Redigerer Det internasjonale polaråret

[[Fil:International Polar Year (IPY) 2007 2008 logo.jpg|200px|right]]
[[Fil:Sea ice terrain.jpg|thumb|Arktisk landskap.]]
[[Fil:IPY-07-08-Bulgaria.png|thumb|Bulgarsk suvenir som minnesmerke for Det internasjonale polaråret 07/08]]
'''Det internasjonale polaråret 2007–2008''' (International Polar Year (IPY)) var et stort internasjonalt forskningsprogram i regi av [[Det internasjonale vitenskapsråd]] (ICSU) og [[Verdens meteorologiorganisasjon]] (WMO). Hensikten var å samle krefter for å framskaffe ny viten om natur, miljø og samfunn i [[:Kategori:Polarområdene| polarområdene]]. Formålet var også å styrke [[polarforskning]]a, som er både dyr og krevende.

Internasjonalt blei det etablert ei styringsgruppe (Joint Committee), oppretta av ICSU og WMO, og et sekretariat, lokalisert i [[Cambridge]] i [[Storbritannia]]. I alt fikk 206 forskningsgrupper fra over 60 land godkjent forskningsprosjekter, og det var norske deltakere i rundt halvparten av disse.

I Norge var polarårssatsinga leda av [[Norges forskningsråd]], som finansierte 30 prosjekter fra ei særbevilgning på 289 millioner kroner og en del bevilgninger over andre forskningsprogram. I tillegg har de deltakende forskningsinstitusjonene lagt inn betydelige egenandeler.

Polaråret tok til 1. mars [[2007]] og varte to år, dette for å gi godt rom for feltarbeid i polområdene, som har særegne lys- og temperaturforhold. Mange forskningsprosjekt fortsatte i 2009 og 2010 med intensive analysefaser. I juni 2010 ble det arrangert en stor avsluttende forskningskonferanse i Oslo. 

== Tidligere polarår ==

Dette er fjerde gangen det gjennomføres ei internasjonal satsing i form av et polarår.

=== Det første polaråret 1882–83 ===

Det var den østerrikske oppdageren [[Karl Weyprecht]] som fikk ideen. Han blei klar over at løsninga på mange fundamentale problemstillinger innen [[geofysikk]] og [[meteorologi]] sannsynligvis ville være å finne ved polene. Videre innså han at utforsking av disse områdene krevde internasjonalt samarbeid. 12 nasjoner deltok.

=== Det andre polaråret 1932–33 ===

Denne gangen deltok 40 land, og det blei oppretta like mange permanente observasjonsstasjoner i [[Arktis]]. Det var WMO som stod bak og særlig undersøkte en de globale virkningene av [[jetstrømmen]]. Det blei også gjort store framskritt innen forskning på [[magnetisme]], [[atmosfære]] og [[radioteknologi]].

=== Det tredje polaråret 1957–58 ===

Dette hadde betegnelsen [[Det internasjonale geofysiske år]] og førte til ei omskrivning av mange geofysiske lover. Teorien om [[jordplatedrift]] blei bekrefta. De første [[Kunstig satellitt|satellittene]] blei skutt opp, deriblant den sovjetiske [[Sputnik]]. De første estimatene av den totale ismassen på Antarktis blei framlagt. Det dannet også grunnlaget for en internasjonal avtale om forskning i og forvaltning av Antarktis, [[Antarktistraktaten]].

== Norskfinansierte prosjekter i Polaråret 2007–2008 ==

* Antarctic Krill and Ecosystem Studies (AKES) – Hvor mye [[krill]] er det i [[Antarktis]]?
* Arctic Natural Climate and Environmental Changes and Human Adaptation: From Science to Public awareness (SciencePub) – I SciencePub medvirker blant annet [[Eivind Larsen]] og [[Astrid Lyså]] fra [[Norges geografiske undersøkelse]] (NGU).  Hvordan har de naturlige [[klimaendringer]] i [[Arktis]] vært, og hvordan har mennesket klart å tilpasse seg?
* Arctic Predators as Indicators of Tundra Ecosystem State (ArcticWOLVES) – Kan arktiske [[Rovpattedyr|rovdyr]] varsle endringer i [[tundra]]ens [[økosystem]]?
* Atmospheric research and monitoring at Troll; a long-term observational program (AtmoTroll) – [[Antarktis]] – like utsatt for global [[forurensning]] som [[Arktis]]?
* Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation (BIAC) – Hvordan virker «motoren» i [[Golfstrømmen]]?
* Climate effects on planktonic food quality and trophic transfer in Arctic marginal ice zones (MIZ) – Hvordan virker ''klimaet'' inn på mengden av og kvaliteten på [[plankton]] og [[alge]]r?
* Community Adaption and Vulnerability in the Arctic Regions: Focus on northern Norway and northern Russia (CAVIAR) – Hvordan virker [[klimaendringer|klima]]- og [[miljøendringer]] på mennesker og lokalsamfunn i nord?
* Contaminants in Polar Regions – Dynamic range of contaminants in polar marine ecosystems (COPOL) – Vil [[klimaendringer|klimaendringene]] forsterke opptak og effekter av [[miljøgift]]er i polare marine økosystem?
* Continuous seismic reflection profiling buoys – a future direction for marine geophysical exploration of the Arctic Ocean (Seismic Buoy) – Kan [[drivende databøyer]] åpne nye muligheter for [[seismikk|seismisk]] utforsking av [[Polhavet]]?
* DOC turnover in polar microbial food webs (PAME) – Hva bestemmer [[bakterievekst]] og nedbrytning av løst [[organisk materiale]] i [[Arktis]]?
* Improved forecasting of adverse weather in the Arctic region – present and future – Hvordan kan vi få sikrere [[værvarsler]] for [[nordområdene]]?
* Integrated Arctic Ocean Observing System: Closing the loop (iAOOS-Norway) – Hvordan kan vi møte morgendagens krav til overvåking av [[hav]], [[is]] og [[vær (meteorologi)|vær]] i [[Arktis]]?
* Interhemispheric Conjugacy Effects in Solar-Terrestrial and Aeronomy Research (IPY-ICESTAR) – Virker [[solvind]] og [[Aurora polaris|nordlys]] likt på den [[sørlige halvkule|sørlige]] og [[nordlige halvkule]]?
* Long-term Sea Level Variability in the Nordic Seas (LEVANS) – Har [[havnivået]] steget i de nordiske havområdene?
* Mapping threats to arctic bird populations. The effect of infectious organisms and pollution on bird health (BIRD-HEALTH) – Trues [[ærfugl]] i nord av [[miljøgifter]] og økt spredning av [[parasitt]]er og [[virus]]?
* Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole (MEOP-Norway) – Hva kan vi finne ut om forholdene i [[polhavene]] ved å bruke [[seler]] som «forskningsassistenter»?
* Monitoring of Oil Development in Traditional Indigenous Lands of the Nenets Autonomous Okrug, Northwestern Russia (MODIL-NAO) – Hvordan griper oljevirksomhet inn i [[urfolk]]s landområder i Nordvest-[[Russland]]?
* Norwegian component of the Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions (NESSAR) – Kan vi beregne virkningene av [[klimaendringer]] på [[økosystem]]ene i [[Barentshavet|Barents]]- og [[Norskehavet]]?
* [[Trans-Antarctic Scientific Traverses Expeditions|Norwegian-US Antarctic IPY Traverse]] (TASTE-IDEA) – Hva kan isen i [[Antarktis]] fortelle om fortidens [[klima]] og fremtidens havnivå?
* Permafrost Observatory Project: A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard (TSP Norway) – Tiner [[permafrost]]en i [[Troms]] og på [[Svalbard]]?
* Polar Study using Aircraft, Remote Sensing, Surface Measurements and Models, of Climate, Chemistry, Aerosols, and Transport – Norway (POLAR-CAT) – Hvordan transporteres [[luftforurensning]]er inn i [[Arktis]]?
* Polar bear circumpolar health assessment in relation to toxicants and climate changing (BearHealth) – Kan [[isbjørn]]en overleve [[klimaendringer|klimaendringene]]?
* Present day processes, Past changes, and Spatiotemporal variability of biotic, abiotic and socio-environmental conditions and resource components along and across the Arctic delimitation zone (PPS Arctic Norway) – Hva skjer med [[tundra]]en og [[skog]]en, når grensene for [[Arktis]] kryper nordover?
* Reindeer Herders Vulnerability Network Study: Reindeer Pastoralism in a changing climate (EALÀT) – Hvordan påvirkes [[rein]]sdyrbeitet av [[klimaendringer|klimaendringene]]?
* The Dynamic Continental Margin Between the Mid-Atlantic-Ridge System (Mohns Ridge, Knipovich Ridge) and the Bear Island Region (Continental Margin) – Hva skjer i overgangen fra land til [[dyphav]] mellom [[Den midtatlantiske ryggen]] og [[Bjørnøya]]?
* The Effect of Climate Change on Arctic High-Impact Weather Events (ArcChange) – Fører [[global oppvarming]] til mer [[ekstremvær]] i [[Arktis]]?
* The Ice Age development and human settlement in Northern Eurasia (ICEHUS II) – Hva kan [[sediment]]er fra [[innsjø]]er fortelle om [[klima]] og leveforhold i Nord-[[Russland]] under siste [[istid]]?
* The Impacts of Oil and Gas Activity on Peoples in the Arctic Using a Multiple Securities Perspective (GAPS) – Hvordan påvirker [[Råolje|olje]]- og [[gass]]utvinning menneskelig sikkerhet i [[Arktis]]?
* The Linguistic and Cultural Heritage Electronic Network (LICHEN) – Vil [[kvensk]] og andre [[minoritetsspråk]] i [[nordområdene]] forsvinne?
* The dynamic response of Arctic glaciers to global warming (GLACIODYN) – Hvordan reagerer [[bre]]ene i [[Arktis]] på de globale [[klimaendringer]]?

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070315224117/http://www.polararet.no/ Nettstedet til den norske polarårskomiteen]
* [http://www.ipy.org/ Nettstedet til den internasjonale komiteen]
* [http://www.nb.no/nordomradene// Nasjonalbibliotekets nordområdeportal. Stor lenkesamling. Bøker i fulltekst]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Polarforskning]]
[[Kategori:Hendelser i 2000-årene]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]