Redigerer Det latinske alfabetet

:''For å lese om latinske bokstaver i betydningen latinsk skriftstil, se [[antikva]] (trykte bokstaver) eller [[humanistisk minuskel]] (skriveskrift)''
{{Infoboks skrift
 | navn      = Det latinske alfabetet
 | kortform  = Latinsk
 | bilde     = A Specimen by William Caslon.jpg
 | type      = [[Alfabet]]
 | periode   = Siden ca. 700 f.Kr.
 | språk     = [[Romanske språk]] og de fleste andre europeiske språk; [[romanisering]] finnes for praktisk talt alle språk
 | fam1      = [[Det førkananittiske alfabetet|Førkananittisk]]
 | fam2      = [[Det fønikiske alfabetet|Fønikisk]]
 | fam3      = [[Det greske alfabetet|Gresk]]
 | fam4      = [[Det gammelitaliske alfabetet|Gammelitalisk]]
 | avledet   = En rekke skriftsystemer er basert på det latinske alfabetet, men de fleste anses for å være modifiserte utgaver av det latinske alfabetet, og ikke egne skriftssystemer
 | beslektet = [[Det kyrilliske alfabetet|Kyrillisk]], [[Det armenske alfabetet|armensk]], [[Det koptiske alfabetet|koptisk]], [[futhark]]
 | unicode   = Se [[latinske tegn i Unicode]]
 | iso       = Latn
 | retning   = venstre-til-høyre
}}
'''Det latinske alfabetet''', også kalt '''romerske alfabet''', er et [[alfabet]] som ble utviklet fra [[det greske alfabetet]] over en lengre periode fra [[etruskere|etruskernes]] tid. Det er nå det mest brukte alfabetet i verden, og det blir brukt i alle vesteuropeiske [[språk]]. Det består av de samme bokstavene som romerne brukte, men med noen få tillegg. Ved å kombinere disse med hverandre og flere [[aksenttegn]], kan man uttrykke de fleste lyder i ulike språk.

Det latinske alfabetet er også utgangspunktet for det [[fonetisk alfabet|fonetiske alfabet]].

== Romernes skrift ==
Romerne hadde følgende 23 bokstaver:

[[A]] [[B]] [[C]] [[D]] [[E]] [[F]] [[G]] [[H]] [[I]] [[K]] [[L]] [[M]] [[N]] [[O]] [[P]] [[Q]] [[R]] [[S]] [[T]] [[V]] [[X]] [[Y]] [[Z]]

De kalte dem for:<br />
ā [{{IPA|aː}}], bē [{{IPA|beː}}], cē [{{IPA|keː}}], dē [{{IPA|deː}}], ē [{{IPA|eː}}], ef [{{IPA|ɛf}}], gē [{{IPA|geː}}], hā [{{IPA|haː}}], ī [{{IPA|iː}}], kā [{{IPA|kaː}}], el [{{IPA|ɛl}}], em [{{IPA|ɛm}}], en [{{IPA|ɛn}}], ō [{{IPA|oː}}], pē [{{IPA|peː}}], qū [{{IPA|kuː}}], er [{{IPA|ɛr}}], es [{{IPA|ɛs}}], tē [{{IPA|teː}}], ū [{{IPA|uː}}], ex [{{IPA|ɛks}}], ī Graeca [{{IPA|iː&nbsp;'graɪka}}], zēta [{{IPA|'zeːta}}]
                      
[[Romerne]] hadde egentlig ikke navn for sine bokstaver, men kalte dem bare slik man uttalte dem. For [[konsonant]]er la de først til en ''e'' foran, for at det skulle bli lettere å uttale: B [eb], C [ek], D [ed], F [ef]. Litt senere forenklet de ytterligere, ved å sette ''e'' etter, unntatt ved [[frikativer]] og [[likvider]]. Derfor har man i dag forskjellig system på bokstavenes navn: C [ke], P [pe], T [te] og S [es], M [em], L [el]. Senere, da man la til ''K'' fra gresk, måtte man navngi den ''ka'' for å unngå kollisjon med [ke] (= C).

Skillet mellom I og J, og mellom U og V, i tillegg til W, oppstod på et senere tidspunkt.

==Bokstaver i det moderne alfabetet==
Det er 26&nbsp;bokstaver i det mest grunnleggende latinske alfabetet:

[[A]]a [[B]]b [[C]]c [[D]]d [[E]]e [[F]]f [[G]]g [[H]]h [[I]]i [[J]]j [[K]]k [[L]]l [[M (bokstav)|Mm]] [[N]]n [[O]]o [[P]]p [[Q]]q [[R]]r [[S]]s [[T]]t [[U]]u [[V]]v [[W]]w [[X]]x [[Y]]y [[Z]]z

Foruten disse 26 har alle språk, unntatt [[fransk]], [[engelsk]], [[indonesisk]], [[malayisk]], [[nederlandsk]], [[hmong (språk)|hmong]] og [[zhuang]] noen tilleggstegn. Noen franske ord inneholder riktignok ligaturer og diakritikker for bokstavene A, C, E, I, O, U og Y, men disse tegnene er ikke en del av det franske alfabetet ettersom de kun telles som modifiserte versjoner av deres moderbokstaver, ikke som egne bokstaver. Hmong og zhuang har [[ortografi]]er som spesifikt er laget med tanke på å bruke ''kun'' de 26 bokstavene i det grunnleggende latinske alfabetet. Dette gjør at de bruker noen bokstaver på måter som er svært forskjellig fra hvordan de brukes på andre språk: F.eks. brukes noen bokstaver som [[tonemerke]]r.

I noen språk, for eksempel i norsk, regnes disse modifiseringene som ordentlige bokstaver. Det vanligste tankegangen rundt modifiseringer, er at de er [[diakritiske tegn]].

Eksempler:

:Dansk og norsk: [[Æ]]æ [[Ø (bokstav)|Øø]] [[Å (bokstav)|Åå]]
:Svensk og finsk: [[Å (bokstav)|Åå]] [[Ä]]ä [[Ö]]ö  (Obs rekkefølgen!)
:Nordsamisk: [[Á|Á á]] [[Č|Č č]] [[D med strek|Đ]] đ [[Ŋ|Ŋ ŋ]] [[Š|Š š]] [[Ŧ|Ŧ ŧ]] [[Ž|Ž ž]]
:Lulesamisk: [[Á|Á á]]  [[Ŋ|Ŋ ŋ]] [[Å (bokstav)|Åå]]
:Sørsamisk: [[Ï]]ï  [[Æ]]æ [[Ö]]ö  [[Å (bokstav)|Åå]]
:Islandsk: [[Á]]á [[Ð]]ð [[É]]é [[Í]]í [[Ó]]ó [[Ú]]ú [[Ý]]ý [[Þ]]þ [[Æ]]æ [[Ö]]ö
:Færøysk: [[Á]]á [[Ð]]ð [[Í]]í [[Ó]]ó [[Ú]]ú [[Ý]]ý [[Æ]]æ [[Ø (bokstav)|Ø]]ø
:Tysk: [[ß]] [[Ä]]ä [[Ö]]ö [[Ü]]ü
:Esperanto: [[Ĉ]]ĉ [[Ĝ]]ĝ [[Ĥ]]ĥ [[Ĵ]]ĵ [[Ŝ]]ŝ [[Ŭ]]ŭ

Eksempler på modifiserte tegn som ikke regnes som egne bokstaver:

:Norsk: [[É]]é [[È]]è [[Ê]]ê [[Ó]]ó [[Ò]]ò [[Ô]]ô<ref>[https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/tegn/Aksentteikn «Aksentteikn»]. ''[[Språkrådet]]''. Besøkt 4. desember 2022.</ref>
:Fransk: [[À]]à [[Â]]â [[Æ]]æ [[Ç]]ç [[É]]é [[È]]è [[Ê]]ê [[Ë]]ë [[Î]]î [[Ï]]ï [[Ô]]ô [[Œ]]œ [[Ù]]ù [[Û]]û [[Ü]]ü [[Ÿ]]ÿ

== Majuskler og minuskler ==
Opprinnelig hadde det latinske alfabetet kun [[majuskel|store bokstaver]], men med [[romersk kursivskrift]] vokste de [[minuskel|små bokstavene]] fram i skriftsystemet som [[uncialskrift]] og [[halvuncialskrift]]. I forbindelse med den [[Karolingisk renessanse|karolingiske renessanse]] ved [[Karl den store]]s hoff, skaptes den første skrift med små bokstaver, der småbokstavene ble brukt i løpende tekst og storbokstavene til [[initial]]er, [[egennavn]] osv.

I dag bruker man både [[minuskel|minuskler]] («små bokstaver») og [[majuskel|majuskler]] («store bokstaver»). De regnes som samme bokstav, men må likevel brukes på bestemte måter i en tekst. Reglene for bruk av store bokstaver og tegnsetting varierer noe fra språk til språk. Hovedregelen om at en ny setning begynner med stor bokstav og at egennavn begynner med stor bokstav følges i alle språk som skrives med det latinske alfabetet.

== Leseretning ==
All tekst skrevet med det latinske alfabetet skal normalt leses fra venstre mot høyre, med start øverst til venstre på siden så lenge det er snakk om «vanlig» fremstilling, for eksempel i bøker. Dette gjelder også tekst som er romanifisert direkte fra alfabeter med andre leseretninger (for eksempel [[arabisk skrift]]). I [[aviser]] står teksten vanligvis i kolonner, der hver kolonne leses som en side. I enkelte tilfeller kan dog teksten skrives nedover, men dette begrenser seg vanligvis til butikkskilt, [[logo]]er, [[kryssord]]oppgaver o.l.

==Norsk med latinske bokstaver==
Første gang norsk skrives med latinske bokstaver, ser ut til å være på [[mynt]]er preget med norsk tekst for viking[[høvding]]er i [[Northumbria]] fra midten av 900-tallet. Nordmenns første befatning med latinske bokstaver skrevet på [[pergament]] kan muligvis tidfestes til [[991]], da [[Olav Tryggvason]] sluttet fred med kong [[Æthelred II av England]] i [[England]]. Fredstraktaten er delvis avfattet på latin og delvis på [[angelsaksisk]]. Det vites ikke om nordmennene hadde noen andel i utformingen, eller om Olav Tryggvason var i stand til å lese hva som stod i traktaten.<ref>Spurkland, Terje (2002): «Vikingtog og språkvandring», ''P2-akademiet, bind V'', forlaget Transit, Oslo, ISBN 82-7118-278-1. s. 59</ref>

== Referanser ==
<references />

{{latinsk alfabet}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet| ]]
[[Kategori:Alfabeter|Latinsk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Skriftsystemer fra Europa]]