Redigerer Det tyske selskap for rasehygiene

'''Det tyske selskap for rasehygiene''' ([[tysk]]: '''Deutsche Gesellschaft für Rassenhygiene''') var en organisasjon grunnlagt den [[22. juni]] [[1905]] av legen [[Alfred Ploetz]] ([[1860]]&ndash;[[1940]]) i [[Berlin]]. Selskapet ønsket å få igjennom  ''[[rasehygiene]]/[[eugenikk]]'' som et vitenskapelig fag, og bidro i vesentlig grad til at dette ble virkeliggjort i [[Tyskland]]. 

Selskapet kunne benytte den høyt ansette biologen [[Ernst Haeckel]] (æresemedlem fra [[1905]]) som en av sine frontfigurer. Mot slutten av 1905 hadde selskapet dessuten 31 ordinære registrerte medlemmer. Blant dem kan nevnes Ploetz' svoger psykiateren [[Ernst Rüdin]], Ploetz' ungdomsvenn [[Gerhart Hauptmann]], forfatteren [[Wilhelm Bölsche]], hygienikeren [[Max von Gruber]], legene [[Wilhelm Schallmayer]], [[Eugen Fischer]] og [[Agnes Bluhm]], etnologen [[Richard Thurnwald]], forskeren [[Wilhelm Filchner]], juristen [[Anastasius Nordenholz]], zoologen [[Ludwig Plate]], hygienikeren [[Ignaz Kaup]] og den [[Sosialdemokrate|sosialdemokratiske]] sosialhygienikeren [[Alfred Grotjahn]]. Foruten Ernst Haeckel var også genetikeren [[August Weismann]] og gynekologen [[Alfred Hegar]] æresmedlemmer.

Alfred Ploetz karakteriserte i 1909 selskapet som 

:''«et selskap av likesinnede av fremragende sedelig, intellektuell og kroppslig dyktighet, hvis egen livsførsel skal være med på å virkeliggjøre den nye vitenskapens grunntrekk»''. 

Gjennom de innsamlede data man vant frem gjennom selvundersøkelser ville denne kretsen av vitenskapsfolk 

:''«skaffe til veie en grunnstamme av vitenskapelig material av biologisk og rasenhygienisk viktige normale og sykelige egenskaper, for av dette senere å utlede lover og regler som praktiske forholdsregler og anbefalinger kan bygges på»''.

Selskapet var en hovedaktør i den tidsstrømning som utviklet en forestilling om den «nordiske»/«germanske»/«ariske» rases høyverdighet og overlegenhet. Selskapet var også en umiddelbar ideologisk veibereder for [[tvangssterilisering]]er og [[eutanasi]]. Slike tanker ble gitt en mer allmenn utbredelse gjennom vitenskapelige publikasjoner og populærvitenskapelig litteratur. Man trakk lærdom fra naturvitenskapelige studier av arv og oppdrett, av [[Charles Darwin]]s teorier om naturlig seleksjon og ''«the survival of the fittest»'', og overførte dette fra dyrearter til menneskeslekten og utvikle helsepolitiske forslag. Den «[[sosialdarwinisme]]» som da ble nærliggende, ble til en rasisme i form av en «arve- og rasekunnskap» (rasehygiene) som ble en fullt akseptert vitenskapsgren. Denne nye vitenskapen gav også impulser og føringer til andre vitenskapsgrener, særlig [[psykiatri]] og [[antropologi]].

Det ble stadig grunnlagt regionale avleggerorganisasjoner. En viktig [[Østerrike|østerriksk]] avlegger ble stiftet i [[1924]]: ''«"Wiener Gesellschaft für Rassenpflege»''. Allerede i 1929 vakte selskapet oppmerksomhet ved sin utregning av at de rundt 5&nbsp;000 beboere av [[Wien]]s galehus kostet byen rundt 11 mill. Schilling i året og at en «ufruktbargjøring av de mindreverdige» var et selvsagt tiltak og krav. 

Det skulle i særlig grad bli [[nasjonalsosialismen]] som bragte selskapet til prominens. Dets ideer ble grepet fatt i av nazistene, og selskapet bistod i stor utstrekning med politisk rådgivning og hadde derfor direkte innflytelse på de lovendringer og rasetiltak som ble en bærebjelke for [[Adolf Hitler]]s styre.  

Som Ernst Rüdin uttrykte det på denne tiden:

:''«Rasehygienenens betydning er i Tyskland først blitt åpenbar for den tenkende tysker gjennom Adolf Hitlers politiske virke; først ved ham er endelig vår trettiårige drøm blitt virkelighet, nemlig å kunne omsette rasenhygienen i handling. ... Rasehygiene er ikke en motesak, den må hele tiden ledsage et folk slik at det stadig skal kunne holde seg på høyden». 

== Litteratur ==
* Bernhard vom Brocke: ''Bevölkerungswissenschaft – quo vadis? Möglichkeiten und Probleme einer Geschichte der Bevölkerungswissenschaft in Deutschland'', Leske + Budrich, Opladen 1998 ISBN 3-8100-2070-2
* Jürgen Peter: ''Der Einbruch der Rassenhygiene in die Medizin. Auswirkung rassenhygienischen Denkens auf Denkkollektive und medizinische Fachgebiete von 1918 bis 1934'', Frankfurt am Main 2004, ISBN 3-935964-33-1
* [[Alfred Ploetz]]: ''Die Tüchtigkeit unserer Rasse und der Schutz der Schwachen: ein Versuch über Rassenhygiene und ihr Verhältnis zu den humanen Idealen, besonders zum Socialismus'', Bd. 1 i serien ''Grundlinien einer Rassen-Hygiene'', Fischer Verlag, Berlin 1895
* Alfred Ploetz: ''Gesellschaften mit rassenhygienischen Zwecken'', i ARGB Bd 6, S 277-281, 1909
* Alfred Ploetz: ''Grundlinien einer Rassen-Hygiene'', Fischer Verlag, Berlin 
* Alfred Ploetz: ''Ziele und Aufgaben der Rassenhygiene'', Vieweg Verlag, Braunschweig 1911 
* Peter Weingart, Jürgen Kroll, Kurt Bayertz: ''Rasse, Blut und Gene. Geschichte der Eugenik und Rassenhygiene in Deutschland.'' Suhrkamp, 1988 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalsosialisme|Rasehygiene, Det tyske selskap]]
[[Kategori:Rasisme|Rasehygiene, Det tyske selskap]]
[[Kategori:Helsevitenskap|Rasehygiene, Det tyske selskap]]
[[Kategori:Nasjonalsosialistisk eugenikk]]