Vis kilden til Det kanadiske skjold

[[Fil:North america craton nps.gif|thumb|300 px|Laurentia, også kalt for [[Nord-Amerika]] kraton. Det brune grunnfjellsskjoldet (kratonen) har vært relativt stabil i millioner av år, men bare den nordlige delen av dette «kanadiske skjoldet» er synlig i overflaten – den sørlige delen er en underjordisk [[plattform (geologi)|plattform]].]]

'''Det kanadiske skjold''' eller '''''Det nordamerikanske skjold''''' ([[engelsk]]: '''Canadian Shield''' eller '''Laurentian Shield''') er et totalt 8 millioner km² stort [[kraton]] (grunnfjellsskjold) i [[Nord-Amerika]], og dannet kjernen i det tidligere kontinentet [[Laurentia]].<ref>[http://global.britannica.com/place/Canadian-Shield Canadian Shield] - ''Encyclopaedia Brittannica''. Besøkt 3. april 2016.</ref> Det er verdens største overflatiske kraton fra arkeikum, og var den første delen av Nord-Amerika som ble permanent hevet over havnivået.

Skjoldet består av en kanadisk del med et [[grunnfjell]]sområde i Øst- og Sentral-[[Canada]] som med sine 4,8 millioner km² dekker rundt halvparten av landets areal. Det inkluderer også mesteparten av [[Grønland]], og strekker seg i tillegg inn i [[USA]]. Skjoldet består av metamorfe bergarter og ble sterkt skurt i [[Istiden]] med et tilhørende tynt jordlag. Området er derfor tynt befolket med lite landbruk, men betydelige malmforekomster som gir grunnlag for gruvedrift.

==Utstrekning og sammensetning==
Den største enkeltdelen av kratonet er [[Superiorskjoldet]] som utgjør den sentrale og sørøstre delen, og dominerer det sentrale Canada mellom Hudsonbukta og Øvresjøen. Dette enkeltskjoldets areal er minst {{formatnum:350000}}&nbsp;km². Mot sør og vest former det nordamerikanske skjoldet en underjordisk [[plattform (geologi)|plattform]] dekket av [[sedimentære bergarter]], omtrent fra delstaten [[Alberta]] hvor overdekket i delstaten er inntil 6&nbsp;km tykt.<ref>[https://wayback.archive-it.org/2217/20101208161019/http://www.abheritage.ca/abnature/shield/shield.htm The Canadian Shield Region], i ''Alberta Online Encyclopedia''. Besøkt 3. april 2016.</ref>
De tidligere dagåpne [[Slaveskjoldet]] og [[Wyomingskjoldet]] som nå er overdekte plattformer, er henholdsvis 210&nbsp;000 og 100&nbsp;000&nbsp;km² store. Også i [[Hudsonbukta]] er skjoldet overdekket med sedimenter. I USA strekker skjoldet seg inn i [[Adirondack-fjella]] og [[Northern Highland]] på Østkysten, og nedover i [[Minnesota]], [[Wisconsin]], mens det lengre sør fra [[Dakota]] og [[Wyoming]] er en overdekket plattform som utgjør Midtvestens slettelandskap helt ned til [[Mexicogulfen]].

De største enkelt-skjoldene som man antar kratonet omfatter, er (fra nord og vest) Slaveskjoldet, Raeskjoldet, Haerneskjoldet, Wyomingskjoldet, og Superiorskjoldet. Mens de fire førstnevnte i stor grad har blitt nedbrutt og har et flatt landskap med store myr- og skogsområder, så preges Superiorskjoldet av det såkalte Superior-høylandet og Laurentia-høylandet som strekker seg i en bue øst, nord og sørvest for [[Øvresjøen]] typisk 400-600 meter over havet, med høyeste punkt på 1166 meter over havet (Mount Raoul Blanchard). Lengre øst følger Nain-skjoldet innover [[Grønland]], og det er i tillegg mulige [[terran]]er langs østkanten av skjoldet, eksempelvis Abitibi-formasjonen.

Skjoldets bergarter er [[metamorf]]e og [[magmatisk]]e, og stedvis svært gamle. Sentralstrukturene er minst 3,95 milliarder år gamle, muligens noe eldre. Tykkelsen av disse bergartene er 1-6&nbsp;km. De overliggende [[sedimentære bergarter]] som strekker seg oppå skjoldet nedover Midtvesten, består av 650-290 millioner år gammel [[sandstein]], [[skifer]] og [[kalkstein]].
<ref>P M Burgess, M. Gurnis og L Moresi, [http://gsabulletin.gsapubs.org/content/109/12/1515 «Formation of sequences in the cratonic interior of North America by interaction between mantle, eustatic, and stratigraphic processes»], i: ''Geological Society of America Bulletin'' Nr. 109 (12), 1997, side 1515–1535.</ref>
Ved overgangen mellom skjold og plattform er det forekomster av [[oljesand]] og [[skiferolje]] i Alberta og i Nord-Dakota.

==Geologisk utvikling==
[[Fil:North america basement rocks.png|thumb|left|Kart som viser det noramerikanske kratonet med inntegnede, antatte ur-kratoner i fuchsia. Blant annet er Wyoming-, Rae- og Superior-kratonene navngitt. Trans-Hudson-orogenesen er markert i blått. I øverste høyre hjørne ses også det [[Baltiske skjold]] med provinser av tilsvarende alder fargelagt som det nordamerikanske kraton.]]
Det nordamerikanske kratonet ble muligens dannet gjennom kollisjon av seks mindre plater for om lag 2 milliarder år siden, og kan deretter ha vokst i størrelse gjennom dannelse av ny kontinentskorpe nedenfra for om lag 1.8 milliarder år siden.<ref>The Dynamic Earth - United Plates of America, ''Smithsonian National Museum of Natural History''. Besøkt 3. april 2016.</ref> Dannelsen er ikke fullt forstått, trolig skjedde den gjennom kombinasjoner av skorpedannelse, kollisjoner, og avbrekking av platebiter (terraner) fra kolliderende kratoner.<ref>P M Burgess, M. Gurnis og L Moresi, [http://gsabulletin.gsapubs.org/content/109/12/1515 «Formation of sequences in the cratonic interior of North America by interaction between mantle, eustatic, and stratigraphic processes»], i: ''Geological Society of America Bulletin'' Nr. 109 (12), 1997, side 1515–1535.</ref> For 1,9 - 1,7 milliarder år siden antar man at Superior-, Wyoming- og Hearne-Rae-kratonene støtte sammen og ble samlet gjennom Trans-Hudson-orogenesen.<ref>D. Corrigan, «Metallogeny and Tectonic Evolution of the Trans-Hudson Orogen», april 2008. ([https://web.archive.org/web/20080409105436/http://www.pdac.ca/pdac/conv/2008/pdf-tech-session/ts-corrigan.pdf PDF])</ref> Kollisjonene medførte utfelling av malmforekomster av [[jern]] og [[gull]]. Blant annet er [[Iron Range]] i Minnesota blant forekomstene med utfellet jern fra arkeikum.

Vekstperioden som startet for om lag 1,8 milliarder år siden kan ha vart i ca. 200 millioner år, og omfatter også området i det sørlige USA fra [[Arizona]] til [[Missouri]]. En ytterligere sammensmelting av det samlede kratonet kan ha funnet sted i en periode med stor magmatisk og tektonisk aktivitet og sterke trykk- og temperaturforandringer for 1,5 - 1 milliarder år siden, hvor ulike kratoner inklusive Laurentia beveget seg betydelig langs nord-sør-bredden på jordkloden.
<ref>Arlo B. Weil, Rob Van der Voo, Conall Mac Niocaill og Joseph G. Meert, [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0012821X97001271 «The Proterozoic supercontinent Rodinia: paleomagnetically derived reconstructions for 1100 to 800 Ma»], i: ''Earth and Planetary Science Letters'' Nr. 154 (1-4), januar 1988, side 13–24.</ref>
For om lag 1,1 milliarder år siden startet en riftdannelse hvor kratonet sprakk opp fra dagens [[Kansas]] og vestover, men rift-dannelsen stoppet opp før den delte kontinentet.<ref>The Dynamic Earth - United Plates of America, ''Smithsonian National Museum of Natural History''. Besøkt 3. april 2016.</ref> Riften identifiseres som en {{formatnum:2000}}&nbsp;km langt og 25&nbsp;km tykt intrusivbelte av magmatisk [[basalt]], med tydelige magnetiske egenskaper.

Om lag samtidig, for knapt 1,1 milliarder år siden, antas det at kratonet kolliderte mot øst, og at en fjellkjede ble dfoldet langs østmarginen i et 300-600&nbsp;km bredt belte fra Labrador til Mexico. Denne fjellkjeden ble siden slitt ned, og fra ca. 700 millioner år siden ble den sørlige halvdelen av kratonet tidvis oversvømt av grunt hav og overdekket med sedimentære masser.<ref>The Dynamic Earth - United Plates of America, ''Smithsonian National Museum of Natural History''. Besøkt 3. april 2016.</ref>

Under den [[kaledonske fjellkjedefolding]] for drøyt 400 millioner år siden kolliderte de nordøstre marginene av skjoldet med [[Baltika]], noe som skapte [[Den kaledonske fjellkjede]] både langs østkysten av Canada, og vestkysten av Nord-Europa. Denne fjellkjeden var svært høy, men ble erodert bort etter trolig bare 50 millioner år. I den såkalte [[Mississippitida]] - første halvdel av [[karbon (geologi)|karbon]] for 389-323 millioner år siden - var skjoldet betydelig oversvømmet av hav, og marginene av den oppstikkende delen var preget av marine elvelandskap hvor store mengder sedimenter ble avsatt. Det varme grunnhavet hadde neppe dybde over 60&nbsp;m, og i løpet av karbontida gikk havet tvers gjennom kontinentet nor-sør slik at vestre og østre del var isolert fra hverandre av et grunnhav. De samtidige og senere fjellkjededannelsene ble regelmessig avløst av erosjon som ga nye avsetninger av sand og oppbygging av sandstein i [[sedimentbasseng]]et i Midtvesten.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Canadiske skjold}}

[[Kategori:Geologi]]
[[Kategori:Platetektonikk]]
[[Kategori:Kratoner]]
[[Kategori:Canadas geologi]]
[[Kategori:Grønlands geologi]]
[[Kategori:USAs geologi]]