Redigerer Det schmalkaldiske forbund

'''Det schmalkaldiske forbund''' var en allianse mellom protestantiske riksstender som ble inngått den [[27. februar]] [[1531]] i [[Schmalkalden]] i [[Tyskland]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Fra reform til reformasjon|etternavn=Haraldsø|fornavn=Brynjar|dato=1988|utgiver=Tano|isbn=978-82-518-2261-9|serie=Kristendommen i Europa|utgivelsessted=Oslo}}</ref> 

Det schmalkaldiske forbund var en følge av at riksdagen i [[Augsburg]] med keiser [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] avviste det protestantiske bekjennelsesskriftet [[Confessio Augustana]] i [[1530]]. For å komme keiserlige tiltak i forkjøpet ble det inngått en allianse mellom landgreve [[Philipp av Hessen]], kurfyrst [[Johann Fredrik I av Sachsen]], hertug Philipp av  Braunschweig-Grubenhagen, hertug Ernst av [[Braunschweig-Lüneburg]], greven av Anhalt-Bernburg, og dessuten tre nedertyske og åtte overtyske riksbyer. Etter at hertug Ulrich av [[Württemberg]] hadde gjenerobret sitt land og sluttet seg til forbundet i [[1534]], steg dets betydning og slagkraft ytterligere.{{Trenger referanse}}

Ikke bare keiseren, men også utenlandske herskere og paven forhandlet med forbundet. På grunn av krigsfaren fra tyrkisk side så keiseren seg nødsaget til innrømmelser ved religionsfreden i [[Nürnberg]] i [[1532]].

Det var indre splid i forbundet, og i [[1541]] klarte keiseren å vinne landgreve Philipp av Hessen over på sin side, og noe senere likeså hertug [[Moritz av Sachsen]]. 

Da Det schmalkaldiske forbund nå var lammet, bestemte keiseren seg for å løse religionsspørsmålet med makt, og i allianse med paven, [[Bayern]] og enkelte protestantiske fyrster førte han [[Den schmalkaldiske krig]] ([[1546]]/[[1547|47]]), og gikk ut som den seirende part. 

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Schmalkaldiske forbund}}
[[Kategori:Reformasjonen]]
[[Kategori:Tysklands historie]]
[[Kategori:Militære allianser]]