Redigerer Deutsches Heer

{{Infoboks militær enhet}}
'''Deutsches Heer''' (den tyske hæren) er [[hær]]en i [[Tyskland]], det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag [[Bundeswehr]], som kjemper til lands. Hæren har sine historiske røtter i flere staters arméer; da [[Tysklands samling|Tyskland ble samlet]] i 1871 ble det etablert en føderal hær med navnet ''Deutsches Heer'' der [[Den prøyssiske armé]] dannet kjernen, og der kontingenter fra de mindre forbundsstatene ble innlemmet i den prøyssiske hæren eller stod under dennes kommando. Kongerikene [[Bayern]], [[Sachsen]] og [[Württemberg]] beholdt likevel sine egne armeer, der særlig den bayerske hæren var en helt separat institusjon til 1919. Først med etableringen av [[Reichswehr]] i [[Weimarrepublikken]] i 1919 fikk Tyskland ett integrert føderalt forsvar og dermed også én integrert føderal hær. Reichswehr fikk navnet [[Wehrmacht]] i 1935, da det også ble innført allmenn [[verneplikt]], og ''Deutsches Heer'' ble videreført som den største forsvarsgrenen. Den tyske hæren i dagens form ble etablert i 1955 som hæren i det daværende [[Vest-Tyskland]] i forbindelse med den tyske gjenopprustningen. [[DDR]] hadde sin egen hær, [[Nationale Volksarmee]]s [[Landstreitkräfte]], fra 1956 til den ble nedlagt i 1990.

== Organisering ==
[[Fil:040610-N-1823S-348 G36andpracticenade.jpg|thumb|Tyske soldater under en øvelse i 2004]]
[[Fil:Bundeswehr_G36.jpg|thumb|Tyske tropper patruljerer i [[Bosnia-Hercegovina]] ]]
Den tyske hæren er en av de største [[Armé|armeene]] i [[Europa]], med totalt 185&nbsp;000 soldater. Den består av seks [[Divisjon (forband)|divisjoner]]; fem ordinære [[Kavaleri|panser-]] (''Panzer'') eller [[Pansertropper|mekaniserte]] (''Panzergrenadier'') divisjoner, mens den sjette er et [[spesialoperasjon]]sforband. I tillegg skal det opprettes en [[Luftbårne styrker|luftmobil]] divisjon.

* 1. panserdivisjon (''1. Panzerdivision''): Denne divisjonen, forlagt i [[Hannover]], har to [[brigade]]r med en tredje i mobiliseringsberedskap. 1. panserdivisjon er det tyske forbandet som inngår i [[NATO]]s ''I. Deutsch/Niederländisches Korps'' (I&nbsp;GE/NL korps).
** ''Panzergrenadierbrigade 1''
** ''Panzerlehrbrigade 9''
* 7. panserdivisjon (''7. Panzerdivision''): Denne divisjonen, forlagt i [[Düsseldorf]], har to panserbrigader. 7. panserdivisjon er det tyske forbandet som inngår i ''II&nbsp;GE/US Corps''.
** ''Panzerbrigade 14''
** ''Panzerbrigade 21''
* 10. panserdivisjon (''10. Panzerdivision''): Denne divisjonen, forlagt i [[Sigmaringen]], er det tyske bidraget til [[Eurocorps]] og består av én mekanisert brigade samt hærens [[Alpin krigføring|bergjeger]]brigade (''Gebirgsjägerbrigade''). Den har også ansvar for den [[Den fransk-tyske brigade|fransk-tyske brigade]].
** ''Gebirgsjägerbrigade 23''
** ''Panzergrenadierbrigade 30''
** ''Deutsch-Französische Brigade''
* 13. pansergrenaderdivisjon (''13. Panzergrenadierdivision''): Denne divisjonen er en mekanisert divisjon, forlagt i [[Leipzig]], med én panserbrigade og en lett infanteribrigade. 13. pansergrenaderdivisjon er det tyske bidraget til [[V (US/GE) Corps]].
** ''Panzerbrigade 12''
** ''Jägerbrigade 37''
* 14. pansergrenaderdivisjon (''14. Panzergrenadierdivision''): Denne divisjonen, forlagt i [[Neubrandenburg]], består av en panserbrigade og en mekanisert brigade. Den utgjør Tysklands bidrag til [[Multi-National Corps]] North-East (MNC NE).
** ''Panzerbrigade 18''
** ''Panzergrenadierbrigade 41''
* Spesialoperasjonsdivisjonen (''Division Spezielle Operationen''): Denne divisjonen består av begge hærens [[fallskjermjeger]]brigader og [[Spesialstyrke|spesialoperasjonsavdelingen]].
** ''Luflandebrigade 26''
** ''Luflandebrigade 31''
** ''Kommando Spezialkräfte''
* Den luftmobile divisjon (''Division Luftbewegliche Operationen''): Denne divisjonen består av én «luftmekanisert» brigade og hærens flybrigade.
** ''Luftmechanisierten Brigade 1''
** ''Heeresfliegerbrigade 3''

== Historie ==
[[Fil:Clausewitz.jpg|thumb|Den prøyssiske generalen, militærteoretikeren og reformatoren [[Carl von Clausewitz]]]]
=== Den prøyssiske armé ===

Den tyske hæren har hovedsakelig sine røtter i den [[Preussen|prøyssiske]] hæren, som i mange hundre år perfeksjonerte krigskunsten. Etter at [[Napoleon]] ble slått i [[slaget ved Waterloo]] opplevet den prøyssiske hær mange store suksesser i det 19. århundre, og ble preget av store hærreformatorer som [[Gerhard von Scharnhorst|Scharnhorst]], [[August von Gneisenau|Gneisenau]] og [[Carl von Clausewitz|Clausewitz]] som utviklet mange av de moderne militære organisasjonsprinsippene. Blant annet innførte de ordningen med reservedivisjoner, og avskaffet fysiske avstraffelser.

Den prøyssiske hæren ble inndelt i aktive soldater, reserven, landvernet og landstormen, og alle menn mellom 17 og 45 år kunne bli innkalt. Landvernet og landstormen ble kun innkalt i krigstid.

Den grunnleggende enheten i hæren var regimentet. Regimenter ble i regelen underholdt av en bestemt by eller region. Hvert regiment var stasjonert i nærheten av hjembyen. Reserveregimentet bestod av tidligere medlemmer av det lokale regimentet. Også landvernet og landstormen var organisert på denne måten. En person kunne tilbringe alle sine 22 års militærtjeneste omgitt av venner og familie. Dette skapte nære forbindelser innen regimentene, men hele den unge mannlige befolkningen fra en by eller region kunne dø i krig.

=== Den keiserlige hæren ===
[[Fil:Kaiserstandarte.svg|thumb|Keiserfanen]]
De fire kongerikene [[Kongeriket Preussen|Preussen]], [[Kongeriket Bayern|Bayern]], [[Kongeriket Sachsen|Sachsen]] og [[Kongeriket Württemberg|Württemberg]] ble videreført etter Napoleonskrigene, og disse hadde sine adskilte hærer. Den prøyssiske hæren var det største og ble hjørnestenen og den mest toneangivende i den keiserlige tyske hæren (''Kaiserliche Armee'' eller ''Deutsches Reichsheer'') som ble skapt etter den tyske samlingen i [[1871]]. Men i tillegg bestod den av de adskilte hærene til de andre kongedømmene helt fram til avslutningen av [[første verdenskrig]].

I fredstid var den øverstkommanderende for disse hærene den respektive kongen i de fire kongedømmene, men da første verdenskrig ble erklært, overtok keiseren som øverstkommanderende og koordinerende ledd for disse fire hærene gjennom en egen [[Tysklands generalstab|generalstab]].

I [[1914]] bestod den samlede tyske hæren av 50 aktive divisjoner og 48 reservedivisjoner innen [[1918]] hadde det blitt dannet til sammen 251 divisjoner.

=== Reichsheer 1918-1935 ===
{{Utdypende|Reichswehr}}
Etter første verdenskrigs slutt og monarkiets fall i [[1918]] ble størstedelen av den tyske hæren demobilisert eller simpelthen oppløst. Mange tidligere soldater gikk inn i de paramilitære gruppene kjent som [[frikorps]]. Frikorpsene bestod typisk av grupper på inntil 100 menn som beskyttet et nabolag eller by. Frikorpsene var også delaktige i å nedkjempe [[kommunisme|kommunistiske]] oppstander i blant annet i Berlin og Bayern, og kjempe mot polske separatister i [[Øvre Schlesien]].

[[6. mars]] [[1919]] ble det tyske forsvaret reorganisert som ''Vorläufige Reichswehr'' (det foreløpige forsvaret), som hadde ca. 400&nbsp;000 mann under våpen, mange fra de tidligere frikorpsene. Den [[30. september]] [[1919]] ble den såkalte ''Übergangsheer'' (overgangshæren) opprettet. Den [[1. januar]] [[1921]] ble [[Reichswehr]] etablert med 100&nbsp;000 mann under våpen, fordelt på 7 infanteridivisjoner og 3 kavaleridivisjoner. Reichswehr bestod nesten utelukkende av hæren. Det slo bl.a. ned Adolf Hitlers ølkjellerkupp i München i [[1923]].

=== Wehrmacht Heer 1935-1946 ===
{{Utdypende|Wehrmacht}} {{Se også|Tysklands opprustning i 1930-årene}}
Reichswehr ble avløst av [[Wehrmacht]] Heer i [[1935]] med Lov om igjenoppbyggelse av de nasjonale forsvarsstyrkene. Begrepet ''Wehrmacht'' («vernemakt») hadde i forskjellige sammenhenger også vært brukt tidligere. Forsvaret ble omfattende utvidet innen alle våpengrener, med hær (heer), marine ([[kriegsmarine]]) og luftvåpen ([[Deutsche Luftwaffe]]). Hæren ble først utvidet til 21 enheter på størrelse med divisjoner eller mindre. Fra 1935 til 1945 øket denne styrken til flere hundre divisjoner og tusener av mindre støtteenheter. Mellom [[1939]] og 1945 tjenestegjorde nesten 13 millioner mennesker i hæren. Over 1,6 millioner tilhørende hæren ble drept og 4,1 millioner skadet. Av de 7361 menn som mottok den høyeste utmerkelse, [[Jernkors|Jernkorsets ridderkors]] under [[andre verdenskrig]], tilhørte 65 % hæren. Hæren ble endelig demobilisert av seierherrene i august 1946, etter kapitulasjonen året før.

=== Nationale Volksarmees Landstreitkräfte 1956-1990 ===
{{Utdypende|NVA}}
[[DDR]]s myndigheter opprettet [[NVA]] seks måneder etter at Vest-Tyskland hadde opprettet sitt [[Bundeswehr]]. NVAs hær fikk navnet [[Landstreitkräfte]]. Med dannelsen av denne armeen ble de to kanskje mest kreative og vellykkede militære skolene i det tyvende århundret, den sovjetiske og den tyske, blandet og resultatet ble [[Warszawapakten]]s mest slagkraftige og best trente hær. NVA ble oppløst ved DDRs oppløsning i 1990. Bare et lite mindretall av NVAs offiserer ble opptatt i Bundeswehr. I dag er situasjonen slik at hvis man har tjenestegjort i Wehrmacht så kan man bruke sin gamle tittel og bære medaljer tildelt en i tjenestetiden. Imidlertid er dette umulig for en NVA-mann da tjeneste i NVA ikke regnes for tjenestetid i en tysk avdeling.

=== Bundeswehr siden 1955 ===
{{Utdypende|Bundeswehr}}
[[Vest-Tyskland|Vesttyske]] myndigheter begynte allerede omkring 1950 å arbeide med planer for gjenopprustning, og i [[1955]] gjenopprustet Vest-Tyskland gjennom sitt medlemskap i [[NATO]] samme år. Hæren ble hurtig gjenoppbygget til den største konvensjonelle styrke i Europa. Etter [[den kalde krigen]]s avslutning har hæren gjennomgått reformer og nedskjæringer.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Bundeswehr}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysklands forsvar]]
[[Kategori:Armeer]]