Redigerer Det yngre Han-dynastiet

{{Infoboks tidligere land|
lokalenavn=後漢<br />Hòuhàn|
norsknavn= Yngre Hàn|
flagg=|
våpen=  |
våpenstørrelse80px|
språk=[[Middelalderkinesisk|Sen middelkinesisk]]|
hovedstad=[[Kaifeng|Biàn]]|
styreform=[[Monarki]]|
statsoverhode=Keiser |
kirke= [[Kinesisk religion]], [[buddhisme]] og [[daoisme]]|
valuta=|
areal=|
befolkningsår= |
befolkning=|
eksistens= [[10. mars]] [[947]]&ndash;[[1. januar]]/[[13. februar]] [[951]]|
plassering=|
}}
[[File:Later_Han.png|thumb|]]
'''Yngre Hàn''' ([[hanzi]]: 後漢/后汉; [[hanyu pinyin]]: ''Hòuhàn'') var et kortlivet dynasti i [[Kinas historie|kinesisk historie]], det fjerde av de fem dynastiene i [[de fem dynastiers og ti kongedømmers tid]]. Dynastiet ble grunnlagt i 947 av [[Liu Zhiyuan]], og det var det siste av de tre [[shatuo]][[tyrkere|tyrkiske]] dynastiene. Yngre Hàn var et av de aller korteste kinesiske dynastiene, og varte litt under fire år før et opprør erstattet det med [[det yngre Zhou-dynastiet]]. 

==Opprettelsen==
[[Liu Zhiyuan]] var opprinnelig den militære guvernøren for [[Bingzhou]], et område rundt [[Taiyuan]] i dagens [[Shanxi]] som hadde vært [[shatuo]]enes base. [[Det yngre Jin-dynastiet]] som Liu Zhiyuan tjente var lenge ikke mer enn en marionettstat under [[khitanerne]] og deres stadig mektigere [[Liao-dynastiet|Liáo-dynasti]]. Da Yngre Jìn bestemte seg for å motsette seg Liáo, sendte khitanene en ekspedisjon sørover som ødela Yngre Jìn.

Den khitanske styrken kom helt fram til [[Huanghe]] før deres keiser [[Liao Taizong]] bestemte seg for å vende tilbake til deres base i dagens [[Beijing]], i hjertet av de såkalte [[de seksten prefekturer|sektsten prefekturer]]. Etter at kineserne stadig angrep khitanene på deres vei tilbake, døde keiseren i mai 947 av sykdom, før han hadde nådd målet. Kombinasjonen av Jìn-dynastiets fall og etterfølgelsesstriden i Liáo førte til et maktvakum i Nord-Kina, som Liu Zhiyuan fylte da han grunnla Det yngre Hàn-dynastiet. 

==Territorier==
[[Liu Zhiyuan]] valgte [[Kaifeng]], da kalt Biàn, som sin hovedstad. Yngre Hàn holdt i stor grad det samme territoriet som Yngre Jìn hadde hersket over før dem. Rikets sørlige grense strakte seg fra [[Østkinahavet]] omtrent halvveis mellom [[Huanghe]] og [[Yangzi]] til den gikk sør til Yangzi halvveis inne i landet og nordvest langs [[Sichuan]]s nordgrense, og så så langt vest som til [[Shaanxi]]. I nord inkluderte riket mye av Shanxi og [[Hebei]], med unntak av de seksten prefekturene som Jìn hadde tapt til [[Liao-dynastiet]]. 

==Utvikling==
Yngre Hàn var blant de mest kortlivede rikene i Kinas historie. Grunnleggeren Liu Zhiyuan døde året etter han hadde opprettet dynastiet, og han ble etterfulgt av sin tennårige sønn [[Liu Chengyou]]. Dynastiet ble styrtet to år senere, da den [[hankinesere|hànkinesiske]] kommandanten [[Guo Wei]] ledet et militært kupp og erklærte seg selv som keiser for [[det yngre Zhou-dynastiet]]. 

==Nordlige Hàn==
Restene av Yngre Hàn dro tilbake til shatuoenes tradisjonelle base i Shanxi, hvor de opprettet kongedømmet [[Nordlige Han]]. Under Liáo-dynastiets beskyttelse klarte dette riket å holde seg uavhengig av Yngre Zhou. [[Song-dynastiet]] utviklet seg ut av Yngre Zhous område i 960, og ble en sterk og stabiliserende makt i Nord-Kina. Selv om Sòng fram til 978 hadde suksess i å erobre de sørkinesiske statene, klarte Nordlige Hàn med Liáos hjelp å motstå erobring fra Sòng. Nordlige Hàns stadige eksistens var en kilde til irritasjon hos Sòng i deres relasjoner med Liáo. I 979 ble Nordlige Hàn endelig erobret av Sòng, som ble den endelige gjenforeningen av Kina, med unntak av de Liáo-styrte seksten prefekturene. 

==Hòuhàns herskere==
{| border="1" cellpadding="2" cellspacing="0"
|-
! style="background:#efefef;" | [[Tempelnavn]]
! style="background:#efefef;" | [[Posthumt navn]]
! style="background:#efefef;" | Personlig navn
! style="background:#efefef;" | Regjeringstid
! style="background:#efefef;" | [[Kinesiske æranavn|Æranavn]]
|-<br />
| [[Liu Zhiyuan|Gāozǔ]] 高祖
| -
| Liǔ Zhīyuǎn 刘知远/劉知遠
| [[947]]-[[948]]
| Tiānfú 天福 [[947]]<br />Qiányòu 乾祐 [[948]]
|-
| -
| [[Liu Chengyou|Yǐndì]] 隐帝/隱帝
| Liǔ Chéngyòu 刘承祐/劉承祐
| [[948]]-[[950]]
| Qiányòu 乾祐 [[948]]-[[950]]
|-
|}

== Litteratur ==
*  [[Frederick W. Mote]]: ''Imperial China 900–1800.'' Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 1999, ISBN 0-674-44515-5.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De fem dynastier og ti kongedømmer]]
[[Kategori:Tidligere stater i Øst-Asia]]