Redigerer Det skjeve tårn i Pisa

{{Infoboks bygning}}
'''Det skjeve tårn i Pisa''' ([[italiensk]]: ''Torre pendente di Pisa'' eller ''Torre di Pisa'') er [[kampanile]]n (frittstående klokketårn) tilhørende katedralen i den [[Italia|italienske]] byen [[Pisa]]. Tårnet står bak katedralen på ''Campo dei Miracoli'' (mirakelplassen). Tårnet er kjent for at det lener mot den ene siden, skråner nesten 4 grader, grunnet ustabilt fundament. Tårnet ble utsatt for [[Subsidens|skjevsetning]] i byggeperioden, som startet den [[9. august]] [[1173]], og ble ferdigstilt rundt midten av 1300-tallet.<ref> [https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/lutande-tornet-i-pisa «Lutande tornet i Pisa»], ''Ne.se''</ref> Innen restaureringsarbeidet 1990–2001 skrånet tårnet med 5,5 grader.<ref name="BBC">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/793432.stm «Saving the Leaning Tower»], ''BBC News'' 15. desember 2001</ref>

Høyden på tårnet er 55,86 meter fra bakken på den lave siden og 56,67 m på den høye siden. Bredden på veggene ved basen er 2,44 m. Vekten er beregnet til 14 500 tonn.<ref name="mack"> [https://www.towerofpisa.org/leaning-tower-of-pisa-facts/ «Leaning Tower of Pisa Facts»], ''Leaning Tower of Pisa''</ref> Tårnet har 296 eller 294 trinn; syvende etasje har to færre trinn på den nordvendte trappen. Antallet trappes oppgis ulikt i forskjellige kilder, fra 250 to 300. Et eget nettsted fremmer ved videodokumentasjon at det er faktisk 257 trinn for å komme fra bunnen av tårnet til klokkekammeret og 12 trinn til for å gå inn i selve tårnet, således 269 totalt.<ref>[https://leaningtowerpisa.com/facts/how-many-steps-in-the-leaning-tower-of-pisa «HOW many steps are in the Leaning Tower of Pisa?»], ''Leaning Tower of Pisa?''</ref>

Hvert år besøker flere millioner mennesker tårnet og klatrer de nevnte trappetrinnene til toppen. De siste årene er det gjort tiltak for å rette opp tårnet noe og dermed sikre dets videre eksistens. Mellom 7. januar 1990 og 16. juni 2001 var tårnet stengt på grunn av fare for ulykker. Det åpnet igjen etter omfattende restaureringsarbeid. I nesten 10 år var således det skjeve tårn i Pisa stengt for publikum grunnet fare for at det skulle tippe over. Det gjenåpnet takket være en ingeniør-bedrift ved professor John Burland og hans mannskap som suge ut jordsmonnet under tårnet for å stabilisere det.<ref>Valle, Viggo E. (3. september 2003): [https://www.nrk.no/viten/det-skjeve-tarn-i-pisa-1.1851557 «Det skjeve tårn i Pisa»], ''NRK''</ref> På begynnelsen av 1990-tallet truet også [[Cosa nostra|den italienske mafia]] å sprenge tårnet.<ref>[https://jyllands-posten.dk/international/europa/article6433800.ece «Mafiaen ville sprænge verdenskendt vartegn i luften»], ''Jyllands-Posten'', 25. januar 2014.</ref>

==Utforming==
[[Fil:Leaning Tower of Pisa.jpg|thumb|left|Det skjeve tårnet i Pisa]]
Tårnet er bygget av hvit [[carraramarmor]]. Første etasje er omgitt av søyler med klassiske [[Kapitél (arkitektur)|kapitler]]. Tornet rager 55,86 og 56,70 [[meter|m]] over terreng på hhv. dets laveste og høyeste side. Vekten anslås til {{Formatnum:14500}} [[tonn]].

Tårnet begynte å lene seg under byggingen på 1100-tallet, på grunn av mykt underlag som ikke kunne støtte strukturens vekt ordentlig. Det ble verre gjennom ferdigstillelsen av byggingen på 1300-tallet. I 1990 hadde helningen nådd 5,5 grader. <ref name="BBC"/><ref>[https://web.archive.org/web/20090805013857/http://www.archidose.org/Jul00/071000.html Tower of Pisa], ''Archidose.org''. 17. juni 2001. Arkivert fra [http://www.archidose.org/Jul00/071000.html originalen] den 26. juni 2009.</ref>Strukturen ble stabilisert ved utbedringsarbeid mellom 1993 og 2001, som reduserte helningen til 3,97 grader.<ref> Scally, Derek (8. november 2007): [https://www.irishtimes.com/news/leaning-tower-of-pisa-loses-crooked-crown-1.980085 «Leaning tower of Pisa loses crooked crown»], ''The Irish Times''</ref>

Kunsthistorikeren [[Giorgio Vasari]] under [[den italienske renessansen]] fortalte at tårnet ble startet av [[Bonanno Pisano]],<ref name="endex">[https://web.archive.org/web/20070813230458/http://endex.com/gf/buildings/ltpisa/ltpinfo/pisano.htm «Bonanno Pisano Attributed Architect of the Tower»], ''Endex.com''</ref><ref>[https://www.florence-museum.com/leaning-tower-of-pisa.php «Leaning Tower of Pisa»], ''Florence Museum''</ref> en kjent kunstner fra 1100-tallet i Pisa, kjent for sin bronsestøping, spesielt i [[Bonanno Pisano|Pisa Duomo]]. Pisano forlot Pisa i 1185 for [[Monreale]] på [[Sicilia]], bare for å komme tilbake og dø i hjembyen. Et støpestykke med navnet hans ble oppdaget ved foten av tårnet i 1820, men dette kan ha sammenheng med bronsedøren i fasaden til katedralen som ble ødelagt i 1595. En forskning har indiktert at utformingen kan ha vørt gjort av [[Gherardo di Gherardo]].<ref name="getty">[https://www.getty.edu/cona/CONAFullSubject.aspx?subid=700000100 «Cultural Objects Names Authority»], ''Getty Reserach''</ref> Det ujevne fundamentet under konstruksjonen fikk tårnet til å lene seg. Arbeidet ble videreført av [[Giovanni Pisano]] og [[Giovanni di Simone]] i 1275, med et tillegg av ytterligere tre etasjer som var ment bøyde motsatt retning for å kompensere for feilen; men den ekstra vekten fikk tårnet til å lene seg enda mer. Ifølge Vasari fullførte Tommaso di Andrea Pisano klokketårnet mellom 1350 og 1372.<ref name="getty"/>

En studie fra 2001 ser ut til å indikere at [[Diotisalvi]] var den opprinnelige arkitekten, på grunn av byggingstidspunktet og tilhørighet til andre verk av Diotisalvi, spesielt klokketårnet i San Nicola og dåpskapellet, begge i Pisa.<ref>Pierotti, Piero (2001): ''Deotisalvi – L'architetto pisano del secolo d'oro''. Pisa: Pacini Editore</ref> Diotisalvi var selv en arkitekt fra Pisa, aktiv på 1100-tallet, men det er ellers lite informasjon om hans liv. Kirken [[Santo Sepolcro (Pisa)|Santo Sepolcro]]<ref>På klokketårnet står det på en plakett at ''Deustesalvet'' (Diotisalvi, bokstavelig «Gud frelser deg»), arkitekten for dåpskapellet, var designeren av bygningen. [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Santo_sepolcro,_pisa,_iscrizione_diotisalvi.JPG Inskripsjon]</ref> og klokketårnet i San Nicola har også sunket litt. Dette tilskrives hovedsakelig naturen til bakken i Pisa, men er det spesielt bemerkelsesverdig i Diotisalvis bygninger.<ref name="Enriquez">Enriquez, Greg (2. januar 2020): [https://www.gregenriquez.com/2020/01/tales-of-the-one-problem/ «Tales of ‘The One Problem’»], ''Gregenriquez.com''</ref>

<gallery>
Fil:Leaning tower of Pisa - capital of column at the top.jpg|Detalj av søylekapitel
Fil:Torre di pisa, capitello con scimmiette.JPG|Detalje av søyle
Fil:Pisa. Torre 02.JPG| Veggsøyler ved grunnmuren
Fil:Pisa, torre pendente (18).jpg|Blomsteranheng
Fil:Pisa. Torre 01.JPG|Inngang
Fil:Animals and monsters on the wall of the leaning tower of Pisa.jpg|Detaljer av relieff på vegg av dyr
Fil:Torre di Pisa - panoramio (18).jpg|Gulvfliser på utsiden
Fil:Leaning tower bell assunta.JPG|''Assunta''-klokken
Fil:Pisa Leaning Tower bell San Ranieri.jpg|''Pasquareccia''-klokken
Fil:Cos de campanes de la torre de Pisa.JPG|Klokketårnets øverste etasje
</gallery>

== Historie ==
[[Fil:Tower of Pisa - push.jpg|thumb|left|upright=0.8|Tårnet er en turistmagnet]]
[[Fil:Pisa.tower02.jpg|thumb|Toppen av tårnet]]
[[Fil:Lightmatter pisa.jpg|thumb|Tårnet sett nedenfra og opp]]
Byggingen foregikk i tre etapper over en periode på ca. 200 år. Den første etasjen av tårnet ble påbegynt [[9. august]]&nbsp;[[1173]]. Dette var en periode med militær og økonomisk fremgang. Vasari hevdet at Guglielmo og [[Bonanno Pisano]] sto bak utformingen av byggingen.<ref name="endex"/> Byggingen av tårnet skjedde i tre trinn over 199 år.

I [[1178]] var byggingen kommet til tredje etasje. Tårnet begynte da å bli skjevt, ved at sålefundamentet, som ble etablert ca. 3 m under opprinnelig terreng satt seg mer på den ene siden - hvor grunnen var mer kompressibel. Tårnet var således fundamentert feil, som knytter seg til det vi i dag kaller [[geoteknikk]]. I 100 år stoppet byggingen mens Pisa var i nesten konstant krig med [[Republikken Genova|Genova]], [[Lucca]] og [[Firenze]]. Dette hadde den bivirkning at grunnen stabiliserte seg, ellers hadde tårnet antakelig veltet. I [[1198]] ble det midlertidig installert [[Kirkeklokke|klokker]] i det uferdige byggverket.

Giovanni di Simone, som var arkitekt for ''Campo dei Miracoli'', satte i [[1272]] igjen igang med å bygge på tårnet. De neste fire etasjene ble bygget i en vinkel til de lavere etasjene for å kompensere for skjevheten. I [[1284]] tapte Pisa for Genova i slaget ved Meloria. Da ble byggingen igjen stanset.

Først i [[1372]] ble den siste etasjen bygget av [[Tommasso di Andrea Pisano]]. Det var klokkerommet. Klokkene ble installert der. Han lyktes med å skape harmoni mellom de gotiske elementene i klokkerommet og den romanske stilen til selve tårnet. Det er syv klokker som tilsammen danner en skala. Den største klokken ble installert i [[1655]].

Det sies at [[Galileo Galilei]] i et eksperiment slapp to kanonkuler av forskjellig størrelse fra tårnet, dette for å demonstrere at kulenes fallhastighet var uavhengig av deres respektive masse. Troverdigheten til historien er imidlertid tvilsom, ettersom den eneste kilden er Galileos egen sekretær, i en bok utgitt lenge etter hans død.<ref>[https://web.archive.org/web/20140620021642/http://www.hindu.com/seta/2005/06/30/stories/2005063000351500.htm «Sci Tech: Science history: setting the record straight»], ''The Hindu''. 30. juni 2005. Arkivert fra [http://www.hindu.com/seta/2005/06/30/stories/2005063000351500.htm originalen] den 20. juni 2014.</ref><ref name="Enriquez"/>

I [[1838]] sørget arkitekten Alessandro Della Gherardesca for å få gravet ut en gangvei rundt tårnet slik at den nederst delen igjen ble synlig. Dette ledet til en oversvømmelse som i sin tur ledet til at tårnet ble skjevere.

[[Benito Mussolini]] beordret at tårnet skulle rettes opp. Dette ble forsøkt utført med [[betong]]arbeider som uventet medførte ytterligere setning. Bombingen av Pisa fant sted 31. august 1943 under [[andre verdenskrig]] av amerikanske styrker. Det resulterte det også i store skader på selve byen og sivile tap, men selv om en del kirker ble skadet ble byens mest kjente landemerker ble stående urørt.<ref> [http://www.treccani.it/enciclopedia/pisa_res-a4c40623-87e6-11dc-8e9d-0016357eee51_%28Enciclopedia-Italiana%29/ Enciclopedia Treccani]</ref>

[[27. februar]]&nbsp;[[1964]] ba den italienske regjering om hjelp til å forhindre at tårnet skulle velte. En multinasjonal gruppe bestående av ingeniører, matematikere og historikere møttes på [[Asorene]] for å diskutere metoder for å stabilisere tårnet. I [[januar]]&nbsp;[[1990]] fant man at tårnet måtte stenges for publikum. Klokkene ble fjernet, og tårnet ble forankret med kabler rundt tredje etasje. Hus og leiligheter i risikosonen ble evakuert. Etter stabiliseringsarbeidet ble tårnet igjen åpnet for publikum [[15. desember]]&nbsp;[[2001]]. Mange metoder ble foreslått. Det man endte opp med var å fjerne 38 m³ av grunnen under den hevede delen av tårnet. Nå regner man med at det er sikret for de neste 300 årene.

[[Fil:Italy - Pisa - Cathedral Square.jpg|center|thumb|800px|Panoramautsikt (fra venstre til høyre) av [[klokketårn]]et (det skjeve tårnet i Pisa), [[Pisas katedral]] og Pisas dåpskapel i [[Piazza del Duomo]]]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.compart-multimedia.com/virtuale/us/pisa/leaning_tower.htm The «Leaning Tower of Pisa»], presentasjon av tårnet som virtuell virkelighet
* [http://historienet.no/vitenskap/byggverk/byggeslurv-pa-gyngende-grunn «Byggeslurv på gyngende grunn»], ''Magasinet Historie'', 14. desember 2009
* [http://www.tu.no/bygg/2008/05/29/det-skjeve-tarn-i-pisa-er-rettere «Det skjeve tårn i Pisa er rettere»], ''Teknisk Ukeblad'', 29. mai 2008

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pisa]]
[[Kategori:Byggverk i Toscana]]
[[Kategori:Tårn i Italia]]