Redigerer Det gylne skinn

:''Se også filmen [[Jason og det gylne skinn]]
[[Fil:Jason Pelias Louvre K127.jpg|thumb|Jason kommer tilbake med det gylne skinn, avbildet på en gresk [[Rødfigurvaser|rødfigurvase]] fra [[Puglia]] [[Kratér|calyx krater]], ca. 340–330 f.Kr.]]
'''Det gylne skinn''' ([[gresk]]: Χρυσόμαλλον Δέρας; [[georgisk]]: ოქროს საწმისი) er i [[gresk mytologi]] pelsen og skinnet til en gullhåret<ref>χρυσόμαλλος, Chrysomallos' eller 'Khrysomallus'.</ref> og bevinget bukk som befant seg i det antikke kongeriket [[Kolchis]] (i dagens [[Georgia]]). Dette [[mytologi]]ske dyret opptrer i fortellingen om [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og hans gruppe av [[argonaut]]er som drar ut på søken etter det på befaling av kong [[Pelias]] for å sørge at Jason blir rettmessig plassert på tronen av byen [[Iolkos]] i greske [[Thessalia]]. 

Fortellingen er svært gammel – den var i det minste samtidig med [[Homer]] (700-tallet f.Kr.) – og derfor er den gjengitt i mange utgaver hvor detaljene skiller seg en god del fra hverandre. I senere versjoner av fortellingen hevdes det at bukken var avkom fra sjøguden [[Poseidon]] og [[Themisto]] (eller mindre hyppig, Nefele eller Theofane). Den klassiske fortellingen er ''[[Argonautika]]'' av [[Apollonios Rhodios]], skrevet på midten av 200-tallet f.Kr. i [[Alexandria]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], og gjengir en del tidligere kilder som på annet vis ikke har overlevd. En annen og mindre kjent ''Argonautika'' som benytter seg av den samme korpus av myter, ble skrevet på [[latin]] av [[Valerius Flaccus]] på keiser [[Vespasian]]s tid, 69–79 e.Kr.

== Sammendrag av fortellingen ==
[[Fil:Christian Daniel Rauch - Jason und Medea.jpg|thumb|Jason griper det gylne skinn, fragment fra en sarkofag, romersk marmorrelieff, andre halvdel av 100-tallet e.Kr., til høyre Medea.]]
[[Minyere]]n [[Athamas]], en grunnlegger av byen [[Halos]] i [[Thessalia]],<ref>Strabon, ix.5.8.</ref> men også konge av byen [[Orchomenos (Boiotia)|Orchomenos]] i [[Boiotia]], tok skygudinnen Nefele som sin første hustru, og med henne fikk han to barn, gutten [[Friksos]] og datteren [[Helle (mytologi)|Helle]]. Senere ble han forelsket og giftet seg med [[Ino]], datteren til [[Kadmos]]. Det førte til stor ulykke og sult i landet da Nefele dro derfra. Ino var sjalu på sine stebarn og planla å få dem drept. I en del versjoner overtalte hun Athamas at den eneste måten å få en slutt på tørken var å ofre sønnen Friksos. Nefele, eller hennes ånd, åpenbarte seg for sine barn med en bevinget bukk hvor pelsen var av gull.<ref>At bukken var sendt av Zevs, var den versjonen som geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] hørte på 100-tallet e.Kr., jf. Pausanias, ix.34.5</ref> Bukken var blitt avlet av [[Poseidon]] da han i form av en bukk forførte nymfen Theofane,<ref>''Theofane'' kan bli dekonstruert som «gudinnens framtoning» eller som «forsaker guden til å åpenbare», jf. Karl Kerenyi: ''The Heroes of the Greeks''.</ref> barnebarnet av solguden Helios. I henhold til [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]],<ref>Hyginus: ''Fabulæ'', 163</ref> fraktet han henne vekk til en øy hvor han forvandlet henne til ei søye (hunnsau) slik at han kunne bedekke henne i skjul av sauflokken og hvor Theofanes andre friere ikke ville kunne skille ham og henne fra de andre dyrene.<ref>Karl Kerenyi (1951): ''The Gods of the Greeks'', utg. 1980: s. 182f</ref> 

Bukken skal ha blitt gitt til Nefele av guden [[Hermes]]<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D1%3Achapter%3D9%3Asection%3D1 Apollodorus («Pseudo-Apollodorus»):''Bibliotheca'', 1.9.1]</ref> På den bevingede bukken flyktet tvillingbarna over havet, men Helle falt av og druknet i stredet som siden fikk navn etter henne, [[Dardanellene|Hellesponten]]. Bukken snakket til Friksos, ga ham et hjerte,<ref>På skjoldet til Jason, slik det var beskrevet i ''Argonautika'' av Apollonios Rhodios, «var Friksos minyeren avbildet som faktisk lyttende til bukken, og bukken synes å snakke. Om du ser på dette paret, vil du bli slått målløs med forbauselse og skuffelse, for du vil forvente å høre en del kloke ytringer fra dem, med dette håpet ville du skue lenge etter dem». Oversettelse fra Apollonius of Rhodes (1993): ''Jason and the Golden Fleece'', Oxford University Press, s. 21</ref> og tok Friksos, hvis navn betyr «krøllet», som bukkens pels, trygt til [[Kolkhis]] på den østlige kysten av havet Euxine ([[Svartehavet]]). Friksos ofret deretter bukken til Poseidon,<ref>I denne forståelsen sendte han bukken tilbake til sin far, guden Poseidon, skjønt i Apollonios' ''Argonautika'' er bukken ofret til [[Zevs]], den som redder flyktninger.</ref> og bosatte seg i huset til kongen av Kolchis, [[Aietes]], sønn av [[Helios]], soltitanen, og levde der til han ble meget gammel. Han hengte det gylne skinnet etter ofringen av bukken på en eik i en lund som var hellig for [[Ares]], hvor den ble voktet av en drage. Bukken ble til stjernebildet ''[[Væren]]'' (latin ''Aries'').

I eikelunden ble skinnet hengende inntil det ble erobret av [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] som med sitt skip «Argo» og sitt mannskap, «argonautene» var utsendt til Kolchis for å hente det. Jason og kong Aietes' datter [[Medeia]] forelsket seg i hverandre. Medeia er beskrevet som en trollkvinne som kunne hjelpe Jason i de prøvelser han måtte gjennom for å kunne få skinnet. Han måtte pløye en åker ved hjelp av ildsprutende okser, og han måtte så åkeren med dragetenner og bekjempe de krigerne som vokste opp. Med Medeias hjelp klarte han å erobre det gylne skinn og da han dro flyktet Medeia med ham.

== Handlingens utvikling ==
[[File:Pelias Sending Forth Jason - Project Gutenberg eText 14994.png|thumb|Pelias sender Jason avsted.]]
Den meget tidlige opprinnelsen til myten i førlitterær tid og formidlet via [[muntlig litteratur]], betyr at i løpet av mer enn et århundre var den til en viss grad eller deler av den en del av kulturens rammeverk, og med dens betydelige betydning kan man forvente at handlingen eller detaljene gjennomgikk tallrike endringer i dens utvikling.

Den lyriske poeten [[Pindaros]] benyttet seg av søken etter det gylne skinn i sin ''Fjerde pythiske ode'' (skrevet rundt 462 f.Kr.), skjønt det gylne skinnet er i seg selv ikke i forgrunnen når Aietes (konge i Kolchis) utfordrer Jason til å overvinne de ildpustende oksene, men skinnet er gevinst: ''«La kongen gjøre dette, skipets kaptein! La ham gjøre dette, sier jeg, og ha for seg selv det udødelige åkle, skinnet, glødende med matterte fedd av gull.»'' <ref>Engelsk oversettelse i Nicholson, Nigel: «Polysemy and Ideology in Pindar 'Pythian' 4.229-230» i: ''Phoenix'' '''54'''.3/4 (Høst-vinter 2000:191-202) s. 192: «Let the King do this, the captain of the ship! Let him do this, I say, and have for his own the immortal coverlet, the fleece, glowing with matted skeins of gold.»</ref>

Hvor de skrevne kildene har hull eller andre mangler grunnet ved historiens gang og tilfeldigheter, har tidvis greske vasemalere bevart kontinuiteten av en mytisk tradisjon. Det synes som at fortellingen om det gylne skinn hadde liten gjenklang hos athenerne i [[Klassisk tid|den klassiske tid]] for kun to representasjoner av attisk malt keramikk fra 400-tallet f.Kr. har blitt identifisert, et ''[[kratér]]'' som i dag er ved [[USA|amerikanske]] [[Metropolitan Museum of Art]] og en ''[[kylix]]'' (drikkebeger) som i dag er ved [[Vatikanmuseene]].<ref>Vatican 16545. Gisela Richter publiserte sin tekst om Metropolitan Museums krater i «Jason and the Golden Fleece» i: ''American Journal of Archaeology'' '''39''' (1935); Cynthia King: «Who Is That Cloaked Man? Observations on Early Fifth Century B. C. Pictures of the Golden Fleece» i: ''American Journal of Archaeology'' '''87'''.3 (Juli 1983:385-387).</ref> På drikkebegeret malt av Douris, ca 480-470 f.Kr., er Jason blitt gulpet ut av munnen på en [[drage]], en detalj som ikke med letthet lar seg tilpasse de litterære kildene; bak dragen henger det gylne skinnet fra et epletre. Jasons hjelper i de athenske vasemaleriene er ikke [[Medea]] — som hadde en gjenstridig historie i Athen som motstander av [[Thesevs]] — men [[Athene]], byens egen beskytter.

== Tolkninger ==
[[Fil:Placermine.jpg|thumb|right|En sluseboks benyttet ved gullvasking.]]
[[Euhemeros|Euhemeriske]] forsøk fra de lesere hvis kulturelle bakgrunn avviser det mytiske skinnet som et fantasifullt objekt har tolket det gylne skinn «realistisk» som refleksjon av en faktisk kulturelt objekt eller påstått historisk praksis med grunnlag i økonomien: eksempelvis, på 1900-tallet ble det foreslått at fortellingen om det gylne skinn reflekterte ganske enkelt å føre sauer som dyrehold til Hellas fra øst:<ref>Tolkning #12</ref> i annen lesning mer fokusert på mytologien henviste til gull i betydningen grøde,<ref>Tolkning #8</ref> eller til solen.<ref>Tolkning #10</ref>

En tolkning som har større aksept forholder seg til en metode å vaske [[gull]] fra elver som er godt dokumentert (men kun fra rundt 400-tallet f.Kr.) i regionen Georgia øst for Svartehavet, tidvis strukket over en ramme av tre, som sunket ned i elven, og gullflak ble som ble fraktet nedover med strømmen ble samlet opp. Det lodne ullskinnet ble hengt opp i trær for å bli tørket før gullet ble ristet ut eller ved hjelp av kam. Alternativt kunne skinnet bli benyttet på vaskebrett i [[Alluvium|oppskylling og avleiring]] i gullgruver eller på vaskebrett i dypet av gullgruvene.<ref>Tolkning #5</ref> Ved å bedømme svært tidlige gullobjekter fra en rekke tidlige kulturer var vasking etter gull en meget tidlig menneskelig aktivitet. Således beskrev Strabon måten gull kunne bli vasket:

{{sitat|Det er sagt at i deres land ble gull fraktet ned ved strømmene fra fjellene, og at barbarerne fikk tak i det ved hjelp av perforerte renner og ullaktig skinn, og at dette er opprinnelsen til myten om det gylne skinn — så sant de kaller seg iberere,<ref>Strabons «iberere» her menes [[kaukasiske iberere]], det vil si [[Georgia|georgiere]], i motsetningen til de «vestlige iberere», det vil si den opprinnelige befolkningen på [[Den iberiske halvøy]]</ref> av det samme navn som de vestlige iberere, fra gullgruver i begge land.<ref>Strabon: [http://rbedrosian.com/Classic/strabo11.htm ''Geography'', Bok XI]</ref>}}

En annen fortolkning hviler på referansene i en del versjoner til [[purpur]] eller purpurfarget tøy. Purpurfarge ekstrahert fra bestemte [[Purpursnegl|havsnegler]] var høyt verdsatt og derfor kostbart i antikken (og grunnen til [[Fønikere|fønikernes]] rikdom). Klær gjort av tøy som farget med fønikisk purpur, også kalt for k«ongelig blått», var signal om høy verdighet og rikdom. Assosiasjonen gull med purpur er således naturlig, om enn ikke i utseende, og opptrer hyppig i litteraturen.<ref>Tolkning #17</ref>

Imidlertid har arkeologer avvist disse tolkningene som ahistoriske. Et forsøk på å konstruere en mer trolig forklaring ved å lokalisere det i hva som er kjent i kulturen hvor myten om det gylne skinn oppsto, peker på at myten representerer ideer om kongedømme og legitimitet; derav Jasons reise for å finne det (representert ved det gylne skinn) for å gjenopprette det rettmessige styret av [[Iolkos]].<ref>Tolkning #1</ref>

=== Hovedteorier ===

Følgende liste er blant de fremst forklaringene som har blitt fremmet som tolkning, med referanser og henvisninger:

#Det gylne skinn representerer kongelig makt.<ref>Marcus Porcius Cato og [[Marcus Terentius Varro]]: ''Roman Farm Management'' («A Virginia Farmer» (1918), ''Roman Farm Management, The Treatises of Cato and Varro, Done into English, with Notes of Modern Instances''
Braund, David (1994): ''Georgia In Antiquity'', Oxford: Clarendon Press, s.&nbsp;21-23<br />
Popko, M. (1974): «Kult Swietego runa w hetyckiej Anatolii» [«Kulten til det gylne skinn i hettittiske Anatolia»], ''Preglad Orientalistyczuy'' 91, s.&nbsp;225-30 [på russisk]<br />
Newman, John Kevin (2001): «The Golden Fleece. Imperial Dream» (Theodore Papanghelis and Antonios Rengakos (red.). ''A Companion to Apollonius Rhodius''. Leiden: Brill (''Mnemosyne Supplement'' 217), 309-40)<br />
Otar Lordkipanidze (2001): [http://www.ingentaconnect.com/content/bpl/ojoa/2001/00000020/00000001/art00121 «The Golden Fleece: Myth, Euhemeristic Explanation and Archaeology»] i: ''Oxford Journal of Archaeology'' 20, s.&nbsp;1-38</ref>
#Det representerer det flådde skinnet til [[Krios]] (‘Bukken’), ledsageren av [[Friksos]].<ref>[[Diodorus Siculus]]: 4. 47; cf. ''scholia on Apollonius Rhodius'' 2. 1144; 4. 119, siterer Dionysus’ ''Argonautica''</ref>
# Det representerer en bok om [[alkymi]].<ref>[[Palaifatos]] (300-tallet f.Kr.): «On the Incredible» (Festa, N. (red.) (1902) ''Mythographi Graeca'' III, 2, Lipsiae, s.&nbsp;89</ref>
#Det representerer en teknikk med å skrive med gullskrift på pergament.<ref>Haraxes fra Pergamum (ca. første til sjette århundre) (Jacoby, F. (1923): ''Die Fragmente der griechischen Historiker'' I (Berlin), IIA, 490, fr. 37)</ref>
#Det representerer en form for gullvasking praktisert i Georgia, eksempelvis nevnt av Strabon.<ref>
[[Strabon]] (100-tallet f.Kr.): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0239&redirect=true ''Geography'' I, 2, 39] (Jones, H.L. (red.) (1969) ''The Geography of Strabo (i 8 bind)'' London<br />
Tran, T (1992): «The Hydrometallurgy of Gold Processing», ''Interdisciplinary Science Reviews (UK)'', 17, s.&nbsp;356-365 <br />
[http://www.minelinks.com/alluvial/goldClassic.html «Gold During the Classical Period»]<br />
Shuker, Karl P. N. (1997): ''From Flying Toads To Snakes With Wings'', LLewellyn<br />
Renault, Mary (2004): ''The Bull from the Sea'', Arrow (Rand)<br />
gjendrevet i: Braund, David (1994), op. cit., s.&nbsp;24 og Otar Lordkipanidze (2001), op. cit.</ref>
# Det representerer Guds tilgivelse.<ref>
Müller, Karl Otfried (1844): ''Orchomenos und die Minyer'', Breslau<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925): ''The Voyage of the Argonauts'', London: Methuen, s.&nbsp;64 ff, 163 ff</ref>
# Det representerer en regnsky.<ref>
Forchhammer, P. W. (1857): ''Hellenica'' Berlin, s.&nbsp;205 ff, 330 ff<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
# Det representerer et land med gyllent korn.<ref>
Faust, Adolf (1898): ''Einige deutsche und griechische Sagen im Lichte ihrer ursprünglichen Bedeutung''. Mulhausen<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
# Det representerer en vår-helt.<ref>
Schroder, R. (1899): ''Argonautensage und Verwandtes'', Poznań<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
# Det representerer havet som reflekterer solen.<ref>
Vurthiem, V (1902): «De Argonautarum Vellere aureo», ''Mnemosyne'', New Series, XXX, s.&nbsp;54-67; XXXI, s.&nbsp;116<br />
[[Wilhelm Mannhardt|Mannhardt]] i ''Zeitschrift für Ethnologie'', VII, s.&nbsp;241 ff, 281 ff<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
# Det representerer det forgylte forstavnen til Friksos' skip.<ref>
Svoronos, M. (1914) i ''Journal International d’Archéologie Numismatique'', XVI, s.&nbsp;81-152<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
# Det representerer en særegen sauerase i antikkens Georgia.<ref>
Ninck, M. (1921): «Die Bedeutung des Wassers im Kult und Leben der Alten», ''Philologus Suppl'' 14.2, Leipzig<br />
Ryder, M.L. (1991): «The last word on the Golden Fleece legend?» i: ''Oxford Journal of Archaeology'' 10, s.&nbsp;57-60<br />
Smith, G.J. & Smith, A.J. (1992): «Jason's Golden Fleece» i: ''Oxford Journal of Archaeology'' 11, s.&nbsp;119–20</ref>
#Det representerer rikdommer importert fra øst.<ref>Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
#Det representerer rikdommen eller teknologien i Kolchis.<ref>
Akaki Urushadze (1984): ''The Country of the Enchantress Medea'', Tbilisi<br />
[http://www.great-adventures.com/destinations/rep_georgia/colchis.html Colchis, Land of the Golden Fleece]</ref>
#Det var et dekke for et kultbilde av Zevs i form av en bukk.<ref>[[Robert Graves]] (1944/1945): ''The Golden Fleece/Hercules, My Shipmate'', New York: Grosset & Dunlap</ref>
#Det representerer et tekstil vevd fra [[havsilke]].<ref>
Verrill, A. Hyatt (1950): ''Shell Collector’s Handbook'', New York: Putnam, s.&nbsp;77<br />
Abbott, R. Tucker (1972); ''Kingdom of the Seashell'', New York: Crown Publishers, s.&nbsp;184<br />
[http://www.designboom.com/eng/education/byssus_history.html History of Sea Byssus Cloth]   {{Wayback|url=http://www.designboom.com/eng/education/byssus_history.html |date=20120324204105 }}<br />
gjendrevet i:<br />
Barber, Elizabeth J. W. (1991), ''Prehistoric textiles : the development of cloth in the Neolithic and Bronze Ages with special reference to the Aegean'', Princeton, N.J. : Princeton University Press<br />
McKinley, Daniel (1999): «Pinna And Her Silken Beard: A Foray Into Historical Misappropriations» i: ''Ars Textrina'' 29, s.&nbsp;9-29</ref>
#Det er om en sjøreise fra Hellas, gjennom Middelhavet, over [[Atlanterhavet]] og til [[Amerika]].<ref>Bailey, James R. (1973): ''The God Kings and the Titans; The New World Ascendancy in Ancient Times'', St. Martin's Press</ref>
#Det representerer greske handelsmenn med purpurfargede tøy i bytte for georgisk gull.<ref>Silver, Morris (1992): [http://sondmor.tripod.com/index-4.html ''Taking Ancient Mythology Economically''], Leiden: Brill</ref>

==Det gulne skinn i populærkultur==
Den amerikanske spillefilmen ''[[Jason and the Argonauts]]'' fra 1963.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [[Prosjekt Gutenberg]]s tekst til ''[http://www.gutenberg.org/etext/2395 The Golden Fleece and the Heroes Who Lived Before Achilles]''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Mytologiske objekter]]
[[Kategori:Kolchis]]