Redigerer Det republikanske parti (USA)

{{Omdirigerandrebetydninger|Det republikanske parti}}
{{Omdirigering|Republikanerne|andre betydninger}}
{{Omdirigererfor|republikanere|begrepet|republikaner}}
{{Infoboks parti}}
'''Det republikanske parti''' ([[engelsk]]: ''Republican Party'') er et [[USA|amerikansk]] politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]. Partiets medlemmer kalles ofte «republikanere», og partiet er også kjent under kallenavnet '''Grand Old Party''' ('''GOP'''), «Store gamle parti». Det republikanske partis politiske plattform gjenspeiler i hovedsak en [[amerikansk konservatisme]], hvilket plasserer partiet til høyre i det amerikanske politiske spekteret. Betydelige fraksjoner innad i partiet inkluderer økonomisk konservative, [[sosialkonservatisme|sosialkonservative]], [[nykonservatisme|nykonservative]], moderate konservative og [[libertarianisme|libertarianere]].

Etter [[Mellomvalget i USA 2018|Mellomvalget i 2018]] er Det republikanske parti i mindretall i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] med 198 av 435 representanter, og i flertall i [[USAs senat|Senatet]] med 53 av 100 senatorer. Partiet er i flertall – samlet sett – i [[Delstatsforsamling (USA)|delstatenes forsamlinger]] og med 27 av 50 guvernører.{{tr}}

== Historie ==
[[Fil:Little White Schoolhouse Ripon Wisconsin Feb 2012.jpg|miniatyr|250px|Det republikanske parti ble grunnlagt i dette skolebygget i småbyen Ripon, [[Wisconsin]] 20. mars i 1854.]]
Det republikanske parti ble grunnlagt av antislaveriaktivister i delstaten [[Wisconsin]] 20. mars 1854. Partiet ble fort et opposisjonsparti til de to store partiene på den tiden: [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] og [[Know-Nothingpartiet]]. Hovedårsaken til at partiet ble dannet var at man ønsket å stanse utbredelsen av slaveri til delstaten [[Kansas]] gjennom motstand til [[Kansas-Nebraska-loven]], som ville gjøre slaveri lovlig i Kansas. Etter etableringen av partiet brøt det ut et opprør i Kansas, ofte kjent som «[[Bleeding Kansas]]». 

Partiets første offisielle konvent ble holdt 6. juli 1854 i [[Jackson, Michigan]]. I 1858 dominerte Det republikanske parti samtlige av [[Nordstatene]]. Republikanerne kom for første gang til makten i USA ved valget av republikaneren [[Abraham Lincoln]] i 1860, og fikk kontroll over [[Kongressen (USA)|Kongressen]] kort tid etter. Hovedsakene var nå ikke bare [[abolisjonisme]], men også å holde statene sammen som én nasjon gjennom [[den amerikanske borgerkrigen]]. Slagordet i 1856 var: «free labor, free land, free men». 

Tidlig på 1900-tallet valgte det forretningsvennlige partiet [[Theodore Roosevelt]] til sin presidentkandidat, en kandidat som støttet [[antitrust]]-lovgivning, og som ble dårlig tatt imot blant mange i næringslivet. Han forlot senere partiet og stilte som kandidat for [[Progressive Party (1912)|Progressive Party]] mot tidligere partikollega [[William Howard Taft]]. Partiet beholdt mye av makten sin frem til 1920-årene. Partiets kampsaker var på denne tiden sterk motstand mot [[Folkeforbundet]] og høye tariffer, samt støtte for næringslivets interesser. 

Flere tiår i amerikansk politikk ble deretter styrt av demokraten [[Franklin D. Roosevelt]] og [[New Deal]]-politikken til regjeringen hans. I denne perioden mistet Det republikanske partiet mesteparten av de [[Afroamerikanere|afroamerikanske]] velgerne som forlot partiet til fordel for Franklin D. Roosevelt i 1930-årene. I 1934 gjorde partiet et katastrofevalg, og endte opp med bare 25 senatorer mot demokratenes 71 senatorer. Da [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] etter krisetiden introduserte «Second New Deal» ble dette sterkt kritisert av republikanerne. Republikanerne var i mindretall og fikk ikke blokkert noen av demokratenes forslag til Kongressen. Republikanerne brukte dette til sin fordel og trakk fram likhetstrekk ved «Second New Deal» til både sosialisme og klassekrig. Mange velgere og konservative demokrater forlot Det demokratiske parti, og partiet styrte Kongressen igjen i 1946, etter å ha vunnet 13 plasser i Senatet og 55 i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. 

Mellom 1950 og 2009 hadde partiet presidentene [[Dwight D. Eisenhower]], [[Richard Nixon]], [[Gerald Ford]], [[Ronald Reagan]], [[George H.W. Bush]] og [[George W. Bush]]. Disse presidentperiodene har blitt kjennetegnet ved sosial konservatisme, anti-terror-lovgivning, ideologidrevet utenrikspolitikk, fremming av demokrati på verdensbasis, sterkere [[utøvende makt]], markedsøkonomi, samt støtte av liberal våpenlovgivning, deregulering og reduksjon av restriksjoner for næringslivet. I 2008 nominerte partiet senator [[John McCain]] fra Arizona til presidentkanditat og guvernør [[Sarah Palin]] fra Alaska som kandidat til visepresident. Valget tapte de til fordel for senator [[Barack Obama|Barack H. Obama]] fra Illinois og visepresidentkanditat [[Joe Biden]] fra Delaware. 

2010 var det mest vellykkede valget for GOP i moderne historie. Året startet med at [[Scott Brown (politiker)|Scott Brown]] vant senatsvalget i det liberale [[Massachusetts|Samveldet Massachusetts]], hvor senatsplassen hadde blitt holdt av Kennedy-brødrene i flere tiår. I november 2010 tok partiet tilbake majoriteten av plassene i Representantenes hus, majoriteten av guvernørplassene og økte antall senatorer i Senatet.<ref>http://www.bbc.co.uk/news/world-us-canada-11686413</ref> Dette var det mest vellykkede året for et amerikansk parti siden 1966, og dessuten det beste valget for Det republikanske parti siden 1928.<ref>{{Kilde www |url=http://www.stateline.org/live/details/story?contentId=525539 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |arkiv-dato=2012-01-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120108085219/http://www.stateline.org/live/details/story?contentId=525539 |url-status=yes }}</ref>

Ved [[Presidentvalget i USA 2016|valget i 2016]] ble forretningsmannen og realitystjernen [[Donald Trump]] republikanernes presidentkandidat. Han hadde ikke bakgrunn som politiker, men fikk mange velgere med seg i slagordene «Make America Great Again» og «Drain the Swamp» – om å renske opp i Washington D.C. Trump fokuserte også på å bygge en mur mot Mexico for å demme opp for ulovlig innvandring. Trump satte [[kallenavn|utnavn]] på sine politiske motstandere, både i primærvalgene, og demokratenes kandidat [[Hillary Clinton]]. «Crooked Hillary», kjeltringen Hillary, kalte han henne.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/VOBnW/slik-stempler-trump-sine-motstandere Slik stempler Trump sine motstandere]. ''VG''. Besøkt 2. november 2020.</ref> Trump vant valget, selv om han fikk færre stemmer totalt enn Clinton. I innsettingstalen poengterte Trump at han ville sette «[[Amerika først|America first]]», og dette materialiserte seg bl.a. i at han trakk USA fra handelsavtalen med mange stillehavsland, Trans-Pacific Partnership, og fra [[Parisavtalen]] om klima, og han reforhandlet North American Free Trade Agreement, [[NAFTA]], slik at den ble erstattet med [[United States–Mexico–Canada Agreement|en ny avtale]].<ref name=Dagsavisen>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/fire-ar-med-trump-dette-skjedde-med-loftene-hans-1.1790530 Fire år med Trump: Dette skjedde med løftene hans]. ''Dagsavisen''. Besøkt 2. november 2020.</ref> Trump trakk USA fra [[atomavtalen med Iran]], som hans forgjenger Obama hadde inngått, og midt under [[koronapandemien]] trakk han USA fra [[Verdens helseorganisasjon]], med virkning fra 6. juli 2021.<ref>[https://www.dn.no/utenriks/senatorer-usa-trekker-seg-formelt-ut-av-who/2-1-839623 Senatorer: USA trekker seg formelt ut av WHO]. ''DN''. Besøkt 3. november 2020.</ref><ref name=Dagsavisen/>

Republikanerne hadde i 2017 guvernøren i 34 delstater, samt territoriene [[Guam]], [[Nord-Marianene]] og [[Puerto Rico]].

Trump ble Republikanernes kandidat også ved [[Presidentvalget i USA 2020|presidentvalget i 2020]], og for første gang vedtok Republikanernes landsmøte ikke et detaljert partiprogram, men i stedet å «fortsette å entusiastisk støtte presidentens Amerika Først-agenda».<ref>{{Kilde artikkel|url=https://www.idunn.no/nst/2020/01/the_grand_old_party_i_trumps_tid_det_republikanske_parti |tittel=«The Grand Old Party» i Trumps tid: Det republikanske partiet som personalistisk parti |forfatter={{ikkerød|Hilmar Mjelde}}|publikasjon=Norges statsvitenskapelig tidsskrift| volum=36|år=2020}}</ref>

== Ideologi og politisk plattform ==
[[Fil:Reagans_early_1990s.jpg|miniatyr|250px|[[Ronald Reagan]] er den mest populære amerikanske presidenten i nyere tid.<ref>http://www.freerepublic.com/focus/news/2407225/posts</ref>]]
Både Det demokratiske parti, og Det republikanske parti har store variasjoner innad i partiet, med sterke fløyer som ofte er veldig uenige på mange spørsmål. På det nasjonale konventet hvert fjerde år vedtar partiene en plattform eller politisk program. Det finnes også folkevalgte politikere som avviker fra denne plattformen.

=== Økonomisk politikk ===
Republikanere legger sterkest vekt på frie markeder, og på individet som grunnlaget for økonomisk hegemoni. For å oppnå dette kjemper de for størst mulig grad av [[laissez-faire]], en [[økonomisk konservatisme|konservativ økonomisk]] politikk for å opprettholde budsjettbalanse, og samtidig mest mulig personlig ansvar for egen velferd.

Republikanerne kjemper for en mindre føderal stat som skal gjøre færre oppgaver mer effektivt. De fleste republikanerne støtter et sikkerhetsnett, men er skeptiske til hvorvidt den føderale staten skal gjennomføre dette. De er også meget skeptiske til omfanget av generøse velferdsordninger. For å sørge for et sikkerhetsnett for de som faller utenfor så støtter ofte republikanere overføringer til veldedighetsorganisasjoner. De er på generelt grunnlag for å behovsprøve langt mer av de offentlige ytelsene. Republikanske medlemmer av kongressen kjempet gjennom en velferdsreform i 1996 som ble signert av president [[Bill Clinton]]. Denne reformen førte til store endringer i det føderale velferdssystemet og sørget for at brorparten av de som tidligere var på ytelser kom seg inn på arbeidsmarkedet.<ref>{{kilde www|url=http://waysandmeans.house.gov/media/pdf/welfare/042806welfarereport.pdf |tittel=Welfare Reforms Reduce Poverty |besøksdato=2011-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070628083823/http://waysandmeans.house.gov/media/pdf/welfare/042806welfarereport.pdf |arkivdato=2007-06-28 }}</ref><ref>{{kilde www|url=http://waysandmeans.house.gov/media/pdf/welfare/022706welfare.pdf |tittel=Welfare Reforms Reduce Welfare Dependence |besøksdato=2011-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091205171432/http://waysandmeans.house.gov/media/pdf/welfare/022706welfare.pdf |arkivdato=2009-12-05 }}</ref>

=== Miljøpolitikk ===
[[Fil:Arnold_Schwarzenegger_and_Maria_Schriver-mod.jpg|miniatyr|venstre|Den republikanske guvernøren, [[Arnold Schwarzenegger]], har vært en sterk pådriver for klimapolitikk i hjemstaten [[California]].]]
Det republikanske parti har vært en pådriver for beskyttelse av natur og miljø. Den republikanske presidenten [[Theodore Roosevelt]] var en kjent naturverner og sørget for opprettelsen av [[National Park Service]]. I dag finnes det minst én nasjonalpark i hver delstat, med unntak av Delaware. Verdens første nasjonalpark, [[Yellowstone National Park]], ble opprettet under den republikanske presidenten [[Ulysses Grant]] 1. mars i 1872. Forslaget var laget av den republikanske senatoren [[Samuel Pomeroy]], og ble vedtatt under en republikansk styrt Kongress.<ref>{{kilde www |url=http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120104195000/http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |arkivdato=2012-01-04 }}</ref> I 1970-årene opprettet også president [[Richard Nixon]] ”Enviromental Protection Agency”. I delstaten California har tidligere guvernør [[Arnold Schwarzenegger]] vært en sterk pådriver for miljøpolitikk. Blant annet fikk han med 16 andre delstater på å saksøke de føderale myndighetene for å kunne ta i bruk strengere utslippslovgivning. 

På nasjonalt nivå har både demokrater som [[Bill Clinton]] og republikanere som [[George W. Bush]] gått sammen i sin motstand imot [[Kyoto-avtalen]] som de mente var urettferdig imot USA.<ref>{{kilde www|url=http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2001/03/20010314.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090722073329/http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2001/03/20010314.html |arkivdato=2009-07-22 }}</ref> George W. Bush argumenterte for sin motstand med at Kyoto-avtalen kunne være skadelig for amerikansk næringsliv, samt at det var en dobbeltmoral ved at store utslippsnasjoner som Kina og India ikke skulle ha samme utslippsregler som det USA skulle måtte ha.<ref>{{kilde www|url=http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2001/03/20010314.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090722073329/http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2001/03/20010314.html |arkivdato=2009-07-22 }}</ref> Både George W. Bush, [[Rudy Giuliani]], Duncan Hunter og flere andre i Det republikanske parti har tatt til orde for mer føderal investering i klimavennlig energikilder, som for eksempel [[atomkraftverk]]. Andre, som for eksempel senator [[John McCain]] har vært sterke pådrivere for det såkalte ”cap-and-trade” systemet som er et markedsbasert alternativ for å minske CO2-utslippene. 

De fleste republikanere støtter oljeutvinning i [[Arctic National Wildlife Refuge]] i [[North Slope Borough]], Alaska. Dette for å sikre amerikansk energiuavhengighet. Dette har vært sterkt kritisert av mange miljøvernere. Mange republikanere har i nyere tid tatt til orde for NOPEC-politikk, som for eksempel innebærer saksøking av [[OPEC]]-landene.

=== Sosialpolitikk ===

==== Homofiles rettigheter ====
[[Fil:Fred_Karger_by_Gage_Skidmore_2.jpg|miniatyr|250px|Den homofile republikaneren [[Fred Karger]] stilte som presidentkandidat i 2012.]]
Mange republikanere er motstandere av [[kjønnsnøytralt ekteskap]]slovgivning, og har støttet føderale forbud mot likekjønnet ekteskap. Det republikanske parti tok også til orde for ”[[Don't ask, don't tell]]”, som gjorde det ulovlig for homofile i militæret å være åpne om sin seksuelle legning. I 2009 var imidlertid 58 % av republikanere motstandere av politikken, som mange mente var diskriminerende.<ref>http://www.gallup.com/poll/120764/conservatives-shift-favor-openly-gay-service-members.aspx</ref> Pådrivere for homofiles rettigheter i partiet er blant annet organisasjonene [[Log Cabin Republicans]] (LCR) og [[GOProud]]. Kjente republikanere som [[Dick Cheney]], [[Cindy McCain]], [[Gary Johnson]] og [[Colin Powell]] støtter kjønnsnøytrale ekteskap. I 2010 stemte 31 % av USAs homofile republikansk<ref>http://www.foxnews.com/politics/2010/11/06/gop-gains-traction-gay-voters-focusing-economy-analyst-says/</ref>, og 28 % av republikanerne støttet kjønnsnøytralt ekteskap.<ref>http://www.foxnews.com/us/2011/05/22/time-majority-americans-support-gay-marriage/</ref>

==== Kvotering ====

Det republikanske parti er sterk motstander av kvotering av kvinner og/eller minoriteter. Argumentene som brukes er for eksempel at kvotering er motvirkende for [[meritokrati]] og lite produktivt, i tillegg til at kvotering kan bidra til diskriminering. 

==== Dødsstraff ====

Både [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] og Det republikanske parti støtter dødsstraff. 78 % av republikanske velgere støttet dødsstraff i 2010, mens 55 % av demokratiske velgere gjør det samme.<ref>http://www.gallup.com/poll/144284/support-death-penalty-cases-murder.aspx</ref>

==== Våpenlovgivning ====

Republikanske velgere er ofte pådrivere for liberale våpenlover, for å sikre amerikaneres rett til å bære skytevåpen, som er en rett gitt spesiell beskyttelse av det andre grunnlovstillegget ("Second Amendment") som er en del av den såkalte [[Bill of Rights (USA)|Bill of Rights]]. Republikanere i store byer er derimot ofte støttende til noen restriksjoner.

==== Skolepolitikk ====
[[Fil:No_Child_Left_Behind_Act.jpg|miniatyr|250px|[[George W. Bush]] underskriver No Child Left Behind i [[Ohio]] i 2002.]]
De fleste republikanere støtter rett til fritt skolevalg, retten til å velge privatskoler og retten til [[hjemmeundervisning]] om ønskelig av foreldrene. I regjeringen til George W. Bush fikk partiet med seg stor støtte fra Det demokratiske parti i Kongressen til å få igjennom [[No Child Left Behind Act of 2011]] (NCLB). No Child Left Behind sørget blant annet for at skolene måtte gjennomføre og score bra på nasjonale prøver for å kunne motta støtte fra føderale myndigheter. 

De sosialkonservative fragmentene i partiet støtter skolebønn i offentlige skoler, samt opplæring i [[kreasjonisme]] i tillegg til evolusjonslæren. I 2009 trodde 51 % av USAs befolkning på kreasjonisme, mens bare 15 % trodde på evolusjon.<ref>http://www.cbsnews.com/stories/2005/10/22/opinion/polls/main965223.shtml</ref> I de seneste 20 årene har antallet kreasjonister økt i USA, og flere republikanere enn demokrater støtter opplæring i kreasjonisme i grunnskolen.<ref>http://news.nationalgeographic.com/news/2006/08/060810-evolution.html</ref> Mens 60 % av republikanerne er kreasjonister, er 38 % av demokratene det samme.<ref>http://www.gallup.com/poll/108226/republicans-democrats-differ-creationism.aspx</ref> Både Guvernør [[Mike Huckabee]]<ref>http://www.nytimes.com/2007/06/05/us/politics/06transcript.html</ref><ref>{{kilde www |url=http://articles.cnn.com/2007-06-05/politics/debate.evolution_1_mike-huckabee-god-evolution?_s=PM:POLITICS |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120211211809/http://articles.cnn.com/2007-06-05/politics/debate.evolution_1_mike-huckabee-god-evolution?_s=PM:POLITICS |arkivdato=2012-02-11 }}</ref> og visepresidentkandidat [[Sarah Palin]] var sterke støttespillere av kreasjonisme under presidentvalget i 2008.<ref>http://www.adn.com/2006/10/27/217111/creation-science-enters-the-race.html</ref><ref>http://www.cbsnews.com/stories/2008/09/30/eveningnews/main4490618.shtml</ref> Under primærvalget i 2012 har kandidater som [[Rick Santorum]]<ref>http://www.huffingtonpost.com/2011/11/30/rick-santorum-creationism_n_1120766.html</ref>, [[Michele Bachmann]]<ref>http://washingtonexaminer.com/politics/2011/08/bachmann-celebrates-creationism-iowa-upbringing/117285{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og [[Rick Perry]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.washingtonpost.com/blogs/under-god/post/rick-perry-evangelicals-and-evolution/2011/08/18/gIQARsf6NJ_blog.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-06 |arkiv-dato=2012-05-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120506075101/http://www.washingtonpost.com/blogs/under-god/post/rick-perry-evangelicals-and-evolution/2011/08/18/gIQARsf6NJ_blog.html |url-status=død }}</ref> uttalt at de støtter opplæring i kreasjonisme i grunnskolen, mens kandidater som Newt Gingrich<ref>http://minnesota.cbslocal.com/2011/05/17/gingrich-showered-with-confetti-faith-questions/</ref>, [[Jon Huntsman jr.|Jon Huntsman]] og [[Mitt Romney]]<ref>{{Kilde www |url=http://foxnewsinsider.com/2012/04/24/talking-points-memo-does-truth-matter-anymore/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120512025821/http://foxnewsinsider.com/2012/04/24/talking-points-memo-does-truth-matter-anymore/ |arkivdato=2012-05-12 |url-status=død }}</ref> bare støtter undervisning i evolusjonslæren.

==== Abort ====

68 % av republikanske velgere er motstandere av abort, mens bare 32 % av demokrater er det samme.<ref>http://www.gallup.com/poll/147941/republicans-unified-democrats-abortion.aspx</ref> 

==== Stamcelleforskning ====

Majoriteten av republikanere er motstandere av stamcelleforskning.<ref>https://web.archive.org/web/20101204001404/http://www.cbsnews.com/8301-503544_162-4854254-503544.html</ref>

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:ReaganBerlinWall.jpg|miniatyr|250px|President [[Ronald Reagan]] under sin "[[Tear down this wall]]"-tale i Berlin , 1987.]]
Det republikanske parti deles gjerne opp i to hovedfragmenter i utenrikspolitikk: en del av partiet ønsker en mer eller mindre [[Isolasjonisme|isolasjonistisk]] utenrikspolitikk, mens den andre parten er [[Idealisme|idealister]] som støtter spredning av demokrati og markedsøkonomi til andre land. Opp til [[andre verdenskrig]] var partiet styrt av isolasjonistiske prinsipper, mens årene etter andre verdenskrig har partiet tatt til orde for en sterkere rolle på globalt plan. I moderne tid er det helst [[Libertarianisme|libertarianerne]] som har tatt til orde for isolasjonspolitikk. Kanskje mest kjent er kongressmannen [[Ron Paul]] som stilte som presidentkandidat i 2012 og har stemt imot både [[Irak-krigen]] og [[krigen i Afghanistan]]. Flere i Det republikanske parti har også tatt til orde for utmeldelse fra [[Forente nasjoner]], samt tettere samarbeid med [[NATO]]. 

Etter [[Terrorangrepet 11. september 2001]] svarte USA og president George W. Bush med [[krigen mot terror]]. Krigen har kostet USA mellom 800 milliarder og 1 billion dollar i Irak alene.<ref>http://www.msnbc.msn.com/id/11880954/ns/business-eye_on_the_economy/t/cost-iraq-war-could-surpass-trillion/#.TwI2THp-fTo</ref> USA har mistet 1780 soldater i Afghanistan og 4487 soldater i Irak.<ref>{{kilde www|url=http://www.defense.gov/news/casualty.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130116062321/http://www.defense.gov/news/casualty.pdf |arkivdato=2013-01-16 }}</ref> Krigen går derfor ned i historien som en av de dyreste av [[Liste over kriger USA har deltatt i|USAs kriger]], både i tapte menneskeliv og økonomiske utgifter.<ref>http://www.fas.org/sgp/crs/natsec/RS22926.pdf</ref><ref>http://www.fas.org/blog/secrecy/2010/07/costs_of_war.html</ref> Krigen har derimot ført til at [[Taliban]] mistet makten i Afghanistan i 2001, [[Osama bin Laden]] ble henrettet i 2011, Saddam Hussein mistet makten og henrettet i 2006 og Irak holdt demokratiske valg i 2005. USA trakk seg ut av Irak i 2011 under ledelse av president [[Barack Obama]] (D). Republikanere som [[Rick Santorum]], [[Herman Cain]] og [[Michele Bachmann]] har kritisert Obama for å trekke ut av Irak for tidlig. 

Partiet støtter omfattende u-landsarbeid i mindre utviklet land. For eksempel, under George W. Bush ga USA det største beløpet i u-landshjelp i USAs historie.<ref>http://www.independent.co.uk/news/world/africa/popular-in-africa-bush-has-given-more-aid-than-any-other-us-president-783387.html</ref> Dette inkluderte blant annet 18 milliarder amerikanske dollar i kampen mot aids i tillegg til at USAs regjering slettet afrikanske lån på 34 milliarder dollar.<ref>http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7831460.stm</ref>

=== Amerikanske presidenter fra Det republikanske parti ===
<gallery>
Fil:Abraham Lincoln head on shoulders photo portrait.jpg|[[Abraham Lincoln]]<br />1861–1865
Fil:Ulysses S. Grant 1870-1880.jpg|[[Ulysses S. Grant]]<br />1869–1877
Fil:President Rutherford Hayes 1870 - 1880.jpg|[[Rutherford B. Hayes]]<br />1877–1881
Fil:James Abram Garfield, photo portrait seated.jpg|[[James Garfield]]<br />1881
Fil:Chester Arthur.jpg|[[Chester Arthur]]<br />1881–1885
Fil:President Benjamin Harrison 1897.jpg|[[Benjamin Harrison]]<br />1889–1893
Fil:Mckinley.jpg|[[William McKinley]]<br />1897–1901
Fil:President Theodore Roosevelt, 1904.jpg|[[Theodore Roosevelt]]<br />1901–1909
Fil:William Howard Taft.jpg|[[William Taft]]<br />1909–1913
Fil:Warren G Harding portrait as senator June 1920.jpg|[[Warren G. Harding]]<br />1921–1923
Fil:Calvin Coolidge photo portrait head and shoulders.jpg|[[Calvin Coolidge]]<br />1923–1929
Fil:Herbert Hoover.jpg|[[Herbert Hoover]]<br />1929–1933
Fil:Photograph of Dwight D. Eisenhower - NARA - 518138.jpg|[[Dwight D. Eisenhower]]<br />1953–1961
Fil:Nixon 30-0316a.jpg|[[Richard Nixon]]<br />1969–1974
Fil:Gerald Ford.jpg|[[Gerald Ford]]<br />1974–1977
Fil:Ronald Reagan 1981 presidential portrait.jpg|[[Ronald Reagan]]<br />1981–1989
Fil:George H. W. Bush presidential portrait (cropped).jpg|[[George H.W. Bush]]<br />1989–1993
Fil:George-W-Bush.jpeg|[[George W. Bush]]<br />2001–2009
Fil:Donald_Trump_by_Gage_Skidmore_10.jpg|[[Donald Trump]]<br />2017–2021
</gallery>

== Velgergrunnlag ==
[[Fil:2004prescountymap2.PNG|miniatyr|250px|Fylkeskart som viser resultatet av [[Presidentvalget i USA 2004]]. Røde fylker stemte republikansk.]]
[[Fil:Fig_57_-_men_4-yr_college_degrees.JPG|miniatyr|250px|Graf som viser menn med 4 års utdanning eller mer og deres partitilhørighet.]]
'''Region''': Det republikanske parti står sterkest i [[Sørstatene]] og [[Midtvesten]]. Svakest står de i kyststater på [[Vestkysten]] og [[New England]]-regionen. Siden 1930-årene har også samtlige store byer stemt demokratisk, mens mindre byer, tettsteder og forsteder har stemt republikansk. 

'''Næringsliv''': GOP er ofte sett mer næringslivsvennlig og har stor støtte fra mange i næringslivet. Republikanske velgere er også 50 prosent mer sannsynlig til å drive egen forretningsvirksomhet.<ref>{{kilde www |url=http://www.sodahead.com/united-states/republicans/question-1973053/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120301110554/http://www.sodahead.com/united-states/republicans/question-1973053/ |arkivdato=2012-03-01 }}</ref> 

'''Kjønn''': Mellom år 1980 og 2010 har Det republikanske parti hatt flere mannlige enn kvinnelige velgere. I valget for Representantenes hus i 2006, stemte 43 % av amerikanske kvinner på republikanerne, mens 47 % av menn gjorde det samme.<ref>http://edition.cnn.com/ELECTION/2006/pages/results/states/US/H/00/epolls.0.html</ref> Denne trenden kan derimot ha sett ut til å snu. I mellomvalget i 2010 stemte amerikanske kvinner 49 % på Det republikanske parti og 49 % på Det demokratiske parti.<ref>http://abcnews.go.com/Politics/vote-2010-elections-results-midterm-exit-poll-analysis/story?id=12003775#.TwEShHp-fTo</ref><ref>http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=131039717</ref> 

'''Etnisitet''': Historisk har Det republikanske parti stått sterkt blant afroamerikanere. Partiet ble etablert for å avvikle slaveriet og hadde stor støtte fra [[afroamerikanere]] gjennom hele det 19. århundre samt deler av 1900-tallet. Partiet hadde for eksempel den første afroamerikanske senatoren ([[Hiram Revels]] i 1870) og den første afroamerikanske partilederen ([[John Lynch]] i 1884).<ref>{{kilde www |url=http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120104195000/http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |arkivdato=2012-01-04 }}</ref> Populariteten blant den afroamerikanske befolkningen har derimot synket de senere årene. I de nasjonale valgene i perioden 1980 til 2010 har partiet fått i gjennomsnitt 15 % av de afroamerikanske stemmene. Partiet fikk derimot valgt to afroamerikanske representanter til Representantenes hus i 2010: [[Allen West (politiker)|Allen West]] fra Florida og [[Tim Scott]] fra South Carolina.<ref>{{Kilde www |url=http://politics.blogs.foxnews.com/2010/11/03/black-republicans-win-first-congress-seats-2003 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101104213733/http://politics.blogs.foxnews.com/2010/11/03/black-republicans-win-first-congress-seats-2003# |arkivdato=2010-11-04 |url-status=død }}</ref> Nylig har partiet også nominert afroamerikanske senatorer og/eller guvernører i delstater som Illinois, Ohio, Pennsylvania og Maryland. 

Partiet har i de seneste årene klart seg moderat blant latinamerikanere. I presidentvalget i 2004 fikk George W. Bush (R) 44 % av de latinamerikanske stemmene.<ref>http://edition.cnn.com/ELECTION/2004/pages/results/states/US/P/00/epolls.4.html</ref> Historisk sett så har Det republikanske parti for eksempel valgt den første latinamerikanske guvernør ([[Romualdo Pacheco]] i 1863) og den første latinamerikanske senatoren ([[Octaviano Larrazolo]] i 1928).<ref>{{kilde www |url=http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120104195000/http://www.gop.com/index.php/issues/accomplishment/ |arkivdato=2012-01-04 }}</ref> De sterke anti-kommunistiske fragmentene i partiet har gjort partiet populært blant innvandrere fra kommunistiske stater. Kubanere, koreanere, kinesere og vietnamesere har tradisjonelt stemt mer republikansk ved nasjonale valg.<ref>Jeffrey D. Schultz, ed., Encyclopedia of Minorities in American Politics (2000) Volume 1 pp 261-62</ref> Republikanerne fikk den første senatoren av asiatisk opprinnelse, [[Hiram Fong]] fra Hawaii i 1938. Partiet har eller har hatt to guvernører av indisk opprinnelse: [[Nikki Haley]] i South Carolina og [[Bobby Jindal]] i Louisiana, som var den første valgte guvernøren av indisk opprinnelse.<ref>http://www.deccanherald.com/content/31998/bobby-jindal-may-become-first.html</ref> 

For mer enn et århundre har et flertall av hvite amerikanere identifisert seg som demokrater. Dette endret seg i midten av 1990-årene; majoriteten av hvite amerikanere identifiserer seg nå som republikanere. 58 % av hvite amerikanere stemte på [[Donald Trump]] ved [[Presidentvalget i USA 2016|Presidentvalget i 2016]].<ref>http://www.nbcnews.com/politics/2016-election/president</ref><ref>https://www.nytimes.com/interactive/2016/11/08/us/politics/election-exit-polls.html</ref>

'''Familie''': Det republikanske parti har sin største støtte blant gifte par med barn som bor hjemme.{{tr}} Ugifte eller skilte stemmer i mye større grad demokratisk enn republikansk.  

'''Inntekt''': Amerikanere med lavere inntekt er noe større sannsynlig å stemme demokratisk enn republikansk, men det var arbeiderklassen som gav Trump seieren i 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Trump Won: Working-Class Whites|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2016/11/10/upshot/why-trump-won-working-class-whites.html|besøksdato=2018-04-27|etternavn=Cohn|fornavn=Nate|dato=2016-11-09|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Av de fattigste 20 % av befolkningen fikk [[George W. Bush]] bare 41 % av stemmene i 2004. Derimot fikk han 55 % av stemmene til de rikeste 20 % av USAs befolkning. Denne trenden er snudd av president Donald Trump, og arbeiderklassen i det såkalte rustbeltet var med på å gi Trump seieren på tross av at fagforeningene gav pengestøtte til Clinton.<ref>{{Kilde avis|tittel=Clinton got union money, but Trump won many workers' hearts and minds|avis=Center for Public Integrity|url=https://www.publicintegrity.org/2016/11/18/20480/clinton-got-union-money-trump-won-many-workers-hearts-and-minds|besøksdato=2018-04-27}}</ref> 

'''Militæret''': 57 % av aktive soldater i det amerikanske militæret identifiserer seg som republikanere og 66 % av offiserene gjør det samme. I de mer "aktive" grenene som USMC og spesialstyrkene stemmer en enda større andel republikansk.<ref>https://archive.today/20120518074004/http://www.lewrockwell.com/ips/lobe43.html</ref> 

'''Utdannelse''': Republikanske velgere er mer sannsynlig til og ha en utdanning. Dette til tross for at hele 89 % av professorer ved universiteter identifiserer seg selv som demokrater.<ref>http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A8427-2005Mar28.html</ref> 

'''Seksualitet''': I valgene etter år 2000 har i gjennomsnitt bare 25 % av USAs homofile stemt republikansk ved nasjonale valg. Dette tallet økte til 31 % i 2010.<ref>http://www.huffingtonpost.com/2010/11/05/gay-voters-republicans-doubled-2008_n_779111.html</ref> Politiske hjertesaker som motstand mot kjønnsnøytral ekteskapslov, kjønnsnøytral adopsjonslover og ”[[Don't ask, don't tell]]” har bidratt til liten støtte hos homofile amerikanere. Disse kampsakene er derimot ikke gjeldende for alle republikanere, men særlig hos de sosialkonservative i [[Sørstatene]] og [[Midtvesten]].<ref>http://www.ontheissues.org/Republican_Party.htm#Civil_Rights</ref><ref>http://www.slate.com/articles/life/faithbased/2003/11/a_common_missed_conception.html</ref> 28 % av republikanske velgere støtter kjønnsnøytralt ekteskap i 2011.<ref>http://www.foxnews.com/us/2011/05/22/time-majority-americans-support-gay-marriage/</ref> Mens hele 78 % av homofile stemte på Hillary Clinton i 2016, stemte et flertall av heterofile på Donald Trump.<ref>http://www.nbcnews.com/politics/2016-election/president</ref><ref>https://www.nytimes.com/interactive/2016/11/08/us/politics/election-exit-polls.html</ref>

'''Religion''': Religion er og har alltid vært en viktig skillelinje i amerikansk politikk. Mens Det demokratiske parti har stått tradisjonelt sterkt blant katolikker og jøder, har Det republikanske parti stått sterkest blant protestanter. Dette har derimot endret seg i de seneste årene; til tross for at John Kerry er katolikk stemte 52 % av katolikker på George W. Bush i 2004. Hele 59 % av protestanter gjorde det samme. Metodister, lutheranere, presbyterianere og anglikanere stemte i gjennomsnitt 55 % republikansk ved valget i 2010. 59 % av protestanter stemte på Donald Trump ved valget i 2016.<ref>http://edition.cnn.com/election/results/exit-polls/national/president</ref> Mens jøder stemte 80 % demokratisk ved valget i 2004, stemte 80 % av muslimer på George W. Bush.<ref>{{Kilde www |url=http://tpmdc.talkingpointsmemo.com/2010/08/republican-muslims-to-gop-youre-on-thin-ice.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |arkiv-dato=2012-01-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120101190636/http://tpmdc.talkingpointsmemo.com/2010/08/republican-muslims-to-gop-youre-on-thin-ice.php |url-status=yes }}</ref> Det republikanske parti står veldig sterkt blant mormonere; hele 89 % av mormonere stemte på George W. Bush i 2004.<ref>Robert Booth Fowler et al., Religion and Politics in America: Faith, Culture, and Strategic Choices (2004)</ref>

== Finansiering av Det republikanske parti ==
[[Fil:U.S. party affiliation.svg|miniatyr|Antallet amerikanske velgere som var registrert som «demokrater», «republikanere» og «uavhengige» i 2007]]
[[Center of Public Integrity]] rapporterte i 2005 at lobbyister i USA hadde brukt nesten 13 milliarder dollar siden 1998 på å påvirke medlemmer av Kongressen. Partiene i USA henter betydelig finansiering fra private selskaper &ndash; utover den finansieringen som tilfaller kandidater i valgkampsammenheng. Bidrag til de såkalte Political Action Committees registreres av Centre for Responsive Politics, og i den siste offentlig tilgjengelige bidragsrunden (2004) var dette de største giverne til Det republikanske partiets Political Action Committee:

{| class="wikitable sortable"
|-
!Giver
!Beløp ([[Amerikansk dollar|USD]])
|-
|[[United Parcel Service]] (UPS)
|$&nbsp;{{formatnum:2073930}}
|-
|[[SBC Communications Inc]]
|$&nbsp;{{formatnum:1767725}}
|-
|[[Wall-Mart Stores]], Inc
|$&nbsp;{{formatnum:1654949}}
|-
|[[FedEx Holding Corporation]]
|$&nbsp;{{formatnum:1513085}}
|-
|[[Verizon Communications Inc]]
|$&nbsp;{{formatnum:1340972}}
|-
|[[Pfizer]], Inc
|$&nbsp;{{formatnum:1033815}}
|-
|[[General Electric|General Electric Company]]
|$&nbsp;{{formatnum:1013039}}
|-
|[[GlaxoSmithKline plc]]
|$&nbsp;{{formatnum:986752}}
|-
|[[Microsoft Corporation]]
|$&nbsp;{{formatnum:960870}}
|-
|[[Altria Group]] Inc
|$&nbsp;{{formatnum:913613}}
|-
|[[BellSouth Corp]] (idag: [[AT&T]])
|$&nbsp;{{formatnum:816304}}
|-
|[[Bank of America Corp]]
|$&nbsp;{{formatnum:751488}}
|-
|[[Blue Cross & Blue Shield Ass]]
|$&nbsp;{{formatnum:738458}}
|-
|[[Anheuser-Busch Companies]], Inc
|$&nbsp;{{formatnum:723533}}
|-
|[[Valero Energy Corporation]]
|$&nbsp;{{formatnum:707949}}
|-
|[[Exxon Mobile Corporation]]
|$&nbsp;{{formatnum:703211}}
|-
|[[Wachovia Corporation]]
|$&nbsp;{{formatnum:676533}}
|-
|[[Outback Steakhouses Inc]]
|$&nbsp;{{formatnum:585476}}
|-
|[[Enterprise Rent-a-Car Co]]
|$&nbsp;{{formatnum:578626}}
|-
|[[Qwest Communications Intl Inc]]
|$&nbsp;{{formatnum:576364}}
|}

Ved valgkampene i [[2008]] og [[2012]] var det begrensninger på hvor mye hver person kunne donere til partiene i presidentvalgkampen, og det ble vanligere å danne såkalte ''Political Action Committees (PAC)'' innenfor partiene, eller ''Super-PACS'' utenfor partiene. Dette er politiske støttegrupper som har som hovedoppgave å samle inn penger til støtte for kandidatenes kampanjer, men PAC-komiteene står utenfor partiene og reglene for donasjoner til politiske partier. 

Ved presidentvalget i 2012 samlet Det demokratiske parti inn ca. 932 millioner dollar, og Det republikanske parti ca. 882 millioner dollar til kampanjene for henholdsvis [[Barack Obama]] og [[Mitt Romney]]. På den andre side samlet pro-Romney-PACs inn mer penger enn de PAC-komiteene som støttet Obamas kampanje.<ref>[http://elections.nytimes.com/2012/campaign-finance The 2012 Money Race: Compare the Candidates ] - ''New York Times'', oppdaterte tall per 17. oktober 2012. Besøkt 4. november 2012.</ref>

== Tidligere republikanske partier i USA ==
Andre partier i amerikansk historie som har kalt seg republikanske, er:
* [[Det demokratisk-republikanske parti]] (''Democratic-Republican Party'') (1792–1824), forløperen for dagens [[Det demokratiske parti (USA)|demokratiske parti]] i USA
* [[American Republican Party]] (1843–c.1856)
* [[Liberal Republican Party (United States)]] (1872)
* [[Det nasjonalrepublikanske partiet]] (''National Republican Party'') (1825–1833)

== Symboler ==
[[Fil:NastRepublicanElephant.jpg|miniatyr|Det republikanske partiets maskot og symbol er en [[elefant]]. [[Avistegning]] av Thomas Nast i [[Harper's Magazine]] fra [[1874]]]]

Karikaturtegneren Thomas Nast laget under valgkampen i 1874 en tegning av demokratenes esel i løveham (symboliserte ''de seierrike demokratene''). Eselet skremte vettet av alle dyrene i dyrehagen. På en bortløpende elefant hadde Nast skrevet: «Republikanernes stemmer». På samme måte som [[Demokratene_(USA)#Symboler|demokratene brukte eselet]] tok nå republikanerne i bruk elefanten som symbol for partiet.
Avisen [[Chicago Tribune]] kommenterte i 1888 valgresultatet i en lederartikkel: «La oss glede oss over at under ledelse av ''Grand Old Party'' ...»(Det store, gamle partiet). Dermed var forkortelsen '''GOP''' skapt. Den brukes den dag i dag.<ref>{{Kilde artikkel| forfatter= Halvor Tjønn| tittel= Esler, elefanter og andre dyr| publikasjon= Aftenposten, morgen| språk=norsk| utgivelsesår=| dato= 3. oktober 2011| bind=| nummer=| seksjon=Verden| utgave=| side=20| url=| doi=| pmid=| wsid=| isbn=| issn=| kommentar=}}</ref>

== Se også ==
* [[Republikanske partier]]
* [[Republican National Committee]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''The Blue Pages:Vote with Your Vallet'', PoliPointPress, California 2006


== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* [http://elections.nytimes.com/2012/campaign-finance Finansieringen av partienes kampanjer] - presidentvalget i 2012. New York Times, oktober 2012.
* [http://www.businessweek.com/articles/2013-10-10/the-shutdown-is-killing-the-republican-party ''The Shutdown Is Killing the Republican Party''] October 10, 2013 [[BusinessWeek]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Republikanske parti (USA)}}
[[Kategori:Det republikanske parti (USA)| ]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1854]]
[[Kategori:1854 i USA]]