Redigerer Det kanadiske polararkipelet

{{Infoboks øy
|navn = Det kanadiske polararkipelet
|bilde = Canadian Arctic Archipelago.svg
|karttekst =                     
|lokaltnavn = Canadian Arctic Archipelago<br/>Archipel arctique canadien
|lokalnavnelenke = 
|antalløyer = 36&nbsp;469
|størreøyer = 94
|areal = 1400000
|areal_ref = <ref>[http://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/arctic-archipelago/ The Canadian Encyclopedia] {{Wayback|url=http://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/arctic-archipelago/ |date=20160801150858 }}</ref>
|høyestepunkt = [[Barbeau Peak]]
|høyde = 2616 [[moh.]]
|land = Canada
|landregiontittel = Territorium
|landregion = {{flagg|Nunavut|lenke}}<br/>{{flagg|Nordvestterritoriene|lenke}}
|landstørsteby = [[Iqaluit]]
|landstørstebybefolkning = 6184
|befolkning = 17000
|befolkningper = 2011
|befolkningsgrupper =
|zoom = 3
}}
[[File:Canadarcticislands.gif|thumb|Kart over Det kanadiske polararkipelet.]]
'''Det kanadiske polararkipelet''' er en stor gruppe øyer som ligger nord for fastlandet i det [[nordlige Canada]]. Øygruppa består totalt av 36&nbsp;469 øyer, hvorav 94 regnes som større øyer (med et areal større enn 130&nbsp;km²). Totalt areal er anslått til rundt 1,4&nbsp;millioner&nbsp;km².

== Geografi og geologi ==
I [[arkipel]]et finnes seks av verdens 30 største øyer. Baffinøya er den største, på størrelse med [[Spania]]. Mellom øyene ligger store [[sund]], områder som andre steder i verden ville bli karakterisert som hav. Sundene utgjør ulike ruter av den historiske [[Nordvestpassasjen]].

Øygruppen dekker et enormt område. De sørligste øyene, innerst i [[Hudsonbukta]] ligger på høyde med [[London]]. Det nordligste punktet er ca. 750&nbsp;kilometer fra [[Nordpolen]]. Avstanden øst-vest er om lag 2&nbsp;750&nbsp;kilometer.

De store østlige øyene i arkipelet er fjellrike, med topper på over 2&nbsp;000&nbsp;[[moh.]] De høyereliggende områdene på disse øyene er normalt dekket av is, denne utgjør 75 % av all is og breis i Canada, og 1/3 av landisen i verden, sett bort fra [[Grønland]] og [[Antarktika]]. De østlige øyene inkluderer også den nordlige delen av [[det kanadiske skjold]], som i noen områder består av flattliggende stein fra [[paleozoikum]] (251-542 millioner år gammel).

De nordlige og vestlige områdene av arkipelet, det vesentligste av [[Dronning Elizabeth-øyene]], består av yngre, sterkt foldede [[sedimentær bergart|sedimentære bergarter]], som har dannet noen fjellområder på [[Axel Heibergs land]], [[Devonøya]] og [[Ellesmereøya]].

De sentrale og vestlige øyene er generelt flate, mindre enn 200&nbsp;moh., og består av sedimentær stein fra [[kambrium]] til  [[Kenozoikum|jordens nytid]].

Den geologiske variasjonen har lagd et mangfold av ulike typer landskap: taggete fjellrekker, dype fjorder mellom høye fjell, høylands- og lavlandssletter. Området er rikt på mineraler, bl.a. [[gull]] og [[diamanter]], mens [[olje]] og [[naturgass|gass]] har blitt funnet i områder med sedimentær stein. Det er også funnet [[kull]] i noen områder.

I sundene mellom øyene varierer havdybden mellom 100 og 600 meter. [[Kontinentalsokkel]]en når dybder fra 550 meter i vest til 200 meter i øst. Den dominerende [[havstrøm|strømretningen]] er fra [[Nordishavet]] gjennom [[Naresstredet]] og videre østover gjennom [[Lancastersundet]].

== De største øyene ==
{| class="wikitable"
! rowspan="2"| Navn !! rowspan="2"| Territorium<sup>*</sup> !! rowspan="2"|Areal (km²)!! colspan="2"| Areal rangering !! rowspan="2" | Befolkning<br />(2001)
|-
! Verden !! Canada
|-
| [[Baffinøya]] || NU || style="text-align: right;" | 507 451 || style="text-align: right;" | 5 || style="text-align: right;" | 1 || style="text-align: right;" | 9 563
|-
| [[Kitlineq]] (Victoria Island) || NT, NU || style="text-align: right;" | 217 291 || style="text-align: right;" | 8 || style="text-align: right;" | 2 || style="text-align: right;" | 1 707
|-
| [[Ellesmereøya]] || NU || style="text-align: right;" | 196 236 || style="text-align: right;" | 10 || style="text-align: right;" | 3 || style="text-align: right;" | 168
|-
| [[Banksøya]] || NT || style="text-align: right;" | 70 028 || style="text-align: right;" | 24 || style="text-align: right;" | 5 || style="text-align: right;" | 114
|-
| [[Devonøya]] || NU || style="text-align: right;" | 55 247 || style="text-align: right;" | 27 || style="text-align: right;" | 6 || style="text-align: right;" | 0
|-
| [[Axel Heibergs land]] || NU  ||style="text-align: right;" | 43 178 || style="text-align: right;" | 32 || style="text-align: right;" | 7 || style="text-align: right;" | 0
|-
| [[Melvilleøya (Canada)|Melvilleøya]] || NT, NU || style="text-align: right;" | 42 149 || style="text-align: right;" | 33 || style="text-align: right;" | 8 || style="text-align: right;" | 0
|-
| [[Salliq]] (Southampton Island) || NU || style="text-align: right;" | 41 214 || style="text-align: right;" | 34 || style="text-align: right;" | 9 || style="text-align: right;" | 718
|-
| [[Prince of Wales Island (Nunavut)|Prince of Wales Island]] || NU || style="text-align: right;" | 33 339 || style="text-align: right;" | 40 || style="text-align: right;" | 10 || style="text-align: right;" | 0
|-
| [[Somersetøya]] || NU || style="text-align: right;" | 24 786 || style="text-align: right;" | 46 || style="text-align: right;" | 12 || style="text-align: right;" | 0
|-
| [[Bathurstøya (Nunavut)|Bathurstøya]] || NU || style="text-align: right;" | 16 042 || style="text-align: right;" | 54 || style="text-align: right;" | 13 || style="text-align: right;" | 0
|-
| [[Prince Patrick Island]] ||  NT || style="text-align: right;" | 15 848 || style="text-align: right;" | 55 || style="text-align: right;" | 14 ||style="text-align: right;" | 0
|-
| [[Qikiqtaq]] (King William Island) || NU || style="text-align: right;" | 13 111 || style="text-align: right;" | 61 || style="text-align: right;" | 15 || style="text-align: right;" | 1279
|-
| [[Ellef Ringnes' øy]] || NU || style="text-align: right;" | 11 295 || style="text-align: right;" | 69 || style="text-align: right;" | 16 || style="text-align: right;" | 0
|-
| [[Bylotøya]] || NU || style="text-align: right;" | 11 067 || style="text-align: right;" | 72 || style="text-align: right;" | 17 ||style="text-align: right;" | 0
|}<sup>*</sup>&nbsp;<small>NT = Nordvestterritoriene, NU = Nunavut</small>

<gallery>
File:Sanikiluaq rocks -d.jpg|Formasjoner av dolomitt på Belcher-øyene i Hudsonbukta.
File:Fjord in northern Baffin Island, Nunavut.jpg|En fjord nord på Baffinøya.
File:Mount Barbeau.jpg|Barbeau Peak på Ellesmereøya.
File:Muskox 09-28.06.98.jpg|Moskusfe på Kitlineq (Victoria Island).
File:Bayview Iqaluit.JPG|Iqaluit, den største bosetningen i øygruppen.
</gallery>

== Flora og fauna ==
Antallet plantearter minker betraktelig nord for fastlandet i Canada. Skoger og trær finnes ikke på øyene. I stedet dominerer vegetasjon som er typisk for tundra: [[dvergbusk]]er, [[gress]], [[mose]] og [[lav]]. Det finnes om lag 270 arter av [[karplanter]], 325 arter av mose, 100 arter av [[levermose]] og 550-600 arter av lav. 

Antallet dyrearter minker også nord for fastlandet. Rundt 20 arter av [[pattedyr]] lever på øyene, i små antall. Øyene er habitat for [[peary karibu]]en, den minste av [[karibu]]-artene. Andre pattedyr på øyene er [[moskusfe]], [[fjellrev]], [[arktisk ulv]], [[lemen]] og [[polarhare]]. Mer enn 60 fuglearter tilbringer sommeren i arkipelet, 6 av disse overvintrer. Havområdene rommer arter som [[isbjørn]], [[hvalross]] og ulike hval- og selarter, blant annet [[narhval]] og [[hvithval]].

Av [[insekter]] finnes rundt 700 arter.

== Klima ==
På de nordligste øyene er det [[mørketid]] 3-4 måneder om vinteren, og [[midnattssol]] 3-4 måneder om sommeren. Gjennomsnittlig årstemperatur ligger på rundt –20°C i nord og –6°C sør på Baffinøya. Sommertemperaturen stiger over frysepunktet bare i et par måneder. Nedbørsmengdene er små, fra 400 mm årlig sør på Baffinøya, til 100 mm sentralt på Ellesmereøya. Dronning Elizabeth-øyene regnes som polar ørken, med mindre enn 150 mm årlig nedbør. Hele området er dekket av [[permafrost]], opptil 550 meter dyp. Et meter-tynt lag tiner om sommeren.

== Historie ==
Det kanadiske polararkipelet har vært bebodd av [[inuitter]] og deres forgjengere i  ca. 4&nbsp;000 år. De bor der fremdeles, spredt langs kysten av øyene. Det har vært kontakt mellom de grønlandske og de kanadiske inuittene. De hadde også kontakt med [[norrøn]]e folk som bebodde [[Grønland]] i middelalderen. Den europeiske utforskningen av området begynte for alvor sent på 1500-tallet. [[Martin Frobisher]], [[John Davis (oppdager)|John Davis]], [[William Baffin]] og [[Robert Bylot]] dro på ulike ekspedisjoner for å lete etter Nordvestpassasjen. Mange geografiske trekk i området er oppkalt etter dem.

En rekke forsøk på å finne Nordvestpassasjen ble igangsatt helt frem til begynnelsen av 1900-tallet, da [[Roald Amundsen]] lyktes med sitt forsøk.

Canada begynte å fokusere mer på området i 1940-50-årene, og etablerte værstasjoner og baser for militær overvåkning. Øyene ble også systematisk kartlagt. Det meste av den ikke-inuittiske befolkningen består av offentlige tjenestefolk og militære.

I 1999 ble mesteparten av øygruppen del av det nye territoriet Nunavut («vårt land»), som ga inuittene større grad av [[selvstyre]].

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
*{{Offisielle lenker}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Det kanadiske polararkipelet| ]]
[[Kategori:Nunavuts geografi]]
[[Kategori:Nordvestterritoriene]]
[[Kategori:Arktis]]