Redigerer Det romerske senatet

{{regjering roma}}
'''Senatet''' (fra [[latin]] egentlig «forsamling av de eldste», av ''senex'', «gammel»)<ref>{{Ordbok-søk|Senat}} </ref> var [[Romerriket]]s rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i [[antikken]]s [[Roma]], bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=senate&allowed_in_frame=0 «senate (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> De som satt i senatet ble betegnet som senatorer.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=senator&allowed_in_frame=0 «senator (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Senatorene hadde i teorien ikke mye makt, men i virkeligheten utgjorde de kjernen i den romerske forfatningen. Dette fordi senatorene enten tilhørte eller var under kontroll av Romas aller rikeste familier. Senatet hadde spesielt mye makt over [[statskassen]] til [[Den romerske republikk|republikken]], og til forholdet mellom forbundsfellene i [[Italia]]. Senatet eksisterte ikke som en fast organisasjon i [[Det romerske kongedømme|kongetiden]] og [[Den romerske republikk|den tidlige republikken]].

Etter [[339 f.Kr.]], da [[censor]]ene ble pålagt å innrullere de beste menn fra alle rangklasser, begynte senatet å fungere som en organisasjon. Etter hvert som eliten blant [[plebeier]]ne smeltet sammen med [[patrisier]]ne, ble senatet det ledende statsorganet for den nye adelen, ''nobiliteten''. Som rådsforsamling hadde senatet opprinnelig kun ''auctoritas'', men ikke makt, ''potestas''. Senatet bestod av rundt 300 menn, menn som tidligere hadde hatt embeter, og de tjente på livstid. Senatet var også [[hierarki]]sk. De som hadde høyest rang var ekskonsulene, og blant dem var det senatets førstemann, ''princeps senatus'' som rangerte høyest, hvis få turde å snakke i mot. For å nå den høyeste rangen i senatet måtte en ha utmerket seg på den politiske banen, og spesielt som militær leder.  

Senatet var også det viktigste bindeleddet mellom [[menneske]]r og [[romersk mytologi|guder]], og det kontrollerte romernes oppførsel angående eller mot gudene. Senatet tiltok seg rett til å erklære unntakstilstand i krisetider

Under [[Sulla]] ble antall senatorer økt til 600. Disse 300 senatorene ble senere fjernet av [[Augustus]] mot slutten av republikken.

==Ettermæle== 
Da representative folkeforsamlinger skaffet seg makt på bekostning av kongemaktene etter den engelske, amerikanske og franske revolusjonen, var det romerske senatet ideal og inspirasjonskilde for disse landenes konstitusjoner. Dette skyldtes blant annet latinskoleutdanningen som hadde stor innflytelse på forfatningsfedrene i disse landene. Skillet ''[[keiser]] – senat'' ble gjerne noe optimistisk tolket som en parallell til skillet folk – [[monark]], der senatet ble identifisert som «folket».

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Bjørn Qviller|Qviller, Bjørn]] (1999): ''Romersk politisk kultur og sosiologisk historie'', Cappelen Akademiske Forlag 
* [[Johan Henrik Schreiner|Schreiner, Johan Henrik]] (1996): ''Antikkens Historie'', Oslo 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske institusjoner|Senat]]
[[Kategori:Senater| ]]<!-- bør ha denne sorteringen fordi det er det opprinnelige senatet -->
[[Kategori:Historiske politiske forsamlinger]]