Redigerer Det gotiske alfabetet

:''For å lese om [[gotisk skrift]], en stilvariant av det latinske alfabetet, se det.''
{{Infoboks skriftsystem
 | navn      = Det gotiske alfabetet
 | kortform  = Gotisk
 | bilde     = Gutisk.svg
 | type      = [[Alfabet]]
 | språk     = [[gotisk skrift|Gotisk]]
 | dato      = Fra c. 350 e.Kr. På nedtur på 600-tallet.
 | region    = 
 | offisielt = 
 | familie   = I hovedsak [[Det greske alfabetet|gresk]], med påvirkning fra [[Det latinske alfabetet|latinsk]] og [[Runealfabetet|runer]].
 | unicode   = 
 | iso       = Goth
}}
{{Inneholder gotisk skrift}}
[[Fil:CodexArgenteus06.jpg|thumb|Det italienske [[manuskript]]et [[Codex argenteus]] («Sølvkodeksen» eller «Sølvbibelen») fra [[500-tallet]] inneholder [[Wulfila]]s oversettelse av [[Bibelen]] til [[Gotisk (språk)|gotisk]] og ble skrevet med det gotiske alfabetet. [[Kodeks]]en oppbevares i universitetsbiblioteket i [[Uppsala]] i Sverige.]]

'''Det gotiske alfabetet''' er et [[alfabet]]isk [[skriftsystem]] som ble konstruert av [[biskop]] [[Wulfila]] på 300-tallet [[Vår tidsregning|evt]]. Wulfila var en religiøs forkynner hos goterne som oversatte [[Bibelen]] til [[Gotisk (språk)|gotisk]]. Det gotiske alfabetet må ikke forveksles med [[gotisk skrift]], som er en skriftstil av [[det latinske alfabetet]].

Alfabetet består av 27 bokstaver. De fleste av disse var hentet fra det [[gresk alfabet|greske alfabetet]], men noen var hentet fra det [[latinsk alfabet|latinske alfabetet]] og noen var trolig hentet fra en form for [[rune]]r som ble brukt før Wulfilas tid.<ref>Se [[Fausto Cercignani]], ''The Elaboration of the Gothic Alphabet and Orthography'', ''Indogermanische Forschungen'', 93, 1988, 165-185.</ref> Bokstavene kunne også brukes til [[tall]], og det var to ekstra talltegn utenom bokstavene. Navnene på bokstavene er kjent fra et manuskript fra 900-tallet, og navnene er basert på navnene som ble brukt på runer.

== Bokstaver ==
[[Fil:Gothic_alphabet.png|thumb|De gotiske bokstavenes lydverdi.]]

{| border="1" cellpadding="3" cellspacing="0" style="border-collapse: collapse;text-align:center"
|-
!Bokstav
!Omskrivning
!Navn
![[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]
!Tallverdi
|-
|{{Unicode|𐌰}} ||a||ahsa / aza||/{{IPA|a}}, {{IPA|aː}}/||1
|-
|{{Unicode|𐌱}} ||b||bairkan / bercna||/{{IPA|b}}/||2
|-
|{{Unicode|𐌲}} ||g||giba / geuua||/{{IPA|ɡ}}/||3
|-
|{{Unicode|𐌳}} ||d||dags / daaz||/{{IPA|d}}, {{IPA|ð}}/||4
|-
|{{Unicode|𐌴}} ||e||aiƕus (aihvus) / eyz||{{IPA|e}}, {{IPA|eː}}/||5
|-
|{{Unicode|𐌵}} ||q||qairþra (qairthra) / qertra||/{{IPA|kʷ}}/||6
|-
|{{Unicode|𐌶}} ||z||ezec||/{{IPA|z}}/||7
|-
|{{Unicode|𐌷}} ||h||hagl / haal||/{{IPA|h}}/||8
|-
|{{Unicode|𐌸}} ||þ, th||þiuþ (thiuth) / thyth||/{{IPA|θ}}/||9
|-
|{{Unicode|𐌹}} ||i||eis / iiz ||/{{IPA|i}}, {{IPA|iː}}/||10
|-
|{{Unicode|𐌺}} ||k||kusma / chozma||/{{IPA|k}}/||20
|-
|{{Unicode|𐌻}} ||l||lagus / laaz||/{{IPA|l}}/||30
|-
|{{Unicode|𐌼}} ||m||manna||/{{IPA|m}}/||40
|-
|{{Unicode|𐌽}} ||n||nauþs (nauths) / noicz||/{{IPA|n}}/||50
|-
|{{Unicode|𐌾}} ||j||jer / gaar||/{{IPA|j}}/||60
|-
|{{Unicode|𐌿}} ||u||urus / uraz||/{{IPA|u}}, {{IPA|uː}}/||70
|-
|{{Unicode|𐍀}} ||p||pairþra (pairthra) / pertra||/{{IPA|p}}/||80 
|-
|{{Unicode|𐍁}} || ||koppa|| ||90
|-
|{{Unicode|𐍂}} ||r||raida / reda||/{{IPA|r}}/||100
|-
|{{Unicode|𐍃}} ||s||sauil / sugil||/{{IPA|s}}/||200
|-
|{{Unicode|𐍄}} ||t||teiws / tyz||/{{IPA|t}}/||300
|-
|{{Unicode|𐍅}} ||w||winja / uuinne||/{{IPA|w}}, {{IPA|y}}/||400
|-
|{{Unicode|𐍆}} ||f||faihu / fe||/{{IPA|f}}/||500
|-
|{{Unicode|𐍇}} ||x||iggws / enguz||/{{IPA|kʰ}}/||600
|-
|{{Unicode|𐍈}} ||ƕ, hv, hw||ƕair (hvair) / uuaer||/{{IPA|ʍ}}/||700
|-
|{{Unicode|𐍉}} ||o||oþal (othal) / utal||/{{IPA|o}}, {{IPA|oː}}/||800
|-
|{{Unicode|𐍊}} || ||sampi|| ||900
|}

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.obib.de/Schriften/AlteSchriften/alte_schriften.php?Runen/Goten/Moeso-Goten/Runen.html~Text Presentasjon og nedlastbar font med gotiske alfabettegn (på tysk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alfabeter|Gotisk]]
[[Kategori:Goterne]]
[[Kategori:Skriftsystemer fra Europa]]