Redigerer Det galliske riket

[[Fil:Map of Ancient Rome 271 AD.svg|thumb|upright=1.4|Utbryterstatene: Det galliske rike i grønt og det palmyrenske riket i gult. Også Hispania lå en kort stund under det galliske riket.]]
'''Det galliske rike''' ([[latin]]: ''Imperium Galliarum'') er det moderne navnet på et utbryterrike fra Romerriket som eksisterte fra 260 til 274. Det oppsto i kjølvannet av [[Krisen i det tredje århundret|krisen på 200-tallet]], i en periode da Romerriket var på sammenbruddets rand. 

Det ble grunnlagt av [[Postumus]] i [[260]] etter invasjoner fra nordeuropeiske [[barbar]]er og politisk uro og ustabilitet i [[Roma]]. På høyden av det galliske rike besto det av områdene i [[Germania]], [[Gallia]], [[Romersk Britannia]] og kortvarig også [[Hispania]]. Etter at Postumus ble myrdet i [[268]] tapte riket mye av sine områder, men fortsatte videre under en rekke keisere og usurpatorer. Hovedstaden var [[Köln|Colonia Agrippinensis]], dagens [[Köln]]. Riket ble gjenerobret av den romerske keiseren [[Aurelian]] etter [[Slaget ved Châlons (274)|slaget ved Châlons]] i [[274]].

== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Krisen på [[200-tallet]] begynte i [[235]], da [[Alexander Severus]] ble myrdet. Den ble forverret da keiser [[Valerian]] ble beseiret og tatt til fange av [[sasanide-dynastiet]]s [[Persia]]. Det etterlot hans sønn [[Gallienus]] med en svært skrøpelig kontroll over [[Romerriket]]. Kort tid etter brøt deler av de romerske provinsene i øst ut og opprettet [[det palmyrenske riket]], bestående av [[Syria]], deler av [[Anatolia]], [[Libanon]], [[Judea]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]].

Guvernørene i [[Pannonia]] (grenset nord og øst av [[Donau]]) forsøkte seg med flere mislykte lokale opprør. Keiseren dro til Donau for å fjerne forstyrrelsen. Det etterlot [[Postumus]], guvernør av [[Germania Superior]] og [[Germania Inferior|Inferior]], med ansvaret for grensen av [[Rhinen]]. Keiserarvingen [[Saloninus]] og den pretoriske prefekt [[Silvanus]] ble værende ved Colonia Agrippina (Köln), for å holde den unge arvingen utenfor fare og kanskje også for å stagge og kontrollere Postumus' ambisjoner. Ikke lenge etter kom Postumus med en hær og beleiret Colonia Agrippina, tok stedet og drepte den unge arvingen og hans verge. Postumus etablerte deretter sitt hovedkvarter i Köln.

Det galliske rike hadde sitt eget senat, to årlig valgte konsuler (ikke alle navnene på konsulene har blitt bevart til ettertiden) og sin egen [[Pretorianergarden|pretorianergarde]] (spesialstyrke av livvakter). Postumus selv synes å ha holdt posisjonen som konsul fem ganger.

Postumus klarte med hell å slå tilbake Gallienus i [[263]], og ble aldri utfordret av ham igjen. Imidlertid ble han tidlig i [[268]] utfordret av [[Laelianus]], antagelig en av hans egne hærførere. Han lot seg erklære som keiser ved Mogontiacum ([[Mainz]]) av sin hær [[Legio XXII Primigenia]]. Postumus erobret raskt Mogontiacum og fikk Laelianus drept. Imidlertid betydde denne suksessen lite og han ble selv veltet og drept av sine egne soldater, etter sigende ettersom han ikke tillot dem å herje byen.<ref> Aurelius Victor 33.8; Eutropius 9.9.1.</ref>

=== Etter Postumus ===
[[Fil:Coin of Tetricus I.jpg|thumb|left|Mynt av [[Tetricus I|Tetricus]], den siste keiser (271–274) av det galliske rike]]
Etter at Postumus var død, begynte det galliske rike å falle fra hverandre. Den romerske keiser [[Claudius II]] Gothicus reetablerte romersk autoritet i [[Gallia Narbonensis]] og i deler av [[Gallia Aquitania]], og det er en del hentydninger til at provinsene i Hispania, som ikke anerkjente de påfølgende galliske keiserne, kan ha blitt gjenetablert med Roma.<ref name="Victorinus"> Polfer, Michel (3. juni 2000): [http://www.roman-emperors.org/victorin.htm «Victorinus (A.D. 269–271)»]. ''De Imperatoribus Romanis: An Online Encyclopedia of Roman Rulers and Their Families''.</ref><ref name="Claudius"> Weigel, Richard D. (19. juni 2001): [http://www.roman-emperors.org/claudgot.htm «Claudius II Gothicus (268–270)»]. ''De Imperatoribus Romanis: An Online Encyclopedia of Roman Rulers and Their Families''.</ref>

[[Marcus Aurelius Marius]] ble innsatt som keiser ved Postumus' død, men han døde meget kort tid etter; tekstkildene sier han styrte i kun to dager, men det er mer sannsynlig at han satt i noen måneder.<ref> Polfer, Michael (24. juni 1999): [http://www.roman-emperors.org/marius.htm «Marius (A.D. 269)»]. ''De Imperatoribus Romanis: An Online Encyclopedia of Roman Rulers and Their Families.''</ref> Deretter kom [[Victorinus]] til makten og ble anerkjent som keiser i nordlige Gallia og Britannia, men ikke i [[Hispania]].<ref name="Victorinus"/> Victorinus tilbrakte det meste av sin tid med å håndtere opprør og forsøke å gjenvinne galliske områder som hadde blitt tatt av Claudius Gothicus. Han ble myrdet i [[271]], men hans mor Victoria tok kontroll over hans hær og benyttet sin makt til å få innflytelse på valget av hans etterfølger.<ref name="Victorinus"/> Med Victorias støtte ble Tetricus I gjort til keiser, og ble anerkjent i Britannia og i deler av Gallia fortsatt kontrollert av riket.<ref name="TetricusI"> Polfer, Michel (28. januar 2000): [http://www.roman-emperors.org/tetrici.htm «Tetricus I (AD 271–273)»]. De Imperatoribus Romanis: An Online Encyclopedia of Roman Rulers and Their Families.</ref> Tetricus bekjempet germanske barbarer som hadde herjet Gallia etter at Victorinus var død, og klarte å gjenerobre Gallia Aquitania og vestlige Gallia Narbonensis mens den romerske keiser [[Aurelian]] var opptatt av å ta seg av dronning [[Zenobia]]s palmyrenske rike i øst. Han etablerte keiserlig hoff i [[Trier]], og i 273 utnevnte han sin sønn [[Tetricus II]] til rangen som cæsar. Det påfølgende året ble sønnen gjort til medkonsul, men hans rike ble åpenbart svekket av indre stridigheter, inkludert et mytteri ledet av usurpatoren Faustinus.<ref name="TetricusI"/> Ved den tiden da Aurelian hadde nedkjempet det palmyrenske rike og gjort planer for å gjenerobre Vest-Europa. han forflyttet seg til Gallia og beseiret Tetricus i [[Slaget ved Châlons (274)|slaget ved Châlons]] i 274. I henhold til kildene hadde Tetricus, trett av de indre stridighetene, tilbudt seg å overgi seg i bytte for nåde for seg selv og sin sønn.<ref name="TetricusI"/>  Denne detaljen kan være senere [[propaganda]], men uansett var Aurelian seierrik, og det kortvarige galliske riket ble effektivt oppløst.<ref name="TetricusI"/>

== Årsaker ==
Hinsides kun et symptom på kaoset i krisen på 200-tallet, kan det galliske rike bli tolket som et omfang av provinsiell identifisering som konkurrerte med den tradisjonelle følelsen av ''romanitas'', av den bindekraftige lojaliteten til de enkelte legioner, og av den makten som ble samlet av befestete romaniserte aristokratisk slektsnettverk hvor de lokale maktbasene strakte seg fra [[Rhinen]] til [[Hispania Baetica]], skjønt omfanget av "gallisk" egenforståelse som nasjonalistiske historikere har lest i det, er antagelig overdrevet. Postumus erklærte at hans eneste hensikt var å beskytte Gallia og i 261 bekjempet og slo han tilbake en blandet gruppe av [[frankere]] og [[Alamannerne|alamannere]] for å holde ''[[limes]]'', grensefestninger, ved Rhinen trygge. Dog måtte landområdene bortenfor øvre Rhinen og Donau overlates til barbarer innen et par år.

Bemektigelse av makten i [[Romerske Britannia|Britannia]] og nordlige [[Gallia]] under [[Carausius]] kun tyve år senere reflekterer denne tendensen. Lokal lojalitet fra jordbruksaristokratiet og den stadig dårligere moralen i legionene gjorde det mulig for ham å ta makten i Britannia og deretter forsøke å skape et «britannisk» rike basert på den romerske modell i Britannia og nordlige Gallia. Tilsvarende med tilbaketrekningen av legioner etter 408 var det mange i Britannia som foretrakk en lokal romersk autoritet framfor et nasjonalistisk opprør. behovet for romersk orden og statlige institusjoner var derfor sammenlignbar med en grad av nasjonal separatisme.

== Galliske keisere==
De skriftlige opptegnelsene er sparsommelige og de galliske keiserne er kjent hovedsakelig fra de mynter de preget. Den politisk og militære historie i det galliske riket kan bli skissert fra deres karrierer. Deres navn er som følgende:

*[[Postumus]] 260 – 268 (inkludert felles styre med hans sønn Postumus den yngre ? – 268)
**([[Laelianus]] 268, usurpator)
*[[Marcus Aurelius Marius|Marius]] 268
*[[Victorinus]] 268 – 270
**([[Domitianus II|Domitianus]] 271? usurpator)
*[[Tetricus I]] 270 – 274 (maktbase i [[Trier]])
**[[Tetricus II]] 270 – 274 (sønn av Tetricus; tittel som ''[[Caesar (tittel)|cæsar]]'')

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070930184213/http://members.lycos.co.uk/nomisma/consul/consul.html «Gallic Consuls»], galliske konsuler
* [http://www.roman-empire.net/decline/gallic.html «Gallic Empire»], det galliske rike
* [http://www.livius.org/ga-gh/gallic_empire/gallic_empire.html «Gallic Empire»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ga-gh/gallic_empire/gallic_empire.html |date=20070412231405 }} ved Jona Lendering hos ''Livius.org''
* [http://www.kenelks.co.uk/coins/gallic/gallic.htm «Gallic Empire coinage»], mynter
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere monarki i Europa]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa|Galliske riket]]
[[Kategori:Romerske keiserriket]]
[[Kategori:Krisen i det tredje århundret]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 260]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 270-årene]]
[[Kategori:Opphør i 274]]