Redigerer Det muratoriske fragment

[[Fil:Canon_Muratori.png|thumb|En del av det muratoriske fragment.]]
[[Fil:Ludovico_Antonio_Muratori.png|thumb|[[Ludovico Antonio Muratori]]]]
'''Det muratoriske fragment''' (alternativt ''Den muratoriske kanon'', ''Kanon Muratori'', [[latin]]: ''Canon Muratorii'' eller ''Canon Muratorianus'') er navnet på en liste fra en gang i perioden ca 170–ca 400<ref>{{Harvnb|Eastman|2015|p=397.}}</ref> som inneholder storparten av de bøker som inngår i [[Det nye testamente]]s [[Bibelkanon|kanon]]. Denne liste, eller snarere redegjørelse, gjenfinnes i et ufullstendig manuskript på dårlig latin datert til rundt 700-tallet og som av mange antas å være en avskrift av en oversettelse foretatt fra en gresk original.<ref name="McDonald 619">{{Harvnb|McDonald|2015b|p=619.}}</ref><ref>{{Harvnb|Adair, Jr.|1997|p=}}</ref> Teksten begynner midt i en setning og avsluttes tilsynes likeså midt i en setning. [[Lukasevangeliet]] nevnes først, deretter [[Johannesevangeliet]] og [[Apostlenes gjerninger]]. Sannsynligvis var [[Matteusevangeliet]] og [[Markusevangeliet]] avhandlet forut for dette. Videre nevnes 13 Paulusbrev, to [[apokryfisk]]e brev tilskrevne Paulus, tre [[katolske brev]], to [[apokalypse]]r (av [[Johannes åpenbaring|Johannes]] og [[Peters apokalypse|Peter]]), [[Salomons visdom]], [[Hermas hyrden]] og et antall verker som forfatteren kaller for kjetterske og avviser.<ref name="Verheyden 490">{{Harvnb|Verheyden|2003|p=490.}}</ref>

Den tradisjonelle og frem til nylig helt dominerende teori var å legge originalens tilkomst til [[Roma]] og slutten av 100-tallet (cirka 170–200). Forfatteren skriver at [[Hermas hyrden]] ble skrevet helt nylig i vår tid samtidig som [[Pius I]] var pave i Roma (omkring 142–157). Dermed mener mange forskere at teksten ikke kan ha blitt skrevet så lenge deretter. Og om så er tilfellet skulle ''Kanon Muratori'' utgjøre en av de eldste bevarte informasjoner om storparten av de skrifter som skulle komme til å utgjøre den kristne nytestamentlige kanon på 27 bøker. Visse forskere anser det for å være et av de viktigste dokumenter som tjener til å kunne fastslå at slutten av 100-tallet var den tid da [[Bibelkanon|den kristne kanon]] ble formet og til viss grad ble fiksert.<ref name="McDonald 619"/><ref>{{Harvnb|McDonald|2007|p=369.}}</ref>

Men dateringen av teksten og dens lenking  til noen viss enkeltperson er ett av de mer kontroversielle emner hva gjelder fastsettelsen av den nytestamentlige kanon,<ref name="McDonald 164">{{Harvnb|McDonald|2015|p=164.}}</ref> og debatten om [[proveniens]]en og tilkomsttiden fortsetter.<ref name="McDonald 619"/> Andre forskere mener at listen speiler forholdene som rådet i Østkirken på midten av 300-tallet. Og senere er det blitt lansert grunner til å mene at [[Victorinus av Pettau]] skrev teksten en gang i perioden cirka 250–300.<ref name="Armst 1–34">{{Harvnb|Armstrong|2008|p=1–34.}}</ref> ''Canon Muratorianus'' oppviser en rekke [[anomali]]er, særlig vedrørende hvilke skrifter som sies å inngå og ikke inngå i kanon, men som hevdes ikke å passe med en tilkomsttid på 100-tallet.<ref name="McDonald 619"/> Holmes skriver i år 2008 at forskernee er dypt splittede i oppfatningen om når ''Canon Muratorianus'' ble skrevet, med én gruppe som anser at den ble skrevet mot slutten av 100-tallet eller omkring år 200 og en annen gruppe som foretrekker den senere del av 200-tallet eller 300-tallet. Han mener at uansett hvilken periode man foretrekker finnes det forskjellige aspekter ved dokumentet som utgjør en anomali for respektive periode.<ref>{{Harvnb|Holmes|2008|p=419.}}</ref>

Dokumentet har fått sitt navn fra sin oppdager, presten og historikeren [[Ludovico Antonio Muratori]] (1672–1750), som påtraff menuskriptet med kanonlisten i [[Det ambrosianske bibliotek]] i [[Milano]] (der det enn i dag oppbevares) og lot publisere sin oppdagelse i 1740.<ref name="McDonald 164"/>

==Bakgrunn==
[[Fil:Biblioteca Ambrosiana.jpg|miniatyr|[[Biblioteca Ambrosiana]] i [[Milano]] der Muratori oppdaget ''Muratoriefragmentet'' og der det også forvares i dag.]]
''Det muratoriske fragment'' består av 85 rader tekst skrevet på slett og ukultivert latin med hva som er blitt beskrevet som bedrøvelig [[ortografi]].<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=1.}}</ref><ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=191.}}</ref> Teksten ble oppdaget av historikeren [[Ludovico Antonio Muratori]] i [[Det ambrosianske bibliotek]] i [[Milano]], og han lot publisere sitt funn i år 1740,<ref>{{Harvnb|Muratori|1740|p=col 851–856.}}</ref> imidlertid i første hånd ikke for å offentliggjøre en meget tidlig kristen kanon, men som et eksempel på det meget sjuskete vis man kopiere håndskrifter på i [[middelalderen]].<ref name="Metzger 192">{{Harvnb|Metzger|1987|p=192.}}</ref>

Manuskriptet er datert med hjelp av håndskriftens stil og ved hjelp av blekket, til enten sent 600-tall eller troligere 700-tallet.<ref name="McDonald 619" /><ref name="Hahn 17">{{Harvnb|Hahneman|1992|p=17.}}</ref><ref>{{Harvnb|Verheyden|2003|p=487.}}</ref> Teksten gjenfinnes i en [[kodex]] (MS J. 101 sup.) som en gang har tilhørt [[klosteret Bobbio]] i det nordlige Italia.<ref name="Metzger 192" /> Kodexen består i alt av 76 blad og utgjøres av en samling av teologiske tekster som, foruten ''Muratoriefragmentet'', er forfattet av biskop [[Eucherius av Lyon]] (ca 380–ca 449), biskop [[Ambrosius av Milano]] (ca 340–397) og patriarken av [[Konstantinopel]], [[Johannes Chrysostomos]] (347–407). Derutover forekommer fem tidlige kristne trosbekjennelser.<ref name="Hahn 17–20">{{Harvnb|Hahneman|1992|p=17–20.}}</ref>

Den latinske tekstens usle tilskikkelse, som gjør den meget vanskelig å oversette,<ref>{{Harvnb|Grünstäudl|2013|p=82.}}</ref><ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=305.}}</ref> skyldes delvis (og sannsynligvis for det meste)<ref>{{Harvnb|Hahneman|1992|p=8.}}</ref> at kopisten var slurvete,<ref name="Metzger 192" /> men sannsynligvis også av at det latinske forelegget var skrevet av noen som ikke fullt ut behersket latin.<ref name="Armst 4">{{Harvnb|Armstrong|2008|p=4.}}</ref> Noen ytterligere bevarte fragmenter av denne tekst skrevne på klart bedre latin styrker også at kopisten kan beskyldes for de fleste av feilene.<ref>En prolog til Paulus brev, bevart i tre latinske håndskrifter fra 1000-tallet og en fra 1100-tallet av ''Corpus Paulinum'' i det [[benediktinerne|benediktinske]] klosteret på [[Monte Cassino]], inneholder fire fragmenter av ''Canon Muratorii''.</ref><ref>{{Harvnb|Hahneman|1992|p=9.}}</ref><ref>{{Harvnb|Hahneman|1992|p=10.}}</ref>

At teksten kalles Det muratoriske ''fragmentet'' skyldes at manuskriptet er skadet. Teksten innledes midt i en setning øverst på en fremside, og det er derfor trolig at en eller flere sider forut i det kopierte manuskript er gått tapt – eller så hadde kopisten tilgang til en forelegg der innledningen allerede var gått tapt. Teksten avsluttes abrupt og følges direkte på samme side av en annen tekst,<ref name="Metzger 192" /> noe som muligens kan skyldes at forelegget som kopisten fulgte manglet avslutningen.<ref name="Verheyden 490" />

==Sammenfatning av innholdet==
[[Fil:Muratorian Fragment.jpg|miniatyr|Cod. J 101 sup. fra [[Bibliotheca Ambrosiana]] i Milano. Oppslaget utgjhør sidene 2 og 3 inneholdene  radene 32–85 av ''Muratoriekanonen''. Teksten avsluttes med en ufullstendig setning på høyresidens 23. rad (ninende fra slutten), og en ny tekst, en passasje fra Ambrosius’ ''De Abraham'' (1.3.15), følher på neste rad med innledende [[Anfang (typografi)|anfang]].<ref name="Verheyden 490"/>]]
''Muratoriekanonen'' er i strikt betydning ikke en kanon, ei heller utgjøres den av en liste. Snarere kan den betraktes som en introduksjon til [[Det nye testamente]].<ref>{{Harvnb|Trobisch|2000|p=36–37.}}</ref> Forfatteren diskuterer skriftene, gir historisk informasjon og reflekterer [[teologi]]sk over dem.<ref name="Metzger 194">{{Harvnb|Metzger|1987|p=194.}}</ref>

Innledningen av teksten mangler ettersom manuskriptet er skadet, og det første skriftet som nevnes er derfor [[Lukasevangeliet]] som sies å være det tredje evangeliet, skrevet av [[Lukas]] som ikke hadde sett Jesus i kjødet. (Sammenfatningen av innholdet bygger på Bruce Metzgers oversettelse av den latinske teksten til engelsk.<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=305–307.}}</ref>)

Deretter omtales [[Johannesevangeliet]], det fjerde evangeliet skrevet av [[Apostelen Johannes|disippelen Johannes]]. Johannes sies også å ha skrevet epistler, og forfatteren siterer [[Første Johannesbrev]] 1,1–3. Videre sies også [[Apostlenes gjerninger]] å ha blitt skrevet av Lukas. Den lille tekst som finnes bevart i den ufullstendige setningen før Lukasevangeliet nevnes, gjør setningen nesten umulig å oversette,<ref name="Jurgens">{{Harvnb|Jurgens|1970|p=107.}}</ref> men der står blant annet «han plasserte». Bruce Metzger spekulerer i at det kan ha stått at Markus arrangerre materialet i [[Markusevangeliet]], det andre evangeliet, og mener at man kan være nesten helt sikker på at [[Matteusevangeliet]] ble behandlet foran dette igjen.<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=195.}}</ref>

Etter dette vender forfatteren seg til Paulus og sier at denne skrev brev til syv menigheten i rekkefølgen [[Første korinterbrev|korinterne]], [[Efeserbrevet|efeserne]], [[Filipperbrevet|filipperne]], [[Kolosserbrevet|kolosserne]], [[Galaterbrevet|galaterne]], [[Første tessalonikerbrev|tessalonikerne]] og [[Romerbrevet|romerne]], og at han skrev ytterligere en gang til [[Paulus' andre brev til korinterne|korinterne]] og [[Paulus' andre brev til tessalonikerne|tessalonikerne]]. Også Johannes sies å ha skrevet til syv menigheter i [[Johannes åpenbaring]] (Åp 1,9–11). Paulus sies videre også å ha skrevet til personene [[Filemonbrevet|Filemon]] og [[Titusbrevet|Titus]] og to brev til Timoteus (alt i alt de tretten brev som bærer Pauli navn i moderne bibler).<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=196.}}</ref> Forfatteren nevner også ''Paulus' brev til laodikeere'' (Det finnes to paulinske brev som er stilet til laodikeerne, dels gav [[Markion]] sin versjon av Efeserbrevet denne tittel, dels finnes ett senere pseudo-paulinsk brev som går under samme navn. Hvilket skrift som pekes til lar seg ikke fastslå)<ref name="Metzger 197">{{Harvnb|Metzger|1987|p=197.}}</ref>, og hans brev til aleksandrinerne (Pauli brev til aleksandrinerne nevnes bare her og er i øvrig ukjent. Det har uten større hell blitt spekulert i at det skulle være et annet navn for [[Hebreerbrevet]], som ikke nevnes i teksten<ref name="Metzger 197" />), og sier at de er forfalskninger skrevet for å spre [[Markion]]s og andres [[heresi]]er.

Deretter nevnes [[Judasbrevet]], to Johannesbrev ([[Første Johannesbrev|1ste]] og [[Andre Johannesbrev|2dre]] eller, med tanke på å 1ste allerede er blitt påkalt når det ble sitert, 2. og [[Tredje Johannesbrev|3dje]])<ref name="Metzger 197"/> og «[[Visdommens bok]] skrevet av [[Salomo]]s venner til hans ære». Av apokalypsene godkjenner forfatteren kun [[Johannes' åpenbaring]] og [[Petersapokalypsen|Peters åpenbaring]], men i hans forsamling finnes visse som motsetter seg at den sistnevnte leses i kirkene. Hermas sies å ha skrevet [[Hermas hyrden|Hyrden]] «nylig, i vår tid» i Roma mena [[Pius I|Pius]] var kirkens leder der. Skriften kan ifølge forfatteren derfor anses å ha en viss autoritet, men kan for den skyld ikke regnes tll de apostoliske skriftene ettersom den er så sen.

Forfatteren avfeier helt de skrifter som ble forfattet av [[Valentinus]] og de for oss ukjente Arsinous og Miltiades, likesom de av [[Basilides]]. Deretter opphører teksten med en ufullstendig setning.<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=199.}}</ref>

De bøker som forekommer i [[Det nye testamente]] men ikke nevnes i ''Muratoriefragmentet'' er [[Første Petersbrev]], [[Andre Petersbrev]], [[Jakobs brev]] og [[Hebreerbrevet]]. Muligens mangler også [[Tredje Johannesbrev]].<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=199–200.}}</ref> Det synes  heller ikke som om disse brev skulle ha vært nevnt i den tekst som er gått tapt, da de knapt kan ha ble nevnt etter de skrifter som ble ansett som heretiske eller før evangeliene – såvide ikke Peters skrifter, da i første hånd ''Første Peterbrev'' (muligens med sitat fra 1. Pet 5,13), ble nevnt i inbledningen i samband med at Markus' forfatterskap ble diskutert.<ref>{{Harvnb|Grünstäudl|2013|p=85.}}</ref> Det er også blitt spekulert om utelatelsen av de øvrige katolske brev, da i særdeleshent nettopp ''Første Petersbrev'' og ''Jakobs brev'', skyldes feil begått av den den lite aktsomme kopisten i samband med at avskriften ble foretatt.<ref name="Hill 437">{{Harvnb|Hill|1995|p=437.}}</ref>

==Forfatterskap og tilkomsttid==
=== Originalspråk ===
Et antall omstendigheter i den latinske teksten har fått mange forskere til å trekke den slutning at teksten er en oversettelse foretatt  fra en gresk original.<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=193.}}</ref> Men selv om det er en minoritetsoppfatning at teksten er en latinsk originalkomposisjon, forsvares denne oppfatning av mange andre forskere.<ref name="Hill 437"/><ref>{{Harvnb|Verheyden|2003|p=492.}}</ref> For eksempel mener Hahneman med støtte av J. Campos at den latinske teksten inneholder mange eksempler på staving og betoning fra 200- og 300-tallene og at vokabularet tyder på en latinsk komposisjon fra 300-tallet.<ref>{{Harvnb|Hahneman|1992|p=12–13.}}</ref> I en studie av språket foretatt av Christophe Guigner i 2015, skriver han at indisiene peker på at det er en latinsk oversettelse foretatt under andre halvdel av 300-tallet fra en gresk forelegg; et forelegg som Guigner mener trolig ble skrevet en gang i løpet av de siste tiårene av 100-tallet.<ref>{{Harvnb|Guignard|2015|p=596.}}</ref>

=== Forfatterskap ===
[[Fil:Bruce Metzger.JPG|thumb|[[Bruce M. Metzger]] (1914–2007) var amerikansk bibelforsker med innretning mot tekstkritikk og Bibelkanon. Han anses å være en av 1900-tallets mest innflytelserike nytestamentlige forskere. Metzger mente at Muratoriekanonen ikke gjerne kan ha blitt skrevet senere enn år 200.]]
''Muratoriekanonen'' har gjennom årene blitt koblet til flere kjente personer.<ref name="McDonald 164"/> Den er blitt tilskrevet blant andre [[Papias]] (første halvdel av 100-tallet),<ref name="Verheyden 490"/> presbyteren Gaius av Roma (aktiv i begynnelsen av 200-tallet), Hegesippos (ca 110–180), Rodon (aktiv ca 180-tallet; Rodon var en kristen forfatter som virket omtrent da keiser [[Commodus]] styrte (180–192) og som nevnes av blant andre kirkefader [[Eusebius av Caesarea]].<ref>Eusebios, ''Kirkehistorie'' 5:13.</ref>) [[Klemens av Alexandria]] (ca 150–215), [[Melito av Sardes]] (død ca 180)<ref>{{Harvnb|Sundberg Jr.|1973|p=2.}}</ref> og Polykrates fra Efesos (ca 130–196).

Den tidligere kanskje populæreste kandidaten har vært [[Hippolytos av Roma]] (ca 170–235).<ref name="Jurgens"/> Men også Hippolytos er blitt for det meste forlatt som kandidat, da han var svært interessert av [[Hebreerbrevet]] mens forfatteren av ''Canon Muratorii'' ikke en gang nevner det.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=2.}}</ref> I ''Canon Muratorii'' påstås dessuten Åpenbaringsboken å være skrevet før Paulusbrevene mens Hippolytos anså dem være skrevet under keiser [[Domitianus]]' styre (81–96).<ref name="Metzger 194"/>

I år 2008 utkom Jonathan Armstrong med en artikkel hvori han argumenterer for at [[Victorinus av Pettau]] (ca 230–ca 304) er forfatteren.<ref name="Armst 1–34"/>

=== Tilkomst på 100-tallet ===
Ingen identifisering har vunnet konsensus blant forskermajoriteten, og mange nøyer seg med å konstatere at vi ikke vet. Mange anser også at originalteksten bør ha tilkommet i siste del av 100-tallet.<ref>{{Harvnb|Powell|2009|p=225.}}</ref><ref>{{Harvnb|Hartman|1989|p=71, 93.}}</ref> Ofte angis perioden 170–200 som den troligste tid for verkets tilkomst. Bruce Metzger anser at den knapt kan ha blitt skrevet etter år 200,<ref name="Metzger 194"/> mens Joseph Verheyden angir perioden 180–220 som den troligste,<ref>{{Harvnb|Verheyden|2003|p=491.}}</ref> selv om det ham til følge er blitt framkastet forslag om 300-tallet og til og med 400-tallet.<ref>{{Harvnb|Verheyden|2003|p=499.}}</ref> Den hovedsakelige årsaken til at mange tror på en tidlig tilkomst er et stykke i brevet som lyder:<ref name="Grün 83">{{Harvnb|Grünstäudl|2013|p=83.}}</ref>
{{sitat|Men Hermas skrev ''Hyrden'' helt nylig, i vår tid, i byen Rom mens hans bror Pius innehadde biskopsstolen i kirken i Roma.{{#tag:ref|But Hermas wrote ''The Shepherd'' very recently, in our times, in the city of Rome, while bishop Pius, his brother, was occupying the chair of the church of the city of Rome.|group=en}}{{#tag:ref|Pastorem uero nuperrime temporibus nostris in urbe Roma Hermas conscripsit, sedente cathedra urbis Romae ecclesiae Pio episcopo fratre eius.|group=la}}}}
Tradisjonelt anses [[Pius I]] ha innehatt bispestolen i den romerske kirke mellom årene 140 og 154.<ref name="Grün 83"/> De forskere som daterer originalen til slutten av 100-tallet mener som regel også at det ble skrevet i nærheten av Roma på grunn av interne opplysninger i dokumentet – da primært at det har skjedd i vår tid og nevningen av Roma. Uttrykket «i vår tid» må ifølge dem gjelde en tid før år 200. De mener at det faktum at [[Jakobs brev]] og [[Hebreerbrevet]] mangler men [[Johannes' åpenbaring]] er med, tyder på en tilkomst i [[vestkirken|vest]].<ref>{{Harvnb|McDonald|2007|p=371.}}</ref>

=== Tilkomst på 200-tallet – Victorinus av Pettau ===
[[Fil:Victorinus.jpg|miniatyr|Maleri forestillende biskop Victorinus. Giacomo Brollo 1886, Nova Cerkev, [[Slovenia]].]]
Jonathan J. Armstrong har argumentert for at dokumentet er fra annen del av 200-tallet og av biskop Victorinus av [[Pettau]] (ca 230–ca 304).<ref name="Armst 1–34"/> De grunner han oppgir er at Victorinus' forfatterskap har flere paralleller med ''Muratoriekanonen'' enn hva noen annean antikk forfatter ha, og at om Victorinus var forfatteren ville flere ellers uforklarlige eiendommeligheter få sin forklaring.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=3.}}</ref> Victorinus skulle også forklare det amatørmessige latinet blandet med greske idiomer, som har ledet til antagelsen at det er en dårlig latinsk oversettelse av en gresk tekst. Armstrong mener det bedre forklares med en tospråklig forfatter som Victorinus, som behersket gresk, men var svakere i latin.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=3–4.}}</ref> [[Hieronymus]] skriver følgende om Victorinus forfatterskap: «Victorinus, biskop av Poetovio, kunne ikke latinsk så godt som han kunne gresk; dom en følge av det fremstår hans verker, skjønt utmerkede av innhold, som mindreverdige av komposisjon.»<ref>Hieronymus: ''Om berømta menn'', 74:1.</ref>

Armstrong mener videre at de antikke forfattere som etter Victorinus oppviser de mest påtagelige likheter med ''Muratoriekanonen'' og derfor synes bygge på denne tekst, nemlig [[Chromatius av Aquileia]] (ca 345–ca 407), [[Isidor av Sevilla]] (ca 560–636), og fremfor alt [[Hieronymus]] (ca 347–420), også er de som uttrykkelig er mest fortrolige med Victorinus.<ref name="Armst 4"/> Utover ''Muratoriekanonen'' er det bare [[Hippolytus|Hippolytos]], [[Cyprianus]], [[Hieronymus]] og Victorinus som oppfatter de paulinske brevene som et antall av syv.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=14.}}</ref> Av disse fire er imidlertid Victorinus alene om å i likhet med ''Muratoriekanonen'' si at såvel [[Paulus]] som Johannes vendte seg til syv menigheter og om å regne opp disse «ved navn» (latin: ''nominatim'').<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=15–16.}}</ref> I likhet med forfatteren av ''Muratoriekanonen'' nevner ikke heller Victorinus [[Hebreerbrevet]].<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=16.}}</ref>

I ''Muratoriekanonen'' sies Hermas, forfatteren av [[Hermas hyrden|Hyrden]], å være en bror til biskop [[Pius I]] av Roma. Den eneste tidlige tekst som påstår det samme er ''Carmen adversus Marcionitas'', en tekst som muligens også er skrevet av nettopp Victorinus. To utdrag fra ''Carmen adversus Marcionitas'' forekommer i en håndskrift fra 800- eller 900-tallet, og begge oppgis være skrevet av en viss Victorinus. Dessuten skriver [[Isidor av Sevilla]] at en biskop Victorinus hadde krevet et traktat mot [[markionittene]].<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=19–21.}}</ref>

Victorinus og forfatteren av fragmentet anser begge at alle kanoniske bøker tilkom i apostolisk tid, og derfor utelukker de begge Hermas Hyrden fra kanon.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=23–25.}}</ref> ''Muratoriekanonen'' er den eneste kanonliste der [[Petersapokalypsen|Peters åpenbaring]] inngår. Også Victorinus anså at den tilhørte ''Skriften'' (''scriptum est'').<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=27–28.}}</ref>

Allerede forskere som [[Adolf von Harnack]] og [[Marie-Joseph Lagrange]] var overbeviste om at Victorinus var kjent med ''Canon Muratorii''. Men ettersom de og andre etterfølgende anså det klarlagt at teksten var fra 100-tallet, kom de, sier Armstrong, til å forkaste muligheten at Victorinus skrev teksten og antok bare at han hadde hatt tilgang til den i form av en eldre kilde, som Hippolytos eller en nå tapt kilde.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=17–18, 30.}}</ref> Men i dag er tidlig datering omstridt. Albert C. Sundberg mener for eksempel at uttrykket «helt nylig, i vår tid» (latin: ''nuperrime temporibus nostris'') ikke trenger å forstås som at [[Hermas hyrden]] ble skrevet under Muratoriekanonforfatterens egen tid, men heller at skriften ble skrevet etter den tid da apostlene ikke lengre var i live.<ref>{{Harvnb|Sundberg Jr.|1973|p=9.}}</ref> Slik skulle ''nuperrime'' ([[superlativ]]form av ''nylig'') markere tidsspennet mellom de apostoliske skrifter og [[Hermas hyrden]].<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=23–24.}}</ref> Uttrykket «vår tid» (''temporibus nostris'') er da tiden etter apostlenes tid. Sundberg gir flere eksempler på dette bruk, deriblant [[Irenaeus]]' henvisning til at Åpenbaringen ble skrevet hundre år tidligere med uttrykket i «vår tid».

::''«… for ikke lenge siden, men nesten i vår egen tid mot slutten av Domitianus styre»,{{#tag:ref|… not a very long time ago, but almost in our own generation towards the end of the reign of Domitian.|group=en}}<ref>Irenaeus, ''Mot kjetterna'' 5.30.3.</ref> sitert av Hill.<ref name="Hill 439">{{Harvnb|Hill|1995|p=439.}}</ref><ref name="McDonald 372"/> ''

Hill og andre mener imidlertid at Irenaeus bruker uttrykket annerledes, for å beskrive nåtid. Ferguson mener at Sundbergs tolkning er fullt mulig og at forfatteren kan ha villet stille «vår tid» opp mot «apostolisk tid», men han mener likevel at det ikke er den mest naturlige foreståelse av forfatterens påstående.<ref>{{Harvnb|Ferguson|1982|p=677–678.}}</ref>

Sident ingen av Victorinus samtidige eller etterfølgere nevner at Victorinus har skrevet denne tekst tror Armstrong at vi ikke har letet på rett sted. Han mener at trolig er ''Muratoriekanonen'' den forsvunne prolog til Victorinus ''Commentarius in Matthaeum'', som flere viser til. I så fall skulle ''Den muratoriske kanon'' kunne dateres til cirka år 258.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=30–32.}}</ref>

=== Tilkomst på 300-tallet ===
Lenge tok forskere flest for gitt at ''Muratoriekanonen'' tilkom nær Roma i slutten av 100- eller begynnelsen av 200-tallet, og dermed at verket utgjorde den eldste daterbare liste over Nytestamentets kanon. Men Gregory Robbins anser at styrken i disse antagelser er uthulet og at i steden en ny enighet holder på å fremstå der ''Muratoriekanonen'' betraktes som et verk tilkommet i [[Østkirken|øst]] på 300-tallet. Gregory Allen Robbins, “Muratorian Fragment,” i ''Anchor Bible Dictionary'', 4.928–929,{{#tag:ref|Until quite recently, Roman provenance and a late 2d or early 3d century date (180–200 C.E.) were taken for granted.  It was assumed that the Fragment represented the earliest datable canon list.  Those assumptions have now largely eroded, and a new consensus appears to be emerging, one which sees the Muratorian Fragment as a 4th-century, Eastern (either Syria or Palestine) list.|group=en}} sitert av Rothschild.<ref>{{Harvnb|Rothschild|2009|p=22.}}</ref>

Tegen som tyder på en tilkomst på 300-tallet i øst er (1) at [[Hermas hyrden]] ble ekskludert fra kanon skjønt skriftet tidlig ble sett som autoritativ i vest, (2) at tvil råder om apokalypsenes status, (3) at den nærmeste parallell til listen gjenfinnes hos Eusebios på 300-tallet i øst og (4) at ingen lignende liste fra 100-tallet finnes.<ref name="McDonald 372">{{Harvnb|McDonald|2007|p=372.}}</ref> Forfatteren godtar også uten betenkelighet [[Andre Johannesbrev]], muligens [[Tredje Johannesbrev]] og [[Judasbrevet]] i kanon. Disse skrifter lurte man på ennå i begynnelsen av 300-tallet de ble aksepterts mer alment først i slutten av det århundret. Forfatteren medtar også [[Salomons visdom]] blant de autoritative bøker, noe ellers skjer først på 300-tallet med Eusebios av Caesarea (263–339) og [[Epifanios av Salamis]] (ca 315–403). Selv om [[Hermas hyrden]] var meget populær på 100-tallet anser forfatteren av ''Muratoriekanonen'' at den ikke må gis autoritativ stilling – det stemmer bedre med 300-tallet.<ref name="McDonald 619"/><ref>{{Harvnb|McDonald|2015|p=165–167.}}</ref> Dette, menar noen forskere, gjør at listen passer bedre inn om den ble skrevet på 200-tallet eller på 300-tallet.<ref name="McDonald 619"/>

Lee Martin McDonald,<ref name="McDonald 619"/><ref>{{Harvnb|McDonald|2007|p=369–378.}}</ref><ref>{{Harvnb|McDonald|2015|p=145–172.}}</ref> Albert Sundberg<ref>{{Harvnb|Sundberg Jr.|1973|p=1–41.}}</ref> og Geoffrey Hahneman,<ref>{{Harvnb|Hahneman|1992|p=}}</ref> blant andre, har argumentert for at slutten av 100-tallet er en alt for tidlig datering av ''Muratoriekanonen''. Om den er fra da finnes ingen paralleller i primærlitteraturen vedrørende kanon på minst 150 år, mener McDonald. Først i perioden midten til slutten av 300-tallet finnes noenlunde likeartede paralleller.

McDonald er forsiktig optimistisk til Armstrongs lenking av teksten til Victorinus, og mener at hans teori meget vel kan endre debatten om tekstens opphav.<ref name="McDonald 165">{{Harvnb|McDonald|2015|p=165.}}</ref> Men han mener at en datering til midten av 200-tallet fortsatt er for tidlig. Om Victorinus har skrevet teksten er det for McDonald troligere at han skrev den straks før sin død, som McDonald sier inntraff cirka år 307. I perioden 290–307 var Victorinus som mest produktiv i sitt forfatterskap.<ref name="McDonald 165" />

==Referanser==
<references/>

=== Trykte kilder ===
* {{Citation | last = Armstrong | first = Jonathan J. | author-link = | year = 2008 | title = Victorinus of Pettau as the Author of the Canon Muratori | periodical = Vigiliae Christianae | volume = 62 | pages = 1–34.}}
* {{bokref |efternamn=Eastman |förnamn=David L. |titel=The ancient martyrdom accounts of Peter and Paul |serie=Writings from the Greco-Roman world; 39 |år=2015 |utgivare=SBL Press |utgivningsort=Atlanta |språk=engelsk |isbn=9781628370904 |libris=18235272 }}
* {{bokref|efternamn= Ferguson |förnamn= Everett |kapitel= Canon Muratori: Date and Provenance |sid = 677–683 |redaktör=Hallonsten Gunilla, Livingstone Elizabeth A. |titel=Studia patristica: papers presented to the International conference on patristic studies. Vol. 17, [Papers presented to the eighth International conference on patristic studies, Oxford 3-8 september 1979] |utgåva=1. ed. |år=1982 |utgivningsort=Berlin |språk=flere språk|isbn=0-08-025779-8 |libris=3762560 }}
* {{bokref |efternamn=Grünstäudl |förnamn=Wolfgang |titel=Petrus Alexandrinus: Studien zum historischen und theologischen Ort des zweiten Petrusbriefes |serie=Wissenschaftliche Untersuchungen zum Neuen Testament. R. 2, 0340-9570 ; 353 |år=2013 |utgivare=Mohr Siebeck |utgivningsort=Tübingen |språk=tysk |isbn=9783161524400 |libris=16259589 }}
* {{Citation | last = Guignard | first = Christophe | author-link = | year = 2015 | title = The Original Language of the Muratorian Fragment | periodical = The Journal of Theological Studies| volume = 66/2 | pages = 596–624.}}
* {{bokref |efternamn=Hahneman |förnamn=Geoffrey Mark |titel=The Muratorian Fragment and the Development of the Canon |serie=Oxford theological monographs, 0473-6532 |år=1992 |utgivare=Clarendon Press |utgivningsort=Oxford |språk=engelsk |isbn=0-19-826341-4 |libris=4626076 }}
* {{bokref |efternamn= Hartman |förnamn= Lars |kapitel= Nytestamentlig isagogik |sid = 11–132|redaktör= Birger Gerhardsson |titel=En bok om Nya testamentet |utgåva=5., [rev. och utök.] uppl. |år=1989 |utgivare=Liber |utgivningsort=Malmö |författarlänk= Lars Hartman |språk=svensk |isbn=91-40-61019-5 |libris=7272298 }}
* {{Citation | last = Hill | first = Charles E.| author-link = | year = 1995 | title = The Debate Over the Muratorian Fragment and the Development of the Canon | periodical = Westminster Theological Journal | volume = 57:2 | pages = 437–452.}}
* {{bokref|efternamn= Holmes|förnamn= Michael W. |kapitel= The Biblical Canon |sid= 406–426| redaktör=Harvey Susan Ashbrook, Hunter David G. |titel=The Oxford handbook of early Christian studies |serie=Oxford handbooks in religion and theology |år=2008 |utgivare=Oxford University Press |utgivningsort=Oxford |språk=engelsk |isbn=9780199271566 |libris=10930434 }}
* {{bokref |efternamn= Huber |förnamn= Konrad |kapitel= Aspekte der Apokalypse-Interpretation des Victorinus von Pettau am Beispiel der Christusvision in Offb 1. |sid = 94–117|redaktör=Verheyden Jozef |titel=Ancient Christian interpretations of "violent texts" in the Apocalypse / edited by Joseph Verheyden .. |serie=Novum Testamentum et orbis antiquus ; 92 |år=2011 |utgivare=Vandenhoeck & Ruprecht |utgivningsort=Göttingen |språk=tysk & engelsk |isbn=978-3-525-53976-7 |libris=12234314 }}
* {{bokref |efternamn=Jurgens |förnamn=W. A. |titel= The Faith of the Early Fathers: A Source-book of Theological and Historical Passages from the Christian writings of the pre-Nicene and Nicene eras |serie=Volume 1 |år=1970|utgivare=Liturgical Press |utgivningsort=Collegeville, Minn. |språk= engelsk |isbn=0814604323 |libris=11648246 }}
* {{bokref |efternamn=McDonald |förnamn=Lee Martin |titel= The Biblical Canon: Its Origin, Transmission, and Authority |utgåva=[Updated & rev. 3rd ed.] |år=2007 |utgivare=Hendrickson Publishers |utgivningsort=Peabody, Mass. |språk=engelsk |isbn=978-1-56563-925-6|libris=10426315 }}
* {{bokref|efternamn= McDonald |förnamn= Lee Martin |kapitel= Canon Formation: Why and Where Scholars Disagree |sid = 145–172 |titel= Forbidden Texts on the Western Frontier: The Christian Apocrypha from North American Perspectives; Proceedings from the 2013 York University Christian Apocrypha Symposium |redaktör= Burke Tony |år=2015|författarlänk= |utgivare= Cascade Books |utgivningsort= Eugene, Or. |språk=engelsk|isbn=978-1-4982-0982-3}}
* {{bokref|efternamn= McDonald |förnamn= Lee Martin |kapitel= Muratorian Fragment |sid= 619 |redaktör= Orlin Erik |titel= Routledge Encyclopedia of Ancient Mediterranean Religions |år=2015b |utgivare= Routledge, Taylor and Francis Group |utgivningsort= London |språk=engelsk |isbn=9780415831970}}
* {{bokref |efternamn=Metzger |förnamn=Bruce M. |titel= The Canon of the New Testament: Its Origin, Development, and Significance |år=1987 |utgivare=Clarendon |utgivningsort=Oxford |språk=engelsk |isbn=0-19-826180-2 |libris=4625985 }}
* {{bokref|efternamn= Muratori|förnamn= Ludovico Antonio|titel=Antiquitates Italicae medii aevi, sive dissertationes de moribus, ritibus, religione, ...: Omnia illustrantur et confirmantur ingenti copia doplomatum et chartarum veterum, ... auctore Ludvico Antonio Muratorio .. |serie=Volume 3|år=1740|utgivningsort=Mediolani |språk=latin |libris=2541520 }}
* {{bokref |efternamn=Powell |förnamn=Mark Allan |titel=Introducing the New Testament: a historical, literary, and theological survey |år=2009 |utgivare=Baker Academic |utgivningsort=Grand Rapids, Mich. |språk=engelsk |isbn=9780801028687 |libris=11832198 }}
* {{bokref |efternamn=Rothschild |förnamn=Clare K. |titel=Hebrews as Pseudepigraphon: The History and Significance of the Pauline Attribution of Hebrews |serie=Wissenschaftliche Untersuchungen zum Neuen Testament, 0512-1604 ; 235 |år=2009 |utgivare=Mohr Siebeck |utgivningsort=Tübingen |språk=engelsk |isbn=9783161498268 |libris=11679963 }}
* {{Citation | last = Sundberg Jr.| first = Albert C.| author-link = | year = 1973| title = Canon Muratori: A Fourth Century List | periodical = Harvard Theological Review | volume = 66 | pages = 1–41.}}
* {{bokref |efternamn=Trobisch |förnamn=David |titel=The First Edition of the New Testament|år=2000 |utgivare=Oxford University Press |utgivningsort=New York |språk= engelsk |isbn=0-19-511240-7 |libris=8276986 }}
* {{bokref|efternamn= Verheyden |förnamn= Joseph |kapitel= The Canon Muratori: A Matter of Dispute |sid = 487–556 |redaktör=Auwers Jean-Marie, Jonge Henk Jan de |titel=The Biblical Canons |serie=Bibliotheca Ephemeridum theologicarum Lovaniensium, 99-0116619-5; 163 |år=2003 |utgivare=Leuven University Press |utgivningsort=Leuven |språk=engelsk |isbn=90-5867-309-X |libris=9218193}}164

=== Internettkilder===
* {{Citation | last=Adair, Jr.| first = James R. | author-link = | year = 1997| title = [http://rosetta.reltech.org/TC/extras/Muratorian.html Experts Report Muratorian fragment] | periodical = Eerdman's Bible Dictionary| hämtdatum =3. september 2016 | pages =}}

=== Sitat ===
==== på engelsk ====
<references group="en"/>

==== på latin ====
<references group="la"/>

==== på svensk ====
<references group="sv"/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det nye testamente]]
[[Kategori:Manuskripter]]
[[Kategori:Første korinterbrev]]
[[Kategori:Andre korinterbrev]]
[[Kategori:Kolosserbrevet]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]
[[Kategori:Romerbrevet]]
[[Kategori:Filemonbrevet]]
[[Kategori:Hebreerbrevet]]
[[Kategori:Jakobs brev]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]