Redigerer Deutschösterreich

[[Fil:GermanAustriaMap.png|mini|350px|Deutschösterreich (1918-1919) - [[Østerrike]]s nåværende grenser markert med rød strek]]
'''Deutschösterreich''' eller '''Deutsch-Österreich''' ([[norsk]]: '''Tysk-Østerrike''') var opprinnelig det uoffisielle navnet på de tysktalende områdene av [[Cisleithania]], den østerrikske delen av dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]]. Da dette brøt sammen ved avslutningen av [[første verdenskrig]], ble republikken utropt 12. november 1918 med [[Sosialdemokrati|sosialdemokraten]] [[Karl Renner]] som statskansler. Republikken hadde som mål at de tysktalende områder skulle slås sammen med [[Tyskland]].{{Tr}} Området hadde en befolkning på ca, 10,4 millioner.{{Tr}}

10. september 1919 underskrev [[Karl Renner]] [[Saint-Germain-traktaten]], hvor det framtidige [[Østerrike]] ble redusert gjennom avståelser av områder til [[Tsjekkoslovakia]], [[Ungarn]], [[Jugoslavia]] og [[Italia]]. Traktaten hindret også en sammenslåing med Tyskland. Videre ble statens navn fastsatt til Østerrike, samtidig som dette ble [[Folkerett|folkerettslig]] anerkjent.
[[Fil:Austrian Germans in western Austro-Hungarian Empire.png|mini|250px|Kart som viser områder med tysk-språklig befolkning (rosa) i det vestlige [[Østerrike-Ungarn]] i 1911]]
Provinsene og andre områder

1. [[Oberösterreich]] (inkludert [[Český Krumlov|Krummau]] i [[Sydböhmen (region)|Sydböhmen]]) hadde et areal på {{formatnum:15162}} kvadratkilometer og hovedstaden var [[Linz]]. Befolkningen var på 1,03 millioner derav 99,7% tyskere og 0,2% tsjekkere.{{Tr}}

2. [[Niederösterreich]] (inkludert kretsen [[Znojmo|Znaim]] i [[Sydmähren (region)|Sydmähren]]) hadde et areal på {{formatnum:22048}} kvadratkilometer og hovedstaden var [[Wien]]. Befolkningen var på 2,72 millioner derav 95,5% tyskere og 0,1% tsjekkere.{{Tr}}

3. [[Deutschböhmen]] (med byene [[Cheb|Eger]], [[Karlovy Vary|Karlsbad]], [[Ústí nad Labem|Aussig an der Elbe]] og [[Liberec|Reichenberg]]) hadde et areal på {{formatnum:14496}} kvadratkilometer og hovedstaden var [[Liberec|Reichenberg]]. Befolkningen var på 2,23 millioner derav 2,07 millioner tyskere og {{formatnum:116275}} tsjekkere.{{Tr}}

4. [[Sudetenland]] eller søsterprovinsen til Deutschböhmen ((Nordøst-[[Böhmen]], Nord-[[Mähren]] og [[Østerriksk Schlesien]]) hadde et areal på {{formatnum:6534}} kvadratkilometer og hovedstaden var [[Opava|Troppau]]. Befolkningen var på {{formatnum:678880}} derav {{formatnum:643804}} tyskere, {{formatnum:25028}} tsjekkere og {{formatnum:5200}} polakker.{{Tr}}

5. [[Steiermark]] (inkludert [[Maribor|Marburg an der Drau]] i dagens [[Slovenia]]) i hadde et areal på {{formatnum:22426}} kvadratkilometer og hovedstaden var [[Graz]]. Befolkningen var på 1,44 millioner derav 70,5% tyskere og 29,5% slovenere.{{Tr}}

6. [[Salzburg (delstat)|Salzburg]] hadde et areal på {{formatnum:7153}} kvadratkilometer og hovedstaden var [[Salzburg]]. Befolkningen var på {{formatnum:214997}} derav 99,7% tyskere.{{Tr}}

7. [[Kärnten]] (inklusive [[Kanaldalen]] i dagens [[Slovenia]]) hadde et areal på {{formatnum:10327}} kvadratkilometer og hovedstaden var [[Klagenfurt]]. Befolkningen var på {{formatnum:394735}} derav 78,6% tyskere og 21,4% slovenere.{{Tr}}

8. [[Tirol]] (inklusive [[Syd-Tirol]], men uten [[Trentino]]) hadde et areal på {{formatnum:20047}} kvadratkilometer og hovedstaden var [[Innsbruck]]. Befolkningen var på 1,09 millioner derav {{formatnum:839000}} tyskere, {{formatnum:120000}} [[Ladinsk|ladinere]] og {{formatnum:3000}} italienere.{{Tr}}

9. [[Vorarlberg]] som også var den minste provinsen hadde et areal på {{formatnum:2602}} kvadratkilometer og hovedstaden var [[Bregenz]]. Befolkningen var på {{formatnum:145794}} derav 95% tyskere og 5% italienere.{{Tr}}

10. [[Enklave og eksklave|Enklavene]] [[Jihlava|Iglau]] med et ett areal på 1 199,32 kvadratkilometer, [[Olomouc|Olmutz]] og [[Brno|Brünn]] som var tyskspråklige øyer innen det tsjekkiske området. 

== Litteratur ==
* [[Bundesministerium für Unterricht]] (Hrsg.): ''Österreich, freies Land – freies Volk''. Dokumente, Band&nbsp;3. Österreichischer Bundesverlag, Wien 1957, [http://permalink.obvsg.at/AC03706518 OBV].
* Zbyněk A. Zeman: ''Der Zusammenbruch des Habsburgerreiches, 1914–1918''. Verlag für Geschichte und Politik/Oldenbourg, Wien/München 1963, [http://permalink.obvsg.at/AC00480135 OBV]. (Original: ''The break-up of the Habsburg Empire, 1914–1918''. Oxford University Press, London/New York 1961, [http://lccn.loc.gov/61066610 LOC]).
* Rudolf Neck (Hrsg.): ''Österreich im Jahre 1918. Berichte und Dokumente.'' Verlag Oldenbourg, München 1968, [http://permalink.obvsg.at/AC03108471 OBV].
* Friedrich Funder: ''Vom Gestern ins Heute. Aus dem Kaiserreich in die Republik.'' Verlag Herold, Wien 1971³, [http://permalink.obvsg.at/AC02632590 OBV].
* Walter Goldinger, Dieter A. Binder: ''Geschichte der Republik Österreich, 1918–1938''. Verlag für Geschichte und Politik, Wien 1992, ISBN 3-7028-0315-7.
* Karl Glaubauf: ''Die Volkswehr 1918–20 und die Gründung der Republik.'' Stöhr-Verlag, Wien 1993, ISBN 3-901208-08-9.
* Wilhelm Brauneder: ''Deutsch-Österreich 1918. Die Republik entsteht.'' Amalthea Verlag, Wien/München 2000, ISBN 3-85002-433-4.
* Norbert Leser: ''Eine Revolution, die keine war.'' Wiener Zeitung, 8. November 2008.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere stater i Europa]]
[[Kategori:Østerrikes historie]]
[[Kategori:Tsjekkias historie]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1918]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1919]]