Redigerer Det moderne prosjekt

'''Det moderne prosjekt''' er en betegnelse (skapt i ettertid) for en [[Politikk|politisk]] og [[filosofi]]sk kulturbevegelse fra 1700-tallet av, som ga opphavet til moderniteten (bredt forstått som «det nye»). Denne bestrebelsen begynte da en rekke personligheter på slutten av [[middelalderen]] og i [[renessansen]] tok til orde for å rykke opp vestlige kultur fra dens tradisjonelle fortøyninger slik som dens grunndogmer fra [[Antikkens greske filosofi|klassisk filosofi]], og den jødisk-kristne åpenbaringer, og forsvare det menneskelig sinn som opprinnelsen til alle ting. Karakteristiske [[ide]]er innenfor det moderne prosjekt omfattet [[individualisme]], [[liberalisme]], [[marxisme]], [[rasjonalisme]], [[scientisme]], [[sekularisme]] og [[subjektivisme]]. Kjennetegn for det moderne prosjektet er framskritt, opplysning, [[fornuft]] og det frie menneske.

Framstående aktører innenfor dette opplegget var blant annet [[Niccolò Machiavelli]], [[Francis Bacon]], [[René Descartes]], og senere [[Galileo Galilei]]. Det begrepsmessig skiftet som forberedte veien for det moderne prosjektet begynte enda tidligere med de filosofiske skriftene til [[John Duns Scotus]]<ref> Gregory, Brad S. (2009): «Science Versus Religion?: The Insights and Oversights of the ‘New Atheists’» i: ''Logos'' 12:4, s. 17–55.</ref> og [[William av Ockham]]. Suksessen til [[Klassisk mekanikk|Newtons mekanikk]] markerte en betydelig seier for det moderne prosjektet og var begynnelsen på [[opplysningstiden]].

Typisk for tiden før [[1700-tallet]] var å se bakover, særlig [[Antikkens Hellas|den greske antikken]], som en [[gullalder]], og at den beste tiden var over. På 1700-tallet derimot vokste det fram en tro på at mennesket selv kunne gjøre verden til et bedre sted. Dette var særlig blant forfattere, filosofer og samfunnsengasjerte mennesker. Typiske forkjempere for disse tankene var borgerskapet; advokater, handelsmenn og andre som ville ha friheter fra adelens undertrykkende privilegier. Det var i denne tiden tankene rundt [[Menneskerettigheter|menneskerettighetene]] ble til, at alle mennesker er født frie med uomtvistelige, evige rettigheter. Det var en veldig fremmed tanke hos mange at en bonde, prest og adel i prinsippet, om ikke faktisk, var like. Troen på at verden stadig beveget seg fremover, var et dominerende [[paradigme]] innenfor [[vitenskap]]en. Å finne ut hvordan alt egentlig henger sammen, og ikke bare godta kirkens forklaringer, var en farlig og revolusjonerende tanke. [[Fornuft]]en ble virkemiddelet for å se og forstå verden, og ikke bare tro blindt på kirkens [[dogme]]r, eller beholde nedarvede tankeganger. Forfattere begynte indirekte å kritisere samfunnet gjennom fortellinger om fantastiske reiser der de sammenlignet det [[fiktiv]]e samfunnet med det samfunnet de selv levde i. De måtte skrive om fantastiske reiser og kamuflere samfunnskritikken for å slippe gjennom den strenge [[sensur]]en.

Bruken av ordet «prosjekt» i dette tilfellet er knyttet til [[Martin Heidegger]]s benyttelse av ''entwerf'' i ''[[Sein und Zeit]]'' (''Væren og tid''), ofte oversatt som et prosjekt eller projeksjon. «Et ''entwerf'' i Heideggers betydning er ikke en særskilt plan eller prosjekt; det er hva som gjør enhver plan eller prosjekt mulig».<ref> Inwood, Michael red. (1999): [http://www.blackwellreference.com/public/tocnode?id=g9780631190950_chunk_g978063119095018_ss1-10 «Projection and the A Priori»] i: ''A Heidegger Dictionary'', Blackwell Publishing.</ref> Bruken av ''entwerf'' er i direkte svar på tyske anti-modernister, som eksempelvis [[Georg Simmel]] og andre, og deres epigoner, som [[José Ortega y Gasset]], som så «det moderne» som et øyeblikk som utfolder seg i [[historie]]n. Heideggers bruk ''entwerf'' beveget grunnen for diskusjonen fra [[1800-tallet]]s [[historisme]] til [[ontologi]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Brague, Rémi (2008): ''The Law of God: The Philosophical History of an Idea'', Chicago: University of Chicago Press
* Feser, Edward (2008): ''The Last Superstition'', South Bend, IN: St. Augustine's Press
* Gregory, Brad S. (2009): «Science Versus Religion?: The Insights and Oversights of the ‘New Atheists’» i: ''Logos'' 12:4, s. 17–55.
* Shiffman, Mark (2009): «The Divine Law and the Modern Project» i: ''Modern Age'' 50:1
* Wolin, Richard (2001): ''Heidegger's Children: Hannah Arendt, Karl Liwith, Hans Jonas, and Herbert Marcuse'', Princeton and Oxford: Princeton University Press, s. 99

== Eksterne lenker ==
* [http://icucourses.com/pages/021-02-the-modern-project-origin-and-scope «The Modern Project: Origin and Scope»] {{Wayback|url=http://icucourses.com/pages/021-02-the-modern-project-origin-and-scope |date=20140530050513 }}, International Catholic University

{{Portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Modernisme]]