Redigerer Det keiserlige senatet for Finland

'''Det keiserlige senatet for Finland''' var det øverste administrative organ i Finland i [[Storfyrstedømmet Finland]], fra 1808 til 1919.

Allerede i november 1808 besluttet tsaren at det skulle opprettes et eget øverste organ for Finland som svarte til [[Sveriges riksråd]]. Navnet på rådet var opprinnelig ''Regeringskonseljen'', fra 1816 ''Kejserliga senaten för Finland''. Forretningsordenen ble utarbeidet av et utvalg ledet av biskop [[Jacob Tengström]] og innholdet ble sterkt preget av juristen [[Matthias Calonius]]. Stendene som var samlet i Borgå føyde til det vesentlige punktet at medlemmene av senatet måtte komme fra Finland.<ref>Virrankoski I, s. 409</ref>

[[Fil:Valtioneuvoston linna 2.jpg|thumb|Senatshuset (i dag [[Statsrådsborgen]]) på [[Senatstorget]] i Helsingfors var fra 1822 sete for Finlands Senat.]]
Senatet besto av to departementer, ''ekonomidepartement'' og '' justitiedepartementet''. Sistnevnte fungerte som Finlands høyeste domstol, mens ekonomidepartementet var det øverste forvaltningsorganet for Finlands regjering. Regjeringsmakten ble formelt utøvet i ''konselj'' («statsråd») der generalguvernøren i egenskap av tsarens stedfortreder fattet beslutningen i de sakene som ble lagt fram. Som regel deltok ikke generalguvernøren i forhandlingene, møtene ble til å begynne med ledet av den høyest rangerte av medlemmene i det aktuelle departementet fram til man i 1822 begynte å utpeke en ''vice ordföranden'' fra hvert av departementene. I praksis var lederen av ekonomidepartementet Finlands regjeringssjef. Senatet observerte monarkens rettigheter i Finland og medlemmene ble valgt direkte av tsaren. Medlemmene av senatet satt i tre år. Forretningsordenen dikterte at halvparten av medlemmene måtte være adelige og halvparten ikke-adelige.<ref>Klinge, s. 32</ref>

Senatet holdt til å begynne med sine møter i [[Åbo]] som dermed ble den første hovedstaden i det autonome storfyrstedømmet. Allerede i 1812 besluttet tsar Aleksander I at [[Helsingfors]] skulle bli hovedstad. Åbo symboliserte den gamle tilknytningen til Sverige og tsaren ville grunnlegge en ny hovedstad som et tegn på forbindelsen med Russland. Helsingfors utpekte seg ikke bare på grunn av den viktige festningen [[Sveaborg]], men også fordi byen brant nesten helt ned til grunnen i 1808 og uansett måtte reises på nytt.<ref>Klinge, s. 43 f.</ref> Etter omfattende ny byggeaktivitet under ledelse av arkitekten [[Carl Ludvig Engel]] kunne senatet i 1822 ta plass i det nye Senatshuset i Helsingfors. 

I forbindelse med senatet ble det opprettet et ''[[prokurator]]embete'' med Calonius som den første innehaver. Sentrale oppgaver for prokuratoren var å kontrollere at senatet opererte i overensstemmelse med lovene, og han ble også det øverste kontrollorgan for rettspleien. Embetet eksisterer fortsatt, nå under betegnelsen [[Justitiekanslern (Finland)|''justitiekansler'']].<ref>Klinge, s. 33</ref>

{| class="wikitable sortable zebra"
|- 
! Bilde
! Navn<br>{{small|(født–død)}}
! Embetstid
|-
! colspan="3"|Viseordfører for Senatets økonomidepartement 
|-
| [[Fil:Carl_Erik_Mannerheim.jpg|80px]]
| '''[[Carl Erik Mannerheim]]'''<br>{{small|(1759–1837)}}
| 1822–1826
|-
| [[Fil:Suuriruhtinaskunnanvaakuna.png|80px]]
| '''[[Samuel Fredrik von Born]]'''<br>{{small|(1782–1850)}}
| 1826–1828
|-
| [[Fil:Suuriruhtinaskunnanvaakuna.png|80px]]
| '''[[Anders Henrik Falck]]'''<br>{{small|(1772–1851)}}
| 1828–1833
|-
| [[Fil:Gustaf_Hjärne.jpg|80px]]
| '''[[Gustaf Hjärne]]'''<br>{{small|(1768–1845)}} 
| 1833–1841
|-
| [[Fil:Lars_Gabriel_von_Haartman.jpg|80px]]
| '''[[Lars Gabriel von Haartman]]'''<br>{{small|(1789–1859)}} 
| 1841–1858
|-
| [[Fil:J. M. Nordenstam 1864.jpg|80px]]
| '''[[Johan Mauritz Nordenstam]]'''<br>{{small|(1802–1882)}} 
| 1858–1882<br>{{small|(døde)}}
|-
| [[Fil:RAUHALA(1921)_p308_Edvard_af_Forselles.jpg|80px]]
| '''[[Edvard Gustaf af Forselles]]'''<br>{{small|(1817–1891)}}
| 1882–1885
|-
| [[Fil:RAUHALA(1921) p311 Samuel Werner von Troil.jpg|80px]]
| '''[[Gustaf Axel Samuel von Troil]]'''<br>{{small|(1833–1900)}} 
| 1885–1891
|-
| [[Fil:Sten_Carl_Tudeer.png|80px]]
| '''[[Sten Carl Tudeer]]'''<br>{{small|(1840–1905)}}
| 1891–1900
|-
| [[Fil:Constantin Linder.jpg|80px]]
| '''[[Constantin Linder]]'''<br>{{small|(1836–1908)}}
| 1900–1905
|-
| [[Fil:Suuriruhtinaskunnanvaakuna.png|80px]]
| '''[[Emil Streng]]'''<br>{{small|(1838–1911)}}
| 1905
|-
| [[Fil:Leo_Mechelin_(cropped).png|80px]]
| '''[[Leo Mechelin]]'''<br>{{small|(1839–1914)}}
| 1905–1908
|-
| [[Fil:Edvard hjelt.jpg|80px]]
| '''[[Edvard Immanuel Hjelt]]'''<br>{{small|(1855–1921)}}
| 1908–1909
|-
| [[Fil:Suuriruhtinaskunnanvaakuna.png|80px]]
| '''[[August Johannes Hjelt]]'''<br>{{small|(1862-1919)}}<br>{{small|Fungerende viseformann}}
| 1909
|-
| [[Fil:Вирениус_Андрей_Андреевич.jpg|80px]]
| '''[[Anders Wirenius]]'''<br>{{small|(1850–1919)}}<br>{{small|Fungerende viseformann}}
| 1909 
|-
| [[Fil:Vladimir_Markov.jpg|80px]]
| '''[[Vladimir Markov]]'''<br>{{small|(1859–1919)}}
| 1909–1913
|-
| [[Fil:Mikhail_Borovitinov_(1914).jpg|80px]]
| '''[[Mikhail Borovitinov]]'''<br>{{small|(1874–?)}}
| 1913–1917
|-
| [[Fil:Вирениус_Андрей_Андреевич.jpg|80px]]
| '''Anders Wirenius'''<br>{{small|(1850-1919)}}<br>{{small|Fungerende viseformann}}
| 1917
|-
| [[Fil:Tokoi_Albert_Gebhard_1915.jpg|80px]]
| '''[[Oskari Tokoi]]'''<br>{{small|(1873–1963)}} 
| 1917
|-
| [[Fil:Eemil_Setälä.JPG|80px]]
| '''[[Emil Nestor Setälä]]'''<br>{{small|(1864–1935)}}<br>{{small|Fungerende viseformann}}
| 1917
|-
! colspan="5"|Ordfører for Senatets økonomidepartement
|-
| [[Fil:Pehr_Evind_Svinhufvud_(cropped).jpg|80px]]
| '''[[Pehr Evind Svinhufvud]]'''<br>{{small|(18611944)}}
| 1917–1918
|-
| [[Fil:RAUHALA(1921) p547 J.K. Paasikivi.jpg|80px]]
| '''[[Juho Kusti Paasikivi]]'''<br>{{small|(1870–1956)}}
| 1918
|-
| align=center bgcolor=#ADD8E6 colspan="7"|'''→ [[Liste over Finlands statsministre|Finlands statsministre]]'''
|}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* Eino Jutikkala, Kauko Pirinen: ''A History of Finland''. Helsinki, 1996, utg 2003. ISBN 951-0-27911-0 (i referansene ''Jutikkala'')
* Matti Klinge: ''Keisarin Suomi''. Schildts, Helsinki 1997, ISBN 951-50-0682-1 (i referansene ''Klinge'').
* Frank Nesemann: ''Ein Staat, kein Gouvernement: die Entstehung und Entwicklung der Autonomie Finnlands im russischen Zarenreich, 1808 bis 1826.'' Lang, Frankfurt am Main 2003. [Europäische Hochschulschriften: Reihe 3, Geschichte und ihre Hilfswissenschaften] ISBN 3-631-39742-9
* Pentti Virrankoski: ''Suomen historia 1''. SKS, Helsinki 2001, ISBN 951-746-341-3 (i referansene ''Virrankoski I'').
* Pentti Virrankoski: ''Suomen historia 2''. SKS, Helsinki 2001, ISBN 951-746-342-1 (i referansene ''Virrankoski II'').
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Storfyrstedømmet Finland]]
[[Kategori:Lister over regjeringssjefer|Finland]]

[[ru:Сенат Финляндии#Императорский финляндский сенат]]