Redigerer
Devolusjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Devolusjon''' (tidligere kjent som '''home rule''') er et begrep innen [[angloamerikansk]] [[statsrett]], som betegner overføring av makt fra sentralregjeringen til lokale myndigheter, det vil si et begrenset selvstyre. Det skiller seg fra en [[føderalisme|føderal]] styreform, fordi maktoverføringen kan være midlertidig, og fordi makten fortsatt formelt ligger hos sentralregjeringen slik at staten ''[[de iure]]'' forblir enhetlig. Avskaffelse av slikt selvstyre vil normalt foregå som et vanlig lovvedtak, uten at man trenger å gjøre [[konstitusjon]]elle endringer. Dette er også en viktig forskjell fra føderalt styre, ettersom det praktisk talt alltid vil være garantert i konstitusjonen. ''Home rule'' kan være begrenset til visse områder. En vanlig ordning har vært at den gjelder økonomiske spørsmål, slik at lokalmyndigheter selv kan styre sitt budsjett. Den kan også være mer omfattedende, slik at det også kan opprettes en lokal lovgivende forsamling. ==Storbritannia og Irland== [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland]] har pr. [[2006]] slikt selvstyre i tre regioner. [[Det skotske parlament]] og [[Nasjonalforsamlingen for Wales]] ble opprettet i [[1999]] etter [[folkeavstemning]] i [[1997]]. [[Den nordirske forsamling]] ble også opprettet i 1999, som følge av [[Belfastavtalen]] av 1998. ===Irland=== ''Home rule'' i [[Irland]] var et av de dominerende spørsmål i britisk politikk på slutten av det [[19. århundre|19.]] og begynnelsen av det [[20. århundre]]. Fra irsk side ønsket man et eget parlament, underlagt [[Det britiske parlamentet]] men med fullmakt til å styre irsk politikk innen de fleste områder. Unntaket var [[unionisme (Irland)|unionistene]], som ønsket å beholde britisk styre. ''[[Home Rule Act 1914|Home Rule Act]]'' ble vedtatt i [[1914]], men ble ikke satt i verk på grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]]. Før ordningen kunne settes i verk opplevde man både [[påskeopprøret]], opprettelsen av [[Den irske republikk]] og [[den irske uavhengighetskrig]]. Dermed ble loven lagt til side, og erstattet av den mer omfattende ''[[Government of Ireland Act 1920]]''. Denne ble satt i kraft, men på grunn av en kraftig radikalisering av [[irsk nasjonalisme]] fungerte loven aldri etter sin hensikt, og den ble erstattet av [[den anglo-irske traktat]] som ble signert i [[1921]] og satt i kraft i [[1922]]. Irland hadde dermed bare i en kort periode nominelt ''home rule''. ===Nord-Irland=== [[Nord-Irland]] hadde ''home rule'' fra [[1921]] til [[1972]]. Da ble ordningen erstattet med direkte styre fra Westminster. Som følge av Belfastavtalen i 1998 ble det året etter gjeninnført begrenset selvstyre. ===Skottland=== I flere hundre år ble Skottland styrt direkte fra London, mens et forslag om skotsk [[devolusjon]] ble tatt opp til en folkeavstemning 1. mars 1979, uten at dette medførte noen endringer, til tross for at forslaget ble vedtatt med snau margin (51,6%/48,4%).<ref name=remembered>[http://www.bbc.co.uk/news/special/politics97/devolution/scotland/briefing/scotbrief1.shtml#1979 Scottish Devolution, 1979 Remembered], BBC Scotland besøkt 6. august 2013</ref> Dette skyldtes at et menig parlamentsmedlem fra [[Labour Party]] hadde lyktes med å få igjennom en klausul som sa at et JA-flertall måtte utgjøre minst 40 % av alle stemmeberettigede.<ref name=remembered /> De [[Det konservative parti (Storbritannia)|konservative]] regjeringene under [[Margaret Thatcher]] og [[John Major]] i årene 1979 og 1997 fremmet ingen forslag om mer skotsk selvstyre. Men da Labour igjen kunne danne regjering i 1997, ble det avholdt en ny folkeavstemning om det skulle opprettes et skotsk parlament og om dette parlamentet skulle ha beslutningsmyndighet til å regulere skattenivået for inntektsskatt.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/special/politics97/devolution/scotland/live/index.shtml Scottish Referendum Live - The Results] BBC Scotland, besøkt 6. august 2013</ref> Det var en klar majoritet til støtte for begge forlagene. Scotland Act 1998 ble vedtatt det følgende året som opprettet [[Skottlands parlament]] og de første valgene til dette ble avholdt 6. mai 1999. [[Scottish National Party|SNP]] har programfestet folkeavstemning om skotsk uavhengighet, Ved valget i 2007 ble SNP det største partiet i det skotske parlamentet, men hadde ikke tilstrekkelig støtte fra de andre partiene til å få vedtatt en folkeavstemning, da de foruten sine egne 47 parlamentsmedlemmer bare fikk støtte fra to fra [[Scottish Green Party]] og den uavhengige [[Margo McDonald]] av totalt 129 parlamentsmedlemmer.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-scotland-politics-19907675 Timeline: Scottish independence referendum], BBC Scotland 14. oktober 2012, besøkt 6. august 2013</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-11196967 Scottish independence plan 'an election issue'], BBC News 6. september 2010, besøkt 6. august 2013</ref> Da SNP fikk rent flertall i det skotske parlamentet med sine 69 plasser ved valget i 2011 fikk SNP absolutt flertall, og etter valgseieren ble det klart at det ville bli avholdt en [[Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet 2014|folkeavstemning om skotsk uavhengighet]] som etter planen skal avholdes [[18. september]] [[2014]].<ref name=bbc16478121>{{cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-16478121|title=Scotland to hold independence poll in 2014 – Salmond|date=10. januar 2012|publisher=BBC|accessdate=5. august 2013}}</ref> == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Storbritannias historie]] [[Kategori:Irlands historie]] [[Kategori:Statsrett]] [[sr:Деволуција]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon