928180810/https://www.skde.no/kvalitetsregistre/diabetes_voksne/sykehus?level=H&selected_row=NDV_andel_HbA1C_mindre_eller_lik_53&year=2021|url-status=yes}}</ref>

Selv om mange ikke når de langsiktige målene for god diabeteskontroll i Norge, forekommer det få alvorlige tilfeller av føling som følge av insulinsjokk. I 2014 rapporterte norske diabetesteam at rundt 10 % av voksne med diabetes type 1 i Norge hadde opplevd én alvorlig hypoglykemi det siste året, men det kan være underrapporteringer, fordi enkelte frykter at alvorlige følinger på grunn av feilbehandling med insulin kan føre til tap av førerretten. I 2001 ble 14 % av barn under 16 år med diabetes type 1 lagt inn på sykehus på grunn av føling, men årene senere har det vært et synkende antall innleggelser. I 2013 ble 5 % av barn under 16 innlagt på grunn av insulinsjokk.{{Sfn|Christophersen|2018|s=148}}

Pasienter med diabetes type 1 følges ofte opp i spesialhelsetjenesten, for eksempel gjennom [[Poliklinikk|medisinsk poliklinikk]].<ref>{{Kilde www|url=https://helse-bergen.no/avdelinger/medisinsk-klinikk/medisinsk-poliklinikk-og-dageining|tittel=Medisinsk poliklinikk og dageining|besøksdato=2022-09-13|dato=u.d.|språk=nn|verk=Helse Bergen}}</ref> Det er vanlig med én til tre konsultasjoner i året.<ref>''Klinisk sykepleie 1'', s. 542</ref> Ved poliklinisk oppfølging av diabetes type 1, vurderes blodglukose eller vevsglukose-registreringen, pasient og diabetessykepleier (eller lege) setter nye mål for behandlingen og pasienten får informasjon og kan stille spørsmål. Noen av tingene som tas opp ved time til poliklinikk er konsekvenser av dårlig blodsukkerregulering, insulinbehov, kostholdsråd, rus, prevensjon, svangerskap, førerkort, tannhelse og ande forhold.<ref name=":11"/> Det blir i tillegg til poliklinisk oppfølging gitt tilbud om opplæring ved lærings- og mestringssenter ved ulike sykehus.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/oppfolging-utredning-og-organisering-av-diabetesomsorgen|tittel=Oppfølging, utredning og organisering av diabetesomsorgen|besøksdato=2022-09-13|dato=2016-09-14|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref> Diabetes type 1-pasienter får spørsmål om de ønsker å melde seg inn i [[Norsk diabetesregister for voksne]] og Diabetes biobank.<ref name=":11"/>

Insulinpumper i Norge kjøpes i store kvanta på anbud for 3–5 år av gangen.{{Sfn|Christophersen|2018|s=110}} Insulinpumpe og utstyr til denne dekkes for diabetikeren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.apotek1.no/diabetes-og-stoffskifte/insulinpumpe|tittel=Riktig bruk av insulinpumpe|besøksdato=2022-09-30|dato=u.d.|verk=www.apotek1.no}}</ref>

== Epidemiologi ==
Mellom 5 og 10 % av alle med diabetes, har type 1.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Type 1 diabetes|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(06)68341-4|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(06)68341-4/abstract|dato=2006-03-11|fornavn=Denis|etternavn=Daneman|serie=9513|språk=English|bind=367|sider=847–858|issn=0140-6736|pmid=16530579|besøksdato=2022-08-09}}</ref> Det er ukjent hvor mange som har diabetes globalt, men det anslås at rundt {{formatnum:80000}} barn utvikler sykdommen hvert år.<ref name=":0"/> WHO oppgir at rundt 9 millioner hadde diabetes type 1 i 2017,<ref name=":6"/> andre kilder anslår mellom 20 og 40 millioner.<ref name=":18"/> I USA er antallet berørte personer estimert mellom én og tre millioner.<ref name=":0"/><ref>{{Kilde www|url=https://professional.diabetes.org/content/fast-facts-data-and-statistics-about-diabetes|tittel=Fast Facts – Data and Statistics About Diabetes {{!}} American Diabetes Association|besøksdato=2022-08-09|dato=u.d.|verk=professional.diabetes.org|arkiv-dato=2022-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220622101312/https://professional.diabetes.org/content/fast-facts-data-and-statistics-about-diabetes|url-status=yes}}</ref> Det er omtrent ett nytt tilfelle per {{formatnum:100000}} innbygger hvert år i Øst-Asia og Latin-Amerika. I Skandinavia og Kuwait er tallet rundt 30 nye tilfeller per {{formatnum:100000}} innbygger hvert år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Global report on Diabetes|publikasjon=World Health Organization|url=http://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/204871/9789241565257_eng.pdf;jsessionid=05B3B38006C5D6D3D5964B9C53F68939?sequence=1|dato=2016|forfattere=WHO|via=http://apps.who.int/|sider=26-27|isbn=978 92 4 156525 7}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=5n-RhyGrrpcC&pg=PA68&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Atlas of Diabetes|etternavn=Skyler|fornavn=Jay|dato=2012-03-08|utgiver=Springer Science & Business Media|isbn=978-1-4614-1028-7|sider=67-68|språk=en}}</ref> Det er ofte flere tilfeller av diabetes type 1 i land lenger borte fra [[ekvator]], sammenlignet med land nær ekvator.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/type-1-diabetes/symptoms-causes/syc-20353011|tittel=Type 1 diabetes – Symptoms and causes|besøksdato=2022-08-14|dato=2022-07-14|språk=en|verk=Mayo Clinic|sitat=The number of people who have type 1 diabetes tends to be higher as you travel away from the equator.}}</ref>

Antall tilfeller av diabetes type 1 per {{formatnum:100000}} innbygger varierer fra land til land. En studie publisert av BMC Public Health i 2015 undersøkte epidemiologien av diabetes type 1 hos unge voksne og voksne globalt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Global epidemiology of type 1 diabetes in young adults and adults: a systematic review|publikasjon=BMC Public Health|doi=10.1186/s12889-015-1591-y|url=https://doi.org/10.1186/s12889-015-1591-y|dato=2015-03-17|fornavn=Paula A.|etternavn=Diaz-Valencia|etternavn2=Bougnères|fornavn2=Pierre|etternavn3=Valleron|fornavn3=Alain-Jacques|serie=1|bind=15|sider=255|issn=1471-2458|pmc=PMC4381393|pmid=25849566|besøksdato=2022-08-28}}</ref> I gruppen av unge voksne (i alderen 15–19), var den laveste forekomsten av diabetes type 1 i [[Mauritius]], med 1,1 tilfeller per {{formatnum:100000}} innbygger i året.<ref>{{Kilde www|url=https://diabetesjournals.org/care/article/16/12/1588/17357/Incidence-of-IDDM-In-Mauritian-Children-and|tittel=Incidence of IDDM In Mauritian Children and Adolescents From 1986 to 1990|besøksdato=2022-08-28|dato=1993-12-01|verk=diabetesjournals.org}}</ref> Den høyeste forekomsten var i [[Estland]], med 39,9 tilfeller per {{formatnum:100000}} innbygger i året.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Incidence and prevalence of Type 1 (insulin-dependent) diabetes in Estonia in 1988|publikasjon=Diabetologia|doi=10.1007/BF00404638|url=https://doi.org/10.1007/BF00404638|dato=1990-06-01|fornavn=I.|etternavn=Kalits|etternavn2=Podar|fornavn2=T.|serie=6|språk=en|bind=33|sider=346–349|issn=1432-0428|besøksdato=2022-08-28}}</ref> I aldersgruppen 70–79 år ble den laveste forekomsten rapportert i [[Navarra]], med 0,8 tilfeller per {{formatnum:100000}} innbygger i året.<ref>{{Kilde www|url=https://europepmc.org/article/med/23452559|tittel=Differences by age and gender in the incidence of type 1 diabetes in Navarre, Spain (2009-2011)|besøksdato=2022-08-28|dato=2013-02-27|verk=europepmc.org}}</ref> [[Kronobergs län|Kronoberg]] hadde den høyeste forekomsten, med 55 tilfeller per {{formatnum:100000}} innbygger i året.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Incidence of type 1 and type 2 diabetes in adults and children in Kronoberg, Sweden|publikasjon=Diabetes Research and Clinical Practice|doi=10.1016/j.diabres.2008.07.022|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0168822708003343|dato=2008-11-01|fornavn=M.|etternavn=Thunander|etternavn2=Petersson|fornavn2=C.|etternavn3=Jonzon|fornavn3=K.|etternavn4=Fornander|fornavn4=J.|etternavn5=Ossiansson|fornavn5=B.|etternavn6=Torn|fornavn6=C.|etternavn7=Edvardsson|fornavn7=S.|etternavn8=Landin-Olsson|fornavn8=M.|serie=2|språk=en|bind=82|sider=247–255|issn=0168-8227|besøksdato=2022-08-28}}</ref>

== Fordommer, myter og desinformasjon ==
Det finnes flere fordommer og myter om diabetes type 1 i samfunnet.<ref name=":19"/>

Mange kjenner ikke til forskjellen på diabetes type 1 og diabetes type 2. Diabetes 1 og 2 blir gjerne tenkt som, og omtalt som samme sykdom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/btmeninger/i/ln777/bekjemp-fordommene|tittel=Bekjemp fordommene!|besøksdato=2022-10-02|dato=2003-11-03|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> Diabetes type 1 kan ikke forebygges, mens type 2 i større grad er en livsstilssykdom, som til en viss grad kan forebygges gjennom vektreduksjon, kosthold og mosjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lhl.no/hjerte-og-karsykdommer/diabetes-og-hjertesykdom/|tittel=Diabetes og hjertesykdom|besøksdato=2022-10-02|dato=2016-04-19|fornavn=Helge|etternavn=Istad|språk=no|verk=LHL}}</ref> Noen tror at de som får diabetes type 1- og 2, ikke kan spise sukker, eller har spist for mye sukker. Det finnes også en myte om at man kan bli frisk fra diabetes gjennom trening og kosthold. Disse mytene stemmer ikke. En person med diabetes type 1 vil alltid ha insulinmangel, og trenger derfor å injisere syntetisk insulin for å dekke kroppens behov. Når kroppen behandles med insulin, kan man i prinsippet spise hva man vil, men det er anbefalt å følge de generelle kostholdsrådene på lik linje med de uten diabetes type 1.<ref name=":20"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/kostradene|tittel=Kostrådene|besøksdato=2022-10-02|dato=u.d.|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref> Diabetes type 2, kan man til en viss grad bli «frisk» fra. Det er ikke mulig å bli kvitt sykdommen, men symptomene reduseres merkbart dersom man går ned i vekt, spiser sunt og er fysisk aktiv.<ref name=":19"/>

Diabetes type 1 ble tidligere kalt sukkersyke, men dette defineres i 2022 som et foreldet begrep.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=diabetes type 1|url=http://sml.snl.no/diabetes_type_1|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2022-05-19|besøksdato=2022-08-14|språk=nb|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Åsvold|sitat=Også kjent som (...) sukkersyke, men det anses nå som et foreldet begrep}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ordbokene.no/bm/58291/ordbokene.no|tittel=sukkersyke, sukkersjuke|besøksdato=2022-08-14|dato=u.d.|språk=no|verk=ordbokene.no|forlag=Bokmålsordboka og Nynorskordboka}}</ref> Enkeltpersoner og organisasjoner, blant annet Diabetesforbundet, har uttalt at begrepet sukkersyke bør kuttes helt ut, da de mener utrykket kan tolkes misvisende,<ref>{{Kilde www|url=https://levmeddiabetes.no/2014/08/nei-jeg-har-ikke-spist-mye-sukker/|tittel=Nei, jeg har ikke spist for mye sukker!|besøksdato=2022-08-14|dato=2014-08-28|språk=nb-NO|verk=Lev med diabetes.no}}</ref> eller synes forvirrende.<ref name=":4"/>

{{Sitat|Sukkersyke-begrepet stammer fra en tid der kunnskapen var langt mer begrenset enn i dag, og der oppfatningen av sykdommen gjerne også hadde et moralistisk preg: 'Du har diabetes fordi du har spist for mye sukker.' Nå vet vi mye bedre: Det grunnleggende problemet – med diabetes type 1, diabetes type 2 og den mer ukjente varianten LADA – er ikke for mye sukker, men for lite og/eller for lite virksomt insulin. Diabetes er ikke en sukkersykdom, men en kompleks hormonell mangelsykdom.|Nina Rye, veileder på Diabeteslinjen}}Noen mener det er feil å følge de generelle kostrådene dersom man har diabetes type 1.<ref>{{Kilde www|url=https://caluna.no/siste/jeg-har-diabetes-1-jeg-folger-ikke-diabetesforbundets-kostrad/|tittel=– Jeg har diabetes 1. Jeg følger ikke Diabetesforbundets kostråd|besøksdato=2022-10-02|dato=2020-09-27|fornavn=Nina|etternavn=Husø|språk=nb-NO|verk=Caluna.no}}</ref> Enkelte anbefaler heller å starte med lav-karbo, ketodietter og lignende. Karbohydrater er kroppens foretrukne energikilde, og karbohydratholdig mat dekker omtrent 45 % til 60 % av en persons kaloribehov hver dag.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/kosthold/ernaring/karbohydrater/|tittel=Karbohydrater|besøksdato=2022-12-22|forfattere=Kvam, Merethe|dato=2022-03-14|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> Lavkarbodietter legger ofte opp til at man må spise mye proteiner og fett. Å spise fett- og proteinrik mat over lang tid, kan øke risikoen for hjerte- og nyresykdom i voksen alder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Low carbohydrate-high protein diet and incidence of cardiovascular diseases in Swedish women: prospective cohort study|publikasjon=BMJ (Clinical research ed.)|doi=10.1136/bmj.e4026|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22735105/|dato=2012-06-26|fornavn=Pagona|etternavn=Lagiou|etternavn2=Sandin|fornavn2=Sven|etternavn3=Lof|fornavn3=Marie|etternavn4=Trichopoulos|fornavn4=Dimitrios|etternavn5=Adami|fornavn5=Hans-Olov|etternavn6=Weiderpass|fornavn6=Elisabete|bind=344|sider=e4026|issn=1756-1833|pmc=3383863|pmid=22735105|besøksdato=2022-12-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hjertevakten.no/wp/?p=6989|tittel=Keto-diett er bare sunt i korte perioder {{!}} Hjertevakten|besøksdato=2022-10-02|forfattere=Sigurd|dato=2022-03-02|språk=nb-NO|verk=hjertevakten.no}}</ref> Personer med diabetes har i utgangspunktet økt risiko for hjerte- og nyresykdom uten slike dietter, og er derfor heller anbefalt å følge et sunt, balansert kosthold, i tråd med nasjonale retningslinjer.<ref name=":20"/>

Mange med diabetes type 1 synes det er vanskelig å være åpen om sykdommen sin på grunn av fordommer og myter. Diabetikere kan oppleve det som vanskelig å måle blodsukkeret eller sette insulin offentlig eller foran andre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helg.no/5-24-79098|tittel=Slik lever ungdom med diabetes|besøksdato=2022-10-02|forfattere=Ferguson, Katherine|dato=2015-11-09|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Helgelendingen|forlag=Bergensavisen}}</ref> Dette kan skyldes diabetikerens egne fordommer om hva andre tenker, eller at det er ubehagelig når folk stirrer. Enkelte med diabetes type 1 har uttalt at de har fått spørsmål om de er «sprøyte[[narkoman]]» når de setter insulin,<ref>{{Kilde www|url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2613708/no.ntnu%3Ainspera%3A2440690.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Diabetes i samfunnet|besøksdato=2022-10-02|forfattere=Øren, Ragnar|dato=2019|side=2|forlag=NTNU}}</ref> andre at de har opplevd stirring eller andre negative reaksjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetesdaily.com/forum/threads/do-you-inject-in-public-im-embarrassed.95758/|tittel=Do you inject in public? I'm embarrassed.|besøksdato=2022-10-02|dato=2017-02-08|språk=en-US|verk=Diabetes Daily Forums}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Accusations of drug use, judged by food police, are just some of the daily challenges of diabetes|url=https://www.abc.net.au/news/2020-07-17/fighting-misconceptions-about-type-1-diabetes/12460244|avis=ABC News|dato=2020-07-16|besøksdato=2022-10-02|språk=en-AU}}</ref> Spørreundersøkelser har vist at mange som lever med diabetes type 1 er opptatt av å ikke skille seg ut. I rapporten ''Ungdom og diabetes – pedagogiske utfordringer i behandlingen'', ble ungdom spurt hva de mente var det viktigste med å leve med diabetes. Ett av svarene i undersøkelsen var blant annet «at en kan leve normalt uten å skille seg ut».<ref>{{Kilde www|url=http://pediatrisk-endokrinologi.no/2000/2/Graue_Soevik_2000_2.pdf|tittel=Ungdom og diabetes – pedagogiske utfordringer i behandlingen|besøksdato=2022-10-02|forfattere=Graue, Marit; Søvik, Oddmund|dato=2000|side=55|verk=pediatrisk-endokrinologi.no|arkiv-dato=2023-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230319105233/http://pediatrisk-endokrinologi.no/2000/2/Graue_Soevik_2000_2.pdf|url-status=yes}}</ref> På grunn av redselen for å skille seg ut, eller at det i noen situasjoner er flaut å avbryte aktiviteten for å tilføre kroppen karbohydrater, er det ikke uvanlig at personer med diabetes type 1 venter for lenge før de agerer når blodsukkeret synker raskt og er på vei mot hypoglykemi, eller ved begynnende eller svak hypoglykemi.{{Sfn|Christophersen|2018|s=160}}

== Referanser ==
<references>
<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5865481/|tittel=Type 1 Diabetes Through the Life Span: A Position Statement of the American Diabetes Association|besøksdato=2022-08-09|forfattere=Jane L. Chiang, M. Sue Kirkman, Lori M.B. Laffel, & Anne L. Peters|dato=2014-06-12|forlag=National Libary of Medicine}}</ref>

<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.apotek1.no/diabetes-og-stoffskifte/diabetes-type-1|tittel=Diabetes type 1|besøksdato=2022-08-10|dato=u.d.|verk=www.apotek1.no}}</ref>

<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6661119/|tittel=Type 1 diabetes|besøksdato=2022-08-13|forfattere=DiMeglio, Linda A. Evans-Molina, Carmella. & Oram, Richard A|dato=2019-07-28|forlag=National Libary of Medicine}}</ref>

<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Systematic review with meta-analysis: associations between coeliac disease and type 1 diabetes|publikasjon=Alimentary Pharmacology & Therapeutics|doi=10.1111/apt.12973|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/apt.12973|dato=2014-11-01|fornavn=P.|etternavn=Elfström|etternavn2=Sundström|fornavn2=J.|etternavn3=Ludvigsson|fornavn3=J. F.|serie=10|språk=en|bind=40|sider=1123–1132|besøksdato=2022-08-13}}</ref>

<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://sykepleien.no/2022/01/ber-helsepersonell-slutte-kalle-det-sukkersyke|tittel=Ber helsepersonell slutte å kalle det «sukkersyke»|besøksdato=2022-08-14|dato=2022-02-15|fornavn=Nina Hernæs|etternavn=Journalist|språk=nb|verk=sykepleien.no}}</ref>

<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.who.int/health-topics/diabetes|tittel=Diabetes|besøksdato=2022-08-14|dato=u.d.|språk=en|verk=www.who.int|forlag=World Health Organization|sitat=Type 1 diabetes cannot currently be prevented.}}</ref>

<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/diabetes|tittel=Diabetes|besøksdato=2022-10-09|dato=2022-09-16|språk=en|verk=www.who.int|forlag=World Health Organization}}</ref>

<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/diagnostikk-av-diabetes-risikovurdering-og-oppfolging-av-personer-med-hoy-risiko-for-a-utvikle-diabetes|tittel=Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes|besøksdato=2022-08-12|dato=2021-03-16|språk=no|verk=Helsedirektoratet|sitat=Diagnosen diabetes stilles ved: HbA1c ≥48 mmol/mol (≥6,5 %), eller fastende glukose i plasma ≥7,0 mmol/L, og/eller glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en glukosebelastningstest}}</ref>

<ref name=":9">''Historien om diabetes 1948-2018''.; side 25</ref>

<ref name=":10">''Historien om diabetes 1948-2018''.; side 26</ref>

<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://helse-bergen.no/avdelinger/medisinsk-klinikk/seksjon-for-hormonsjukdommar/poliklinisk-oppfolging-av-unge-vaksne-med-diabetes|tittel=Poliklinisk oppfølging av unge vaksne med diabetes|besøksdato=2022-09-13|dato=u.d.|språk=nn|verk=Helse Bergen}}</ref>

<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.diabetes.co.uk/sexual-dysfunction-in-women.html|tittel=Sexual Dysfunction in Women|besøksdato=2022-09-14|dato=2019-01-15|etternavn=|språk=en-GB|verk=Diabetes.co.uk}}</ref>

<ref name=":13">Atkinson MA, Mcgill DE, Dassau E, Laffel L (2020). "Type 1 diabetes mellitus". ''Williams Textbook of Endocrinology''. Elsevier. s. 1403–1437.</ref>

<ref name=":14">{{Kilde artikkel|tittel=Type 1 diabetes|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(18)31320-5|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(18)31320-5/abstract|dato=2018-06-16|fornavn=Linda A.|etternavn=DiMeglio|etternavn2=Evans-Molina|fornavn2=Carmella|etternavn3=Oram|fornavn3=Richard A.|serie=10138|språk=English|bind=391|sider=2449–2462|issn=0140-6736|pmid=29916386|besøksdato=2022-09-14}}</ref>

<ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/mer/nyheter-om-diabetes/nyheter-2020/darsis-diabetesreise/|tittel=Darsi gikk fra type 1 til type 2|besøksdato=2022-09-15|dato=2021-09-22|fornavn=Atle Egil Knoff|etternavn=Glomstad|språk=no|verk=www.diabetes.no|sitat=Vi vet at en del personer med diabetes type 1, ganske mange faktisk, bevarer noe insulinproduksjon i mange år etter diagnosen.}}</ref>

<ref name=":17">Christophersen, s. 21</ref>

<ref name=":18">Christophersen, s. 22</ref>

<ref name=":19">{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/hva-er-diabetes/myter-og-misforstaelser/|tittel=Myter og misforståelser|besøksdato=2022-10-02|dato=2021-03-11|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref>

<ref name=":20">{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/kosthold/diabetesvennlig-kosthold/kostradene-for-deg-med-diabetes/|tittel=Kostrådene for deg med diabetes|besøksdato=2022-10-02|dato=2020-11-25|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref>
<ref name=":21">''Klinisk sykepleie 1'', s. 532</ref>

<ref name=":22">''Klinisk sykepleie 1'', s. 534</ref>

<ref name=":24">{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/diabetes/|tittel=Diabetes|besøksdato=2022-08-14|dato=2014-06-30|fornavn=Lars Christian Mørch|etternavn=Stene|fornavn2=Hanne Løvdal|etternavn2=Gulseth|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|sitat=I Norge hadde personer som fikk type 1-diabetes før 15 års alder en totaldødelighetsrate i de neste 15-20 årene som var 3,6 ganger høyere enn i den generelle befolkningen.}}</ref>

<ref name=":25">Christophersen, s. 173</ref>

</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000009002|tittel=Sykepleieboken 1|forlag=Cappelen Damm akademisk|isbn=9788202673543|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2022|forfatter=Bjørnnes mfl}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021093006020|tittel=Livet med diabetes|etternavn=Borthen|fornavn=Ulf|forlag=Helsefagarbeidere i Delta|isbn=9788299963855|utgivelsessted=no|side=|ref={{sfnRef|Borthen|2017}}|utgivelsesår=2017}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000003914|tittel=God helse, 4. utg|forlag=Gyldendal|isbn=9788205548855|redaktør=Randi Ulven Hushovd og Torill Eide|utgivelsessted=no|side=392–397|utgivelsesår=2022|artikkel=Diabetes|ref={{sfnRef|Brønstad|2022}}|forfatter=Agnes Brønstad mfl}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020051248194|tittel=Mestring av livet med diabetes|forfatter=Christophersen|fornavn=Yngvar|forfatter-lenke=Yngvar Christophersen|forlag=Vigmostad & Bjørke|isbn=9788241914430|side=|ref={{sfnRef|Christophersen|2018}}|utgivelsesår=2018}}
* {{Kilde bok|utgivelsesår=2021|tittel=Type 1 diabetes hos barn, ungdom og unge voksne|isbn=9788202699222|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm AS|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000001728|side=|ref={{sfnRef|Hanås|2021}}|forfatter=Hanås|fornavn=Ragnar}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021100148097|tittel=Historien om diabetes 1948-2018|forlag=Diabetesforbundet|isbn=9788290472202|side=|utgivelsesår=2018}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000006761|tittel=Klinisk sykepleie 1|forlag=Gyldendal|isbn=9788205555648|redaktør= Randi Grønseth og Dag-Gunnar Stubberud|side=531–567|utgivelsesår=2022|artikkel= Sykepleierens funksjon og ansvar i diabetespoliklinikk|forfatter=Marjolein Memelink Iversen mfl}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018013148071|tittel=Diabeteshåndboken|fornavn=|forlag=Gyldendal akademisk|isbn=9788205399167|redaktør-etternavn=Vaaler|redaktør-fornavn=Stein|redaktør2-etternavn=Møinichen|redaktør2-fornavn=Terje|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|ref={{sfnRef|Vaaler|2014}}|utgivelsesår=2014}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/ Diabetes type 1 – Diabetesforbundet]
* {{Språkikon|no}} [https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-type-1/type-1-diabetes/ Diabetes type 1 – Norsk Helseinformatikk (NHI)]
* {{Språkikon|no}} [https://www.helsenorge.no/sykdom/diabetes/diabetes-type-1/ Diabetes type 1 – Helsenorge]
* {{Språkikon|no}} [https://sml.snl.no/diabetes_type_1 Diabetes type 1 – Store medisinske leksikon (SML)]
* {{Språkikon|no}} [https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/diabetes-type-1 Diabetes type 1 – Felleskatalogen] {{Wayback|url=https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/diabetes-type-1 |date=20210302102925 }}
* {{Språkikon|no}} [https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/diabetes-type-1;jsessionid=CC10D7AA587D0D5ACC7C9E5441A963E1 Diabetes type 1 – Helsebiblioteket]
* {{Språkikon|no}} [https://www.diabetes.no/ diabetes.no] – Diabetesforbundet

{{Diabetesboks}}
{{Helsenotis}}
{{Medisinske ressurser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Diabetes]]
[[Kategori:Autoimmune sykdommer]]
{{utmerket}}