Redigerer Det kaspiske hav

{{Infoboks innsjø
| navn = Det kaspiske hav
| undertekst = 
| bilde = Caspian Sea from orbit.jpg
| bildetekst = Det kaspiske hav sett fra verdensrommet
| land2 = [[Russland]], [[Kasakhstan]], [[Turkmenistan]], [[Iran]], [[Aserbajdsjan]]
| inndelingnavn = 
| inndeling = 
| vassdrag = 
| areal = {{formatnum:371000}}
| areal_ref = <ref name=ESA>{{Kilde www |url=http://www.esa.int/Our_Activities/Observing_the_Earth/Earth_from_Space_The_southern_Caspian_Sea |tittel=Earth from Space: The southern Caspian Sea |utgiver=[[Den europeiske romfartsorganisasjon|ESA]] |verk=esa.int |utgivelsesdato=18. november 2005 |besøksdato=30. august 2015}}</ref>
| høyde = -28
| høyde_ref = <ref name=ESA/>
| lengde = {{formatnum:1030}}
| bredde = 435
| dybde = {{formatnum:1025}}
| dybde_ref = 
| nedbørfelt = {{formatnum:3626000}}
| nedbørfelt_ref = 
| tilløp = [[Volga]], [[Ural (elv)|Ural]], [[Kura]], [[Terek (elv)|Terek]]
| utløp = 
| koord utm = 
| posisjonskart = Asia
| breddegrad = 41
| lengdegrad = 51
| koordinatregion = RU
| zoom = 4
}}
'''Det kaspiske hav''', eller '''Kaspihavet''',<ref>Språkrådet. [http://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/publikasjoner/ny_bokmalsrettskriving.pdf Ny bokmålsrettskrivning fra 2005]. Geografiske navn, side 9. Besøkt 3. april 2016.</ref> er med et areal på {{nowrap|371 000 km²}}<ref name=ESA/> jordens største [[innsjø]], og ligger mellom [[Asia]] og [[Europa]]. I nordøst grenser det til [[Kasakhstan]], i nordvest til [[Russland]], i vest til [[Aserbajdsjan]], i syd til [[Iran]] og til [[Turkmenistan]] i sydøst. Det ligger mellom Europa og Asia,<ref> [http://www.sheppardsoftware.com/Asiaweb/factfile/Unique-facts-Asia4.htm «Caspian Sea»]</ref> øst for [[Kaukasus]]fjellene og vest for de store steppene i [[Sentral-Asia]]. [[Den kaspiske senkning]] i nord er et av de laveste punkt på [[Jorden]].

Det har en saltholdighet på omtrent 1,2&nbsp;prosent – omtrent én tredjedel av [[sjøvann]]. Oldtidens innbyggere langs kystene oppfattet innsjøen som et osean, antagelig grunnet størrelsen og saltinnholdet. Rent geologisk er den også restene etter det grunne [[Paratethys]]-havet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evolutionary mechanisms of the Paratethys Sea and its separation into the Black Sea and Caspian Sea|publikasjon=Quaternary International|dato=januar 2018|bind=465|side=46–53|doi=10.1016/j.quaint.2016.06.019|url=https://www.researchgate.net/publication/304574554_Evolutionary_mechanisms_of_the_Paratethys_Sea_and_its_separation_into_the_Black_Sea_and_Caspian_Sea|besøksdato=2020-06-30|etternavn=Esin|fornavn=N.V.|medforfattere=Yanko-Hombach, V.V.; Esin, N.I.}}</ref> Overflaten ligger 28 meter under [[Meter over havet|havnivå]],<ref name=ESA/> og siden det ikke er noe utløp reguleres utstrekningen av balansen mellom tilsig og [[fordampning]]. Viktigste kilde er [[elv]]a [[Volga]] som bidrar med 80&nbsp;prosent.

Den nordlige delen av innsjøen er svært grunn, og utgjør mindre enn én prosent av den totale vannmengden med en gjennomsnittlig dybde på bare 5-6 meter. Mot midten av sjøen faller dybden dramatisk, hvor gjennomsnittsdybden ligger på 190 meter. Det sørlige Kaspihavet er det dypeste, med en dybde på over tusen meter. Det er et [[endorheisk bekken]] (lukket system) ved at det ikke har noe avløp.

I øst ligger den store bukta [[Kara-Bogaz-Gol]], som kun er et par meter dyp på det meste. Denne lagunen er forbundet til resten av innsjøen av en smal kanal, og har et betydelig høyere saltinnhold, rundt 35&nbsp;prosent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.earthkam.org/ek-images/investigating_images/garabogazkol_aylagy|tittel=Sally Ride EarthKAM {{!}} Garabogazköl Aylagy|besøksdato=2016-04-02|verk=www.earthkam.org}}</ref>

Den mest kjente [[fisk]]en i Det kaspiske hav er [[stør]]. [[Rogn]] fra stør brukes til produksjon av [[kaviar|russisk kaviar]]. Det kaspiske hav har fått økt oppmerksomhet de siste årene på grunn av store [[Råolje|oljeforekomster]], hvor blant andre [[Equinor]] er involvert.

== Etymologi ==
[[Fil:Caspian Sea Kazakhstan Mangistau.jpg|thumb|left|Kysten av Det kaspiske hav i nærheten av Aktau i [[Kasakhstan]].]]
Ordet «kaspisk» er avledet fra navnet til [[Kaspere|kasperne]] ([[gresk]]: Κάσπιοι, ''Kaspioi''; [[arameisk]]: ''Kspy''; [[persisk]]: کاسپی‎), en folkegruppe i [[oldtiden]] som bodde sørvest for innsjøen i [[Transkaukasia]].<ref> Schmitt, Rüdiger: [http://www.iranicaonline.org/articles/caspians-gk «Caspians»] i: ''Encyclopedia Iranica''</ref> [[Strabon]] skrev at «i [[Albania (Kaukasus)|landet til albanerne]] er det også et område kalt for Kaspiane, som har sitt navn etter stammen kasperne, slik som med havet; men stammen har nå forsvunnet.»<ref> [[Strabon]]: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0198:book=11:chapter=4&highlight=caspiane ''Geografika''. 11.3.1]. Perseus.tufts.edu.</ref> [[De kaspiske porter]] (også kalt «Aleksanders porter» eller «[[Gorgans store mur]]»), som er navnet på et sted antageligvis ved sørøstkysten av Det kaspiske hav, kan være det opprinnelige stedet til denne stammen. Stedet har også blitt lokalisert lengre sør, til den iranske provinsen [[Teheran (provins)|Teheran]]. Den første stavelsen i navnet på den den iranske byen [[Qazvin]] (i eldre kilder ''Kazvin'') har sitt navn fra denne innsjøen. Det tradisjonelle [[arabisk]]e navnet for innsjøen er da også nettopp ''Bahr al-Qazwin'' («Qazvinhavet»).<ref>Bruke, Andrew & Elliott, Mark (2008): ''Iran'', 5. utgave, Lonely Planet Publications, ISBN 978-1-74104-293-1, s. 28</ref>

[[Fil:View_of_Baku,_2004_(2).jpg|thumb|Det kaspiske hav ved [[Baku]]]] 
Innsjøen ble i [[antikken]] kalt det hyrkaniske hav av grekere og persere.<ref>[http://www.livius.org/ho-hz/hyrcania/hyrcania.html «Hyrcania»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ho-hz/hyrcania/hyrcania.html |date=20110604173748 }}, ''Livius.org''</ref> [[Hyrkania]] er et landskap sør for Det kaspiske hav i dagens Iran og deler av [[Turkmenistan]]. Både i [[Perserriket]] i antikken og i dagens Iran er det kjent som ''det mazandaranske hav'' (persisk: دریای مازندران‎) etter den iranske provinsen [[Mazandaran]]. I Iran er det også tidvis omtalt som ''Daryā-i Xazar''.<ref> [http://www.briancoad.com/Introduction/caspianseabasin.htm «Drainage Basins – Caspian Sea»], ''Briancoad.com''.</ref> I [[India]] ble det kalt ''Kashyap Sagar''. I [[tyrkisk]]talende land ble det kjent som ''Khazarhavet'' etter [[Khazarer|khazarene]]. [[Gammeløstslavisk|Gammelrussiske]] kilder omtaler det som ''Khvalyn-'' eller ''Khvalishavet'' ([[russisk]]: Хвалынское море / Хвалисское море) etter navnet [[Khwarezmia]] (Korasmia).<ref> Vasmer, Max (1973): ''Etimologicheskii slovar' russkogo yazyka'', bind IV, Moskva: Progress, s. 229.</ref> Gamle arabiske kilder omtaler det som ''Baḥr Gīlān'' (arabisk: بحر گیلان), «Gilanhavet».

[[Tyrkiske språk]] bruker konsekvent terminologi som adskiller seg fra [[indoeuropeiske språk]] nevnt over. På [[turkmensk]] er navnet eksempelvis ''Hazar deňizi'', på [[aserbajdsjansk]] er det ''Xəzər dənizi'', og på moderne tyrkisk er det ''Hazar denizi''. I alle disse tilfellene betyr det andre ordet rett og slett «hav», og det første ordet viser til de historiske khazarene som hadde et stort rike nord for Det kaspiske hav fra 600- til 900-tallet.

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Kaspiske hav, Det}}
[[Kategori:Det kaspiske hav| ]]
[[Kategori:Innsjøer i Russland]]
[[Kategori:Innsjøer i Kasakhstan]]
[[Kategori:Innsjøer i Iran]]
[[Kategori:Innsjøer i Aserbajdsjan]]
[[Kategori:Innsjøer i Turkmenistan]]
[[Kategori:Endorheiske innsjøer]]
[[Kategori:Internasjonale innsjøer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]