Redigerer Det kyrilliske alfabetet

'''Det kyrilliske alfabetet''' består av skrifttegn som brukes i forskjellige utgaver i deler av [[Øst-Europa]]. Varianter av [[alfabet]]et brukes for å skrive [[russisk]], [[ukrainsk]], [[belarusisk]], [[bulgarsk]], [[serbisk]] og [[makedonsk]]. Det kyrilliske alfabetet brukes også i ikke-slaviske språk som [[kasakhisk]], [[kirgisisk]], [[usbekisk]], [[tadsjikisk]], [[turkmensk]] og [[mongolsk]]. Den russiske utgaven består av 33 bokstaver.

Alfabetet oppstod i [[Bulgaria]] i det [[10. århundre]], delvis basert på [[det greske alfabetet|gresk]] [[majuskel]]skrift, og delvis på [[det glagolittiske alfabetet]], som ble skapt av to brødre fra [[Thessaloniki]] kalt «[[slaverne]]s apostler», [[Kyrillos]] (827–869) og [[Methodios]] (826–885), som hadde bruk for et [[slaviske språk|slavisk]] skriftspråk for å kunne oversette [[Bibelen]]. Det kyrilliske alfabetet er oppkalt etter Kyrillos.

Det kyrilliske alfabetet tillegges som regel St. [[Kliment av Ohrid]], en bulgarsk lærd og disippel av de to helgenene, men nyere forskning godtgjør at alfabetet snarere er utviklet på Preslavs litterære skole i det nordøstlige [[Bulgaria]], hvor man har funnet de eldste kyrilliske inskripsjoner, som går tilbake til 940-årene. [[Peter I av Russland|Peter den store]] gjennomførte tidlig på 1700-tallet en skriftreform som forenklet alfabetet og som danner grunnlaget for dagens kyrilliske alfabeter.

[[Aserbajdsjan]] bestemte seg for å bytte fra kyrilliske til latinske bokstaver i 1991, [[Usbekistan]] og [[Turkmenistan]] i 1993. Kasakhstan bestemte seg for overgang til latinske bokstaver innen 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposteninnsikt.no/asia/kasakhisk-farvel-til-kyrillisk|tittel=Kasakhisk farvel til kyrillisk. {{!}} Aftenposten Innsikt| besøksdato=2018-10-28| verk=www.aftenposteninnsikt.no}}</ref>

==Bokstaver==
{{utdypende artikkel|Liste over kyrilliske bokstaver}}

===Det russiske alfabet===
{{utdypende artikkel|Det russiske alfabetet}}
{| class="wikitable"
! Stor bokstav
! Liten bokstav
! Norsk transkripsjon
|-
| [[А]]
| а
| a
|-
| [[Б]]
| б
| b
|-
| [[В]] (kursiv ''В'')
| в (kursiv ''в'')
| v
|-
| [[Г]] (kursiv ''Г'')
| г (kursiv ''г'')
| g
|-
| [[Д]] (kursiv ''Д'')
| д (kursiv ''д'')
| d
|-
| [[Е]]
| е
| e/je/ie (j-forslag etter bløtt tegn eller vokal og i begynnelsen av et ord, e etter konsonant)
|-
| [[Ё]]
| ё
| jo/io (som i jolle)
|-
| [[Ж]]
| ж
| zj (som i fransk jour)
|-
| [[З]]
| з
| z
|-
| [[И]] (kursiv ''И'')
| и (kursiv ''и'')
| i
|-
| [[Й]] (kursiv ''Й'')
| й (kursiv ''й'')
| j
|-
| [[К]]
| к
| k
|-
| [[Л]]
| л
| l
|-
| [[М]]
| м
| m
|-
| [[Н]]
| н
| n
|-
| [[О]]
| о
| o (trykksterk som i år, trykksvak likner den på en slapp "a"-lyd)
|-
| [[П]] (kursiv ''П'')
| п (kursiv ''п'',<br />egentlig ''n'')
| p
|-
| [[Р]]
| р
| r
|-
| [[С]]
| с
| s
|-
| [[Т]] (kursiv ''Т'')
| т (kursiv ''т'')
| t
|-
| [[У]]
| у
| u (som i sol)
|-
| [[Ф]] (kursiv ''Ф'')
| ф (kursiv ''ф'')
| f
|-
| [[Х]]
| х
| kh (som i tysk (a)ch)
|-
| [[Ц]] (kursiv ''Ц'')
| ц (kursiv ''ц'')
| ts
|-
| [[Ч]]
| ч
| tsj
|-
| [[Ш]] (kursiv ''Ш'')
| ш (kursiv ''ш'')
| sj
|-
| [[Щ]] (kursiv ''Щ'')
| щ (kursiv ''щ'')
| sjtsj
|-
| [[Ъ]]
| ъ
| (hardt tegn, sløyfes i transkripsjon - viser at forrige konsonant skal uttales [[palatalisering|ikke-palatalisert]], sjelden i dagens russisk)
|-
| [[Ы]]
| ы
| y
|-
| [[Ь]]
| ь
| (mykt tegn, sløyfes i transkripsjon - viser at forrige konsonant skal uttales [[palatalisering|palatalisert]])
|-
| [[Э]]
| э
| e
|-
| [[Ю]]
| ю
| ju/iu (som i Jonas)
|-
| [[Я]]
| я
| ja/ia
|}

===Modifikasjoner i det ukrainske alfabet===
:''Hovedartikkel: [[Det ukrainske alfabetet]]''
{| class="wikitable"
! Stor bokstav
! Liten bokstav
! Norsk transkripsjon
|-
| [[Г]]
| г
| h 
|-
| [[Ґ]]
| ґ
| g (kort geø), lyd)
|-
| [[Е]]
| е
| e
|-
| [[Є]]
| є
| je
|-
| [[И]]
| и
| y
|-
| [[І]]
| і
| i
|-
| [[Ї]]
| ї
| ji
|-
|
| ьо
| jo
|}

===Modifikasjoner i det hviterussiske alfabet===
:''Hovedartikkel: [[Det hviterussiske alfabetet|Det belarusiske alfabetet]]''
{| class="wikitable"
! Stor bokstav
! Liten bokstav
! Norsk transkripsjon
|-
| [[Г]]
| г
| h
|-
| [[Ґ]]
| ґ
| g
|-
| [[І]]
| і
| i
|-
| [[Ў]]
| ў
| w
|}

===Modifikasjoner i det bulgarske alfabet===
:''Hovedartikkel: [[Det bulgarske alfabetet]]''
{| class="wikitable"
! Stor bokstav
! Liten bokstav
! Norsk transkripsjon
|-
| [[Е]]
| е
| e
|-
| [[Щ]]
| щ
| sjt
|-
| [[Ъ]]
| ъ
| ă
|-
| [[Ь]]
| ь
| j/i
|}

===Modifikasjoner i det makedonske alfabet===
:''Hovedartikkel: [[Det makedonske alfabetet]]''
{| class="wikitable"
! Stor bokstav
! Liten bokstav
! Norsk transkripsjon
|-
| [[Ѓ]]
| ѓ
| gj
|-
| [[Е]]
| е
| e
|-
| [[Ѕ]]
| ѕ
| dz
|-
| [[Ј]]
| ј
| j
|-
| [[Љ]]
| љ
| lj
|-
| [[Њ]]
| њ
| nj
|-
| [[Ќ]]
| ќ
| kj
|-
| [[Х]]
| х
| h
|-
| [[Џ]]
| џ
| dzj
|}

===Modifikasjoner i det serbiske alfabet===
:''Hovedartikkel: [[Det serbiske alfabetet]]''
{| class="wikitable"
! Stor bokstav
! Liten bokstav
! Norsk transkripsjon
|-
| [[Ђ]]
| ђ
| đ
|-
| [[Е]]
| е
| e
|-
| [[Ж]]
| ж
| ž
|-
| [[Ј]]
| ј
| j
|-
| [[Љ]]
| љ
| lj
|-
| [[Њ]]
| њ
| nj
|-
| [[Ћ]]
| ћ
| ć
|-
| [[Х]]
| х
| h
|-
| [[Ц]]
| ц
| c
|-
| [[Ч]]
| ч
| č
|-
| [[Џ]]
| џ
| dž
|-
| [[Ш]]
| ш
| š
|}

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.sprakradet.no/Sprakhjelp/Rettskrivning_Ordboeker/Transkripsjon_av_kyrillisk_og_nygresk/ Språkrådets retningslinjer for transkripsjon av kyrillisk til norsk]
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kyrilliske alfabetet}}
[[Kategori:Det kyrilliske alfabetet| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Skriftsystemer fra Europa]]